Okei, la oss snakke om The Hunger Games! Det begynner å bli en stund siden det har vært et tema på bloggen nå. De som har lest bloggen min lengst husker kanskje den perioden jeg leste bøkene, og alt jeg skrev om var at jeg gikk på krykker med en knukket fot og fant min daglige dose hverdagsglede i det faktum at den første filmen snart kom ut på kino. Det var innlegg på innlegg på innlegg med nedelling fra 12-1 dager. For hvert av distriktene ikke sant? Det var crazy times skal jeg si deg.

På lørdag skulle jeg altså se Mockingjay part 2 med Birgitte og vi hadde hamstret både popcorn og baconchips og var så klar for filmen at vi nesten ikke kunne beherske oss. Men så skjedde noe nesten tragikomisk da vi skulle gi billettene til kinomannen. Strømmen hadde gått i kinosalen så filmen ble avlyst??? Vi hadde gledet oss i, tja tre år til den filmen :))))) Så min naturlige reaksjon da jeg fikk beskjeden var å le, i og med at jeg var sikker på at han køddet, men neida! Vi fikk til gjengjeld (for at han knuste oss mentalt) fire tilgodelapper på kino. Så det var jo et lite plaster på såret da, men hovedfokuset var å skjekke når neste film gikk. Vi endte opp på en kebabsjappe og ventet i 2 1/2 time på å endelig få se filmen. Og om det var verdt det?

Jeg er målløs jeg. Spenningen var så høy at jeg nesten ble irritert over at de ikke ga oss en pause til å puste. Jeg har ikke opplevd lignende. Videre ble jeg utrolig overasket over meg selv, for så mye har jeg ikke grenet siden… Vel, siden jeg leste boken. En fantastisk serie, og en fantastisk avslutning på eventyret. Jeg har lyst til å ta for meg hver scene, hver sitat og vise min entusiasme over dem. Men det får vel holde å si at den er sterkt å anbefale når du har lest bøkene, evt sett filmene. The Hunger Games er en historie som virkelig treffer meg og etterlater meg med haugevis av følelser og ting å reflektere over når det gjelder blandt annet dagens samfunn, korrupsjon og politikk, og den gjør det på en så syk og underholdene måte at jeg ikke kan gjøre annet enn å bøye meg i støvet for både forfatter, reggisør og ikke minst skuespillerne. Det kan ikke ha vært en enkel jobb. Traileren gir meg frysninger, men jeg syns ikke den representerer så veldig bra hva filmen egentlig handler om, men den er nå i hvertfall en liten smakebit. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Wiii jeg blir jo lille, 14-gamle-meg igjen når jeg snakker om The Hunger Games! Kan ikke tro alt er over 🙁 Gud, jeg er jo griseforkjølet, så da tårene begynte å trille på kinoen ble jo den rennende nesen og de slitne øynene tusen ganger værre, hahaha. Ikke et pent syn. Tårevåt og jævlig møtte vi selvsagt heile vennekretsen på bussen hjem, så det var jo kos. Menmen, worth it. Noen andre fans der ute som vil dele tanker og meninger om filmen?