Jeg ble forelsket i side 61 i Knut Hamsun’s Victoria i går, hvor hovedpersonen akkurat har fullført boken sin, og han skriver:
Han legger pennen ned og læner sig tilbake. Javel, punktum, ende. Der lå boken, alle de beskrevne blade, ni måneders arbeide. En varm tilfredshet risler gjennom ham fordi hans værk er ført tilende. Og mens han sitter der og ser mot vinduet hvor igjennem dagen gryr summer og banker det i hans hode og hans ånd arbeider videre. Han er fuld av stemning, hans hjerne ligger som en høstet vind have hvor det damper av jorden.
Tenk å skrive sånn da. Og dette er bare en av hans tusen små avsnitt man blir oppslukt i. Var det vanlig å formulere så usedvanlig drømmende setninger på slutten av 1800-tallet, begynnelsen av 1900-tallet eller er det bare han? Jeg vet ikke riktig enda. Tror jeg må lese enda mer gammelnorsk. Jeg husker da vi skulle lese “En folkefiende” av Henrik Ibsen i felleskap i klasserommet på videregående. Den første lange teksten jeg leste på gammelnorsk. Første halvdel av boken kunne like gjerne vært arabisk for meg. Men så kommer man inn i det, og det er liksom gøy når man mestrer noe. Jeg har egentlig alltid hatt et noenlunde greit språkøre, så språk er både gøy og ikke så altfor vanskelig for meg å lære. Og gammelnorsk er jo ganske likt dagens norsk og dansk, at du etterhvert ikke tenker over at du leser gammelnorsk lengre. Så siste halvdel av “En Folkefiende” vekket en beskjeden gnist i meg, og jeg husker jeg skulle ønske jeg prøvde å forstå mer av første halvdel. Nå må jeg minne meg på at dette er en blogg hvor lesergruppen er rundt min egen alder, og ikke for norsklærere, så jeg skal ikke la dette innlegget bli mer norsknerd enn dette. Men jeg tror jeg må lese enda en bok av Hamsun når jeg er ferdig med Victoria. Gammelnorsk er så overdådig vakkert og formelt at i hvert fall samtalene nesten kan bli småkomisk. Finner meg selv måpende av noen setninger av og til og tar bilder av dem bare for å huske. Kanskje jeg kan hente ut litt inspirasjon til min egen skriving fra en liten roman skrevet for hundre år siden.
Skal du lese en til bok av Hamsun vil jeg anbefale Markens Grøde på det sterkeste. En vakker fortelling om samfunnsendringer og livslang kjærlighet, med nydelige skildringer i typisk Hamsun-stil!
Karoline: Takk for tipset! Den var faktisk neste på listen 😀
Takk for kjempefin blogg 🙂 Du tør å ha egne meninger og det liker jeg.
aaaah jeg så akkurat ferdig “call me by your name” så det der var veeeeldig accurate!! fy søren for en bra film!!!!!!!!!!! æææ ahah
Ca hvordan er størrelsene på Shein? 🙂
Så du debatten som var på NRK tidligere i kveld? Kom til å tenke på deg etter jeg hadde sett den, da jeg synes du virker samfunnsengasjert og svært reflektert. Har du noen tanker eller innspill rundt det som ble debattert?
Jeg skulle til å spørre om du så debatten i går og høre om tankene dine rundt dette, men jeg ser at det var noen som kom meg i forkjøpet.
Tipper det er mange som er interessert i din mening rundt kroppspress og influencernes ansvar rundt dette.
Jeg er 16 og har også lest Victoria og elsket den. Nå er jeg snart halvveis i Pan, og anbefaler den virkelig. Utrolig fine skildringer av naturen (typisk Hamsun). Får så utrolig mye mer ut av å lese disse bøkene enn andre mer moderne bøker med masse ting som skjer hele tiden. Nyromantikken handlet jo om å se innover i menneskesinnet, og det er nok derfor man selv får nye perspektiver når man leser tekster fra denne tiden. Går litt inn i seg selv.
Forsnakket meg litt nå, men ville egentlig bare si hvor inspirerende du er og at det er så fint å se at noen liker de samme tingene som meg, selv om du er eldre. Lærer utrolig mye av det du skriver <3 både om meg selv og verden rundt meg. Det var alt haha.