1. NARCISCO RODRIGUEZ Narciso Eau De Toilette. Jeg elsker å lukte nye parfymer, og denne var passende nok en litt crisp, mystisk duft til høsten. Jeg er glad i parfymer som er litt krydret og særegen. Jeg likte denne og kommer til å spraye den lille flasken til innholdet er borte.
2. COLGATE Tannbørste 360 Gold. En ny tannkost til hver nye årstid har jeg fått tips om før. Nå skal det sies at min rosa Hello Kitty tannkost ble kjøpt midt i sommer, og sikkert kunne levd en stund til. Men ettersom jeg har reist litt med føler jeg den har blitt fortere skitten? Jeg byttet den nå i hvertfall ut med denne nye tannkosten, og rart å si men den er perfekt. Akkurat som jeg liker den. God å holde i, og kosten er soft. Det er mest behagelig, og også best for tennene har jeg hørt!
3. Equilibria Gel to Milk Cleanser. Kanskje fineste flasken på en cleanser? Så naturlig og earth-like. Jeg aner ikke hvordan man vet om en ceanser er god, men jo mer naturlig jo bedre. Denne er økologisk og ikke testet på dyr. Har også hørt at andre elsker den.
4. Luxie Onyx Noir Small Contouring Face Brush 512. Denne likte jeg utrolig godt. Myyyk og deilig kost, og utrolig lett å få et jevnt og naturlig resultat om du bruker den til lett countoring, slik jeg gjorde. Ny favoritt sminkekost for sure.
5. DR. PAWPAW Original Balm. Jeg kopierer det som står om den på siden, da jeg syns det var supert forklart: “Denne multibalmen kan brukes til alt. Den passer til såre lepper, tørr hud og statisk hår! Den inneholder aloe vera, olivenolje og papaya – og er helt vegansk!” Sounds good to me.
Det var det var altså de fem produktene som befant seg inni septembers Glossybox. Et abbonoment på dem er å gi seg selv en gave man ikke vet hva inneholder en gang i måneden. Hvem liker vel ikke det? Dere finner hjemmeisden og muligheten for abbonoment HER.
Merker jeg blir litt oppgitt når folk sier at verden er jævlig sted. Med tanke på fattigdom, sykdom og nød og alt mulig negativt. Så blir jeg heller ikke helt fornøyd når mennesker sier at verden er det vakreste som fins. Jeg har øyeblikk i livet hvor jeg kan grine eller få lyst å rive meg i håret over provoserende aspekter med mennesker eller ville endre og omkonstruere alt jeg syns er feil. Men noen ganger finner jeg også absolutt sjelefred og klarer ikke annet enn å nyte og være fylt av en ubeskrivelig glede av å bare være til. Er så rart det der med mennesker. Hvordan vi oppfatter verden. Det jeg prøver å si er vel at vi ikke ser verden slik den er. Vi ser verden slik vi er. Tankene våre om hvordan verden er er bygget opp gjennom et helt liv, basert på sanseinntrykk og opplevelser. Alt har blandet seg i en spesiell, unik blanding i ditt hode og farger din virkelighet med en farge vi ikke klarer å se for oss, for vi er ikke klar over at den er der. Vi bare er her og tenker at det vi tenker er rett. Hva ellers skal være rett?
Det jeg prøver å si er at verden, egentlig er både negativ og positiv. Den er fantastisk og jævlig. Fin og stygg. Og sinnsykt mye av begge deler. Men samtidig er den ingen av disse menneskeskapte ordene som prøver å kartlegge eksistensen med heller. For disse ordene er subjektive. Og denne lille steinplaneten midt i alt og ingenting, er objektivt sett meningsløst selvom vi noen ganger liker å lage en gudommelig mening inni hodene våre. Alt er inni hodet. Gud også. Beklager. Hvis du river egoet og følelsene bort fra dette organismet blant trillioner av organismer vi kaller menneskekroppen. Gud, sansene våre er så begrenset. Synet vårt er perfekt tilpasset slik vi trenger, men samtidig har vi drittsyn i forhold til andre skapninger. Og syn? Hvor utenkelig liten del av virkeligheten er vel ikke det? I tillegg bruker vi en mikroskopisk del av hjernen. Vi mener i har fri vilje. Men så kommer underbevisstheten og fucker med fri vilje. Jeg har ubevisste egenskaper pga noe som aktiverte noen gener da jeg var 2 eller 13, 5, eller et foster. Og denne aktiveringen av gener med egenskaper har skjedd så mange ganger at å ha kontroll på hvordan jeg er som person, er som å prøve å flate ut bølger i en sjø. Nå handler dette innlegget plutselig om noe annet enn om jorden er bra eller dårlig, haha, så tilbake til det… Hva eer de ordene som prøver å beskrive det livet vi opplever? Ord er overvurdert, og samtidig undervurdert. Gud, jeg vet ikke. Verden er ikke svart eller hvit, men en blanding. Grå. Klisjé å si, og vi har hørt det før. Men er det en ting jeg har innsett er det at jeg elsker klisjéer, for de er som oftest rett. Og jeg elsker menneskeheten, samtidig som jeg hater den. Men siden jeg bare er her en liten stund, og syns det føles bra å elske jorden, så ser jeg på det som det beste å gjøre.
Meningene mine i dette blogginnlegget er ikke så selvstendige som de virker. Ikke dine heller. Våre oppfatninger og vårt virkelighetsyn er basert på andres tanker igjen. Jeg liker å tro at mange av tankene er mine egne, men det er så mange faktorer som har spilt inn for å plassere akkurat de tankene i hodet mitt in the first place. Om min bevissthet hadde blitt født i et menneske for 500 år siden, eller om 500 år, hadde jeg mest sansynlig hatt en totalt annerledes filosofi og en tilnærming til slike temaer som dette. Fordi jeg er summen av min kultur, mine omgivelser. Det er rart å tenke på det. Jeg er et barn av min tid. Samtidig elsker jeg motkulturer og motbevegelser. Fordi de utfodrer de allmenn aksepterte oppfatningene, og jeg syns utviklingen går for sakte.
Jeg både hater og elsker disse innleggene. Hater dem fordi de er rotete og jeg aldri klarer å forklare meg bra nok. Og elsker dem fordi jeg får en smule utløp for tankene mine. I hvert fall de tankene som kan deles, eller beskrives med ord i det hele tatt.
Å tenke at livet er meningsløst, befrir meg og gjør meg avslappet, det motiverer meg til å bare have a good time og gjøre det beste ut av det.
Det verste er faktisk når du i flere timer sitter med noen venner og har de dypeste, mest interessante samtalene til langt på natt, også innser du på slutten hvor SYKT leit det er at dere ikke har deres egen podcast, haha. Eller at dere konstant har et kamera på dere. Det nevner vi oooofte når vi er med hverandre, for det er nemlig ikke bare tull som kommer ut av et par tenåringshoder som tilbringer tid sammen en tilfeldig kveld.
Jeg har kjent at kroppen min også dette året preges av uro, bølger av irritasjon og nedstemthet. Det kommer hver eneste høst og vinter for meg. Jeg er et prakteksemplar på en person som blir ordentlig værsyk, og usedvanlig vinterdepremert da jeg var yngre også. Men jeg prøver skikkelig hardt i år. Og jeg tror faktisk at sosialt samvær med venner jeg er glad i, gode, lange samtaler, levende lys og te skal pleie meg og få meg gjennom mørketiden. Jeg må i hvert fall prøve så godt jeg kan, og kanskje en dag elsker jeg også høst og vinter, selvom det virker umulig og uforståelig for meg nå. Jeg lå ganske bra an i september, men da var jo det faktisk sol og 20 grader…. Så det teller ikke. Men nåå, nå mens regnet pisker sidelengs inn fra tunge, lavtliggende skyer, så skal jeg klare å være lykkelig. Jeg leste faktisk en veldig lang artikkel om den vitenskapelige forklaringen bak værsyke, og det hjelper veldig å forstå seg selv litt også tenker jeg. Så ja, jeg har merket tendenser til væresyke, og humøret mitt har blitt truffet av øyeblikk av helvette når jeg for eksempel kaver meg inn i en bil samtidig som jeg lukker paraplyen og vannet spruter inn i bilen og til alle kanter og jeg har lyst til å gi opp. MEN, jeg har også opplevd øyeblikk av ren bliss når jeg sitter inne med telys, en god bok, te eller noen venner. Shit, nå ble dette innlegget langt. Og dette var egentlig bare de tankene jeg hadde akkurat nå. Denne høsten og vinteren har potensiale til å bli bedre enn de tidligere. For generelt sett så har jeg hatt et rimelig høyt lykkenivå denne sensommeren og starten på høsten. Jeg har seriøst elsket å eksistere. Jeg ber til høyere makter, AKA min egen psyke, om at det skal fortsette.
Jeg tror noen ting i livet, som er for eksempel kult, stygt, rart eller fint kan være til mer hjelp enn vi tror. Jeg tror det er opp til hver enkeltperson hva man henter ut fra opplevelser. Det kan være alt fra et vakkert maleri, til en vond periode man har vært gjennom, til et menneske man møter eller en film man ser. En nær-døden opplevelse, noe man angrer på eller noe man liker ved seg selv. Man kan liksom gå videre med livet sitt uten å tenke noe særlig over det. Men med mange ting kan man faktisk hente ut utrolig mye lærdom av. Jeg elsker å gjøre det. Og gjør det med så mange ting som over hode mulig. Man kan seriøst hente noe fra alt om man bare vil. Lage en liten lek i hode hvor pittesmå ting som skjer, symboliserer noe viktig man skal huske på for videre personutvikling. Å være litt bevisst på omgivelser, hva de gjør med deg, og hva de kan gjøre for deg hvis du bare lar dem. Vet ikke om det ga mening til noen av dere, men det er noe jeg har tenkt over i det siste jeg ikke har tenkt så altfor mye på tidligere. Så når folk spør meg hvor jeg får inspirasjonen til noen av de filosofiske innleggene mine fra, vet jeg aldri hva jeg skal svare. For det er så utrolig mange rare steder som det blir vanskelig å se sammenhengen i med mindre du er i mitt hode. Man må liksom lage sine egne koblinger. Jeg kan bli inspirert i alt fra skrivemåten i en Knut Hamsun bok, til en youtubevideo om psykoanalyse, eller en babysnegl som beveger seg fra et gresstrå til et annet i hagen min. En gang innbilte jeg meg at sistnevnte lærte meg meningen med livet. Jeg kunne forklart hvorfor, men jeg vil ikke bli buret inne enda, haha. Noe med tidsbegrep og meningsløshet.
Jeg håper dere skjønner hva jeg mener da. Inspirasjon du finner er helt særegen for deg. Noen ganger kommer det naturlig, og jeg klarer ikke helt å forklare hvorfor akkurat den ene tingen skulle gi meg så mye. Noen ganger kan man søke litt selv også. Åpne og utvide sinnet og være mottakelige for små eller store ting, som man kan bruke som man vil i sitt eget hode. Verden er en lekeplass, og hjernen er barnet som utforsker den. Det er bare å sparke ut de voksne som prøver å stoppe deg fra å leke, utforske og lære. Hvor her de voksne symboliserer begrensninger du setter for deg selv, og en A4- lammet tankegang. Ha en annerledes søndag. Ha det gøy.
