Masken

Genser HER

Den masken som vi alle går rundt og holder foran ansiktene våre. Den “kule” oss, slik vi er fordi andre forventer det. Slik vi bytter rolle når vi er med forskjellige personer. Status. Hva andre syntes om deg. Hvordan jeg er nødt til å oppføre meg. Hvordan seriøse og sårbare ting blir tullet vekk av igjen, den masken. Må holde masken. Den går sakte men sikkert i oppløsning. Jeg er ikke 100% sikker på personligheten min, jeg er ikke 100% sikker på utseende mitt. Og det er ubehagelig når man tenker seg at andre legger merke til det og man prøver å skjule det. Men det som er så merkelig, er at det man prøver å skjule med seg selv, viser seg i utstrålingen som usikkerheter. Og jo mer man lar være å bry seg, jo mer man aksepterer at man har den personligheten man har, eller den kroppen, eller det ansiktet – jo mer avslappet, behagelig og selvsikker blir og virker man som person, og plutselig eksisterer ikke de usikkerhetene lengre. De går i glemmeboksen. De er i hvert fall ikke like dominerende tanker. Det er i hvert fall det jeg tror og håper skjer. 

 

11 kommentarer
    1. Det du sier gir så mening. Det med at vi forandrer oppførselen vår når vi er med familien, til vi er på jobben, med venner. Men man merker også stor forskjell på når man er avslappet med seg selv rundt folk og når man er ubehagelig. For å kunne tørre det å være mer avslappet og seg selv har så mye å si på hvem som står deg nærmest og hvem du føler deg mest trygg på, som du nevnte. Og det er det vi aller fleste har som en utfordring i dag. Hvert fall fra når vi er i alderen 12 og oppover og som fortsetter. Og det at noen er åpne og klarer det å vise seg selv og drite i andres meninger, må bare være sjukt deilig. Men for oss andre er det vanskelig og utfordrende. Men så klarer noen å vokse det fra seg, mens andre trenger mer tid. Men som du sier det går som sagt vekk og man har ikke de negative tankene. Det tenker jeg fordi du finner folk som aksepterer deg som du er og hvis andre ikke liker det. Hvorfor skal man liksom bry seg om dens meninger? Da er dem jo tross alt ikke noe å ta vare på eller like gode selv. Og hvorfor det er slik igjen er jo enda et under. Vi er jo alle så forskjellige og vi har alle våre tanker, meninger og interesser. Like godt er det jo. Kjedelig hvis alle skulle være like. Og det er det som gjør oss mennesker, fra person til person så vakre og fascinerende skapninger fra måten vi er på både utenpå og innenpå.

    2. glemte å si det at den genseren vurderte jeg å handle i går for den er så fin! var litt morro at du da postet et innlegg om den genseren i dag hahah. MEN. Du kledde den virkelig ! sikkelig seniorrita ish chica spør du meg! <3

    3. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver her. Første gang jeg virkelig følte at masken forsvant, var da jeg prøvde MDMA for første gang. Etter det har jeg lært meg å legge merke til at den alltid er på, og blitt flinkere til å legge den til side fra tid til annen.
      Meditasjon er også en bra metode for å ta av seg masken litt og bare være seg selv. Har du prøvd å meditere?

    4. Stig Matisert: MDMA er sjokkerende mirakuløst, utrolig effektivt og banebrytende når det kommer til akkurat dette, så det tviler jeg ikke ett sekund på. Veldig glad på dine vegne! Jeg har ikke prøvd meditasjon ordentlig enda, men har veldig lyst til å lære meg det etter hvert. Spesielt hvis det er bra for dette formålet å få av seg denne masken.

    5. Hvis du er nysgjerrig på meditasjon, bør du prøve å høre på en guided meditation for å komme i gang. Det trenger ikke ta mer enn ti minutter, og krever ingen øvelse. Bare lytt til instruksjonene. Jeg liker veldig godt denne av Sam Harris:
      https://soundcloud.com/samharrisorg/mindfulness-meditation-9
      Kjenner du til Sam Harris fra før? Han er filosof og nevrolog, og har skrevet mye utrolig interessant om sekulær spiritualitet. Jeg anbefaler deg på det varmeste å sjekke ut boka hans “Waking Up – A guide to spirituality without religion”. Jeg har på følelsen at du kommer til å like den veldig godt.

    6. Stig Matisert: Søker det opp nå, igjen, takk for tips <3 Kan jeg få lov å spørre om du er gutt eller jente? Er nysgjerrig pga det kreative navnet ditt, og det var en annen leser som lurte 🙂

    7. Selvsagt skal du få lov til det! Du deler jo så mye om deg selv, det skulle bare mangle. Jeg er en gutt. Men jeg heter ikke Stig 😛

    Legg igjen en kommentar

Siste innlegg