/reklame – adlink
Konturen av solen markerer seg gjennom skyene over Vietnam. Den ser ut som månen bak det tynne skylaget. Kanskje en antydning mindre til og med. Man skulle tro solens form var større når skyene svevde andre steder og de guddommelige strålene stekte og spiste opp bakker og hus. Jeg lar våt sand fra havbunnen leire seg i hendene mine foran brystet mitt. Mønstrene og bevegelsene de små brunfargene skaper, snirkler seg uforklarlig mystisk og småpsykedelisk ned langs håndflaten min og klasker bløtt i havet. Det føles nesten som om det gjør narr av meg, så vakkert er det. Like mange sandkorn som stjerner i universet. Perspektiv lyger. For meg er månen like stor som solen og sanden like stor som stjernene. Men hvor vakkert, at alt har en sammenheng. Eller at vi liker å lage det i hvert fall.
Topp her
Hvor er bikinitrusen fra? Og hvilken str har du i den
Anonym: den er fra Elsa and rose og er i s
Leandra, du ser helt fantastisk ut! Virkelig en skjønnhet. Håper du får en fantastisk reise 🙂 Reiser du alene? Det er i så fall kjempekult! Jeg har ganske lyst til å reise en del selv, men føler ikke noen av vennene mine er passende reisekamerater – noen vil ikke reise, andre vil ikke reise samme stedene som meg, eller de er såpass ulike meg at jeg vet vi ikke hadde villet gjøre de samme tingene på reise. Føler ikke jeg har mot nok i meg til å reise ut i den store verden alene, skjønt. Kunne du skrevet et innlegg en gang om hvordan det er/ har vært å reise alene? Med tanke på trygghetsfølelse, ensomhet (?), frihet osv.
Vakkert skrevet av en vakker jente <3
Stig Matisert: Tusen hjertelig takk du <3
Andrea: Tusen hjertelig takk! Jeg reiser deler av turen alene! Jeg skal skrive om det når jeg er hjemme igjen 🙂