Hvor ironisk da

Mennesker. Vi er kompliserte. Rotete. Uperfekte. Vanskelige å elske. Vi har for lite av noe og for mye av noe. Vi er hele tiden bevisste på hvordan andre oppfatter oss. Hele tiden streber vi etter å bli bedre mennesker. Skape et bedre og bedre liv. Stresset. Åå gud det stresset. Hva hjelper det for? Vi kommer aldri i mål. Vi vil aldri klare det, vil vi? Det vi streber etter? I alt dette mentale jaget og maset om utvikling, er det ikke egentlig en fredfull, rolig og tilfredsstilt tilstand vi prøver å oppnå? Hvor ironisk da… at vi gjør det motsatte av det vi ønsker.

Noen ganger lener jeg meg tilbake og forestiller meg menneskeheten og ser på hva den driver med. Vi er som maur i en maurtue. Retningsbestemt. Vi bygger og bygger. Følger mønstre. Og jeg forstår ikke helt hva vi jobber mot. Våkner opp samme sted og går til samme sted hver dag. Men… hva er målet? Hvor ender menneskeheten opp til slutt? Hvordan ser ende-tilstanden til jorden ut? Det virker som vi drives av noe. En eller annen kraft. En kraft som skal føre oss i mål. For vi beveger oss mot noe. Det er i hvert fall sikkert. Men akkurat hva som er målet med denne intense menneskelige virksomheten på denne lille steinplaneten virvlende i evigheten? Det vet jeg ikke. Vi vier livet vårt og energien vår til et ukjent mål. Men, er det ikke egentlig en fredfull, rolig og tilfredsstilt tilstand vi prøver å oppnå? Hvor ironisk da… at vi gjør det motsatte av det vi ønsker.

Blå øyne i hvit snø. Vakker og fullkommen uten å vite det selv… Svevende. Enkel. Leken. Avslappet. Tilstede. Ren samvittighet. Alt det vi mennesker innerst inne ønsker å være tror jeg. Kanskje det er derfor vi er så glade i dem. Kjæledyrene våre tenker jeg. At det er derfor de er så opphøyde i øynene våre som de er. Fordi de representerer det livet vi selv ønsker for oss selv. Ingen bekymringer. At vi har et evig trygt hjem hvor vi blir elsket og tatt vare på helt til vi dør. Bare fordi vi er oss. 100% oss selv uten å prøve. Bare være, og bli akseptert for det av alle og enhver. At det er greit og at det er nok å bare være til. Å bare gå gjennom livet som en tilskuer av denne virkeligheten. Ingen forventinger. Ingen krav. Bare meningsløs, men mirakuløs vandring og sansing. Kanskje det er dyrene som er de smarte og menneskene som er de dumme. For er det ikke egentlig en fredfull, rolig og tilfredsstilt tilstand vi prøver å oppnå? Hvor ironisk da… at vi gjør det motsatte av det vi ønsker.

Art should comfort the disturbed

sponset

…and disturb the comfortable.

Processed with VSCO with l4 preset

Processed with VSCO with l4 preset

Kjolen min finner dere her

Oss mot verden

For et par dager siden hadde vi en fin samtale i sofaen. Du forklarte meg at jeg hadde vært med på å forme den personen du er i dag. Meningene du har og synet ditt på diverse ting i livet. Dette var noe jeg egentlig aldri hadde tenkt helt over – at jeg hadde den påvirkningskraften på deg. Jeg trodde jeg bare var veldig heldig som hadde fått en gutteversjon av meg selv som bror. Men det var skikkelig fint av deg å si det. Og modent. Du er bare femten år, og det er mye du skal forandre deg og finne ut av de neste årene. Men du er allerede kommet så langt. Så mye lengre enn det jeg var på 15 år. Når jeg tenker gjennom hele livet mitt var jeg kanskje dummest da jeg var 15, haha. Dumme valg går helt fint det. De bygger karakter. Vær glad for dem. De beste personene jeg kjenner er de som har gått på smell etter smell, levd et skikkelig uperfekt liv, og kommet seg ut av det med en lærdom, innsikt, forståelse og kunnskap som aldri hadde oppstått uten dumme valg.

I sofasamtalen sa jeg at du kunne komme til meg med alt. Det var du glad for å høre sa du. Et genuint, ydmykt smil. Det kler du. Jeg tror ofte gutter har vanskelig for å si hva de føler. Men det er forfriskende å se, og jeg blir stolt når du gjør det innimellom. Usedvanlig sjeldent for en tenåringsgutt. Det viser rein styrke, modenhet og selvsikkerhet. Og det vil jeg alltid at du skal ha. Du er rolig. Sånn som meg. Du sier ikke så altfor mye. Untatt når vi får køddekick og latteranfall når vi pusser tennene. Eller har en seriøs samtale om hjernekjemi, eller dumme voksne når ingen andre er hjemme. Det er de beste type menneskene, vet du det? De som ikke snakker piss hele tiden, men som snakker når det faktisk er nødvendig – eller jævlig morsomt. Jeg elsker de interne kommentarene våre under middagsbordet som ingen unntatt oss forstår bæret av. Det skal ikke mer til enn et ord og et blikk. Det vanskeligste i hele verden er å holde tilbake latteren i de øyeblikkene når det bobler over av oksytosin <3 ;))

De siste årene har du ikke bare fått meg til å le, men du har vært en perfekt lagkamerat. Vi vet så langt langt inni sjelen at vi er på samme side. Og det er så godt å ha en sånn person i livet sitt. Jeg backer deg og du backer meg. Selv når vi vet vi er drittunger, haha. Jeg føler av og til at det er oss mot verden liksom. Til og med oss mot mamma og pappa. Jeg tror søskenforholdet vårt er basert på en dyp forståelse, respekt og tillit. Jeg ville ikke byttet det ut mot noe annet. Så gratulerer så mye med 15-årsdagen, lillebror. Store lillebror på 1.90 med hodet på rette stedet og alltid en spenstig frisyre på vift. 

Jeg vet 15 ikke er en veldig stor dag, men jeg bruker den som unnskyldning for å skrive dette innlegget til deg. For damn det er undervurdert å bare si rett ut hva man føler. Og dette er det jeg føler. Stolthet og takknemlighet.

Hilsen din Leandrius the dangerous, ultimate creater and destroyer of space and time, controller of existence, distorter of reality and traveller of higher dimensions. Håper du aldri slutter å kalle meg det. Du er best.

Noen andre som føler på dette?

De som følger meg på snapchat, (leandra86) vet at jeg liker friår, hehe. Men nå har det lenge vært tilnærmet ingen rutiner hos meg. Ingen disiplin. Jeg har fått ting gjort, men det er etter myyye prokrastinering. Og i lengden blir det en ganske ubehagelig, rastløs og tom måte å leve på syns jeg. Så i dag spiste jeg frokost før solen stod opp, gikk på trening og syklet en time før jeg spontant ble med på yoga. Yoga, folkens… Nå har jeg virkelig startet et nytt og bedre liv. Neida men jo faktisk. Jeg har lenge tenkt at jeg hadde hatt sinnsykt godt av å begynne med yoga eller meditasjon eller begge deler.

2017 for vestlige tenåringer er fylt. med. distraksjoner. til. alle. tider. av. døgnet. Vi overeksponeres av unødvendig, hjernecelle-drepende stimuli fra alle kanter. Det er helt jævlig hvor mange stygge, teknologiske og unaturlige synsinntrykk som treffer oss samtidig i løpet av en dag. Vi skroller på Instagram, VSCO, Facebook, hører på musikk og spiser i et rotete rom, samtidig. Alt skjer liksom på en gang. Hvor er hodet vårt da? Hva skjer i hjernen? Jeg merker det utvikles ADD hos meg liksom. Og det er ikke litt rart at det diagnoseres hos så mange i dag. Jeg har ofte veldig vanskelig for å konsentrere meg om bare én ting over et relativt kort tidsrom. Jeg er her så plutselig er jeg der. Å der var en snap. Ehm, hva var det jeg holdt på med? Åja mail. Vent, skal bare ta på musikk først. Tankene er et rot. Jeg vet nesten aldri nøyaktig hva jeg tenker. 

Omgivelsene gjør oss så passive og stresset at det nærmest er en KUNST å fokusere på én ting om gangen. Jeg har for eksempel skikkelig problemer for tiden – med å lese bøker, fordi hodet mitt er så bråkete, og jeg drømmer meg vekk tre ganger på én side. Det er sikkert utrolig mange av dere som kan kjenne dere igjen i dette jeg skriver. Og det er ikke merkelig ett sted. Hjernen vår er så utrolig vant til å holde på med en haug med ting samtidig. Det døver og handikapper oss. Vi sitter aldri i ro og gjør ingenting. Vi tar oss aldri tid til å bare lukke øynene og føle og tenke. Fordi vi bokstaveligtalt er avhengig av stimuli. Alt må skje alltid hele tiden samtidig. Da slipper vi å være med oss selv. Det er super trist, og jeg må må må bli flinkere til å holde på med én og én ting om gangen. Derfor tror jeg blant annet at jeg skal fortsette på yoga. Og legge fra meg mobilen enten jeg spiser, hører på musikk, jobber på pcen, eller til og med bare ser på tv. Jeg føler jeg mister meg selv av å konstant okkupere tankene med så masse samtidig. Det er ikke en måte jeg vil leve på. Hvordan skal man da bli flink i noe? Legge merke til detaljer? Komme opp med idéer? Oppnå noe som helst? 

Processed with VSCO with c7 preset

Processed with VSCO with e6 preset

Jeg er glad jeg er bevisst på dette problemet. Selvom det gir et kick av angst innimellom, er det likevel positivt, for da tenker jeg i hvert fall. Jeg må bare tenke videre på samme tanke istedenfor å hoppe over til neste. Det er jo i grunn utrolig behagelig å miste seg selv fullstendig i noe du konsentrer deg om. Tankene blir så klare, og alt gir mening. Vi må være mer med oss selv. Skjerme oss selv fra alle distraksjonene som gjør oss til likegyldige slaver som mekanisk beveger oss i den retningen samfunnet drar oss mot. Jeg vil heller ha kontroll over det selv. Eller hva tenker du?

Fornuftige innkjøp fra Junkyard

Sponset

Nå har jeg vært flink jente og bestilt meg noen varme, fornuftige klær til den kalde sesongen vi har i vente. Eller rettere sagt, befinner oss i. Bestillingen ble plassert hos min trofaste nettbutikk, Junkyard.com, og jeg tenkte å vise dere innholdet i dag! Jeg tror en av de diverse grunnene til at jeg alltid spyr litt på høst/vinter er fordi at uansett hvor mange stygge plagg med ull og jævlig man desperat og frustrert pakker seg inn i, fryser man, og i tillegg føler seg lite komfortabel og lite fin. Jeg tror egentlig jeg aldri har hatt noen ordentlige, gode vinterklær som jeg har følt meg fin i? Og det suger jo litt. Selvfølelse og klær henger ofte litt sammen. Jeg er nødt til å være behagelig men samtidig føle meg fin. Det er en deilig tilstand det. Jeg skulle ønske jeg klarte å chille i en dongeribukse, men jeg har prøvd og nei… det bare skjer ikke. Kald og stram og æsj. Jeg må bli flinkere til å gå til anskaffelse av ordentlig kvalitetsklær jeg elsker og ikke blir lei sesong etter sesong. Og jeg føler Junkyard har så mye sånt på lager. Jeg kan liksom alltid regne med dem om det er noe jeg trenger. Mine mest brukte sko er derfra. Min eneste regnjakke. Osv osv. Så la oss se hva jeg plukket ut!


Jeg er ikke beskjeden når jeg river opp pakkene fra Junkyard 🙂

Patagonia genser performance her
Junkyard Spy hansker her
Patagonia Fisherman lue her
Nike Heritage caps her

Har dere nok gode klær for sesongen?

Til slutt må jeg bare nevne at jeg har en giveaway på Instagram hvor dere kan vinne en bikini fra Elsa & Rose! Dere finner bildet på profilen min med kriteriene under. @leavalencia på Instagram ♥ Ha en strålende søndag!

Dagens anbefaling – hjernemat

Jeg har tenkt på dette en stund, den anbefalingen jeg skal komme med nå… Men bestemte meg for å endelig skrive et innlegg om det når jeg la et bilde ut på mystory på snapchat (leandra86) og jeg fikk såå mye respons. Det var faktisk så og si utelukkende gutter som sendte meg snap og fortalte meg at de også var frelst av Joe Rogan. Jeg kan lett se hvorfor gutter digger han, men jeg tror også veldig mange jenter hadde hatt godt av å høre hva han og gjestene hans har å si. Jeg blir helt oppslukt.

Jeg har egentlig lenge fått anbefalinger om å høre forskjellige podcasts, men har aldri gitt det en sjanse eller hatt noe særlig interesse for det. Det er alltid stress å begynne på en ny serie, podcasts, mennesker, bøker, eller noe nytt generelt. Jeg er irriterende kresen. Men i dag? You’re in for a treat. Joe Rogan… hvor skal jeg begynne? Jeg kan ikke huske akkurat hvordan jeg kom over podcastene hans på youtube. Men han er et ekstremt allsidig menneske som har kunnskap om en haug med ting jeg virkelig verdsetter. Dermed presterte naturligvis noen (mange) av fellesinteressene å klaffe ganske perfekt.

Jeg fikk en snap av en kompis som sa “å høre på den fyren er en investering i eget intellekt. Den nye Jesus.” En annen kompis linket meg denne første videoen jeg skal vise for en god stund siden, og den sitter som støpt i hodet. Den varer i 25min, men shit det er 25min well spent, hvis du holder hodet åpent og mottakelig. Det kan jeg garantere. Som en spirituell hobbyfilosof av en new age hippie, (neidajoda) har sett den flere enn en gang for å si det sånn :)) Budskapene hans er ofte en perfekt blanding av rasjonell og spirituell. I hvert fall når det gjelder de filosofiske temaene som jeg ofte oppsøker. Det treffer meg akkurat der jeg liker det. Håper den gjør det hos bare noen av dere også. Det hadde vært skikkelig fint. I tillegg er det ingen andres latter som får meg til å le så genuint som hans, haha.

Det som er deilig er når du hører ting du på en måte vet fra før, men noen klarer å sette ord på det så bra at tankene blir klare som dagen.

Her er en annen viktig en syns jeg. Setter hvordan vi lever livene våre i et veldig grunnleggende, klart og “åja shit stemmer”-perspektiv.

En god miks av kultur, historie, psykedelia, helse og homofili og mye mer. Veldig såre temaer for mange, men jeg må faktisk følge min indre moral og dele den selvom (Så denne nettop, og er muligens en ny favoritt) Hjernemat er en underdrivelse.

Hele greien er full av kunnskap og gode poeng og synspunkt jeg mangler i samtaler i dag, og når han går på en lang rant på slutten bare drar han hele videoen i land. 

Denne er også lang, men gull. Tror egentlig ganske få har en genuin interesse i akkurat dette men jeg sluker den rå. “It’s real in a way where you feel sorry for people who haven’t experienced it”

Gi meg gjerne respons på hva dere syns om noen av dem. Er nysgjerrig, og prøver å kartlegge litt hvordan tankegangen til de som leser bloggen min er tror jeg. Håper noen ga det en sjanse og fikk litt nye innput. Det er liksom både oppsiktsvekkende og forfriskende på samme tid. Sikkert også mye provoserende for noen, men damn det har vi godt av.

Ny pakke fra Gymgrossisten!

Nå har jeg jammen meg mottatt en ny pakke fra Gymgrossisten.no! Wiii. Er ikke såå lenge siden jeg fikk min første pakke derfra om dere husker, og jeg lagde en unboxing video. Jeg var så heldig å få plukke meg ut noen nye produkter, og tenkte å ha en “unboxing” med dere i blogginnlegg-form. Så må dere gjerne si hvilken måte dere liker best. Jeg skal prøve å gi en liten review av alle de spennende produktene jeg plukket meg ut denne gangen også. 

Gymgrossisten er min nr.1 source til alt jeg trenger for å holde meg motivert og sporty. So let’s do this. Link til alle produktene vil være den uthevede teksten rett under bildene. Håper dere finner noe fengslende!


JAM Transite Lite

Jeg ville ha meg et par med skikkelig headset til trening eller til når jeg trenger ekstra lydkvalitet. Jeg har brukt iphone-headset omtrent hele livet, og tenkte det var på tide med en upgrade. Some next lvl shit. Jeg syns iphone sine er ok-, men lyden er så aaaltfor lav noen ganger, damn. Spesielt til trening eller når du virkelig vil føle musikken, sant? Så da jeg så at Gymgrossisten solgte disse, var jeg solgt, hehh. Gleder meg til å teste dem, og kommer gjerne tilbake med en liten anmeldelse.


KS 19 kjøkkenvekt

Vi har aaaldri hatt kjøkkenvekt noensinne. Og det har i mange tilfeller vært hemmende, eller en utfordring i matlagingen. Ikke for å telle kalorier akkurat, men for baking. Jeg hater når mengden av ingrediensene står i gram istedenfor desiliter. Da må jeg skrape frem rustne mattekunskaper på uoversiktelige konverteringssider…. Så nå har jeg kjøpt verdens søteste matvekt med bilder av sitroner på. De hadde også andre utrolig fete og retro motiver på dem. Også enkle. Nå er mitt tidligere beskjedne bakeliv transformert seg til et hakke mer effektivt og profesjonelt. Kanskje jeg skal lage hjemmelaget oreokake snart. Min etterspurte spesialitet de siste årene. Broren min har tross alt bursdag neste uke :)))


Pillmaster box Star Nutrition

Noen ganger tar jeg kosttilskudd, men faller alltid ut. Noen ganger tar jeg medisiner og noen ganger glemmer jeg å ta med meg det jeg trenger av piller når jeg reiser. Ikke at jeg tar så mye vanligvis, men jeg tror denne lille vennen kan gjøre det lettere og mer oversiktlig de gangene jeg trenger det. Veldig reisevennlig er den i hvert fall. Den kommer også i flere farger.


Rawbite – bær og vanilje
RawBite – eple og kanel

Ååå, disse deilige babyene her. Den øverste på bildet smakte jeg faktisk for første gang i går. Eller slukte den er vel mer rett å si. Jeg syns de eeer så gode. Og med såå god samvittighet da? De er super healthy og består av veldig få, naturlig ingredienser presset sammen til en deilig og energigivende godbit. Jeg måtte bestille “eple og kanel” på nytt igjen fordi den seriøst er magisk god. 


Vitrapana Magnesium 
Vitaprana Iron

Så jeg tenkte å hoppe inn i en periode hvor jeg blir flink til å ta slike kosttilskudd som dette! Magnesium har jeg hørt så mye sykt og bra om den siste tiden, at jeg definitivt skal gi det en sjanse. Mennesker i dag mangler vanligvis altfor mange mineraler i kroppen fordi kunstjødselet i jordbruket inneholder mye færre mineraler enn det det gjorde way back tusenvis av år siden da alt var naturlig og rått. Diverse helseplager som et resultat av mangel på mineraler er dermed veldig vanlig i dag. Du kan lese litt om de fysiske og mentale fordelene magnesium her. Virkelig noe interessant å lese seg opp på! Mamma vet jeg, er i hvert fall helt frelst av det. Jern er også noe jeg har hatt lyst til å begynne å ta en stund, så får vi se om jeg merker noe forskjell etter hvert. Veldig spent.

Har dere skjekket ut Gymgrossisten? De har alt du trenger for å holde helsen på plass. Alt fra klær til sunne ingredienser i bakevarer og proteinshakes. Masse vegansk, tørket frukt, snacks, treningsverktøy, vekter. You name it. Du finner det der inne. Suuperdupergrei side jeg er veldig fan av!

Rosa og jentete og følelser

Tror rosa er den nye fargen min… Fargen for denne perioden eller lille fasen i livet. Jeg vet ikke, jeg har aldri hatt interesse av å bære rosa på min kropp tidligere. Unngått det. Det er jo den fargen man gjerne forbinder med søt og jentete. Det har ikke vært helt meg. Men herregud, jeg merker jeg har blitt en mye mer kjærlig og åpen, og kanskje litt mer det mange tenker på som “stereotypisk jente” i det siste. Mye mer følsom. Det er litt deilig. Å bare lesse ut “Du, jeg er drittglad i deg. Si at du er glad i meg og”. Haha, jeg sier det så ofte i det siste, at jeg er glad i folk. Hva jeg føler for mine kjæreste. Kjenner jeg på den følelsen ovenfor noen, er jeg kjapp på avtrekkeren og bare kaster det ut i verden. Jeg sa til mamma at vi oftere må si at vi elsker hverandre. En stund etter møter jeg både henne og mormor på senteret ved en tilfeldighet, og lille, gode mormor sier ut av det blå at hun elsker meg. For da har mamma gitt meldingen videre. Vi vet jo at vi elsker hverandre. Vi er familie. Men i noen peridoer – i hverdagen, glemmer vi kanskje litt for ofte å si det egentlig. Kan man vise det nok?

Også når jeg sitter i sofaen med venner… Jeg driter i det nå, jeg bare stryker dem gjennom håret. (det har jeg egentlig alltid gjort, jeg elsker å ta i hår) Susser dem på pannen. Susser dem på kinnet. Legger meg på skulderen deres. Kniper dem i hendene. Man får jo alltid en deilig respons på slike ting. Nærkontakt er jo så sunt for mental helse, jeg får ikke sagt det nok. Og vi har blitt så bevisst på det i vennegjengen at det har blitt vår interne greie. Har du fått dine 11 berøringer i dag? Nei oki her kommer en grisegod klem. Jeg sier at jeg digger de små tingene de gjør eller elsker nærværet deres. Jeg snakker litt mer enn før. Lesser av alt det positive jeg tenker istedenfor å holde det inni meg. Skulle ønske jeg kunne fortelle dere grunnen. 

Det er så mange ganger jeg tar meg selv i å tenke for eksempel, “faen der så lårene dine bra ut.” eller “shit der var latteren din forbanna herlig.” eller “Det føles så sykt godt at du er hjemme fra ferie og at vi har friår sammen.” Også sier jeg det ikke høyt? Hallo hvorfor? Men nå har jeg har begynt å si i fra, og jeg lover det er skamdigg, hihi. Jeg tenker mindre. Men samtidig mer. Holder mindre tilbake. Gir mer. Og min nye interesse for rosa, ha det på meg, faktisk føle meg søt og kjærlig og jentete, haha. Det er merkelig. Men rosa kler mitt nye jeg for tiden. Jeg har bare ubevisst plukket det ut i det siste, og jeg føler det kan ha en liten fargepsykologisk sammenheng med min nye generelle mood. Så jeg bestilte meg to rosa plagg fra NA-KD her om dagen. Den ene er den vakre kjolen dere så på instagram for noen dager siden. Den andre er denne fine, fine genseren her. 

Link til genseren finner dere HER, og dere får fremdeles 20% rabatt på bestillingen deres NA-KD.com om dere bruker rabattkoden “Leandra20“. Null tull når jeg sier at de muligens er favoritt-nettbutikken min for øyeblikket, hehe, ikke si det til de andre. Men kvaliteten og de unike plaggene… Åh, elsk.

Håper onsdagen deres stråler. Jeg er veldig, veldig glad i dere på en slags medmenneskelig, næstekjærlighets-type måte. Dere som leser dette innlegget liksom. Eller bloggen min generelt. Det er sykt deilig at noen leser tankene mine. Takk for nydelige og reflekterte kommentarer i det siste også! Noen blir jeg så stolt og imponert over at jeg leser høyt til venner, så diskuterer vi dem, haha, det er sykt koselig, så keep em’ coming. 

Mitt nye favorittprodukt for brynene

I dag er jeg faktisk tidlig nok oppe til å skrive “god morgen” til dere. Så god morgen! Jeg håper dere har sovet godt. Jeg har klart å innstille soverutinene mine noenlunde fornuftige for å ha friår, og det med god hjelp av en bok på sengekanten. Jeg lover dere at en bok ofte fungerer like godt som en sovepille. Bare de ikke blir for spennende. For øyeblikket leser jeg “Lord of the Flies”, fordi dette året har vært et år med klassiske bøker for min del. Jeg antar jeg kan se hvorfor den vant nobelsprisen i litteratur, men jeg er liksom ikke fengslet av den heelt enda. Jeg er snart på side 100 og foreløpig liker jeg bare ordforrådet, setningsformuleringene og konseptet. Kanskje den er litt treig. Vi får se!

Uansett, dagens innlegg blir det måndedlige innlegget om min mottakelse av vår kjæreste Glossybox. Jeg tenkte som vanlig å vise dere innholdet og snakke litt om det, slik at dem som er interessert i denne månedlige gaven til seg selv, vet noenlunde hva de har i vente om de skulle starte et abonnement. Det kan dere for øvrig gjøre akkuart her!

Boksen inneholdt litt mer enn vanlig denne gangen av en eller annen grunn. Den pleier å oppbevare 5 produkter, men denne gangen var det så mye som 7 spennende produkter.

1. AfterspaMagic Makeup Remover

2. Pixi By Petra Brow Tamer

3. GOT2 Glued Blasting Freeze Mini Hairspray

4. Ole Henriksen – “Find your balance”, “Oil Control Hydrator, Oil Control Cleanser, Pore Balance”, “Facial Sauna Scrub”

5. Beautaniq Beauty Radiant Glow Sheet Mask

Jeg må si et av de produktene jeg ble absolutt mest glad for, var øyenbrynsgeléen. Jeg var ikke fornøyd med den jeg hadde fra før, fordi det var så lett å se at man hadde gelé på dem, men jeg syns denne gir et utrolig naturlig resultat. Du ser alle hårstråene så tydelig, og de holder seg rett oppover eller slik du velger å børste dem. Også var pakken såå fin!

T-skjorten i bakgrunnen på noen av bildene finner dere her.

Håper dere fant noen av produktene interessante. Hvis dere gjorde det, legger jeg ved enda en link her, sååå ønsker jeg dere en feiende flott dag! Take care.

En barndomsparodi

 

Jeg oppdaget en diskré, men lengselsfull julestemning i meg selv i dag for å være ærlig. En barndomsparodi. Været har anrettet seg komplett beundringsverdig denne novemberdagen. En familiær stjerne som hviler sliten og skrått mot bergensbryggen med sine uendelige, oransje stråler. Småfrossen, skarp vind fra atlanteren mine unge lunger ikke kan få nok av å inhalere. En ønskelig bekymringsløs frokost på en kafé. Beskjeden titting i klesbutikker på Galleriet, nesten ubemerket forstyrret av bråkete tanker og omgivelser vi alle har blitt vant til med årene.

Nå er jeg hjemme igjen. Julelysene mine smiler smått og sirkler seg rundt de to gråblå vinduer. Ole Paus’ uperfekte, perfekte stemme fyller tomrommet mellom de fire vegger med en beroligende, men bittersøt stemning. Snart småløper Solfrid ned til meg, forberedt og higen på enda litt mer forsiktig julekos med film og noe godt å fylle magen med. Fornæmmelsen om at det fremdeles er en anelse tidlig å begynne og flørte med julestemning nå, dirrer usikkert i mitt uperfekte sinn. Men følelser er følelser. Og nå har til og med P7 Jul inntatt DAB-radioen. Usedvanlig trivelig i en biltur på dager som denne. I fjellsiden langs E39 henger det igjen flekker av høstfarger, men frosten på bilen om morgenen hvisker jul og vinter. Jeg lover. 

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Toppen min er fra Shein