Nå kommer den følelsen av at det er noe som avsluttes og mistets i livet krypende inn på meg. Jeg har merket det de siste dagene når jeg har vært rundt mennesker jeg har vært rundt de siste årene, og “hade” blir på en måte ekstra “hade” fordi de gjerne etterfulges av en “hvis vi ikke ser hverandre før du reiser så…” Gud så mange det er som skal i militæret for eksempel. Altfor mange. Folk flytter til andre byer. Venner jeg har kjent siden barneskolen. Vi har virkelig fulgt samme brede stien hele livet, med et par omveier hit og dit – meg og de i omkretsen min liksom. Men nå er det akkurat som om stien deler seg og går i utallige nye retninger. Så står jeg her og er helt lost. Må velge min egen sti. Litt mer alene og litt mer skjelvende. Jeg skal tviholde på de vennene jeg har som fortsatt skal bo i Bergen videre. Det er heldigvis et par gode av de også. Også håper jeg virkelig at jeg møter de som reiser bort fortere og oftere enn vi forventer.
Jeg er optimistisk til fremtiden. Jeg har så mange ting jeg skal gjøre, som ingen og ingenting kan stoppe meg fra å gjøre. Og jeg gleder meg til både friår og stuider igjen, til blogging, til minner, til latter, til tårer, følelser i sving og følelser på pause under solsteiken i Spania. Jeg gleder meg til folkene jeg skal møte, båndene jeg skal knytte og menneskene som skal forme meg til den jeg blir. Utvikling, knytte bånd, være spontan og gjøre ting. Er ikke noe bedre å finne på i dette livet enn akkurat det. Og det er jeg egentlig storfornøyd med.
Røde Vans fra Junkyard HER
Disse røde vansene skal bære meg gjennom mange sommereventyr. Med solbrune legger herfra til forskjellige øyer som omringer Bergen, Stavanger, Østlandet og helt til Spania. Det er noe med røde sko. De har personlighet.
Det er en ting jeg har lurt kjempe lenge på, Leandra. På de fleste av bildene dine her på bloggen er du alltid ikledd lette klær, sommerklær som for eksempeler kjoler og skjørt. Er disse klærene bare for bilde sin skyld eller går du faktisk ut sånn? Er ikke det veldig kaldt?
Anonym: Begge deler. Noen ganger bare for bildenes skyld, men jeg går ofte slik de dagene det er varmt nok 🙂
hvilke karakterer fikk du på de skriftlige eksamenene?
Anonym: Har ikke fått tilbake resultatene enda 🙂
Bra du er optimist, det kommer man langt med.
Thomas Frydenberg: <3 <3
Så fine sko! Elsker fargen rød på sko 😀
emmadrevvatne: Tusen takk! Jeg også 🙂
Fikk frysninger av å lese denne teksten! Føler så mye med deg <3
Anonym: ååå så bra at du kan kjenne deg igjen <3 da er vi ikke alene
Hei! Jeg har også nettopp fullført videregående skole – og synes egentlig at det er veldig vondt. Det er trist og nesten litt ubehagelig å skulle forlate noe som har vært et trygt møtested for både lærdom og gode vennskap gjennom flere år. Jeg trivest veldig godt i komfortsonen, så jeg gruer meg veldig mye til høsten og dens utfordringer.
Jeg avsluttet forresten med en sekser i RLE muntlig, og jeg følte nesten for å takke deg da du har vært med på å vekke en liten interesse hos meg i filosofi, spesielt når det kommer til individets eksistens. Store deler av utspørringen gikk på nettopp dette, så det passet meg utmerket at jeg har sittet oppslukt og lest om eksistensialisme den siste tiden. Det er veldig interessant, men også litt skummelt. Alt er så ufattelig stort og jeg føler meg så bitte liten. Samtidig har vi mange valg som skal tas – valg som medfører ansvar og konsekvenser. Og hvorfor gjør vi det? Jeg håper i hvert fall at vi gjør det for å finne lykke – at svaret er så lett som det.
En liten takk for at du er en så interessant og god person også. Det er alltid kjekt å besøke bloggen din, da den er fylt med spennende lesestoff. Jeg ser frem til fortsettelsen, for jeg kommer uten tvil til å følge deg videre. God sommer!