Tenker dere noen ganger på hvilket vakkert land vi lever i? Av og til dukker temaet opp i samtaler med familie og venner, og det er da man virkelig innser hvor heldig man er. Før pleide jeg å tenke at Norge var kjedelig og ikke spennende i det hele tatt. “Hvorfor ferierer folk i Norge?” tenkte jeg. Men i senere år har jeg virkelig satt pris på Norges natur og hvor mye vi har bevart. Og nå er jeg jo bergenser og dermed ekstra patriotisk til byen min. Hvis man er midt i sentrum av Bergen, er det ikke mer enn en 15-20minutters gåtur og man kan stå midt i skogen eller på toppen av et fjell og se utsikten over hele sentrum. Bryggen, Askøybroen, Torget, Fløyen, Ulriken. En vakker utsikt på en solksinnsdag, og ubeskrivelig om natten. Alle lysene som speiles i det stille havet… Og om våren når solen skinner gjennom de rosa bladene til det store treet på Festplassen og man er omringet av snødekte fjelltopper. Bergensere, dere vet hva jeg snakker om. Men virkelig, resten av Norge også. Sjarmerende småbyer og majestetiske fjell som leder veien for en bred fjord, eller langstrakte landeveier som fører til vinterparadis. Et vinterparadis med hvitt landsskap så langt øye kan se og fargerike nordlys svaiende over den stjerneklare himmelen i nord.
Det er mange vakre land man kan bli fascinert over, med vakker kultur, mennesker, bygninger, arkitektur osv. Men det er ett eller annet med å fly hjem over Norge og se frodig, grønn skog, gjerne med en liten, rød hytte innimellom trærne og uregelmessige holmer og skjær under vingen, da klarer jeg ikke å ta ansiktet bort fra vinduet.
