Apropos utseende, og før jeg begynner å filosofere… Jeg har ikke vært så hvit som dette siden, jeg vil tippe 2012. Jeg har pleid å vedlikeholde fargen de siste årene, men nå var det så lenge siden jeg hadde sett huden min sin naturlige farge, at jeg ble nysgjerrig på hvordan det så ut igjen, haha. Det er ganske uvant faktisk.

Så over til dagens tema! Jeg hadde en middag med en venninne forleden, hvor vi etter hvert fant oss selv i en engasjerende diskusjon om skjønnhet. I hovedsak spekulerte vi rundt om det finnes en universell objektiv skjønnhet, eller om skjønnhet bare oppleves subjektivt. Selvom det må sies at jeg også er skeptisk til mitt eget ståsted i diskusjonen, lener jeg mer mot at det må finnes noe objektivt vakkert, mens min venninne lente litt mer mot at synet vårt på det vakre er mer subjektivt. Og jeg er enig i at det er det også. For hvis majoriteten er enig i at noe er objektivt vakkert, hvordan kan man da vite at det er ikke bare er gruppementalitet, og at det til syvende og sist er subjektive meninger påvirket av tidsånden? Det er et godt spørsmål, og jeg tror definitivt at synet vårt på skjønnhet i veldig stor grad er subjektive meninger med ulike preferanser. Men jeg mener også at om man graver dypt nok, finner man en kontinuitet i det vakre. Noe vi er enige om.

Jeg syns historien gir meg et par valide argumenter for påstanden min om at skjønnhet kan være objektivt. Hvis vi ser på statuer fra det gamle Hellas eller Roma, så er de friske, velskapte menneskekropper som stråler styrke og skjønnhet. Vi foretrekker som regel  sunt, skinnende hår fremfor tynt og porøst. Vi foretrekker ren hud fremfor uren hud. Vi vil ha en kropp som ser sunn ut fremfor en som ser syk ut. Akkurat dette med disse gamle skulpturene av menneskekroppen, syns jeg er med på å fortelle hva mennesker finner attraktivt av natur. At om man ser frisk og fruktbar ut, enten det er at hoftepartiet har en viss ratio i forhold til midjen som indikerer fruktbarhet, store øyner eller en selvsikker holdning, så betyr det at vedkommendes avkom også vil ha stor sannsynlighet for å bli sunn og frisk. Instinktene i oss jakter på dette i en partner og misunner det hos konkurrentene. Og selvom det ikke er reprodusering som nødvendigvis er hovedmålet ved å beundre vakre mennesker, så har biologien en ikke-merkbar men viktig rolle når det kommer til å peke oss i retning av hva vi syntes er vakkert. Underbevisst. Og her er vi jo i samme båt som resten av dyreriket, som også velger partnere ut i fra disse type skjønnhetsstandarene. Evulosjonen har formet preferansene våre slik, til fordel for fremtidige generasjoners evner og muligheter.

I teorien, ikke en dum måte å organisere på. Det er klart at det skaper urettferdigheter, men urettferdigheter møter man på hele livet, og er noe man burde jobbe med å akseptere til en viss grad. Preferanser og verdsettingen av det vakre er et fenomen som har vært hos mennesker i tusenvis av år, og sannsynligvis aldri vil forsvinne. Utfordringen er å lære seg å navigere gjennom livet med skjønnhet som noe gøy å utforske, og ikke som noe umulig å strebe etter.

At kropp er i så stort fokus vil jeg tro har en sammenheng med det at vi assosierer utseende med vedkommendes identitet, livsstil, tankesett og hobbyer. Forhåndsdømming. We all do it. Så selvom utseende ikke nødvendigvis samsvarer med identiteten, så er det en synlig pekepinn på hvilke gener som er dominerende. For eksempel om de er robuste eller skjøre.

Jeg prøver å kartlegge et mønster, selvom jeg må si jeg syns denne synsvinkelen får meg til å virke noe konservativ, lol. Men i praksis er det morsomt hvor lite det hele har å si når det faktisk kommer til stykket. I hvert fall for mitt vedkommende. Hos mennesker jeg elsker – enten det er venner, rollemodeller eller romantiske forhold, bli de overnevnte preferansene som sunt hår og muskløs kropp, ubetydelige og irrelevante. Ytre skjønnhet blir så og si usynlig om andre kvaliteter er blendende. Intellekt, kreativitet, ambisjoner, humor. Det betyr ikke at jeg ikke stirrer litt ekstra på mennesker jeg syns har fin klesstil, vakre øyner, en behagelig kroppsform eller plettfri hud. Og jeg skammer meg ikke over det. Det ligger i naturen min. I naturen vår. Det er jo ikke viktig – ikke i dagens samfunn hvor reprodusering og friske avkom ikke er en halvparten så stor bekymringsfaktor som for noen hundre år siden. Men det er gøy. Samtidig syns jeg synet mitt på det vakre; det som tiltrekker meg, ofte er det som er litt annerledes. Hva nå enn annerledes betyr… Likevel er også disse friskhetstegnene eller sunnhetstegnene en selvfølge at jeg syns er appellerende. Men de som kjenner meg kan bekrefte på at jeg faller for det som eksisterer mellom ørene og hvordan det formidles gjennom utstråling. Så det er morsomt hvor fengslende og fascinerende jeg finner estetikk, når det til syvende og sist blir overkjørt av andre ting. Det er en fin ironi der…

Genser fra Old Soul
Bukse her
Lignende sko her