Beautiful Boy

Jeg så de første sekundene av traileren, og klikket meg like raskt ut av siden for å heller klikke meg til noen kinobilletter samme kveld. Jeg mener, alle liker vel Steve Carell? Og Timothée Chalamet brente seg fast i minnet mitt som en ny favorittskuespiller etter “Call Me By Your Name”.  Hollywood kommer til å kaste roller etter denne gutten fremover, bare vent… Og akkurat i denne filmen vil jeg hylle begge to. Som spiller far og sønn i det som er den mest realistiske og nære filmen jeg har sett på veldig lang tid. Jeg likte at filmen nesten var litt rotete oppbygget, uten en spesifikk begynnelse, midtdel eller slutt. Men det er nok veldig bevisst, ettersom det blir vist et faktisk hendelsesforløp i livet til en ung, vakker, intelligent gutt som er rusmisbruker, og en far som gjør alt han kan for å hjelpe han. Det finnes ingen start, midtdel eller slutt på et sånt eventyr. Man vet ikke når det begynte, og tror det tar slutt stadig vekk, og at alt holder på å bli bedre. Ja, til og med fantastisk. Men “tilbakefall er en del av prosessen,”  som en av rusbehandlerne i filmen påstår. Og sånn fortsetter det…


Medlidenhet er et fattig ord her, men jeg sender det til enhver forelder i en slik situasjon. Det er uhorvelig vanskelig å gjøre det rette for barnet sitt vil jeg tro. Og det får Steve Carell klokkeklart utspilt. Fortvilelsen kan nesten luktes i kinosalen. Filmen er basert på boken til han som opplevde dette selv, og som Timothy Chalamets skuespillerprestasjoner overbeviste meg så kraftig om, at jeg fikk ubehagelige kroppsfornæmmelser når han slet mentalt – påvirket og under de helvetes nedturene. Det syntes så latterlig bra i ansiktsuttrykket, kroppsspråket og temperamentet at jeg ikke visste om jeg skulle le eller grine. Så jeg bare satt der, fengslet. Så sårbar man er. Så fort man skifter sinnstilstand, at hjernen jo må skrike etter balanse. Timothée har enten opplevd dette selv, eller studert rusmisbrukere med laserfokus i mange måneder med research for å klare å gjenspeile oppførselen så til punkt og prikke. Jeg er rystet av gårsdagens kinoopplevelse. Filmen har vokst på meg for hver time som har gått siden jeg så den. Jeg ante ikke det var dette den skulle handle om, men hvis noen vil se en både varm og kald, rørende historie om hvordan rusmisbruk oppleves for misbrukeren og pårørne, se Beautiful Boy.

 

Noen som har sett den eller kunne tenkt seg å se den?

4 kommentarer

Siste innlegg