Dagen min i dag begynte med et frisørbesøk jeg har hatt nerver for en liten stund nå. Jeg gleder meg masse til å vise dere resultatet snart! Dere har jo så klart fått en sneak peek på snapchat (leandra86) Ellers er jeg i gang med mange andre spennende blogginnlegg og et stort prosjekt jeg seriøst skjelver av spenning av og gleder meg til å dele med dere. Videre i dag skal jeg ta et par bilder til, også stikker jeg til byn og spiller biljard på en pub. Biljardbordet vi har her hjemme er også mye brukt, men det er litt mindre enn de i original størrelse man spiller på ute, så da blir det en liten bytur på meg denne mandagen. Mange begynner jo på skole i dag? Sykt å tenke på at sommerferien min i dag går over i friår. Lykke til til alle som begynner med fadderuke og skal studere!!! Virker utrolig gøy, og jeg gleder meg masse til dagen jeg skal gjøre det selv. But for now, er jeg meeget spent og klar for friåret mitt og alt det skal inneholde. Har vært en smule redd for at det skal bli for lite å gjøre, men bloggen har holdt meg okkupert hver eneste dag siden skoleslutt. Så blogg og alt det bringer med seg skal nok holde meg busy, og jeg er utrolig glad for det <3 Vi snakkes snart, fine dere!
Topp HER BukseHER BirkenstockHER Veske fra Paco Maritnez
Solfrid sendte meg en melding og spurte om jeg ble med på en liten kveldstur med hunden hennes. Jeg sklei ned i Birkenstockene mine og endte opp med en kveldstur i den vakreste solnedgangen. Jeg har alltid bodd i Åsane. Født og oppvokst her, i tre forskjellige hus. Vi gikk bort til det stedet hvor vi begge ble født og tilbrakte de første årene av livene våre. Nabolaget og området vi ble sendt avsted på sykkelturer i, vannet hvor vi matet endene og butikkene og busstoppene som nå er nye butikker og mer moderne busstopp. Vi begynte å mimre og snakke om de vakreste sommerene i våre liv. Jeg har alltid tenkt på sommeren 2014 som den beste sommeren. Men 2011 var også nydelig. Alt er så annerledes hver sommer. Det er ett år mellom hver gang. Det skjer så mye på et år. Du kan ha mistet en venn, fått en ny venn. Menneskene rundt deg har så mye å si at de former livet og minnene dine. Nå var det egentlig ganske nostalgisk og bittersøtt å vandre langs Liavannet. 13 år siden jeg flyttet derfra.
Jeg har vært så emosjonell i det siste. For et par dager siden ringte jeg Malin, (og jeg ringer aldri mennesker fordi jeg hater å snakke i tlf) men det var dagen før hun skulle flytte til Trondheim med kjæresten, og plutselig ble pratingen min om til tårer og hulking en liten stund. Tror det har bygget seg litt opp inni meg. Gått rundt med klump i halsen. Jeg har vokst opp med den jenten, og nå skal vi bo i to forskjellige byer. Nå er vi kommet i den perioden liksom… Den etter videregående og alle går sine egne veier. Mennesker jeg er glad i og elsker å tilbringe tid med, er plutselig ikke tilgjengelig lengre. De drar vekk. Det føles vondt. For første gang i livet, som 19-åring, skjønner jeg hva de mener med “don’t grow up, it’s a trap.” Og igjen, jeg er 19 – det har såvidt begynt. Fortiden føles så fjern. Som om den ikke er der lenger. Alle må komme hjem. Være hos meg. Ikke forsvinne. Men det er ikke sånn det fungerer. Man må innse at det aldri kommer til å bli det samme.
Jeg ser nå at avslutningen min på dette innlegget ble altfor depressiv. Så for å runde det av på en litt mer munter tone, skal det sies at jeg samtidig er veldig fremtidsoptimistisk. Jeg er spent og gleder meg til alle planenene mine, og jeg har det veldig godt. Det håper jeg dere også har.
Jeg får en del spørsmål om hva jeg har tenkt å gjøre i friåret mitt og hva jeg har tenkt til å studere videre. Så da ville jeg bare besvare det i et eget innlegg. Det er ikke så mye å si, men jeg har et par planer jeg gleder meg veldig til å gjennomføre fremover.
For det første har jeg fått jobb som servitør på Sumo, som er en asiatisk restaurant som skal åpne i Åsane 5min gåavstand fra huset mitt. Så der blir jeg å jobbe et par dager i uken. Gjennom Sumo og blogg skal jeg spare opp penger til å reise til alle steder jeg måtte ønske før jeg skal begynne å studere igjen. Om det blir et halvt, et helt eller to år før studier, så frister det foreløpig med xphil, exfac og filmproduksjon. Jeg gleder meg masse til å begynne å studere igjen, for egentlig så har jeg alltid elsket skolen. Det har bare virkelig gjort godt for meg, og jeg er så beriket og uendelig takknemlig for kunnskapen, minnene og vennene det har brakt med seg. Samtidig er livet mitt ganske uforutsigbart og det er mange åpne dører for meg føles det som akkurat nå, så man vet jo aldri. Jeg vil ta en pause fra skole og se hva annet livet har å by på nå som jeg har sjansen. Bare for å prøve det. Dette er planen min, men jeg har ingenting i mot omveier, avstikkere eller spontane avgjørelser som måtte tilby seg på veien. Alt jeg vet er at jeg gleder meg til å gjøre ting jeg liker og er spent på alt uplanlagt som måtte skje.
Denne elektriske sykkelen/løpahjulet/scooteren (jeg aner ikke hva jeg skal kalle det), oppsummerer Spaniaturens morsomheter. Om dere får sjansen en gang anbefaler jeg faktisk at dere leier en sånn! Aaron har leid en sånn to år på rad i Spania, og jeg tror ikke jeg prøvde den i hele fjor, men i år la jeg stoltheten min på hyllen og satt meg på det latterlige stykket mekanikk. For det første, wow, det var gøy, selvom det er vondt å innrømme…. Og for ikke å snakke om – usedvaaanlig praktisk??? Vi brukte 15min å gå til treningssenteret om morgenen, men når Aaron og jeg fløy ned på denne brukte vi sikkert under halvparten av tiden. Et behagelig, bedagelig og nydelig fremkomstmiddel, haha. Tror merket eller kjeden vi leide av het E-Monkey. Dagens uvanlige anbefaling på Leaduvet. Ha en super mandag, babes.
Det er ingen sted i verden jeg heller vil være enn på Askøy på hytten om sommeren når solen skinner. Det stedet setter ingen restriksjoner for friheten min eller forstyrrelser for mitt velvære. To hytter, gjemt inne blandt busker og ujevnt terreng, nede ved en brygge gjemt bak blåbærbusker og grønne trær som lager dansende skygger på solbrun kropp som klatrer fra havkanten opp til terassen for å tørke i en lenestol. Tre forskjellige typer potetsalat til grillmaten, mygg som forstyrrer konsentrasjonen under familiequizen. Kaffe fra en gammel moccamaster som gir deg energi til en ekstra time med en bok om Alexander den store på sengekanten. Stemmen til Jan Eggum i bakgrunnen mens kveldens gåsehud blir bløte av badestampens varme damp. Sukrede jordbær med mer sukker på. En langhåret hvit schæfer som håper på fallende matsmuler under bordet. En fot i en maurtue for å rekke de største blåbærene.
Livet hjemme er så lok. Jeg har ingen forpliktelser, så dagene består av trening, venner, prating og tull. Innser at jeg ikke har ferie, men friår, og at jeg likevel er i feriemodus. Setter skikkelig pris på å ikke ha de forpliktelsene som jobb eller skole medbringer. Å ha et bestemt sted å være til en bestemt tid kan være så begrensende og irriterende, men de rutinene kommer nok tilbake til meg en gang. Og da blir det forhåpentligvis litt deilig å ha struktur og rutiner antar jeg. Men akkurat nå, nå nyter jeg denne tiden, hvor jeg bare svever og gjør akkurat som jeg vil. Planter solsikker, drar på IKEA, rydder i klesskapet, leser en bok om Alexander den store, lærer meg sanger på gitar, ser en dokumentar og sykler til svetten drypper. I morgen drar jeg på hytten med familien på pappa sin side og gleder meg gal til å plukke blåbær. Hva gjør dere for tiden?
Haha, okei jeg skal prøve å oppsummere hva som skjedde i går uten å bruke for mye tekst. La oss bare si at hjemturen ikke ble slik vi tenkte. Dagen startet med litt soling og rydding av leiligheten før Solfrid, pappa, Aaron og jeg tok farvel med Cami de la Cantera 99. Bussen som skulle hente oss og ta oss til flyplassen var forsinket, og det er jo ok, men da vi kom til flyplassen var flyet også forsinket. 5 timer. Well okay, vi dro inn ti Alicante og spiste og chillet. Jeg hadde ikke noe imot et forsinket fly selvom det betydde at vi kom hjem midt på natten, men andre som hadde viktige ting å gjøre dagen etter, var ikke like glad selvfølgelig. Så fikk vi beskjed av norwegian at det var ikke alle som kom med på flyet. 55 måtte eksluderes?? Så etter et par timer med venting på flyplassen, fikk vi beskjed om at alt var ordnet. Sååå stilte vi oss i boardingen, og biletten vår ble avslått og vi måtte gå ut av boardingen og vente på videre beskjed. Folk stresset, men jeg var optimistisk egentlig. Slike ting ordner seg alltid, men nå hadde ikke jeg noen ting som hastet. Vi fikk til slutt komme inn på flyet og fly hjem typ 6 timer forsinket, og mye kaos og frem og tilbake, pluss alle kom med på flyet og det var til og med ledige plasser. Alt gikk jo fint, men med tanke på at de også klarte å rote vekk kofferten min på vei til Spania, tror jeg at det blir SAS og ikke Norwegian neste gang. Sorry to say.
Kan ikke fatte hva de rotet med, men halv tre var vi i hvert fall trygt hjemme. Organiseringsfreak som jeg er, begynte jeg å dusje, føne håret, smøre meg inn, pakke ut, sortere rene og skitne klær og rydde hele rommet og alt før jeg var i seng i nytt sengetøy kl. 05.00. Ting skal være ordentlig når en kommer hjem fra ferie da vettu. Da skal jeg ha verdens beste natt med søvn helst. Som nevnt tidligere, sover jeg sååå dårlig andre steder og med andre mennesker. Så etter en uke med drittsøvn, var det magisk å komme hjem i egen seng. Det må jeg si.
Fine romkameratene mine <3 Nå er Solfrid hjemme og det er bare meg og gutta igjen. Lurer på hvor kraftig six-pack jeg hadde fått bare av latterkuler hvis Solfrid hadde flyttet inn med oss. Solfrid, Aaron og jeg er som sagt, og som noen sikkert har sett på snapchat, (Leandra86) den jævligste trioen som ikke klarer å slutte å kødde oss, og ler til vi får magesår og jeg seriøst blir redd for å få stryke med av null oksygen til hjernen.
Her står vi klar til å reise hjem, uvitende om at reisen ble et par timer lengre enn forventet
Un taxi a Cami de la Cantera por favor
Jaa, så det var altså sydenturen for denne gang! Jeg har fremdeles et par fine sydenbilder jeg vil dele med dere, så de kommer vel etter hvert. Vi fikk i hvert fall 300kr gavekort på mat på flyplassen i går av Norwegian, så la oss si det slik at det ikke ble havregryn til frokost i dag. Sandwich, kake og youghurt har nå gitt meg masse energi til en aldri så liten treningsøkt, så da preikes vi senere, dere!
I dag er siste dagen vår i Spania, og i den anledning bestemte Solfrid og jeg oss for å få litt mer blekk på kroppen for en billig penge. Jeg har lenge visst noenlunde hva jeg skulle ha, og tenkt at det er nødt til å bli en solsikke. Jeg har alltid likt solsikker bedre enn alle andre blomster, av flere forskjellige grunner. For det første syns jeg det er den vakreste blomsten som er. Den ser liksom så snill ut? Haha, så varm og god liksom. Også er jo det en solsikke, og det fins ingenting jeg forguder mer enn solen selv. Solen er guden min. I tillegg er jeg jo, som mange kanskje har lagt merke til, en enorm beundrer av Vincent Van Gogh, og solsikker minner meg da naturligvis også litt om han. Å se en solsikkeåker er definitivt på bucket-listen min. Jeg bare har et særegent forhold til de blomstene, så da måtte det bli en sånn. Jeg har jo til og med plantet mine egne hjemme. Jeg fant en fin tegning av en solsikke på nett og lot tatoveringsartisten tegne stilken til meg slik jeg ville ha den. Jeg ble veldig fornøyd, og Solfrid ble også fornøyd med sin blomst. Jeg syns også den var helt nydelig, men jeg er naturligvis utrolig glad i min egen! Den kom på 600kr.
Dette var navnet på salongen
Gorgeous
Min tuuur
Solfrid gjorde god research og fant en trygg og godt omtalt tattoveringssjappe her i Albir. Meget koselige mennesker der, og han som tatoverte oss, hadde tatovert i 47 år(!!!) I tillegg var de en international award winning salong, så vi var mildt sagt i trygge hender. Det var vondt, men ikke like gale som den jeg har på ribbeina. Det var over på et blunk. Tiden går merkelig nok utrolig fort når du blir tatovert. 15min føles som 5.
Se så fin den ble!
Forelsket <3 Nå har den ikke grodd skikkelig eller noe, den blir alltid finere etterhvert. But still, forelsket.
Om dere noengang ferierer Albir/Benidorm-området, vil jeg anbefale dere å ta en tur innom Altea. Det er en supersøt liten landsby som er skikkelig sånn spansk og koselig. Mange små butikker å titte inn i, mange fine kaféer og ordentlig fine steder å spise. Kan ikke huske navnet på restauranten vi spiste på, men menyen hadde bare et par kjøtt- og fiskeretter som kom med grønnsaker og fløtegratinerte poteter. Måltidet var nydelig, ølen var fantastisk, vinen var ok, (jeg foretrekker italiensk) men stemningen var vidunderlig.
Om bare to dager er vi hjemme i Norge igjen… I morgen, altså siste dagen skal tilbringes som alle de andre; på stranden. Herregud så fantastisk det er å ligge der. I en behagelig bris, lyden av bølgene, så The Beach Boys på ørene, lunsj langs strandpromenaden, den milde ettermiddagssolen på kroppen halvveis i drømmeland på solstolen. Endelig en hel ferie hvor jeg kan sole meg toppløs, bade toppløs og vandre rundt uten bikinitopp og bare drite i det. Det er sånn som er flaut når du er litt yngre?? Det syntes i hvertfall jeg. Men nå er jeg blitt så gammel og careless at jeg ikke kunne brydd meg mindre, og det er så fantastisk lettvindt. I tillegg slipper man det jææævlige puppeskille. Gud det er forferdelig. Endelig brune tits. Wiho.
I morgen skal Solfrid og jeg gjøre noe spennende vi gleder oss til! Kan dere gjette hva?? Følg Leandra86 på snapchat for å se ;))
