Jeg ber om at det skal fortsette

Det verste er faktisk når du i flere timer sitter med noen venner og har de dypeste, mest interessante samtalene til langt på natt, også innser du på slutten hvor SYKT leit det er at dere ikke har deres egen podcast, haha. Eller at dere konstant har et kamera på dere. Det nevner vi oooofte når vi er med hverandre, for det er nemlig ikke bare tull som kommer ut av et par tenåringshoder som tilbringer tid sammen en tilfeldig kveld.

Jeg har kjent at kroppen min også dette året preges av uro, bølger av irritasjon og nedstemthet. Det kommer hver eneste høst og vinter for meg. Jeg er et prakteksemplar på en person som blir ordentlig værsyk, og usedvanlig vinterdepremert da jeg var yngre også. Men jeg prøver skikkelig hardt i år. Og jeg tror faktisk at sosialt samvær med venner jeg er glad i, gode, lange samtaler, levende lys og te skal pleie meg og få meg gjennom mørketiden. Jeg må i hvert fall prøve så godt jeg kan, og kanskje en dag elsker jeg også høst og vinter, selvom det virker umulig og uforståelig for meg nå. Jeg lå ganske bra an i september, men da var jo det faktisk sol og 20 grader…. Så det teller ikke. Men nåå, nå mens regnet pisker sidelengs inn fra tunge, lavtliggende skyer, så skal jeg klare å være lykkelig. Jeg leste faktisk en veldig lang artikkel om den vitenskapelige forklaringen bak værsyke, og det hjelper veldig å forstå seg selv litt også tenker jeg. Så ja, jeg har merket tendenser til væresyke, og humøret mitt har blitt truffet av øyeblikk av helvette når jeg for eksempel kaver meg inn i en bil samtidig som jeg lukker paraplyen og vannet spruter inn i bilen og til alle kanter og jeg har lyst til å gi opp. MEN, jeg har også opplevd øyeblikk av ren bliss når jeg sitter inne med telys, en god bok, te eller noen venner. Shit, nå ble dette innlegget langt. Og dette var egentlig bare de tankene jeg hadde akkurat nå. Denne høsten og vinteren har potensiale til å bli bedre enn de tidligere. For generelt sett så har jeg hatt et rimelig høyt lykkenivå denne sensommeren og starten på høsten. Jeg har seriøst elsket å eksistere. Jeg ber til høyere makter, AKA min egen psyke, om at det skal fortsette.

Topp HER 

 

7 kommentarer

Siste innlegg