“Alt jeg vet er at jeg ingenting vet.” Alt vi vet, er vi opplært av andre. Av andre vesener som vet akkurat så mye som et menneske vet. Mer enn et menneske kan vite, kan vi ikke vite. Jeg lærer om hvordan livet er. Hva er et samfunn. Hva er en skole. Et hjem. Et vennskap. Alt hva dette innebærer. Det kunne vært noe komplett annerledes om historien hadde utspilt seg annerledes. Om biologien hadde utspilt seg annerledes. Om en genmanipulasjon for 12.086 år siden hadde utspilt seg annerledes. Da hadde alle disse tingene i dag vært ganske så annerledes selv. På en måte vi ikke klarer å forestille oss. Men den ble slik den er nå. Og vi går rundt. Og vet ting om ditt og datt. Vi vet om atomer. Om solsystemet. Anatomi. Matte. Ja, vi vet. Men jo mer vi vet om noe, jo mer innser vi hvor lite vi vet. “The more you know, the more you realize you dont know” er også en annen versjon av sitatet. For det finnes vel flere sider ved sak, enn det sansene våre og forståelsen vår kan oppfatte? Det finnes dyr som kan sanse ting ikke vi kan. Mennesker lever i en firedimensjonal verden. Er ikke det så komplekst det kan bli? – men samtidig, kan det ikke være så utrolig simpelt og primitivt sammenlignet med det større? Det utenfor oss og utenfor alt. Det vi ikke vet, og det vi er blind ovenfor. Skjønner dere hva jeg mener? Det er ekstremt abstrakt og forbi det vi kjenner til av vitenskap, noe som gjør det vanskelig å sette ord på. Men forstår dere litt hvor jeg er likevel? Kanskje ikke. Jeg forstår ikke fullstendig selv.
La oss si at et mennesket hadde forstått noe 100%. Noe jeg vil se på som umulig fordi denne ene tingen ikke kan forståes som en ting alene, men alltid står i sammenheng med noe annet igjen, og slik fortsetter det. Men hypotetisk sett om vi hadde forstått alt av noe, hadde vi fortsatt satt igjen med hvorfor det var sånn.
Er ikke i bunn og grunn menneske bare en del av et større skaperverk? Som en celle i en kropp eller et blad. Vi trenger ikke å vite mer enn det vi gjør for å være det vi ble skapt til. Noen ganger når jeg hører en liten del av noe, og senere finner ut enda mer om det, innser jeg hvor feil min oppfatning var av den tingen jeg visste lite om var. Så hvis vi alle går rundt og tror vi vet litt om mye, noe vi gjør, vet vi egentlig noe som helst sikkert?
God morgen, julepuser ♥ I dag føler jeg er den første ordentlige, ordentlige vinterdagen i Bergen. Snøen ligger tjukt og kramt på bakke, hus, busker og trær. Brøyebilen kjørte akkurat forbi vinduet mitt og små snøfnugg blåser kaotisk ned. Jeg har sjekket værmeldingen fremover og alt jeg ser er sol og snø og sol og snø. Hvis det holder seg slik som dette gjennom desember, tror jeg det kan gjøre underverker for min gjentagende vinterdepresjon. Det er skummelt og ubehagelig og få kick av angst i magen i løpet av dagen fordi du tenker på mørket som henger like tungt over den gråe byen som sinnet. Kombinasjonen snø og sol gjør meg optimistisk og frisk. Skal ikke så mye til. Også gode julesanger da. Jeg tenkte å gi dere en liten liste over årets favoritter snart!
Jeg har faktisk endelig fått meg ordentlige vintersko. De er fra Junkyard, og jeg eer så glad jeg fant dem. Jeg hadde tenkt å bestille de vanlige fra Timberland i svart, men de hadde ikke min størrelse. Noe jeg egentlig er litt glad for. Disse passet nemlig perfekt, var utrooolig deilig å behagelig og ikke minst fine. Hadde ikke lyst til å ta dem av meg. Foringen på innsiden behandler føttene mine som gull. Så i den sammenheng tenkte jeg å vise dere et passende antrekk. Dette er en av favorittgenserne mine for øyeblikket! Jeg bruker den vel en smule for ofte.
I år tenkte jeg at det var obligatorisk med juleverksted for å komme i julestemning. Så da tok jeg saken i egne hender og inviterte et par jenter på juleverksted i går kveld. En perfekt fredag i desember i mine øyne. Vi begynte vel i halv åtte-tiden med å bake pepperkaker, og var ikke ferdig før klokken var blitt over tolv og vi endelig plasserte den nydelige pepperkakelandsbyen vår i vinduskarmen. Jeg tror vi alle var like fornøyde. Slike prosjekter ser alltid rotete og håpløs ut underveis. Men jeg visste det ville bli bra ti slutt! Pepperkakehus blir alltid det uansett om de er perfeksjonert med presisjon, eller om de er offer for tilfeldig kreativitet, barnlighet og ustødige hender i vårt tilfelle. De siste finjusteringene i landsbyen bestod av å gjøre den til et utopisk sted hvor alle kan bo fredelig sammen med hverandre og har det bra. Derav navnet Altruismia, hvor både kristne, jøder, muslimer, homofile, kjønnsløse og deformerte dyr bor side om side. Vi ble veldig stolte av drømme-landsbyen vår.
Pepperkakene ble NYDELIG. Vi lagde dem med vilje halvveis rå sånn at de er liksom litt seige inni. Jeg spiste så mye at jeg fikk skikkelig mageknip. Og det skal mye til før jeg reagerer på mat.
Mikser glasurlim med konditorfarge
Å steke sukkeret om til lim var en aldeles delikat prosess som krevde solide mengder konsentrasjon og riktig timing for å ikke få smøret til å stivne i pannen. Sofistikert arbeid, jenter.
Sykt hvor stille det ble når alle var in the zone og konsentrerte maksimalt på å sette sammen dette pepperkakehuset. Dødsvittig.
Se på disse hard working ladies.
Dekorering
De kommende innbyggerne av Altruismia
FERDIG!
Den blir aldri gammel.
Stolte skapere av Altruismia over midnatt.
Solfrid sov over hos meg i går, og vi lå egentlig bare og ikke fikk puste av latter til sånn klokken 2 om natten. Skikkelig overtrøtte, teite, barnslige barn. Solfrid sover fortsatt, men soving er ikke noe som kommer lett for meg. Så jeg har vært våken en stund. Fascinerer meg alltid hvordan andre sover gjennom lyder og støy jeg hadde fått hjerteinfarkt av i REM-søvnen min. Oh well. Jeg går og lager meg kaffe og åpner kalenderluken min. Julestemningen er det i hvert fall ikke noe i veien med. Jeg håper pappa også fikk det da han kom hjem fra julebord i natt og luktet pepperkake i hele huset ♥
Her ser dere innholdet av desembers Glossybox! For øyeblikket puster jeg Coach parfymen inn gjennom nesen og elsker den. Gud, lukter kan virkelig gjøre noe med deg? Visste dere at luktesansen er den sansen sterkest knyttet til minnesenteret i hjernen? Det vil si at det er lukten som lettest kan fremkalle minner hos oss. Det har det egentlig aldri vært noe tvil om. Jeg husker jeg smurte en ansiktsolje i ansiktet mitt for noen uker siden og fikk umiddelbart den klumpen i magen av kjærlighetssorg igjen. Det var nemlig den ansiktsoljen jeg pleide å bruke i en viss periode av livet mitt, som jeg fikk en sterk påminnelse av gjennom nesen. Bilder klare som dagen av forskjellige scenarioer. Utrolig fascinerende hvordan menneskehjernen fungerer på den måten. Bittersøtt.
Gode lukter gjør meg like glad som ekle lukter gjør meg irritabel, haha, you feel? Og den parfymen var virkelig god. Favoritten min i månedens eske. Øyeskyggen inni bang-esken var også virkelig magisk. Perfekt for julesesongen. Dere finner Glossybox og produktene inni her.
Tusen takk for all responsen på forrige innlegg! Det var overveldende mange kommentarer som prefererte de filosofiske innleggene, eller innlegg hvor jeg bare skriver om tankene som suser rundt oppi hodet mitt om forskjellige temaer. Det er definitivt de som er gøyest for meg å skrive også, så det er fantastisk at vi er på common ground her. Samme dag som jeg skrev at jeg ikke hadde noe særlig motivasjon eller inspirasjon til å skrive, kom det plutselig flommende tilbake. Og jeg har allerede tre nesten ferdige innlegg som venter på å bli postet. Innlegg med tema som jeg er glad i og bryr meg om. Det føles godt. Alt jeg trengte var et lite push av venner og blogglesere. Som jeg heldigvis og endelig la opp til selv. Jeg satte faktisk foten ned og spurte både på Snapchat og blogg hva jeg skulle skrive om. Og forslagene jeg fikk var interessante og perfekte for meg. Fikk facebookmelfinger av venner med lange tekster og alt mulig. Det var veldig herlig, for å si det mildt. Så vi er back on track.
Men først og fremst var det flere som lurte på hvor slengbuksen min fra mystory var fra, (leandra86, der kan dere se hele buksen) så da tenkte jeg å vise dere gårsdagens antrekk <3
Toppen min er fra NA-KD
Buksen min kjøpte jeg faktisk på salg på H&M for noen måneder siden. Kanskje et av mine livs røverkjøp om jeg får si det selv. Jeg har funnet noen ganske like på nett til dere her, her, her og her!
Da snakkes vi i neste innlegg, dere. Ha en strålende tirsdag uansett hvilket vær det er eller hvordan du har hatt det i det siste. Reis deg opp, strekk, smil og strål <3
Jeg er tilfredsstilt så lenge det postes i hvert fall ett innlegg på denne bloggen hver dag. Om jeg hopper over en dag, pleier det ikke å gjøre så aaaltfor mye, men livet er på stell når det ene kommer ut. Nå har jeg gått to-tre(?) dager uten å poste og skjønner ikke hvorfor motivasjonen går sånn i bølger som den gjør. Jeg lurer på hvor vanlig det er å være et periodemenneske, i forhold til et konsistent menneske. Hele året mitt er perioder. Perioder hvor jeg trener, perioder hvor jeg sloucher. Perioder hvor jeg ser film. Perioder hvor jeg ser serie. Perioder hvor jeg er avhengig av ett eller annet. Perioder hvor jeg på magisk vis ikke er avhengig lenger. Perioder hvor jeg blogger. Perioder hvor jeg ikke aner hva jeg skal skrive om. Er dere på samme måten, eller hva tror dere? Tenkt over det før? Jeg antar livet ikke kan gå på skinner hele tiden. Og når jeg først har sagt til meg selv at jeg er et periodemenneske, er det null sjans for at jeg plutselig ikke er det lenger. Tankekraft så ufattelig mye sterkere enn den virker som. Vi er akkurat det vi tenker vi er.
Jeg kan ikke huske hvor jeg hørte dette, men jeg tenker på det ofte. Og det er at man hver dag skal gjøre noe som hjelper seg selv å komme eg dit man vil. Så om du har et mål, skal du hver dag gjøre noe som gagner det målet. Et skritt nærmere. Hver dag. Og hos meg er det alltid denne bloggen som kommer opp i tankene. Jeg elsker å skrive her og dele og få respons virkelig mer enn utrolig mye annet. Det er en så stor og positiv del av hverdagen min at jeg føler meg mye bedre når jeg har blogget, enn når jeg ikke har det.
Så da trenger jeg deres hjelp, folkens! Jeg lurer på om jeg kjenner motivasjon og inspirasjon kommer krypende tilbake nå, men! Har dere noe spesielt dere vil lese om på bloggen fremover? Hvilke type innlegg liker dere best? Mote og antrekk, sminke og produkter, filosofiske tanker, hverdagslige gjøremål, bilder av meg, bilder av annet? Gi meg gjerne en liten pekepinn slik at jeg ikke bare tilfredsstiller meg selv når jeg blogger, men også dere som faktisk titter innom her om dagen!
Oki, jeg startet julen for en måned siden, men i dag er jo det faktisk veldig lov! Jeg har åpnet første kalenderluken i dag, og har gjort det hver første desember så lenge jeg kan huske. Det er en av mine mange måter å klamre meg til barndom og magi rundt juletider på. Syns den er viktig for stemningen og forventningene. Den skal helst koste 16kr på Meny og inneholde 24 små, men usedvanlig gode sjokoladebiter. I år er det litt ekstra luksus da pappa plukket med seg en kalender fra Toms til meg fra taxfree-en da han var ute og reiste for litt siden. Jeg forventer ikke mye av foreldrene mine, men om jeg ikke får en julekalender, får de en meget skuffet unge som ikke er redd for å vise det. Med et snev av tull så klart, men også egentlig veldig seriøst. I år husket paps det og julen kan fortsette i harmoni. Jeg har allerede utvekslet et par julegaver i år, men resten blir liggende under mini-juletreet mitt enn så lenge. Det er forresten fra Clas Olson, for de som lurte, og kostet ikke mer enn 79kr. Var ikke særlig mye tvil i hjertet mitt om det skulle bli med meg hjem for å si det sånn. Det kunne gjerne vært en smule større men så lenge det glitrer og skinner er jeg egentlig fornøyd.
