Uansett hva vi føler, om det er behagelig eller ubehagelig, vil vi aldri bli 100% fornøyd. Fullstendig tilfreds med livet vårt og eksistensen. Lengselen er alltid der og forårsaker lidelse. Om vi har en fysisk eller psykisk smerte, lengter vi etter å bli kvitt den. Vi gjør alt vi kan for å unngå ubehaget og irritasjonsmomentet. Naturligvis. Men om vi opplever noe behagelig, lengter vi etter at lykken skal vedvare. Vi er redd for at lykken skal forsvinne, eller så vil vi få det enda mer behagelig. Enda mer lykke. Mange ønsker lenge å finne kjærligheten, men blir sjeldent tilfreds når de finner den. Enten er de redd for å bli forlatt, eller så føler de at det er noe som skurrer og at vedkommende ikke er perfekt, slik de ønsket seg. I følge buddhismen og Buddha selv, er et menneske som ikke lengter, fritt for lidelse. Det er det de kaller å oppnå nirvana. Fullstendig aksept med omgivelsene og indre sjelefred i seg selv.
Det er så mange elementer som forstyrrer for at vi i dagens samfunn skal oppnå dette. Buddha mediterte for å oppnå denne tilstanden. Jeg tenker at følelseslivet til mennesker er et helt spekter av følelser på en gang, og noen ganger føler vi mer av noe enn noe annet. Det beste jeg har funnet er catch and release-teknikken. Det er litt det samme som mindfullness. Være tilstede i hvert øyeblikk, skjønne hvorfor du har tanker, hvor de kommer fra, hva som forårsaket dem osv. Med en gang du har en tanke som plager deg, befester du den tanken og følelsene rundt den (catch) det er da i må erkjenne den, forstå den og så gi slipp på den (release) slik at du kan returnere tilbake til din tilstand av å bare være. Om man trener hjernen til å bli flink til å gi slipp på tanker som plager en, kan man oppnå et mye høyere nivå av og mer vedvarende tilfredshet. Man finner seg selv mye mer likegyldig til bagateller.
Dette er noe jeg er blitt flinkere på, men ønsker å bli enda flinkere til. Å tenke i situasjoner som tidligere ville plaget meg, at ja, dette er en dum følelse, men ja, jeg skal også bare gi slipp på den akkurat nå. For det gjør så utrolig mye mer skade mot meg selv, føleleslivet mitt og sjelelivet mitt å dvele ved det, istedenfor å si til meg selv at jeg ikke bryr meg. Dette er vel kanskje bare en veldig spirituell måte å forklare konseptet “gi faen” på, men jeg føler denne måten forklarer det litt dypere og mer inngående slik at det blir lettere å praktisere – å være et lykkeligere og mer tilfreds menneske, uavhengig av hva som skjer rundt seg. Å ha kontroll over sitt eget følelsesliv er en kunst verdt en milliard. Det kan ta så mange år og mestre, men målet er å noe lignende ala guruer eller gamle vise mennesker som har denne iboende freden, som ikke foretar en mine, og som det ikke plages i noe stor grad på et mentalt nivå når de blir konfrontert med noe dumt og negativt.
Dette kan man trene på for eksempel hvis man leser en provoserende tekst, eller leser om et kontroversielt tema. Da kan det ofte boble opp med negative følelser, og det er da man må stoppe opp og snakke med seg selv. Vi ser følelsene komme, vi ser bølgene komme, så glatter vi dem ut igjen. Jeg kan lett bli følelesmessig involvert i mange av mine hjertesaker, og det er fint å bry seg, men det vil bare gjøre større skade om jeg dveler ved dem, istedenfor å ha full ro og fred med meg selv når jeg snakker om noe. Det er vanskelig, men det er verdt å prøve å minne oss selv på det hver dag – At lengsel er lidelse. Derfor må vi catch and release og befri oss selv fra lidelse. Alt kommer aldri til å være perfekt. Så det vil være ubrukelig og skadelig å lengte etter det.
Kjole HER
Ja, det er viktig å ikke dvele ved bagateller. Men nå får du det til å virke som at man ikke skal bry seg om saker som det faktisk går an å gjøre noe med? Man kan ikke bli helt ignorant til verden heller. Hvis man virkelig ikke kan gjøre noe med den saken, skal man selvsagt ikke bruke energi til å dvele ved den, men i saker hvor man kan gjøre noe aktivt for å hjelpe, så hjelper det ikke å bare akseptere at man blir frustrert av å lese om det i nyhetene. Hva hadde verden vært om ingen noen gang kjempet for det de brant for og trodde på? Alt kommer aldri til bli perfekt, nei, men man kan alltid gjøre NOE for å få det bedre. Sorry for rant, men føler ikke du fikk dette frem i innlegget. Be the change og alt det
Anonym: ja viktig poeng, man må jo selvsagt alltid gjøre så godt man kan for d man kan gjøre noe med! Er dessverre slik at vi ofte tilbringer for mye tid å tenke på negative ting som ikke går an å gjøre noe med, eller uten å faktisk gjøre noe, og den giftige mentaliteten var d meningen å fokusere på og snakke om her. Å vite at livet og livet på jorden aldri vil være perfekt, akseptere det og dermed få mer fred med seg selv. Det betyr ikke at man ikke skal ta action og gjøre d man kan for å bedre situasjoner..
Okei, helt off topic, hvordan får du så bra bilder når det ikke er så mye igjen av dagslyset? Bruker du manuelle innstillinger og har på stativ? 🙂
Så bra skrevet, takk. Dette har jeg begynt å øve på, og nå inspirerte du meg til å fortsette. Jeg misforsto ikke innlegget ditt som den litt kverulerende personen i dette første innlegget.
Du fikk det ikke på noen måte til å virke som om man ikke skal bry seg med ting man kan bidra positivt med.
Men ok, nå cathet jeg det første innleggets negativitet og akkurat NÅ, reales’et jeg den. Herlig 😀
Ha en fin dag alle 🙂