Dere vet de muntre, lyse, lystige sangene som minner dere om sommer og ferie? Dette blir et par sanger som har motsatt stemning. Perfekt til vinter. Jeg tror faktisk slike sanger er de beste. Noen av disse er faktisk mine all-time favoritter og jeg føler jeg deler en hemmelig og personlig skatt med dere nå. Håper dere liker dem. Kanskje dere lager en liten liste ut av dem og gir dem en sjanse. Noen av de beste sangene i verden må faktisk vokse litt på deg. De er ikke like simpel og lett-å-like som listepop, (som jeg for øvrig aldri hører på) og slike man blir lei med en gang. Favorittsangene mine er favorittsangene mine for alltid på en måte. Jeg har ganske mange da vel og merke, her er ti stykker som jeg elsker og hører mye på for tiden.
Dagene er så mørke og regnfulle for tiden. Det er vanskelig å finne livsgnist på denne tiden av året. Januar og de kommende månedene er faktisk de værste på kalenderen. Været er så ufattelig deprimerende, at det er ikke rart nordmenn omtales som et kaldt folkeslag. Vi må jo pakke oss inn, krøke oss sammen og kjempe i mot vær og vind bare for å komme oss fra busstoppet og hjem 2/3 av året. Jeg syns det er skikkelig anstrengende og stressende å være innpakket i et tonn med klær og likevel fryse tryne av meg, jeg. Vinter har den effekten på folk. Av og til forbanner jeg de uvitende nomadene som vandret bort fra ekvator for titusener av år siden. Det var en grunn til at livet oppstod i Afrika og Midtøsten liksom. Bli der! Hersens nyskjerrige menneskerase som absolutt måtte bosette seg her i nord. Klimaet i den tempererte sonen er jo i utgangspunktet ikke levelig eller tilpasset et menneske. Da er det jo naturligvis usunt for oss å være her. D-vitamin-mangel, blek hud, influensa, sure mennesker. Eneste grunnen til at vi overlever er jo teknologi. Elektrisitet og andre oppfinnelser som tukler med naturen og naturlovene for å beskytte oss mot kulden og gi oss lys til å se. Er det egentlig så naturlig for oss å leve her? Jeg tror egentlig ikke det altså.
Det eneste som gir meg varme og liv disse dager er vennene mine. Dere vet det innlegget jeg skrev for en liten stund siden, “problemet med dagens generasjon”, som dere kan finne her. Vel ja, jeg har et par venner som bare virkelig har skjønt det. Jeg har en liten sirkel med ordentlig nære venner som er ganske lik meg på mange måter, og disse fungerer som ekte solstråler i løpet av dagen min. Jeg vet med hundre prosent sikkerhet at jeg neppe hadde vært et lykkelig menneske uten dem. De er grunnen til at når jeg kjører hjem på den mørkeste og kaldeste kvelden, så er jeg full av endorfiner, glede og ikke minst takknemlighet, mens deilig musikk spilles og jeg smiler og tenker på morsomme hendelser og minner fra de siste dagene. Jeg bare tenker at det kunne jo faktisk ha vært motsatt… Jeg kunne ha kjørt i stummende mørket, med harde dråper mot ruten og ensomme, ulykkelige tårer som presset seg ut av øynene mine. Så ja, takknemmlighet er vel nøkkelordet. Jeg er skikkelig glad i vennene mine.
Kanskje flytter jeg bort fra Norge en dag. Jeg bare vet at jeg hadde vært enda mer meg selv i et land hvor solen skinte året rundt. Så lenge jeg har bloggen min og elsker meg selv. Da burde jeg klare meg et annet sted også.
Det kan vrenge seg i magen min av å tenke på forandring. Fremtiden. Den ikke-så-langt-unna-dagen når jeg slutter på videregående. Jeg vet allerede nå at jeg kommer til å begynne å gråte. Samtidig – det blir en helt ufattelig rar og forhåpentligvis deilig følelse å være fri. Å stå på egne ben og forme resten av livet mitt akkurat slik jeg ønsker. Men foreløpig, vil jeg fokusere mer på her og nå. Slik man gjorde da man var barn. Husker dere hvor sakte tiden gikk når man var liten? Om man skulle på ferie om en måned, var det ikke vits å glede seg engang, fordi det var så hinsides lenge til. Nå går et halvt år unna så fort at jeg føler jeg stumper og famler gjennom månedene. Huff. Deep breaths, Leandra. Deep breaths.
Heisann, dere! Da har jeg browset gjennom min elskede Junkyard en god stund og funnet et par favorittprodukter jeg tenkte å dele med dere. Jeg føler vinteren såvidt har startet og at vi har mange kalde måneder fremfor oss. Da vil jeg helst kunne pakke meg inn i en haug med plagg på en estetisk måte. Junkyard er lett min go-to butikk for klær til alle årstider egentlig. De har alltid hva jeg leter etter, pluss litt til. Jeg linker dere tre av favorittplaggene mine innenfor kategoriene jakker, gensre, bukser og sko. Håper dere er finner noe dere liker.
1. HER // 2. HER // 3. HER
(Jakke nr. 2 er på supertilbud!!! Pluss at Only har sinnsykt mange andre fete jakker som også er på tilbud.)
1. HER // 2. HER // 3. HER
(Bukse nr. 3 har jeg fra før av, men den begynner å falme litt i fargen. Det er seriøst verdens mest perfekte svarte bukse som jeg anbefaler til alle)
Wow, dette begynte å bli en stund siden, gitt. Tenkte det var på tide å svare på litt spørsmål dere har stilt i det siste. Kjøyr.
Hvilke fag tok du i andre og i tredje?
– I andreklasse tok jeg økonomistyring, markedsføring og ledelse og historie og filosofi som valgfag. I tredjeklasse tok jeg markedsføring og ledelse 2 som privatist fordi skolen ikke tilbød det faget, også byttet jeg ut økonomistyring med medie og informasjonskunnskap. I tillegg har jeg fullført privatisteksamen i markedsføring slik at jeg har ett fag mindre på skolen. Utrolig fornøyd med fagene mine dette året!
Jeg lurer på hva musikken i bakgrunnen av videoen din heter?
– Den heter Smile og er av Sappheiros.
Hvilken hårføner fra Remmington er det?
– Jeg er ikke helt sikker men jeg lurer på om det er denne.
Hvor kjøper du produktene fra Kevin Murphy?
– Jeg kjøpte mine på Think Hair Wear.
Har du nipplepiercing? Kunne du isåfall skrevet et lite innlegg om det? Jeg vurderer sterkt å ta selv men lurer å angående smerte, etterbehandling(grotid) og dine egne erfaringer…
– Ja, jeg det har jeg! Tror ikke det er nødvendig med et helt innlegg, men jeg kan si såppass at det gjorde helt sinnsykt ufattelig vondt, MEN at det er veldig individuelt. Jeg har venner som ikke syns det var vondt i det hele tatt. Det kommer veldig an på hvor følsom du er fra før. Det sluttet å gjøre vondt etter èn dag, men de kan fortsatt være litt øm. Grotiden er nok et par måneder og du er nødt til å rense dem med q-tips og saltvann fire ganger om dagen de første ukene så ser du det litt an etterhvert.
Kan du skrive meir innlegg om alt frå politikk, filosofi og astronomi?
– Ja, jeg prøver å gjøre det fra tid til annen. Men jeg vil ikke tvinge noe frem av meg på en måte. Av og til får jeg skikkelig skrivekick, og da er jeg bare nødt til å skrible ned tanker jeg har. Tror ikke halvparten kommer på bloggen en gang. Astronomi er en av de tingene som opptar størst plass i hjertet mitt, men syns det blir litt rart å blogge om? Det blir liksom bare fakta og naturvitenskap? Vet ikke helt, tror ikke så mange hadde interessert seg for det.
Er du for legalisering eller avkriminalisering av narkotika? Dette er to veldig forskjellig scenarioer og er ganske vanskelig å skjønne utifra innlegget ditt.
– Ja, jeg er for begge deler, da såklart sammen med hjelp og behandling av rusmisbrukere. Jeg er for en helt omlagt ruspolitikk rett og slett. Den som eksisterer nå, gjør ufattelig mye mer skade enn den burde gjøre, og det er helt jævlig å tenke på. Noe lignende som det de har gjort i Portugal hadde vært en enorm forbedring. Det har vist seg å være en kjempesuksess. Dere kan lese en artikkel om det her.
Hvor andre steder jobber du enn Downstairs?
– Jeg jobber ikke på DS nå lenger. Stepper inn for pappa om han er borte av og til, men utenom det har jeg bare bloggen, også vasker jeg huset en gang i uken.
Kan du si noe om nesepiercingen din? Hvordan ble det “utført” og hvor mange mm tykk er ringen din? 🙂
– Jeg syns den også var ganske så vondt jeg. Jeg satt i en stol, mens pierceren førte en nål gjennom nesen. Jeg er ikke helt sikker på hvor tykk den er, men pierceren skal tilpasse størrelsen til nesen din. Det er individuelt hvilken tykkelse du trenger. Også her kjenner jeg folk som syns det var mye mindre vondt enn det jeg gjorde!
Har du tatt myers-briggs-personlighetstesten? Hadde vært gøy å vite hvilket resultat du fikk. Resultatet jeg fikk var i hvert fall skremmende presist!
– Jeg tok den rett etter jeg leste dette spørsmålet, og resultatet var ganske nøyaktig på meg også. Det var et par ting jeg skulle ønske den tok med, eller som var litt sånn njaa. Men helt alvorlig syns jeg beskrivelsen av personlighetstrekkene til stjernetegnet mitt, vannmannen, gir en helt, og da mener jeg helt nøyaktig beskrivelse av meg som person innenfor alle områder. Alt fra hva jeg interesserer meg for til hvordan jeg er i familie, vennskaps- og kjærlighetsforhold. Jeg er skeptisk til astrologi, og jeg tror aldri på horoskop, men jeg er absolutt et prakteksempel på en vannmann – personlighetsmessig.
Kva synest du om nynorsk som skriftspråk, og burde me ha to eller klare oss med eitt?
– Synes det er fullsendig unødvendig og bortkastet tid, men det er ikke sånn at jeg sitter og surmuler når jeg jobber med det liksom. Går jo helt greit, men det finnes nå virkelig viktigere ting å prioritere etter min mening.
Kan du ha en ny romvideo? Gøy å se forandringene på video og ikke bare bilder:-)
– Ja, det var ikke en dum idé! Rommet mitt har forandret seg ganske mye, så det er vel kanskje på tide.
Heihei! Denne fredagsaftenen tenkte jeg å vise dere hvordan jeg får til de krøllene jeg har brukt en del i det siste. Ja, det er ganske tilnærmet mitt naturlige hår, bare at krøllene blir ørlitegranne finere og mer definert med denne metoden. Du må nok ha litt fall eller krøller fra før for å oppnå et lignende resultat selv. Og det vil mest sansynlig ikke bli likt, men heller fremheve de bølgene/krøllene du selv har. Jeg har i hvertfall funnet en fin måte å behandle mine krøller på etter en dusj, slik at de er klar på 10minutter. Både tidssparende og utrolig mye bedre for håret enn om jeg skulle glattet det. Det skal sies at jeg trives utrolig mye bedre med stritt hår, men jeg har lyst til å lære meg å like mitt naturlige hår også hvis dere skjønner. Å hate sitt naturlige hår blir litt som å hate ansiktet sitt uten sminke tenker jeg? Og jeg vil jo elske hele meg. Med litt hjelp fra et par produkter og noen små triks, får jeg frem det beste i det naturlige håret mitt i hvert fall. Jeg håper den kan være til hjelp for noen!
Er det èn ting jeg ikke kan, så er det å lage middag? Hvorfor jeg begynner et mat-innlegg med å skrive dette, vet jeg ikke, men ikke slutt å les helt enda! For jeg presterte faktisk å lage en ganske så vellykket og velsmakende middag hinn dagen. Jeg fikk riktig nok litt hjelp av Veronica og Petter, men selve middagsidéen og oppskriften er min egen. Så da velger jeg å poste den her på bloggen. Jeg tror kanskje det smakte ekstra godt fordi jeg var så stolt over at jeg lykkes på kjøkkenet, men jeg tror også retten bare generelt smakte utrolig godt. Dere får dømme selv. Veldig lett å lage!
– To porsjonsposer med ris
– En pakke med scampi (500gram)
– Grønnsaker of your choice (vi brukte en hermetikkboks med en wokmix som inneholdt bambusskudd, bønnespirer og vannkastanjer)
– Et par biter søtpotet (valgfritt men veldig godt)
– En halv box med kokosmelk
– Tre teskjeer med red curry paste
Fremgangsmåte:
1. Kok ris mens du tilbreder resten.
2. Stek scampi i en stekepanne og grønnsakene i en annen på middelshøy varme. Stek scampiene ca. 15min og grønnsakene ca. 7.
3. Ta kokosmelken og red curry pasten oppi grønnsakene og rør rundt til sausen får en jevn, oransjebrun farge. Om du vil ha den sterkere, tar du mer red curry paste. Om du vil ha den mildere, tar du mer kokosmelk.
4. Ta scampien oppi grønnsakswoken og rør rundt. Skru varmen på det laveste og la den stå til dere har dekket på, og er klar til å spise.
Middagen er servert! Passer til tre sultne eller to megasultne venner.
Hahaha, Gud for en klein overskrift. Men det er sant! Rett før nyttår var jeg og kvittet meg med extensionsene mine. Jeg er superglad i dem, og jeg elsker å ha langt hår, men forandring fryder, virkelig. Jeg føler meg faktisk veldig fin og fresh med det naturlige håret mitt igjen. Det henger fortsatt litt mørk farge igjen fra glansvasken, men den fader mer og mer for hver dusj. Noe jeg også liker. Også har det vokst en del! Jeg vil gå tilbake til en litt mer naturlig look for øyeblikket. Og jeg vil derfor også prøve å bruke de naturlige krøllene mine litt mer. Da vi hadde fjernet extensionene, spurte frisøren min, Stine meg om jeg ville glatte det eller ordne de naturlige krøllene. Følte meg faktisk litt dristig da jeg svarte krøllene. Jeg er ikke heelt tilfreds med det naturlige håret mitt, og har aldri egentlig følt meg særlig fin med det. Men jeg vil absolutt lære meg å like krøllene mine, slik at håret kan vokse sunt og sterkt uten skade fra varmebehandling. Det er også et lite nyttårsfortsett I guess. Så får vi se hvordan det går. Slik ble i hvertfall resultatet av frisørbesøket mitt.
Jeg var som vanlig hos Bjuti Hårstudio, som jeg har gått til i over et år nå, og elsker å besøke. Om de hadde sluttet å sponse meg en dag, hadde jeg likevel ikke turd å bytte frisør altså. Jeg bare vet at jeg blir fornøyd hver gang, og at det blir en koselig prat. Dere finner dem på facebook her.
Kanskje dere hadde vært interessert i å se hvordan jeg behandler krøllene mine etter en dusj for å få dem fine?
Øfte føles det som om jeg er den eneste, i hvertfall én av få, som ser viktigheten av relasjoner til andre mennesker. At jeg er den eneste som omfavner og klamrer meg til dype samtaler. En dyp, gjensidig forståelse og kjærlighet mellom to mennesker. Ansikt til ansikt. Jeg blir helt i fra meg når jeg snakker med mennesker som tar frem mobilen og begynner å skrive en melding mens jeg prater til dem. Og jeg får nærmest sjokk, og begynner å stamme litt, når det motsatte skjer – når jeg ser at vedkommende faktisk følger med, og er interessert i det jeg har å si. For det er så få som gjør det i dag. En som bruker tid og tankekraft på å analysere det jeg sier, sette seg inn i det, og kommentere det – istedenfor å hoppe over til en historie om seg selv og rette fokuset på seg selv istedenfor. Jeg får en vidunderlig dyp, hel og deilig følelse når jeg prater med et menneske som er på samme bølgelengde. Når vi stenger ute den fysiske verden, og alt som eksisterer er vår samtale.
Det finnes så mange som har tankene rettet mot seg selv og sitt. Som knapt klarer å holde fokuset på noe som helst i mer enn 10 sekunder før hjernen hopper videre til neste tanke. Til neste app på mobilen. Til neste kortvarige, tilfredsstillende følelse som kan underholde hjernen. Overfladiske venneforhold. Overfladisk eksistens. Tankeløst. Hjernedødt. Stadig på jakt etter midlertidig underholdning. Det er en avhengighet mer utberedt, og mer synlig enn noen annen avhengighet som finnes. Shopping, alkohol, mat osv. Nei, vi er avhengig av iPhonen vår. Vi velger å sitte på den i et middagsbesøk istedenfor å faktisk skape et nærere bånd med et annet menneske. Istedenfor å høre på det mamma har å fortelle om dagen sin. Istedenfor å legge en hånd på skulderen til en venn og spørre hvordan det går med dem. Hva drømmene deres er. Hva de elsker. Hva de er lidenskapelige om. Vi vet jo at vi som mennesker egentlig trenger hverandre veldig sårt, gjør vi ikke? At vi er avhengig av hverandre, og at vi sammen, med våre tanker, meninger og erfaringer som florerer gjemt bak ungdomsfasaden, kan blomstre sammen. Vi vet at det er en nødvendighet, og har enorme helsefordeler å ha gode og nære mennesker i kretsen sin. Å samhandle med hverandre, støtte hverandre, berøre hverandre med et kjærtegn. Det er vitenskapelig bevist at det gjør underverker for menneskelig helse, denne ordentlige kontakten med andre. Og at mangel på dette er nettopp ødeleggende for helsen. Glemmer vi det, eller vet vi det ikke? Eller bryr vi oss kanskje ikke? Er vi så hjernevasket og manipulert av den moderne verden at vi glemmer menneskelige elimentære behov som tilhørighet og kjærlighet?
Svaret er ja. Derfor har tilstander som depresjon, ensomhet, og andre psykiske lidelser og sjelelige nevroser aldri vært høyere enn de er per dags dato. Så jeg ønsker å gi en liten påminnelse til dere. Ikke vær offer for dette. Du klarer å bryte ut, om du vil. Det er vanskelig, for vi er programmert og viklet inn i kulturen på en måte som ikke gagner oss, men som gagner de med makten, som tjener på avhengigheten vår av kortvarig undeholdning. Vi ble født inn i denne verden. Hvor alt umenneskelig dill dall som teknologi, reklame, skyskrapere, økonomi og helvete blir kastet i tryne på oss. Lagt som tunge jernblokker på skuldrene våre. Det er i grunn ikke rart vi flykter til mobilskjermen og tviholder på dem. Flykter fra den virkelige, overveldende verden. Men det hjelper ikke. Det gjør det verre. Det gjør oss som mennesker verre. Pust dypt. Ta inn den overveldene verden. Ta inn det som er verdt å ta inn. Ta mennesker inn.
En av mange gode fra 1984 av George Orwell.
Er det en ting jeg vil ta videre med meg dette året, så er det å bli flinkere til nettop det – og det høres dumt og lett ut – men helt alvorlig å bare legge fra meg mobilen sinnsykt mye oftere. Leve i den virkelig verden. Fokusere på tankene mine, verden rundt meg, og menneskene rundt meg. Bruke lang tid på prosjekter fordi jeg vil få nytelsen av å bli stolt over et arbeid jeg har gjort. Ikke nytelsen av en TV-serie i 45minutter. Det handler mye om å bryte ut av hvordan samfunnet og verden er lagt opp til at du skal leve. Men en ting er sikkert, og det er at vi trenger og har ekstremt godt av å være med hverandre, vi mennesker. Å være sårbare, undrende, idéskapende, triste, lykkelige og kjærlige sammen med hverandre. For vi har alle muligheten, med nok selvinnsikt, viljestyrke og lyst, til å legge mobilen i bort, sitte oss ned og ta en kaffe med en man er glad i. Lytte. Å virkelig leve oss inn i, og forstå hva denne unike, trengende personen har på hjertet. Ta vare på, og hold godt rundt de menneskene som klarer dette. Som klarer å lande litt istedenfor å sveve. Som ikke har latt teknologi og egoisme dratt dem for langt bort fra vår menneskelige, kjærlige natur. Slike forhold er verdt mer enn all verdens rikdom.
