hits

TANKEN OM HVORFOR JEG TENKER EN TANKE

Reklame | Junkyard

Jeg kunne ikke komme meg hjem fort nok

Jeg sitter svett og heseblesende med nettsiden til blogg.no foran ansiktet. Den hastige turen hjem fra jobb og trening i dag, overveldet meg med setninger jeg intenst ville formulere her. Jeg har sikkert glemt halvparten og fr nok ikke skrevet ned nyaktig det jeg tenkte da jeg gikk ute for noen minutter siden, men jeg ble truffet av et sterkt kall til blogge, som lyn fra klar himmel. Jeg har lyst til forst psyken min og hva som drev meg til dette begjret. Det kan vre flere ting. For det frste har de siste dagene vrt ganske bra, og selvom jeg har hatt svake, overveldende negative flelser i noen yeblikk, er jeg likevel fornyd i retrospekt. Oppstemt. S kanskje det er derfor jeg sitter her og plutselig skriver. Fordi jeg er glad, motivert, har energi, og vil f den ut kreativt.

Oppmerksomhet og bekreftelse

I kjipe perioder, er det ubegripelig fascinerende og nesten skummelt hvor lite energi du har i forhold til i gode perioder. Jeg har lyst visualisere disse abstrakte idene om negativt og positiv tankesett til dere, men s avansert og sofistikert er ikke denne virkeligheten, at et menneske kan gjre det for et annet menneske. En annen drivkraft til skrivelysten min n er kanskje ogs et mer underliggende nske jeg tror vi alle har litt i oss. Nemlig dele de fine aspektene ved livene vre. Det er vel det de fleste av oss gjr her p sosiale medier. Ja, jeg kan filosofere om r, ikke-idylliserte tanker, skrive mrkt og vise de kjipe sidene ogs. Men det er jo ogs noe jeg nsker vise frem for skape det inntrykket jeg vil dere skal ha av meg, ikke sant? Eller f oppmerksomhet. Eller bekreftelse. Men ogs dele og skape fellesskap og fellesforstelse. Menneskelige behov vi ikke burde skjemme oss for innrmme at vi alle har. Internett er formet for fylle det. P godt og vondt.

kontrollere naturen sin

Akkurat n var det positivitet og engasjement som drev meg til ville dele noe med internett. Jeg er glad og jeg vil vise det - en flelse mange er drevet av, uten direkte innrmme det til seg selv med klare tanker og setninger i hodet. Bare bla gjennom explore p instagram. Vi er kontrollert av underliggende lyster og behov i biologien vr, som frer oss til gjre ditt og datt. Det er et slit prve kontrollere det, eller holde seg selv i nakkeskinnet, hvis du i det hele tatt orker prver da. Noen mennesker (spesielt godt voksne, men mange unge og) ser ut til g p ukritisk autopilot, og helt rlig virker det jvlig deilig, unnskyld sprkbruket. Tenk ha faste, bestemte meninger om alt. Jeg ser ting fra altfor mange perspektiv til fortelle noen at noe er svart eller hvitt. S mine vage, usikre, men likevel gjennomspekulerte meninger gir meg kanskje utad en svakere personlighet, men samtidig mer dybde. Det kjipe er hvor selvkritisk man blir, og hvor vanskelig det blir diskutere med andre, hvis man ikke engang er overbevist om sin egen mening, men er automatisk pen for at andre har rett i en liten krok av sinnet. Forvirrende. Jeg syns det motsatte "bestemte" livet virker mer behagelig. Men n er det ikke en hemmelighet at jeg er smlig fan av oppske ubehagelige situasjoner fordi jeg tror de kan gjre meg godt somehow.

Jeg er veldig for ikke bry meg om hvordan andre lever livet sitt s lenge de ikke gjr skade mot andre. Noen bryr seg om livene til andre i et negativt lys, og innser ikke at problemet ligger ved dem selv en gang... Men igjen, de er none of my business. Jeg har mer enn nok med fokusere p gjre meg selv til et bedre menneske. Noen ganger klarer jeg det. Andre ganger ikke. Ofte suger jeg. Jeg tenker p mter jeg absolutt ikke vil tenke p, men s gjr jeg det selvom. Jeg tror nok det tar mange r lre kunsten og stoppe seg selv i tenke selvdestruktive tanker. Jeg kan vre flink til det av og til, men hvis klokken er fire om natten og jeg blir uoppmerksom, er det rett tilbake til driten. En evig drakamp mellom natur og mindfulness.


Et paradox

S m man begynne forst hvorfor, og lokalisere hvor flelsene kommer fra... Som oftest plager jeg meg selv om meg selv. Men om jeg noensinne irriterer meg over andre, ender jeg opp med irritere meg aller mest over meg selv igjen til slutt. Fordi jeg er blitt s klinkende klar over at det er holdningen min, eller bare det faktum at jeg bryr meg, som er problemet. Ikke noen andre eller noe annet. Det krever litt innse at alle er en refleksjon av sine egne tanker og at negativiteten i sitt eget hodet er selvforskyldt. Man liker ha noen skylde p. Det er lett, men det er en vane jeg tror alle har godt av trene bort. Det er p en mte et paradox ogs - En del av meg er veldig freudiansk og mener vi er formet av omgivelsene vre, at fri vilje er mye fjernere enn vi tror, og at vi har mye mindre kontroll over tankene og livene vre enn vi tenker - og det syns jeg genuint. MEN samtidig kjemper jeg hele tiden mot min egen natur og prver ta skjebnen i mine egne hender.  forme meg selv slik jeg vil bli. Men hva er den bakenforliggende grunnen til at jeg gjr det da? Det m jo vre noe som har gjort meg snn igjen, skjnner dere hva jeg mener? Det er ikke til bli klok p as. De jvla tankene mine elsker feste seg til tanken om hvorfor jeg tenker en tanke. Og hvorfor jeg tenker den tanken igjen. Og hvor den kommer fra, og den... Og snn fortsetter det. Om jeg finner ut av det en dag, vet jeg ikke, men da har jeg millionvis av andre tanker jakte ned ogs. Vet ikke om det er meningen at man skal fle man har funnet ut av seg selv uansett. For igjen er hver persons virkelighet en subjektiv opplevelse, noe som gjr sannheten din til en illusjon. Hva som ikke er en illusjon aner jeg ikke. 

Levisbuksen min finner dere her

Common knowledge isn't common practice

Anyway, det er vel kanskje ikke bare et behov for dele og vise dere livet mitt her i dag. Det var ogs litt terapeutisk. Jeg glemmer hvor fint det er blogge helt til jeg gjr det igjen. Merkelig med det. Vi vet s godt hva som er godt for oss selv. Men "common knowledge er ikke alltid common practise" hrte jeg noen si. Relaterbart, eller hva? Vi har ikke nok motivasjon til alltid gjre det vi vet er best for oss selv, fordi vi aldri vil klare ordentlig forestille oss den belnnende flelsen av nr man faktisk gjr det. Eksempel: Jeg satt inne med noen flelser her om dagen som hadde bygget seg opp en stund. Til slutt rant trene ustoppelig p et nok s ubeleilig tidspunkt, og det tok likevel all min kraft og viljestyrke og sette ord p tankene mine. trre si dem uten implodere av ubehag. Men jeg sverger afterglow-effekten belnner deg surrealistisk svevende. S det er helt teit at jeg ikke gjorde det tidligere. Det er jo penbart at jeg ville fle meg bedre etterp. Men sant, common knowledge, ikke common practise. Om du er en person som er naturlig innesluttet, snn som meg, merker du en enorm forskjell i sinn og energiniv etter du tmmer hodet til noen. La oksytocinen flyte, folkens. Les deg opp p mter utlse det hormonet p, og jeg sverger til skaperen det er life changing. 

N fikk jeg ikke engang skrevet hva det positive eller negative i livet mitt var en gang. Jeg rotet meg bort i idenes verden, noe som er ganske typisk meg egentlig. Jaja, dette innlegget er iallfall nesten like rotete som hodet mitt. Gud hvorfor kunne jeg ikke bare holde meg til ett tema? Det fr bli en annen gang. N m jeg spise og hoppe i dusjen. Au revoir.

ET INNLEGG OM NOE INGEN LIKER

Jeg er midt i min fjerde Knut Hamsun bok for yeblikket, Markens Grde. Den er annerledes p mange mter enn de forrige jeg har lest. Mens du fr mer innblikk i hodet og tenkningen til personene i for eksempel Sult eller Pan, er denne boken mer beskrivende av flere personer og hendelser uten involvere oss like mye i det indre sjelelivet. Jeg ble s hyped da jeg fant ut av at Mark Knopflers sang Telegraph Road er inspirert av denne boken. Litt patriotisk nesten. Jeg hrt p den sangen s lenge uten vite det, men n gir det s mye mening.

Frste vers gr: 
"A long time ago came a man on a track
Walking thirty miles with a sack on his back
And he put down his load where he thought it was the best
Made a home in the wilderness"

Hvis du sker opp teksten til resten av sangen, eller hrer den, hehe, (14 minutter i deilighet), s oppsummerer den en side av hva som skjer gjennom Markens Grde. Boken begynner nemlig akkurat snn. Med en tilfeldig mann som gr i skogen og finner et fint sted han bosetter seg. S bygger han seg sakte men sikkert opp noe som blir en strre og mer avansert bondegrd. Han er helt uten noe konkret plan mens han bygger og styrer p, men utviklingen kan vi som lesere se er akkurat slik vi leser om i historiebkene. Du fr etterhvert innblikk i en familie som lever gjennom det store hamskiftet som Norge gikk gjennom p 1800-tallet. Stemningen Telegraph Road har alltid vrt trist, sr og liksom litt frustrerende for meg. Den begynner s vakkert, og fredelig, s kommer alle moderne, teknologiske og konomiske aspekter ved det moderne livet og nesten invaderer den de grden. River bort den simple skjnnheten og erstatter det med bilker og fabrikker. Kirker og telegraflinjer. Skoler og regler. Sangen tar deg med p samme reise du blir tatt med p i boken. Jeg fikk en liten flelse av at jeg skrev en skoleoppgave n, haha. Men shit jeg hadde elsket skrive en skoleoppgave om akkurat dette. Jeg skal avslutte ganske snart, for jeg kjenner s og si ingen som liker norsk historie, haha. Jeg gjr. Og at man finner det i en av de fineste sangene jeg vet, gjr meg p nerdete vis veldig giret. Kanskje jeg kan tenne en liten interesse i noen andre ogs, hvem vet. Jeg tror i hvert fall at Telegraph Road kan gjre susen for noen. Instrumentene og teksten lager et helvetes orkester inni meg og gir meg frysninger inntil beinmargen.

Det er noen sanger jeg hrer p som jeg bare har lyst skrike til alle at de m hre og elske like hyt som meg. Men det er bare nsketenkning nr jeg koser meg alene i bilen med lyden p fullt med en sang jeg fler jeg er den eneste som ser skjnnheten og genistrekene i. Jeg har opprettet en story p profilen min p Instagram hvor jeg poster sanger innimellom. S om dere flger meg p @leavalencia p Instagram, kan de som er interesserte f litt andre sanger hre p enn de p topplisten. Noen liker jo det ogs!

Bildene er tatt av @golfsko p Instagram og pbortne.no.

NYE FLYBILETTER OG NY JOBB

Reklame | Romwe






Utsolgt rosa bukse, men flere lignende bukser her.
 

I skrskrift under er en liten tekst jeg fant i bloggarkivet mitt, som jeg skrev for noen mneder siden da flelsene var litt vanskelige ha kontroll p. Bildene over er for vrig like gamle. Jeg har bare helt glemt poste dette!

S fester jeg meg desperat til den gode flelsen i frykt for miste den. Men midt i frykten for miste den har jeg allerede mistet den. Som om min desperate tilnknytning til flelser tvinger fingrene mine i fra hverandre og de gode flelsene renner gjennom hendene mine som sandkorn. Jeg stirrer ned i mine tomme hender. Hvorfor kan jeg ikke bare vre med flelsene mine istedenfor analysere dem? Hvorfor m jeg ha en grunn til vre glad? Hvorfor m jeg lete etter begrunnelsen til lykken min, og hvorfor er det skummelt og  lete etter den, som p et ukjent, mrkt territorium? Jeg ver meg fortsatt p det. Catch and release-metoden. Lev i yeblikket og la det g nr det gr.  holde fast p det gode vil bare lse det inni et bur, men lykken er ikke en konkret ting, og den m ha frihet. S den vil uansett sive ut mellom jernstangene p fengselscellen og fly rundt i en labyrint av et fengsel som er hodet mitt.

Syns det er interessant se tilbake p at jeg har skrevet det. P en mte skjnner jeg veldig godt hva jeg mener. Fordi jeg husker noenlunde hvordan det fltes. Men p en annen mte kan jeg ikke relatere like bra n som da. Og godt er det. Hormoner kdder med oss ass... Akkurat n er jeg overbevist om at jeg er stabil, nytral og i en uanstrengt kontroll over flelsene mine. Om det er mitt eget sinnsarbeid, en stabil hormonflow eller noe annet tull akkurat n er vanskelig si. Men det har jammen meg vrt mye mindfullness og observering av mine egne tanker de siste mnedene for oppn en slik tilstand (som fremdeles kan briste). Man m nesten det om man skal lage det lysere for seg selv oppi topplokket. Stoppe seg selv litt opp i blant. Sprre seg selv om hvorfor man tenker de tankene man tenker, og om det nytter tenke dem, eller om det gjr skade tenke dem. Hvis jeg merker en negativ tankestrm n, stopper jeg meg selv mye kjappere enn fr, reiser meg, gjr litt yoga gjerne, rydder, klipper neglene, plystrer, ser en fin youtubevideo og leser i boken min. Det er fint litt kontroll p hodet sitt hvert fall. Bevegelse hjelper spesielt syns jeg.

Jeg dgnet ufrivillig i natt. Jeg er blitt flink til det av og til. Da mtte jeg ty til sistnevnte tips i avsnittet over.  dgne er litt som en trip har jeg funnet ut av. Du fr ekstremt mye ut av det p ganske kort tid. Det er en bergodalbane av himmel, helvete og alt imellom og utenfor du ikke visste om. Terapautisk og fredfullt men ogs hplst og smertefullt. Du vil til helvete ut av din egen kropp, men s blir du sliten, tankene roer seg og plutselig ville du ikke vrt noe annet sted enn akkurat der. I den stille, klare, melankolske freden din klokken halv seks om morgenen. Du fr vel bare gi opp og ligge der. Er ikke annet gjre enn hengi seg til alt og ingenting. S duppet jeg av en liten halvtime i nitiden og stod opp av sengen rundt halv tolv. En lrerik og sinnsrensende natt om jeg skal se positivt p det faktisk. Kanskje vi har godt av dgne litt innimellom. Nei, huff det kommer jeg til angre p at jeg har sagt, haha. Jeg gleder meg til masse fremover, og det har alltid vrt nkkelen til livsgnist for meg. glede seg til ting. Jeg har bestilt flere flybilletter, ftt ny jobb ogs er det sren meg parsermoni p prra i kveld. Nei, jeg sier meg fornyd med denne torsdagen, jeg.

JVLIG SVAK FOR FLE MEG LEVENDE

Reklame | Junkyard

S jeg hrte en ganske interessant ting om ensomhet her om dagen. Jeg l og snakket om det med kjresten min i sengen i gr rett fr vi sovnet, og det gikk opp for meg hvor logisk det var. Hvor mye mening det ga. La meg fortelle... Hvis du tenker p hvordan mennesker har levd gjennom mesteparten av historien, alts i flokker og stammer, s har det satt sine biologiske spor i oss. Gitt oss et par instinkter som vi er fdt med for overleve. P den tiden hvor vi levde slik, var det ganske katastrofalt bli skilt fra flokken. Det er klart flelser som angst og uro oppstod nr du var alene i en slik situasjon. For da var det p ekte farlig og til og med fatalt vre alene. Du var ubeskyttet mot naturen og bokstavelig talt trengte flokken din for overleve. Alene, ble du da alts overveldet av en veldig godt begrunnet ensomhet. De samme flelsene fr vi i dag ogs, selvom det ikke er farlig vre alene. Fysisk. Men p et mentalt niv, s har det vel faktisk blitt det... Gjennom flere hundretusener av r, har vi blitt vant med ha mennesker rundt oss. Det skapet trygghet og velvre. Et grunnleggende behov for mennesker i flge Maslows behovspyramide, som alle vgs-elever blir s godt kjent med. Vi vet at det er best snn. Vi er sosiale dyr, som de sier, hvor det har vrt livsndvendig vre rundt andre mennesker. S i dag, nr det vre alene er blitt mye mer vanlig i livsstilen vr, oppstr det et slags tomrom eller et rot av negative flelser som kan vre vanskelige sette fingeren p.



Vi snakket ogs om hvor vanlig det er for noen g ut ha det gy med venner, feste, drikke, ta opplftende rusmidler hele natten, for s g hjem og vre komplett alene. Fullstendig stillhet. Bare deg selv og det mrke rommet ditt. Den kontrasten hres ut som et rent helvete, er dere ikke enig? S da blir det til at vi p automatikk rekker oss etter telefonen og blar tankelst men likevel desperat gjennom sosiale medier p leting etter noe som ligner p menneskelig kontakt. Ogs tenker jeg p kjendiser og sangere da - den unaturlige hye flelsen av flere tusen menneskers yne p deg p scenen. Peaken av menneskelig connection. Men what goes up must come down. S hvordan fler de seg p et stille hotellrom etterp? Jeg fr klump i magen bare av tenke p det.

Mten vi lever p i dag er uten tvil mer isolert og enslig enn det vi har godt av. Vi fr stadig strre hus, mindre familier, jobber vi kan utfre alene istedenfor i fellesskap. Vi sier vi trenger alenetid. Og det fler jeg selv at jeg gjr. Men p et dypere, mer grunnleggende niv man kanskje ikke ser s klart, s har vi kanskje et enda strre behov for mennesker. Det er vanskelig bli klok p. Fordi jeg hrer s ofte i dag at man skal lre seg trives i sitt eget selskap frst og fremst. Dette, om du tenker over det, er jo egentlig en ganske ny ting i menneskehistorien. Det har vel aldri vrt oppfordret til vre alene, og like det, p den mten vi blir oppfordret til det i dag.

Jeg tror jeg funderer en del over dette fordi jeg er ganske mye alene selv. Jeg bor hos en pappa som jobber bde dag og natt og med en bror som bor halvveis hos mamma. I tillegg har jeg vrt ndt til sile ut mennesker i vennekretsen min i r. Menneskene du omgs med skal jo ikke gi deg flere bekymringer og negative flelser enn du hadde hatt om du var alene? Men hvem du omgs med, blir et tema for en annen gang. Og nr jeg tenker p tider hvor jeg er lykkelig og fornyd, s er det tilfeldige sommerdager hvor man bare flyter rundt og mer mennesker i byen sin. Jeg tenker ogs mye p dette, fordi jeg har frir. Frir hres fantastisk ut, og det kan gjre deg veldig godt p bde godt og vondt. Men det kan virkelig ogs bli ensomt. Jeg sier alltid at de beste minnene er de som blir skapt p steder hvor du er tvunget til vre rundt andre mennesker hele tiden. Leirskoler, klasseturer, ferier. Eller bare noe s enkelt som i et klasserom eller friminutt. Det er der de beste minnene bare oppstr av seg selv og du lever livet. Lever i yeblikket. Da har du liksom ikke s mye tid til engste deg for ensomhet, tomhet eller lengsel for noe du ikke kan sette fingeren p. Jeg tror vi mennesker har enda mer bruk for hverandre, og mer godt av hverandre enn det vi liker innrmme.

 

De sier at oppskriften p lykke er leve i yeblikket. Og en ting er sikkert. Nr jeg er alene, lever jeg ganske mye mer i fortiden og fremtiden, enn nr jeg er med andre mennesker. Mennesker har den effekten p meg at de fr meg til fle meg levende. Noen mer enn andre, men alle mer enn mobilen. Og jeg vet ikke med dere, men jeg er jvlig svak for fle meg levende. 



Min overzied t-skjorte er fra Levi's og dere finner den her.

Hva tenker dere om dette?

JEG HADDE IKKE TENKT POSTE DETTE

Denne morgenen har jeg blitt sittende fastlst til alle Jim Carrey intervju jeg kommer over p YouTube. Jeg husker jeg s God Kveld Norge for noen uker siden hvor de viste et lite klipp av et intervju med han, hvor programlederen, Dorthe Skappel, deretter lo og sa at hvis noen skjnte hva han mente med det han sa, mtte de gi beskjed til henne. Som om han var blitt gal og det han sa var uforstelig og tullete. Jeg husker gleden jeg opplevde da jeg s innslaget hans p God Kveld Norge, ble revet bort av reaksjonen til Dorthe. Jeg trodde og hpte norsk tv virkelig skulle vise noe som var dypt, rent, ekte og annerledes istedenfor overfladisk og lett sluke for alle uten ofre en hjernecelle. Jim Carrey gir utradisjonelle, hye svar. Jeg ser p han som en som har kommet betydelig lengre enn majoriteten i frigjringsprosessen. Fri fra kultur, stigma, personlighet, den fysiske realiteten vi ser p som eneste alternative mte leve p. Etter hvert som Jim Carrey har gtt gjennom flere oppvkninger eller awakenings som han kaller det, bare svever og eksisterer han som en menneskelig manifestasjon av en oversanselig, guddommelig sjel som finnes i alt. Han prioriterer det han mener er viktig, og gir tankevekkersvar til alle sprsml han fr som han mener er uviktige. En av de deiligste idene han har plukket opp, syns jeg, er at ting ikke skjer med han. Om man observerer fra et utenfra perspektiv, skjer ting i universet med seg selv. I form av mennesker for eksempel. Du kan observere ting som skjer med deg selv, som om at noe skjer med noe. Du er like mye universet som et atom, et fly eller en stein. Du er observatren av eksistens. Av alt som skjer. Du gir fra deg egoet ditt, personligheten din, iden av hvem du er og den karakteren du ubevisst har bygget og automatisk ruget p hele livet. For meg hres det ut som gi slipp p en bunke med bekymringer.

Jeg har en ganske tydelig anelse selv om hvor fastlst jeg er i egoet mitt og hvor mye jeg kan lengte etter overfladiske ting og flelser som ikke bringer meg nrmere en ubetinget kjrlighet, frigjort, autentisk eksistens og rent sinn. Jeg er fremdeles 20, og skal innom et par ting i livet jeg vet ikke er viktig, men p en mte er de det ogs... Til slutt. Jeg skal innom ting jeg vet er midlertidige, ikke brekraftige opplevelser. Fordi jeg har begjr og vil leve livet mitt slik. S vil jeg samle alt idiotisk jeg har gjort og sitte p toppen av det en dag. Samle flelsesspekteret mitt som vokser seg bredere og bredere for hver opplevelse, og bruke alt til bare smelte sammen og tilbake til den evige bevisstheten jeg fr lov til beske en liten del av som menneske. Men akkurat n er jeg sulten p flelser. Kanskje de vil hjelpe meg leve slik jeg innerst inne nsker, og kanskje ikke. En ting vet jeg, og det er at (jeg ingenting vet, hoho, ref. tattisen min) neida, det er at alt handler om perspektiv. Og jeg tror jeg har muligheten til oppn en hyere, altoppslukende men likevel tom sinnstilstand en vakker dag, ved hjelp fra alle erfaringene og flelsene jeg har festet i hjernen min. Hvis jeg vil det. Eller kanskje jeg bare lager unnskyldninger for oppfrselen min. Trengs det egentlig?

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Jeg hadde ikke tenkt poste dette, men hvorfor ikke. Jeg skulle egentlig bare prve skrive det ned og se om jeg klarte formulere meg slik at tankene mine ble forsttt rett. Jeg aner ikke hvilken oppfatning mennesker har av denne teksten, men det var n i hvert fall det som eksisterte i hodet mitt i dag. Kanskje jeg ikke er alene, eller kanskje andre har en annen unik miks av tankemnstre de fler seg alene om ogs.

FORVIRRELSE ER VERRE ENN TRISTHET

Reklame | Shein

Vanligvis nr jeg returnerer fra ferier eller reiser, pleier jeg vre tilfredsstilt og glad for komme hjem. Jeg pleier syntes at rutiner er deilige falle inn i igjen. Men jeg m innrmme at eventyrlysten og reisesyken min str i taket fortsatt. Mer n enn fr jeg reiste. Jeg vil virkelig bare langt, langt vekk til et sted hvor jeg ikke kjenner noen. Begynne p nytt. Jeg vet jeg kan... Skulle nske jeg kunne dra med meg han jeg elsker. Bestille en enveisbillett til andre siden av verden bare for oss to. Langt, langt bort fra bekymringer, problemer og tankespinn. Jeg kjenner de samme ekle flelsene som jeg hadde fr jeg dro, begynner krype innp meg. Det tuller med dmmekraften min og lokker meg til ukloke valg. yeblikk av ekstase etterfulgt av skepsis og analyse over hvorfor jeg i det hele tatt er glad. Jeg tror det sprsmlet er det mest giftige jeg stiller meg selv. Hvorfor er du glad? For deretter finne udefinerbare unnskyldninger til hvorfor jeg ikke fortjener vre glad. Det skjer i lpet av et millisekund og resulterer i en lynende engstelse som kjennes fysisk smertefullt inn til knoklene mine.

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Skulle nske jeg bare kunne vre trist. vre trist er mer behagelig enn vre forvirret. Men hadde jeg ikke disse tankene og flelsene i Vietnam? Jeg tror jeg kvittet meg med dem litt etter litt, fr de veltet over meg igjen p hjemturen. Det er derfor jeg vil bort igjen. For jakte p bedre flelser. Det var vel forvirrende i Vietnam ogs. De sier man ikke kan flykte fra problemene sine. Og jeg vet at det ikke gr an. Men det er deilig prve, selvom jeg fucker opp uansett hvor jeg gr. Har alltid gjort det. Jeg er en rolig person med sterk personlighet som er vanskelig kontrollere. Skuffer andre og skuffer meg selv. Jeg er stuck mellom temme naturen min, bli hjemme og leve som alle andre, og det motsatte - drite i hva mennesker syns om meningene mine og levemten min. Kritikk og kjeft drar meg ned og hvisker bort autensiteten min. Det gir vondt, men hva hvis de har rett? Samtidig er sannhet relativt og subjektivt for meg. Jeg har aldri vrt s langt ute p grensen til frihet, men likevel flt meg s fanget. Lenket fast med kjetting. Vrir og vender meg i alle retninger. Men ingenting funker enda.

Image and video hosting by TinyPicOff the shoulder genser her.

Jeg har snakket en del om mental helse p bloggen. Delt tanker og filosofier om hvordan man kan leve bedre. Men det betyr ikke at jeg lever livet mitt slik. Det betyr at jeg nsker det, prver, og klarer det innimellom. Men jeg feiler ofte, og fler meg som en uferdig og feil person. ikke bry meg om hva andre syntes om meg, men samtidig vre pen for at andre kan ha rett og jeg har feil, er kanskje en av de vanskeligste og viktigste prosessene jeg utsetter meg selv for.

AM VEGETARIAN

Spontanitet ender ofte i de beste opplevelsene. Vilde og jeg syklet oss langt bort i en sandete landsbygd. Vietnamesiske gressplener bnder og til venstre og et par rustne hus uten noe srlig til vegger i inggsangspartiet til hyre. Vi stoppet opp ved en liten, men overraskende vakker, vegetariansk restaurant vi bestemte oss for sjekke ut. Et ganske folketomt sted, men for en perle vi fant. Am Vegetarian. Vi ble gende rundt i de vakre omgivelsene og stirre i taket, p de dekorerte veggene, en liten bekk, pittesm kattunger som lp rundt omkring. Og munken! Det satt en vakker munk for seg selv, og jeg klarte ikke la vre stirre og lure p hva som skjer oppi hodet hans. Hvor mye mer ro og fred som preget sinnstemningen hans i forhold til hos meg, hvilken andre typer kunnskap han har enn meg. Levemten hans. Mediterer han? Har han oppndd bliss? Er han fornyd med tilvrelsen? Har han liksom funnet mer ut av det? Mer enn det jeg har? Det tror jeg ganske sikkert. Og ja - s var det maten. Noe lekrere, mer rykende ferskt og sunt har jeg faktisk ikke spist her nede s langt. Jeg blir sulten bare jeg tenker p det smakfulle mltidet. Jeg bestilte ferske vrruller og en hot pot i thai style. Bare se!

Image and video hosting by TinyPic
Dette er kanskje et av mine nye favorittbilder som jeg har knipset noensinne. 

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic
Man legger de grnne bladene og lar dem smelte i hotpoten. S tar man glassnudlene i sklen, og heller hot poten oppi nudlene. Vilde bestilte bruschetta og en heeelt nydelig gresskarsuppe. Jeg er p utkikk etter gresskarsuppe i Vietnam fra n av, men tviler p at den blir like god som den vi smakte p Am Vegeterian.

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Bakgrunnsmusikken var virkelig s fredfull og dro hele stemningen i land her. Jeg vil tilbake, men det samme tenkte jeg p den forrige fine restauranten jeg var p for noen dager siden. Og nysgjerrigheten min er uansett for stor til spise samme stedet to ganger p denne turen. Oppdage, utforske, oppleve.

Jeg fikk lyst til bli veganer igjen, meditere, leve en stund i slibat og legge bort alle mine materialistiske goder bare av vre her inne. Jeg syns det var flaut ta bilder av maten min nr munken sitter i lotusstilling og fredfull kontrast til meg noen meter bortenfor. Hva tenker han om snne som meg? Syns han syns p meg, eller lar han meg flyte forbi som et hvilket som helst naturfenomen? 

VALPER OG VISDOM

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic  

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Disse valpenes instinktive lekne natur har noe lre oss om ikke ta livet for serist. For det hele er virkelig en stor kosmisk vits. At vi er her liksom? Universet er til le av, nr alt kommer til alt. Det er et spill, en lek, et ulselig puslespill. Fullstendig undvendig. Men det er gy prve seg da. P gy. Nr vi frst er gitt sjansen. Likevel m vi ikke miste oss selv i serisiteten, eller prve for hardt finne ut av ting. Det tar oss bare lengre bort fra sannheten. Om hundre r, to r, neste uke spiller ikke dette noen rolle. Og i landet, byen, huset ved siden av oss, spiller det heller ingen rolle. Det er lett ta flelsene og tankene vre for serist, fordype oss i dem, tenke at noe er veldig, veldig dumt. Men hvorfor? Og hvorfor sette negative merkelapper p oss selv om at vi er snn og snn. Og lse oss fast i tankesett, bare for fle at vi har en identitet. Fuck det. Vi er bare flytende skaperverk like mye som alt annet, selvom egoet vrt lokker oss bort fra det faktum. Senk skuldrene, se p disse lekende valpene, sk opp en morsom video p YouTube, ert noen, le av hvor latterlig alvorlig vi kan ta noe som objektivt sett ikke spiller en rolle - for alt og ingenting. 

SOLSKINN OG TANKESPINN

/reklame - adlink

Konturen av solen markerer seg gjennom skyene over Vietnam. Den ser ut som mnen bak det tynne skylaget. Kanskje en antydning mindre til og med. Man skulle tro solens form var strre nr skyene svevde andre steder og de guddommelige strlene stekte og spiste opp bakker og hus. Jeg lar vt sand fra havbunnen leire seg i hendene mine foran brystet mitt. Mnstrene og bevegelsene de sm brunfargene skaper, snirkler seg uforklarlig mystisk og smpsykedelisk ned langs hndflaten min og klasker bltt i havet. Det fles nesten som om det gjr narr av meg, s vakkert er det. Like mange sandkorn som stjerner i universet. Perspektiv lyger. For meg er mnen like stor som solen og sanden like stor som stjernene. Men hvor vakkert, at alt har en sammenheng. Eller at vi liker lage det i hvert fall.

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic
Topp her 

FARVEL FOR N

Dagen kommer fortere her oppe enn nede p bakken. Jeg kan se p mens dagen spiser natten opp. Det gjr jeg aldri hjemme. Himmelens rde og bl kontrast i horisonten blekner mens solen seiler i saktefilm opp langs min side av jorden. At de mest naturlige tingene i verden kan sl deg i bakken snn? Jeg tror det er det mest ydmykende. Et ptvunget perspektiv. At vi er en del av denne lille privilegerte prosentdelen av mennesker gjennom historien som kan se skyene under oss. Som kan se husene mindre enn oss. vre over solen nr jordens rotasjon innhenter dagens frste strler. Det er noe med det. vre hyere i stratosfren gjr himmelen altoppslukende. Jorden blir aldri lengre unna enn akkurat da. Men likevel er den jo rett der nede. Nrmere enn noe annet som finnes der ute. Rund sier de, men alltid flat for pittelille meg. Jeg klamrer meg til familire flelser av hjem fr sansene mine tripper p fremmed jord og kultur. Bamsen min, Pernille. Et bilde av en jeg elsker. John Olav Nilsens bergenske, desperate guttestemme og stemning som kler den behagelige ensomheten og de hemmelige flelsene. Musikken og utsikten blander seg til en cocktail av etterlengtede, eventyrlige flelser.

En dry halvtime gr forbi og plutselig skinner solen meg i ansiktet. Da vet jeg at flyvinduet mitt ser mot st. Dit skal jeg. Farvel for n, Europa.

DET SKUMLESTE SPILLET JEG HAR SPILT

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Genser her

​N er jeg i en snn emosjonell periode igjen. Er noe bare det minste rrende eller trist, begynner trene trille. Jeg s Dunkirk igjen. Den scenen nr han unge, blonde gutten p sivilbten svarer "ja" nr han de har reddet spr om det gr bra med han gutten det egentlig ikke gr bra med, h. Fucket setning, men de som har sett den vet. Resten av filmen er jo trevt og nydelig. Tror jeg har flelser for Christopher Nolan. Han vet gjre hver eneste scene et flelsesladet kunstverk med alle virkemidler innen kinematografi.

Jeg tror egentlig er jeg mye svakere enn det jeg kanskje gir uttrykk for innimellom. Jeg er s sensitiv for inntrykk og informasjon at jeg kan f fysisk vondt i kroppen av sette meg i en annens situasjon, eller en av mine tidligere situasjoner, i s mye som et sekund. S da m jeg raskt sentrere meg selv igjen. Opp med den skuddsikre muren fr det gjr enda vondere. Faen jeg m lre meg takle snt bedre. Jeg forlater nemlig Norge veldig snart for en stund. Jeg fr hre at jeg er tff som tr og gjre det jeg skal. Og ja kanskje, men jeg er jo livredd ogs, visste dere det? Jeg var i besk hos mamma i gr med noen venninner av henne, og hun ene gjorde oss bevisst p noe jeg syns er s klokt og sant at det m deles her. Vi snakket om hvordan noen mennesker som har vrt gjennom veldig mye forferdelig, kan takle det s bra og vre s sterke personer. At de ikke blir delagt eller mentalt knekt etter noe ekstremt vondt. Men et tilsynelatende lykkelig og friskt menneske kan virkelig bedra deg. Det finnes flere forskjellige mter takle smerte p, ikke sant? Noen utagerer, mens andre reagerer p innsiden. Hvor ingen kan se smerten. Selvskading, spiseforstyrrelser og selvmordstanker er som oftest de strste hemmelighetene. Ingen vet hvilket komplekst rabalder som styrer p lengst bak i hodet p andre. Hvilket ulidelig ubehag det forrsaker bak smilet. Det som de m takle, kan vre gjemt urovekkende dypt og inngrodd i hjernebarken, og s har de blitt verdensmestere i skjule det. I putte p et automatisk skuespill som ikke den mest talentfulle menneskekjenneren kunne sett gjennom. S bra at de nesten tror p det selv. Man har da kanskje ikke alltid rett nr man sier at andre er sterke, nr de oppfrer seg likegyldig og sinnsfriskt etter noe som har satt dype spor. For er det egentlig sterkest holde det inni seg eller slippe det ut? Jeg skulle vel p en mte nske jeg var en av de som klarte slippe alle mine demoner ut. Jeg ser med store beundrende yne p andre som klarer det. De er sterke de. Men vre en snn person gr i mot min natur som jeg har bygget og bygget p altfor lenge. Min ubevisste hndteringsmte. bli flinkere til vre rlig med meg selv og andre er kanskje det skumleste spillet jeg har spilt.

EN VIKTIG TING JEG LRTE I GR

(skrevet i grkveld)

Klokken er elleve om kvelden, og jeg burde vre sliten etter ha fartet rundt hele dagen. Men dette naturlige adrenalinrushet som sirkulerer i rene mine har ikke tenkt roe ned med det frste. S jeg m bruke det til f utlp for tankene mine her. Selvom innlegget sikkert blir altfor rotete, lover jeg en bra slutt. For for en dag. Kvinnedagen av alle dager. De sier du lrer noe nytt hver dag. Og i dag har jeg lrt en jvlig viktig ting; Viktigheten av sprre. aldri vre redd for sprre. Fy sren s mye man kan f igjen for noe s lite som et sprsml. 

For ta det i kronologisk rekkeflge: Jeg var p pen dag p Noroff, den nye skolen jeg skal begynne p til hsten. Veldig spennende! Etter ha hrt en lang monolog fra en av lrerne, kommer det naturlige sprsmlet: "noen sprsml?" Jeg spurte om det jeg lurte p og fikk beskjed om at det var veldig bra jeg spurte om akkurat det. Det gikk fra redd for fle seg dum, til smlig tilfreds med meg selv.

Senere dro Espen og jeg til byn. Jeg m innrmme jeg ble en smule forskrekket og litt redd for ungdommene med kommunistflagg som veivet p Torgalmenningen i 8.mars toget , men Espen var ikke flau for sprre dem om det han lurte p. Og det endte jo opp med lre oss noe nytt. Fra fremmedfrykt til forstelse. I hvert fall litt. Politiet stod ogs p Torgalmenningen. Jeg har egentlig hatt et sprsml til dem i flere mneder. Espen dro med meg bort til politimannen og fikk sren meg oppklart i det ogs. (Senere spurte vi ogs om vi kunne klappe og f navnet p rasen til en av de fineste hundene vi har sett haha)

Ogs til det siste eksempelet... For bare et par dager siden fant jeg ut at min store favoritt, og kjreste bergenske artist, i de siste fem rene, John Olav Nilsen og Nordsjen skulle spille p Apollon. P en eller annen mte klarte vi blant et stappfullt lokale havne aller fremst, (dere kan faktisk se meg p bilde han la ut p instagram) kanskje to meter i fra sangeren som fremdeles gir meg sommerfugler i magen. Vi satt lenge etter konserten var ferdig og hpte han skulle vise seg s vi kunne ta et bilde med han. P en eller annen mte kom vi i snakk med de som var med arrangere opplegget, og Espen spurte om det var mulig f tatt et bilde med selveste. P et par minutter ble jeg den eneste p hele konserten som fikk komme backstage og ta bilde med ungdomsdrmmen min. Fangirlen i meg hopper fortsatt, hahah, s igjen... viktigheten av bare sprre. Om noe man vil, om noe man lurer p. Det skader aldri. Og gjr langt mye mer godt enn vondt. Det fikk jeg inn med gullskje i gr.

Processed with VSCO with k3 preset

Processed with VSCO with c6 preset

NORSK

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPicGenser her

Jeg ble forelsket i side 61 i Knut Hamsun's Victoria i gr, hvor hovedpersonen akkurat har fullfrt boken sin, og han skriver:

Han legger pennen ned og lner sig tilbake. Javel, punktum, ende. Der l boken, alle de beskrevne blade, ni mneders arbeide. En varm tilfredshet risler gjennom ham fordi hans vrk er frt tilende. Og mens han sitter der og ser mot vinduet hvor igjennem dagen gryr summer og banker det i hans hode og hans nd arbeider videre. Han er fuld av stemning, hans hjerne ligger som en hstet vind have hvor det damper av jorden.

Tenk skrive snn da. Og dette er bare en av hans tusen sm avsnitt man blir oppslukt i. Var det vanlig formulere s usedvanlig drmmende setninger p slutten av 1800-tallet, begynnelsen av 1900-tallet eller er det bare han? Jeg vet ikke riktig enda. Tror jeg m lese enda mer gammelnorsk. Jeg husker da vi skulle lese "En folkefiende" av Henrik Ibsen i felleskap i klasserommet p videregende. Den frste lange teksten jeg leste p gammelnorsk. Frste halvdel av boken kunne like gjerne vrt arabisk for meg. Men s kommer man inn i det, og det er liksom gy nr man mestrer noe. Jeg har egentlig alltid hatt et noenlunde greit sprkre, s sprk er bde gy og ikke s altfor vanskelig for meg lre. Og gammelnorsk er jo ganske likt dagens norsk og dansk, at du etterhvert ikke tenker over at du leser gammelnorsk lengre. S siste halvdel av "En Folkefiende" vekket en beskjeden gnist i meg, og jeg husker jeg skulle nske jeg prvde forst mer av frste halvdel. N m jeg minne meg p at dette er en blogg hvor lesergruppen er rundt min egen alder, og ikke for norsklrere, s jeg skal ikke la dette innlegget bli mer norsknerd enn dette. Men jeg tror jeg m lese enda en bok av Hamsun nr jeg er ferdig med Victoria. Gammelnorsk er s overddig vakkert og formelt at i hvert fall samtalene nesten kan bli smkomisk. Finner meg selv mpende av noen setninger av og til og tar bilder av dem bare for huske. Kanskje jeg kan hente ut litt inspirasjon til min egen skriving fra en liten roman skrevet for hundre r siden. 

DET ER LETTERE ENN DU TROR

/reklame

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic
Veske her 

Jeg har skrivesperre. Mitt forrige innlegg sto tomt, og jeg tenkte: Er det greit egentlig? bare poste bilder uten tekst iblant? Jeg har vel egentlig mye p hjertet. Mye i hodet. Men tankene er for vanskelig gripe tak i. De er svevende og kaotisk. Mellomstadier er rare. Det danner seg en oppbyggende stemning i livet mitt for tiden. Ting skal skje. Men nyaktig for yeblikket, er hverdagen for middelmdig til at den er verdig deres tid. S rart si; At hverdagen er middelmdig... Nr bare det faktum at jeg eksisterer, har en menneskekropp og fler bevissthet i denne superpsykedeliske, usannsynlig tilfeldige eksistensen, jeg i bunn og grunn til og med kan disponere forbi de grensene jeg tror jeg har. Man blir vant til alt, antar jeg. Magien i noe vakkert forsvinner litt om du lever med det lenge nok. Det trenger ikke vre s lenge en gang. Trist, men ogs en livsviktig motivasjonsfaktor til gjre noe nytt. oppske det strre. Kanskje det er en medvirkende rsak til menneskelig utvikling - det bli vant med ting. ikke lenger vre fornyd med hva du har har. Det dytter deg videre. En del av meg skulle vel kanskje nske den flelsen var enda sterkere. For det er i grunn litt for behagelig vre vant til noe. Vi er veldig mottakelig og svak for mnstre, vi mennesker. Og de sier jo, og jeg er fullt klar over, at "discomfort is your friend" og "life begins at the end of your comfort zone" Slike klisj sitater som egentlig er s jvlig riktig. Og kanskje det er der det gr et skille mellom mennesker. De menneskene som nyer seg, og de som ikke gjr det. 

Vel, jeg har jo et par store ting i vente som skal oppleves snart. Eller store og store. Ting jeg gleder meg til leve og dele. Store for meg. Og det er mer enn nok, ikke sant? Det burde vre det. Samtidig, i det jeg skriver dette, kryper den fornrmelsen seg inn fra bakhodet mitt som jeg vet altfor godt - venting er jo ogs idiotisk. Tiden n er like perfekt som en mer spennende tid til skrive. Jeg har jo lrt at jo hyere grad ubetinget lykke, jo bedre. Jo friere liv. Jo sterkere psyke. At man ikke trenger noe for vre lykkelig. Betyr det at alminneligheten er bra nok? Hm, det motsier jo isfall det jeg skrev i frste avsnitt. Jeg m innrmme jeg ble litt forvirret og usikker er yeblikk, fr jeg kom p enda et sitat. Et mer betryggende et, som jeg husker jeg postet p Instagram for lenge, lenge siden. "Be happy with what you have, while working for what you want" En av mine absolutt favoritter, og en balanse jeg alltid kommer til strebe etter. 

S da er det vel bare til skrive da. N som da. N som en gang i fremtiden. For man har alltid en tanke. Og er det en ting jeg lrte i hst, er det at en tanke virkelig kan bygges videre p i det uendelige, uansett hvor alminnelig. Og plutselig tenker du at du er for dum til vre s smart. Jeg tror mange av oss gjr det. Og jeg antar min frste tanke da jeg skulle skrive dette innlegget var feil: "Jeg har skrivesperre." S kanskje det faktisk ikke er en ting en gang. Kanskje det bare en en nkkel i en ls du m gidde reise deg opp av sofaen for vri om. S viser det seg en frodig og fruktbar hage av filosofi. For sannelig kunne setningen "jeg har skrivesperre" ogs bygges videre p. Jeg sa jo riktig nok i min forrige video at livet handler om momentum. "Du m bare f fart p sakene, s gr resten av seg selv" eller noe snt, mener jeg at jeg sa. Og at det gjelder alt. Jeg mtte bare skrive frste setning. S kom hele dette innlegget av seg selv. Og enda mer latterlig; dette er bare halvparten av det jeg skrev. Resten ble klippet og limt inn i et annet innlegg. Wow. Det er virkelig ofte lettere enn man tror. 

Dagens skriverier er et ekko av tankene mine denne formiddagen. Litt for rotete for at jeg nyer meg med dem. S n tror jeg at jeg skal prve  meditere litt. Vi sees ♥

HORMONER

En ting som fascinerer meg mye er hormoner. De forskjellige hormonene som utlses nr vi fler forskjellige flelser. Nr vi er trist, stresset, glad, empatisk, euforisk, redd. At man fler disse flelsene p grunn av forskjellige hormoner utlses, igjen p grunn av ytre stimuli. Jeg syns det er s interessant at jeg kan sitte og lese side opp og side ned om hormonene, se Ted-Talks og andre informative videoer p YouTube om dem. Som om jeg har litt naturfag med meg selv. S i dag vil jeg snakke litt om dem, og dele hva jeg har innsett om hormoner nr det kommer til mental helse. For gjre det enkelt, kan n av to ting skje i hverdagen; vi kan oppleve ting som gir energi til hjernen. Og vi kan oppleve ting som tar energi fra hjernen. Altfor vanlig er det dessverre, at vi gr rundt med slitne hoder. Trette sinn. Vi er mentalt utslitte... Men hvorfor skjer det? Og hvordan kan vi endre det? Jeg tror det er veldig viktig ta tak i, og  gjre noe med det. gi hverandre energi, istedenfor tappe hverandre for det. utlse lykkehormoner fremfor stresshormoner har nemlig s mye si, ikke bare for mental helse, men ogs fysisk helse. Det er direkte sunt og helsefremmende vre lykkelig.

Image and video hosting by TinyPic

Med en energirik hjerne kan vi fokusere oppmerksomheten vr, regulere flelser og ta smarte valg. Med en utslitt hjerne, blir vi fortere distraherte, vi reagerer impulsivt og vi tar ukloke valg. S hva gir energi til hjernen? Det viser seg nemlig at tilhrighet, bli inkludert, bli akseptert og  fle seg som en del av noe utlser disse gode hormonene som gir oss livsgnist, livslyst og energi. Nr mennesker har samtaler med hverandre, stiller hverandre sprsml og tar p hverandre, skjer det noe i hjernen. Vi utlser et hormon som heter oksytosin. Jeg nevnte det i bursdagsinnlegget til lillebroren min. Og jeg fikk en kommentar som jeg tror syns det var rart at jeg nevnte et hormon som utlses mellom barn og mor under fdsel for styrke bndet mellom dem. Men det er bare det frste som str p wikipedia. Det er nemlig ikke bare da det utlses. Det er hormon som fles mer og mer fantastisk jo mer du utlser det. Jeg er ikke en veldig pen person, s jeg fler det gjerne litt sjeldnere enn veldig pne mennesker som liker dele personlige ting. Men nr jeg tr snakke om flelsene mine, er srbar og pner meg, utlses dette hormonet utlses hos meg, om responsen jeg fr, er riktig. Om personen jeg snakker med virkelig bryr seg om det jeg sier, stiller sprsml ved det - da utlses det oksytosin i hjernen til begge parter. Et hormon som bidrar til en dypere forbindelse mellom to personer. Bnding. Oksytosin produserer tiltro. Man stoler mer p hverandre. 

Image and video hosting by TinyPic

Her er litt fakta om oksytosin hentet fra wikipediasiden:

- Oksytocin fremkaller flelser av tilfredshet, reduksjon i angst, og flelser av ro og trygghet.

- Oksytocin er veldig viktig for sosial interaksjon. Ved berring av alle slag gr oksytocin-nivet i blodet opp. Bde den som berrer og den som blir berrt skiller ut oksytocin, det er ogs en sammenheng mellom oksytocin-niv og hvor mye man stoler p folk.

- I forskjellige adferdskonomiske ekperimenter har man vist at folk blir mer generse etter ha brukt en oksytocin-nesespray, og er villig til gi mer penger enn placebo-gruppen under ultimatum-spillet

- I en studie fra Universitetet i Oslo fant man at etter ha brukt en oksytocin-nesespray var studentene i ekperimentet flinkere til tolke andres flelser basert p ansiktsuttrykk (dette er s fantastisk syns jeg og sier mye om oksytosin i forbindelse med empati)

- Lavt oksytocinniv kan spille en rolle i autisme. Flere studier har vist at oksytocin reduserte repetitiv atferd, og kte evnen til tolke andres flelser i personer med autisme

Image and video hosting by TinyPic

S har vi et annet viktig hormon jeg vil snakke om! Nr mennesker, eller pattedyr generelt, ser en mulighet, utlser vi dopamin. Dopamin er kilden til motivasjon, kreativitet og engasjement. Hvis du har mangel p disse flelsene, er det mangel p dopamin. Er det noe vi kan gjre for utlse dopamin i hverandres hjerner? Absolutt - hjelpe hverandre se muligheter og potensiale vi har. Mennesker elsker fremgang, vi fler oss fantastiske nr vi blir bedre i noe. Nr vi utvikler oss, og ting gr fremover, og nr vi oppnr noe. Nr folk respekterer og verdsetter oss for dedikasjonen vr. Nr folk gir oss oppgaver. Hvorfor nyter vi akkurat dette? Jo, fordi det tredje og siste hormonet jeg vil snakke om, nemlig serotonin, utlses i hjernen... Og hva skjer nr serotonin utlses i hjernen? Vi fler oss uovervinnelige. Vi fler mestring og selvtillit. 

Visste dere at om et barn ikke blir tatt p i lpet av de frste mnedene etter det er fdt, kan bli veldig syk det d? Det har en sammenheng med avvik i seratoninproduksjonen. hjelpe hverandre utlse disse gode hormonene, er bokstaveligtalt livsviktig. Mangel p dem frer til mange psykiske lidelser som depresjon, angst, tvangslidelser, migrene, bipolar osv. Det er derfor for eksempel serotonin brukes i medisin mot slike lidelser.

Er det noe vi kan gjre for utlse disse hormonene i hverandres hjerner naturlig? Jaa.

Image and video hosting by TinyPic

Vi trenger ikke vre biologer, nevrologer eller psykologer for utlse disse tre favoritthormonene mine hos hverandre ♥ Alle kan hjelpe hverandre. Bry seg om hverandre. Samarbeide om fremdrift og ta hensyn til hverandres nsker. Stille sprsml og vre interessert. Utlse disse mirakulse og livsviktige hormonene hos hverandre og dermed gi energi til det mest fantastiske organet i kroppen, hjernen.

Her er et eksempel for sette ting i perspektiv. Hvis jeg er med en venn p kaf, og jeg forteller en historie. Noe som betyr mye for meg. Noe jeg deler fordi jeg stoler p denne personen og vil dele flelsene mine med dem. La oss si han eller hun da responderer med en historie som skal overg min. Begynner snakke om seg selv, eller bytter tema til noe annet som interesserer han/henne mer. Nr vi fr slike responser fler vi oss nedkjempet, lite verdsatt, ikke forsttt, som om vi ikke er viktig eller verdt bryet. Nr du da forlater deres selskap, er hjernen din sliten. Du er tappet for energi og det vil vre et veldig merkbart mangel p noen av disse hormonene jeg har snakket om.

Om derimot responsen fra vennen din hadde vrt noe som "hvordan fikk det deg til fle deg?", og du velter ut med dine innerste flelser, enten de er positive eller negative. Og du ser at de bryr seg og er interessert i flelseslivet ditt - da forlater du deres selskap, med enda mer energi enn du hadde da du frst mtte dem. Du fler deg bde lettere og gladere, som en naturlig rus - takket vre disse hormonene som utlses nr sosiale interaksjoner er forstelsesfulle, meningsfulle, med gode intensjoner og masse kjrlighet. Hjernen din har ftt tilfrt energi, og du er n enda mer klar for gjre gode valg, fokusere oppmerksomheten din og regulere flelsene dine. 

Er det noen som kan kjenne seg igjen i dette eksempelet, og har opplevd reagere slik p disse to forskjellige type responsene man kan f?

Image and video hosting by TinyPic

Gi hverandre energi, folkens. Det er s viktig i dag nr mangelen p gode hormoner, og antallet mennesker med psykiske lidelser er hyere enn noensinne. Det har en sammenheng. Og muligheten til bekjempe det, for oss selv og de rundt oss, ligger i vre hender. Vi kan vre uovervinnelige, men ikke alene. Strekk dere ut. Del noe som er utenkelig dele. Dette innlegget er p en mte en beskjed til meg selv ogs, om legge vekk masken som stenger for strmmen av lykkehormonene. Ingenting er mer terapeutisk og energigivende for hjernen den kommende tiden enn etter det. Resultatet er flere motiverte mennesker med klare hoder, og en strre sannsynlighet realisere seg selv og leve lykkelige liv.


Bilden er tatt av Vilde Wathne, @photo_byv p Instagram ♥

LYKKELIG OG UVITEN

Noen kvelder, nr det eneste som holder mrket ute er gule, teite kunstige lys fra taket. Og fttene mine tripper rundt til kveldsrutinen er unnagjort, er jeg bekymret for hvilke flelser som vil vise sin substans i det hodet treffer puten. Mine innerste, dypeste tanker som kommer krypende opp gjennom kroppen min rett fr leggetid, jager meg, eller drar meg et sted jeg er litt skeptisk til bevege meg nr. Den siste gjesten har forlatt det stille huset og dren har brutalt og avsluttende blitt slengt igjen. Ja, det var en kortvarig pause fra ensomheten, det besket. Det noen times-lange mtet med en venn. S svaret p ensomhet, er vel da kanskje ikke vre med andre? Uansett hvor selvmotsigende det hres ut. Kanskje vi i samvr med andre, bare undertrykker flelsene og gir oss selv kortvarig lykke, slik vi gjr nr vi skroller gjennom Instagram eller ser p TV. Men p slutten av dagen har vi bare oss selv, og m etter hvert legge bort distraksjoner for f den jvla svnen. Og det er kanskje derfor vi ligger p mobilen lengst mulig i sengen. Fordi vi er redde tankene vre skal vre mer ubehagelig enn  skrolle. Fordi vi vet at nr tankene frst kommer, s er det ikke en person i verden som kan forst dem. Og om noen hadde forsttt dem, hadde vi ikke kunne visst om de faktisk forstod dem engang. Flelsene er s subjektive, s unike, s uforklarlige at ord og sprk blir mangelfullt om de skal uttrykkes. Det er liksom ikke tanker engang. Det er en stemning eller en flelse som fyller hver eneste kroppsdel. 

Image and video hosting by TinyPic

Jeg har alltid funnet komfort i kunst. I en film, hvor sammensettingen av bilde, lyd, lys og klipp skaper en flelse som jeg kan relatere mer til enn min egen bestevenn. Eller musikk, hvor notene treffer den delen av hjertet som du ikke visste lengtet etter bli berrt en gang. Eller et maleri - det er nesten det rareste - at et maleri p et museum kan forst flelsene mine bedre enn andre mennesker. At et bilde med nye utvalgte fargesammensetninger, mnstre og ansikter, kan vekke og vise denne stemningen som jeg ikke klarer forklare til noen. Livet hadde vrt mer ensomt uten kunst, definitivt. Men jeg tror det jeg m innse, og jobber hver dag for innse, er at kunst er alt. At absurditeten og simplisiteten av faktisk bare vre med seg selv, er mer fantastisk enn alle filmer, sanger og malerier tilsammen.

En ting meditering lrer meg mer og mer er at disse negative tankene (og positive forsvidt) bare er gjester de ogs. De kommer og gr. Og vi burde bare se og observere dem nr de viser seg. Det er ikke riktig eller feil tenke eller fle noe som helst. Men for vr egen mentale helses skyld, for  vre snill med oss selv, og lre at vrt eget selskap er det viktigste trives i, s br vi kanskje strebe etter bare se p tankene vre som malerier p et museum. Jeg er en observerer av malerier. Jeg er en observerer av tanker. Jeg er ikke maleriene. Jeg er ikke tankene. Jeg bare ser dem drifte avgrde mens jeg beveger meg fra den ene til den andre tanken. Og hvis jeg spr meg selv, hva er det jeg er redd for? S blir hodet mitt ganske tomt egentlig. P en behagelig mte. For det er jo egentlig ingenting vre redd for. Alt jeg kan gjre er vre her og n. For en ting har jeg lrt, fremtiden blir ikke bedre av at jeg bekymrer meg for den. Hele konseptet ved forestille seg ting som har skjedd eller skal skje, hjelper ikke det som har skjedd eller det som skal skje. S da er det bortkastet tid da? Og jeg vil heller bruke tiden min p... Ja, hva vil jeg egentlig bruke tiden min p? For hva skal jeg fylle hodet mitt med, om ikke fr eller etterp? Hva er det egentlig som skjer akkurat n, og hvorfor er jeg redd for miste kontroll p alt rundt meg hvis jeg slipper taket og lever her og n? Jeg er ikke sikker p om jeg vet hva det vil si leve her og n en gang. Med mindre jeg sitter i fritt fall p en berg-og-dal-bane eller involverer meg i andre kortvarige gleder som gir meg tilsvarende flelser av tilstedevrelse.

Image and video hosting by TinyPicGenser HER.

Hvorfor tror jeg at livet blir bedre av tenke, granske, filosofere og utforske mer? Alt det gjr er bare sette flere tanker i hodet p meg. S misunner jeg det relativt uvitende hodet mitt for et halvt r siden. For tre r siden. Var det ikke bedre vite mindre? Var jeg ikke lykkeligere da? Mindre bekymringsfull? , hvorfor m min jakt p lykke og sannhet krasje med hverandre? Skal jeg dumme meg selv ned eller skal jeg fortsette reisen? Jeg tror og hper at jeg bare m komme meg over kneiken egentlig. At reisen gjr vondt, men endemlet - hodet mitt nr jeg har forsttt enda litt mer - vil vre et bedre sted vre. Det er jo det jeg hper p.

JEG KLARTE IKKE SLUTTE GRTE

h, hvor skal jeg begynne? I gr satt jeg opp en liten to-do list over hvordan morgenrutinen min fremover skal bli. Som dere sikkert har skjnt litt ut i fra tidligere innlegg, har den siste tiden vrt en liten mental bergodalbane av bra og mareritt-aktig for meg. Men jeg har vrt supermotivert til lage en bedre hverdag og et bedre sinn for meg selv i det siste. Og kanskje n drlig hendelse var med p virkelig pushe meg til prve lage et bedre liv for meg selv. Det er i hvert fall snn jeg velger se p det. Og i dag... Denne morgenen, var p mange mter et lite turning point for meg. Eller i hvert fall hper jeg det. Det virker snn.

Image and video hosting by TinyPic

Listen som jeg lagde, har jeg tenkt til flge en stund til fr jeg deler den med dere. Snn at jeg har mer erfaring og kan skrive bedre om den. Men en av de tingene jeg har hatt lyst til begynne med kjempe lenge, og som jeg endelig har gjort en del av min morgenrutine, er meditasjon. Jeg flte bde i dag og i gr at det gikk over all forventning. Og i dag nr jeg pnet ynene i dag, plassert p en liten gr pute midt p gulvet i en tom og stille stue, kjente jeg en avslapning og ro som ingenting annet har gitt meg fr. Jeg fortsatte sitte med pne yner og kjenne litt p kroppen, fr jeg gikk videre til neste steg i morgenrutinene min, som er vre takknemlig. S der satt jeg. I lotusposisjon, med hendene p knrne, ynene fiksert ett eller annet sted i luften fremfor meg, og begynte hviske ting jeg var takknemlig for. Jeg ble avbrutt ganske kjapt, av klump i halsen og yne som fyltes av vann. De neste to minuttene satt jeg og grt. Jeg grt gledestrer. Jeg reiste meg, litt forvirret, men prvde fortsette tenke p ting jeg var takknemlig for, og bare grt enda mer. Vandret rundt i stuen. Bort til vinduet, s ut p snen og mumlet til meg selv mens trene trillet.

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic
Fleecen min finner du her

Vesten vil kalle det galskap. stlig kultur vil vel kalle det en slags bliss. Eller oppvkning. I hvert fall en liten en. Det kom s uventet p meg. Jeg har prvd analysere reaksjonen min, og hvorfor trene kom. Jeg tror bare at jeg gjorde ting i en riktig rekkeflge. Jeg hadde nettop hatt en god natts svn, magen min var tom, jeg falt inn i meditasjon, vknet med en annerledes flelse og begynte ganske med en gang ramse opp ting jeg var takknemlig for. Jeg tror ikke takknemligheten hadde gtt like sterkt innp meg uten renselsen av hodet rett fr. Hele takknemligheten fylte meg uten forstyrrelser av noen andre tanker eller flelser, og det var s rent og srt. Jeg m nesten le av hvor spirituell jeg begynner bli. Og hvor mange som kommer til syns dette er fullstendig galskap. Men snn gikk det i hvert fall, og jeg tror mange som er kjent med mer stlig kultur, meditasjon, yoga, buddhisme, hinduisme, spiritualitet osv, kan bli glad av lese dette. At jeg endelig har skjnt litt mer hva det hele gr ut p kanskje. Jeg har vanskelig for se for meg noe som kan gjre hodet mer godt enn akkurat dette n. S jeg skal definitivt fortsette, og holde dere oppdatert p slike ting om det er nskelig. Bare gi en lyd i kommentarfeltet isfall, s jeg kan se om det er noe av interesse for dere.

Hadde vrt fantastisk hre tanker fra andre som har meditert tidligere. Det er jo flere av dere som har oppfordret meg til prve det, og det m jeg takke dere for ♥ Ta godt vare p dere selv.

INSOMNIA

//reklame

N er det lenge siden jeg har tenkt over at det er en greie gjre i det hele tatt. sminke seg. Deilig, men kanskje ikke p det beste tidspunkt. Jeg ser s sliten ut for tiden. Eller kroppen og hodet er vel det. Tre svnlse netter p en uke har vist meg bekymring, paranoia, ensomhet, sinne og isolasjon, som jeg er overrasket over at man kan fle s sterkt. Det er tungt sminke over det. Og de bl ringene under ynene s klart Jeg er i en periode hvor jeg tar en dag om gangen og har akkurat innsett hvor sakte fremgang gr. Og jeg har lrt hvor mye forventninger kan knuse deg. "N fler jeg meg bra. Da er alt over" Men s gr de gode flelsene bort og angsten for angsten kryper seg innp deg. S er du nede igjen akkurat slik du var redd for. Men man gir ikke opp. Og hver dag blir bittelitt bedre. Januar var virkelig 365 dager lang fltes det ut som. Men oi, jeg kom p et passende sitat fra The Hunger Games akkurat n faktisk. (s/o til den gangen bloggen min omhandlet de bkene, hihi) Men jeg mener huske selveste president Snow sa, om jeg ikke husker feil, "the only thing stronger than fear, is hope". og ja for faen, hpet mitt er faktisk sterkere enn frykten. Det vet jeg sikkert. Og s lenge man har hpet, og man vet det blir bedre, s er det vel i den retningen energien min og livet mitt dras mot. Bedre dager. Jeg vet at det gr opp. Fordi det eneste jeg ser herfra, er gropen min, en stige, og lyset langt der oppe. Jeg har vrt her nede fr, og det er kanskje enda lengre klatre denne gangen, men jeg vil st p toppen enda sterkere til slutt. 

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPicRosa turtleneck HER.

Det mye som ikke passer seg skrive p blogg. Eller som kanskje ikke jeg er personen til dele. Ikke tff eller pen nok liksom. Redd for fra mennesker syns om meg, eller kanskje noen til og med godter seg over mine problemer. Det er en snn ting man ikke burde la styre livet sitt, men den komfortsonen har vel litt fornuft i seg ved siden av redselen? Jeg vet ikke. Men jeg liker dele litt generelt. Da kan andre relatere i hvert fall. Og vi kan begge fle oss litt mindre alene. Bde jeg som skriver, og kanskje en av dere som leser. 

NRMERE VIRKELIGHETEN

Tenk s absurd det m se ut da. Fra hvilken som helst annen vinkel enn akkurat ynene vre. To homo sapiens side om side med beina i 90 grader inni en metallboks som fyker avgrde p en tilrettelagt bilvei. Det ser ut som det er meningen vi skal kjre her liksom. At noen har bestemt det eller at vi gjr det p instinkt eller robotisk automatikk. Holder nede pedalen med nyaktig presisjon og rattet i perfekte bevegelser for unng dden. S meg - tilfeldige, patetiske, uvitende, storyde meg i passasjersetet. Som igjen bestemte seg for bygge videre p tanker istedenfor la dem flyte lett og uberrt forbi. Men omgivelser du finner her p Vestlandet klarer visst gjre det med meg. plassere meg et sted. Ikke bare fysisk men psykisk. Busker og trr nrmest bilvinduet mitt skyter uklart ut av synet like fort som de oppstod, men de majestetiske fjellene og det glatte vannet der borte gir meg god tid til ta dem inn i hodet mitt. De flyter flrtende forbi som en film p et kinolerret. Men vi er faktisk her. I filmen. Og spiller den rolig ut med ukontrollerte yebevegelser og sm smil avbrutt av ydmyke kommentarer og pekende fingre. Du klarer ikke ta alt inn p en gang, men du vil. Du vil omfavne hele landskapet. Spise det opp. Du m huske det. Men huske det for hva? Nei, du m nyte det bare. For det som betyr noe er her og n. Det evigvarende n-et. Og det er tydeligvis snne ting du virkelig innser nr omgivelsene hner deg og alt det du fr har syntes vrt vakkert. Et fargerikt maleri eller en luksuris villa. Ingenting kaster virkeligheten i trynet p deg like hardt som den r, urrte virkeligheten selv. P godt og vondt. Men vi ville ikke vrt foruten, ville vi vel?

Jeg ser p en enorm dal av glatt, reflekterende sn. Hvor mange meter tykk er du, sn? Hvor langt strekker du deg uten spor av menneskesko eller bilhjul? Hvordan s du ut for 10.000 r siden? Og alt annet som ikke er dette rene stykke natur; motorveier, hyblokker, kjpesentre. S det likt ut som deg en gang, sn?

Svart hettegenser her
Caps her
Sko her

ET FARLIG SPILL OG EN VAKKER LGN

Bildene jeg skal vise dere i dag ble knipset av en dyktig fotograf som kontaktet meg p Instagram for en stund tilbake. Jeg ble invitert til en liten photoshoot hos henne og vi fikk tatt noen fete bilder sammen dere helt klart kommer til se litt p bloggen fremover. Jeg opplever ikke ofte  bli kontaktet av fotograf som vil ta bilder av meg. Jeg tar som regel bilder av meg selv med kamerastativ eller fr venner til hjelpe meg en sjelden gang. S var det jo den gangen jeg dro til Oslo med Junkyard og tok bilder med dem, Madeleine Pedersen, shild Ringhus og Aurora Mohn til den nye kleskolleksjonen deres. Jeg husker jeg syns det var en ddsgy opplevelse, leve som modell for noen dager. Men jeg har aldri sett p meg selv som spesielt fotogen, og var ikke like glad i alle bildene av meg som de valgte bruke, haha. Jeg er ikke en snn som bare kan knipse et bilde fra hvilken som helst vinkel og se bra ut. Er vel egentlig ganske f av dem vil jeg tro? Jeg best tryggheten av vre alene med litt musikk p, flip-screenen p kameraet mot meg, og prve meg litt frem nr jeg skal leke modell til bloggen, hoho. Klarer p ingen mte vre like selvsikker, eller f s bra bilder hvis andre skal ta av meg fler jeg. Men det er jo absolutt noe ve p for meg som blogger da tenker jeg, haha. Og jeg merket jeg ble mer og mer komfortabel jo lengre ut i shooten vi kom, s det var jo litt gy!

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic
Genseren min er fra Oldsoulnorway.com. 

Nei, jeg er ikke akkurat den fdte modell, vil jeg si. Og jeg trives kanskje enda bedre bak kamera enn foran til tider. vre med skape et vakkert bilde eller noe filmatisk er hyst givende for meg uansett. Det er s klart veldig gy  ha bilder av seg selv en er fornyd med. Nesten litt for gy til og med - noe som kan vre bde positivt og negativt har jeg tenkt litt p. Det er vel kanskje flere enn meg som har opplevd frustrasjonen av fle at en ikke ser noe bra ut p bilder innimellom, ogs begynne innbille seg selv at en ikke er noe srlig fin i det hele tatt - at man faktisk ser ut slik man ser ut p bildet... Nr det egentlig ikke er realiteten. Ogs skjer det samme om en fr fine bilder av seg selv - det blir en liten selvtillitsboost. Farlig spill det der egentlig, s man m vel ha hodet p rett sted om man skal ta mye bilder av seg selv. Ikke la det g inn p seg. Det er definitivt noe jeg selv m jobbe med -  ikke la meg brytes ned, nr jeg prver og prver, men ikke klarer f et flatterende bilde av enten ansiktet eller kroppen min. Jeg skal rlig innrmme at jeg har blitt veldig lei meg for det noen ganger. Jeg er ganske sikker p at jeg ikke er alene om det, og at det mest sannsynlig er et vanlig tenringsproblem her i vesten. Jeg vet selv at det er usunt at jeg lar det pvirke meg i s stor grad av og til, og dagdrmmer ofte om et samfunn uten sosiale medier. Men sosiale medier er virkelig en velsignelse og en forbannelse. Det er s ufattelig mange aspekter jeg elsker ved det, at det positive utveier det negative. Om jeg faktisk har rett, det vet jeg ikke, men det er slik det fles for meg i hvert fall. Det bringer meg mye glede bare skrive dette innlegget for eksempel. Men p en annen side, uten sosiale medier, hadde jeg ikke hatt behovet for lette p tankene om akkurat dette i et blogginnlegg.

Det er skummelt nr det blir for mye fokus skjnnhet, likevel er det s gy med vakre bilder syns jeg. Bde av mennesker, menneskekroppen, dyr, omgivelser og alt. Fotografi er virkelig en av den teknologiske verdens mest utskte perler. Mennesker elsker se p vakre ting. Vi vet at bilder lyger, men hvem elsker vel ikke en vakker lgn?

 

Dere finner fotografen min p Instagram @photo_byv hvis dere vil sjekke ut bildene hun har tatt! Mange fine, stemningsfylte bilder beundre der inne.

ET MRKT INNLEGG

Jeg er en person som liker filosofere. Det har dere kanskje ftt med dere frem til n. Jeg liker filosofere og snakke om forskjellige psykologiske aspekter. Forskjellige typer sinnstemninger, tanker, tankemnstre, forskjellige typer angst. Jeg kan huske i historie og filosofi p skolen, s hadde vi spesifikt om eksistensiell angst og eksistensialisme en periode. Det er mange psykologiske aspekter man kan snakke om s mye man vil, men aldri helt vil forst fr man opplever det selv. Eksistensiell angst gr mye ut p meningen med livet, hvorfor vi er her og meningslsheten med det hele. Jeg snakker ofte om jger- og sankersamunnet. Drar egentlig alt tilbake til den gang. For da var det ganske enkelt - meningen med livet var overleve. Etter hvert ble det religion. Vi sker alltid etter det mest meningsfulle, hva n enn det er. Men i dag, for mange av oss i den vestlige, sekulariserte verden, er verken overlevelse eller hyere makter hovedfokuset i hverdagen. overleve dagene er en selvflge, og ateisme er mer vanlig enn noensinne. S vi er ndt til lage vre egne meninger med eksistere, som ikke alltid fles like store, meningsfulle og ekteHvis vi virkelig tenker over dem.

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

I det siste er jeg ganske sikker p at jeg har opplevd, flere ganger, f sm kick av eksistensiell angst. Det er merkelig, for jeg har visst om konseptet "eksistensiell angst" s utrolig lenge. Jeg blir fascinert av snakke om det. Jeg har alltid tenkt p livet som et meningslst spill. Det spiller ingen rolle at vi er her, s vi burde bare gjre det beste ut av denne lille eksistensen vr, fordi hvorfor ikke? Alt vi vil er ha det bra. Og for tiden har jeg p mange mter hatt det ganske bra. Jeg har ting glede meg til. Jeg blir snart 20, jeg har litt reiser planlagt, jeg skal studere til hsten og jeg fler jeg gr en sikker, spennende og innholdsrik fremtid i mte. Men s treffer det meg - p et tilfeldig tidspunkt. Jeg str i dusjen, eller sitter i sengen og holder p med mitt, ogs bare... pang. Det gr en kald klump av angst fra magen, oppover halsen og oppi hodet, mellom ynene. Den iler, som et vedvarende elektrisk stt. En flelse som skriker at det ikke er vits vre glad, eller fle at noe jeg gjr betyr noe som helst. Omgivelsene mine blir kalde, og jeg ser for meg soverommet mitt, jevnet med jorden om noen tusen r. Bare om hundre r er jeg ikke her lengre og fler noen ting, og ingen som lever da vil bry seg om dette livet jeg lever, men det som fles ut som alt for meg. Jeg kunne ddd n og for 99,9999% av menneskeheten i dag, og evigheten, gr det ikke utover noe eller noen som helst. Her sitter jeg, med lykken min, fler meg glad og heldig, s kommer det jvla stikket av at alt er fullstendig undvendig og tomt. Jeg og flelsene mine er midlertidige, meningslse, og spiller absolutt ingen rolle. Den flelsen jeg bare trodde inntraff nr en var usikker til fremtiden sin og ikke visste hva en ville gjre med livet sitt. Men hvor merkelig er det ikke da, at det er i de yeblikkene jeg fler det stikk motsatte, at den ekle fornemmelsen skal inntreffe?

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Jeg har liksom tenkt disse tankene fr, om individets objektivt sett meningslse eksistens - men da har jeg syntes det har vrt interessant og fengslende. S har jeg tenkt at det faktisk er sykt befriende at livet er meningslst, for da er ingenting egentlig s viktig, og vi bare er her for have a good time. Men flelser bak tanker er damn vanskelig styre. Og meningslsheten kan noen ganger fles befriende og morsom, og andre ganger drepende og angstfylt. Det er s skummelt nr den flelsen treffer meg. For den treffer meg helt plutselig, bde psykisk og fysisk fles det ut som. Jeg syns ikke det er noe merkelig at mennesker opplever angst for forskjellige ting, og at det er vanlig med angst i dag. For det finnes utallige aspekter ved denne virkeligheten som absolutt kan sees p som absurd og merkelig, p en skikkelig kald, skrekkfilm-mte. Det kan vre hva som helst. Det er jo egentlig bare hodet vrt som overtenker noe i et supernegativt lys. Men shit det fles s ekte der og da. Ogs gr det en tilfeldig mengde tid, og alt er alt topp igjen. Men en giftig tanke om at lykken er meningsls, kunstig og vitenskapelig, med tanke p hormoner osv, det skremmer meg av og til skikkelig kraftig.

Image and video hosting by TinyPic
Topp her

Hva tenker dere om dette? Noen som skjnner litt hva jeg mener?

INSANE IS THE NEW SANE

adlinks

Det er forvirrende nr tankene mine om ting blir s annerledes enn alle andre sine at jeg selv begynner tvile p meg selv og tro jeg er gal. Det er akkurat som om samfunnets stemme av sosiale aksepterte normer sitter i hodet mitt og setter meg p plass nr jeg tenker for langt. Det begrenser meg. Viten om andres forventninger til meg, setter meg i en boks. Jeg vil jo si de tingene jeg vil si. Gjre de tingene jeg vil gjre. Men en eller annen usynlig skygge som har lagt seg over menneskeheten dytter alt som er utenfor boksen, inn igjen. Du vil vel ikke at folk skal syntes du er rar? At folk avblser alle dine meninger og tenker du tar feil. Eller havne p mentalsykehus? - nei, jeg vil jo ikke det, svarer jeg skyggen. Det er s komfortabelt vre som alle andre, s jeg begynner jeg tenke at jeg sikkert tar feil selv. Av ingen annen logisk grunn enn at alle andre syntes det.

"Sanity is a cozy lie."
- Susan Sontag

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

I min idealverden er det s mye diversitet i menneskene rundt meg at hver person er en ny, fjern planet hvor man puster vann og drikker luft. Hvor det regner gress og man gr p vann. Jeg vil ikke hre de samme tonefallene i en setning som er fete si, se de samme ansiktsuttrykkene eller snakke om noe lignende jeg snakket om med forrige person. Overrask meg, vr rlig istedenfor hyggelig. Ingen tror p overhyggelige mennesker uansett. Vr positivt innstilt til den rareste kortfilmen du har sett i ditt liv, eller til en respons fra et menneske som var alt annet enn forventet. Jeg vil ikke se rynking p nesen eller sjokkerte yner med linjer av avsky rundt munnen. Ingenting gjr meg tristere og ingenting bygger hyere murer i mitt prvende sinn enn en slik reaksjon. Jeg vil se entusiasme, nysgjerrighet, aksept og ditt aller beste forsk p forstelse for alt som er nytt, annerledes og unormalt. Hadde det vrt slik, skal jeg love deg at ynene mine hadde lyst opp og du hadde sett det beste av meg. Men jeg holder munn og koser meg med prvende analyser i mitt stille sinn. Overser kommentarer rundt meg som "det var rart," for det er tydeligvis tryggest, mest akseptert og mest behagelig si om noe annerledes. Ingenting mer.

"In a mad world, only the mad are sane."
- Akira Kurosawa

Image and video hosting by TinyPic

Det finnes et uendelig antall andre mter som kunne vrt "normalen" for slik man oppfrte seg og levde livene sine her p dette ubetydelige, uendelige lille sandkornet, svevende i evigheten som vi p norsk har kalt Jorden. At dette tilfeldige utfallet av hvordan ting er, er det rette, eller en selvflgelighet, er merkelig tro. Vi er begrenset. Vi ser mindre enn en bitteliten prosentdel av det som faktisk er rundt oss, vitenskapelig sett. Vi ser synlig lys. Vi ser ikke elektrisitet eller strling. Vi vet om det. Men det er sren ikke lenge siden vi ikke visste om det. Mesteparten av tiden mennesker har vrt p jorden, var ikke det en virkelighet. Hva mer er det vi ikke vet om n? Er denne verden, og alt vi vet i 2018, alt som er? Jeg lurer p hvem som rlig hadde svart ja p det sprsmlet. Vi har svidt begynt tror jeg. Og den dagen menneskeheten dr ut, da har vi ogs svidt begynt. For kanskje er skalaen evig, og hodet vrt sprenger fr vi har forsttt 1% av det hele. Kanskje vi dyppet ten i havet. Kanskje vi bare trodde havet var der. Kanskje vi bare diktet opp konseptet "havet." N vandrer jeg av tema her. Men det setter vel ting i litt perspektiv. I ett perspektiv av evig perspektiv jeg er sikker p andre mennesker har inni hjernen et sted, men som ikke alltid kommer ut.

"Our society tends to regard as a sickness any mode of thought or behavior that is inconvenient for the system and this is plausible because when an individual doesn't fit into the system it causes pain to the individual as well as problems for the system. Thus the manipulation of an individual to adjust him to the system is seen as a cure for a sickness and therefore as good."
- Theodore J. Kaczynski


Image and video hosting by TinyPic

Jeg skulle nske det var akseptert at mennesker levde i forskjellige virkeligheter. For virkelighetsoppfatninger er noe det finnes mye av. Det forandrer seg fra 2018 til 1247 til 34000 f.kr. Det forandrer seg fra Norge til Jordan til Nepal til Peru. Men vi kopierer virkelighetssynet til de rundt oss... og er vi da virkelig helt frie? Kanskje i teorien. Men ikke praksis.

"One person's craziness is another person's reality."
- Tim Burton

Image and video hosting by TinyPicOransje hettegenser her 
Lue her

S fanget vi er. Av fullstendig gjennomsiktige, oversette vegger. Friheten ligger rett der borte jo. Et steinkast unna. Men vi velger vre her. Gjre og si alle disse tingene vi gjr og sier hver dag - som m se fullstendig absurd ut for en som ikke har beskt jorden fr. Eller for en som bare kommer p besk fra fortiden. Eller fremtiden. Men hey, dette livet du ser rundt deg er visst fasiten p menneskeliv i dag.

Maybe insane is the new sane.
 



Noen som har tenkt i samme baner? Jeg vil isfall hre deres tanker om dette.

BKENE JEG LESTE I 2017 - DEL 2

Mye gy respons p forrige del 1! Takk for anbefalinger! Da forsetter vi listen min og gr gjennom de 6 siste bkene jeg leste i 2017! Fremdeles et lite hjerte bak tittelen p mine favoritter.

Image and video hosting by TinyPic

Pan - Knut Hamsun ♥
Wiii, mer Hamsun! Denne likte jeg ogs utrolig godt. Jeg elsker hovedpersonen i boken. Jeg ser for meg at han virker sykt sr og sosialt inkompetent for de rundt seg, men han har likevel et klokt og misforsttt, indre sjeleliv. Her er det natur, fredfull ensomhet, kjrlighet og merkelige sosiale interaksjoner. Som sagt var dette en bok jeg likte kjempe godt, og jeg m lese mer Knut Hamsun i r. Noen av dere som har lest noe av han og vil anbefale en spesiell hamsunbok?

Sapiens, A breif history of human kind - Yuval Noah Harari ♥
Denne ga meg en sterk rd trd i menneskeheten fra typ 30.000 r siden frem til i dag. Hvor mye elsker ikke jeg nomader og huleboerne sin livsstil, haha? Ddsfascinerende se hva som skjer med oss fysisk og psykisk nr vi begynner bosette oss i hykulturer, lager samfunn og videreutvikler oss og kompleksiteten vr som menneskerase. Utrolig lrerik og interessant!

Image and video hosting by TinyPic

The Catcher in the Rye - J.D. Salinger
Enda en klassiker som mtte leses. Dette er ogs en ganske negativ bok, men likevel litt morsom og relaterbar. Syns ganske synd i hovedpersonen her. Han er tenring som har vanskelig for finne noen han liker og connecte (hva er er bra norsk ord for det?) med noen fordi alle er irriterende og ingen er p samme blgelengde som han. Han prver n ut til folk, men jeg fler han alltid er innesluttet og pyer p vokse opp.

The Lord of The Flies
Dette er faktisk min minst favorittbok i r. Jeg syns konseptet var utrolig fett - mange unge gutter strandet p en de y og m prve overleve. Men den bare klarte ikke treffe eller fengsle meg p noen som helst mte, og jeg led meg gjennom den. Jeg skrev p bloggen at jeg ikke helt likte den da jeg leste den, og da var det en som nevnte at jeg kanskje ikke helt forsto budskapet. S jeg gjorde litt research, og leste noen analyser. Det ble jo litt mer forstelig, men syns faktisk ikke den illusjonen av frykt ble fremstilt s levende som jeg hadde nsket. Men det viste seg ogs at jeg ikke var alene om syntes at boken er ganske oppskrytt. En god bok om overleve p en de y er Robinson Crusoe syns jeg. Leste den for sikkert 9 r siden, men husker fremdeles flelsen den ga meg. 

Image and video hosting by TinyPic

Naiv. super - Erlend Loe
Dette var en bokanbefaling jeg fikk av en bloggleser som trodde jeg ville like den. Og de m ha kjent meg ganske godt, for tankene hovedpersonen har i denne boken, er slik store deler av tankene mine har vrt hele livet, haha. Store sprsml om universet og mening.

Rus og Rolex - Bjrn Olav Jahr ♥
Denne boken handler om en narkoman. Men gjerne ikke det man vanligvis forbinder med en narkoman. Det er en biografi av en mann som heter Olav Olsvik, som var en forretningsmann som begynte sine bedrifter p 80-tallet i Norge. Han gikk i dress, brukte Rolex, men p grunn av diverse hendelser og valg i livet blir han mer og mer avhengig av rusmidler. Han bestikker legen til gi han enorme mengder valium, paralgin forte, sobril og andre beroligende p resept mens han ogs kjpte, og utviklet en avhengighet for kokain han kjpte p gaten. Problemene hans holdt han skjult i mange mange r samtidig som han reiste og jobbet masse. Dosene hans ble strre og strre i lik fart med konomiproblemene, familieproblemene og ikke minst de psykiske problemene. Boken minner meg litt om en norsk versjon av The Wolf of Wallstreet, bare med mye mer fokus p rusproblemene. Dere m nesten lese den selv, for se hvor gale det ble og hvordan det hele endte. Det er ikke en historie jeg kommer til glemme med det frste i hvert fall. Underholdende, overraskende og rrende. 

Image and video hosting by TinyPicHettegenser her
Lik strmpebukse finner dere her

Har dere lest noen av disse, eller har noen andre bker anbefale meg for 2018? :)

BKENE JEG LESTE I 2017 - DEL 1

Et av nyttrsforsettene mine for 2017 var lese minst 5 bker. Jeg skrev p slutten av ret at jeg hadde klart lese rundt 10! Jeg tror det ble 12 for vre eksakt, hvis jeg ikke har glemt noen... En del spurte da om jeg kunne lage en liten liste over bkene jeg leste i 2017, og det syns jeg var en veldig god id! S her kommer den. Jeg m bare tenke s det knaker, og se om jeg husker alle, hehe. Jeg kommer til skrive litt om hver av de, og skrive litt mer om de jeg har elsket. Fordi det kanskje blir litt mye tekst skrive om s mange bker har jeg delt innlegget opp i to deler. S her kommer, i kronologisk rekkeflge, de 6 frste bkene jeg leste i fjor!

(Det str et hjerte bakom tittelen p mine aller strste favoritter ♥)

Mengele Zoo - Gert Nygrdshaug
Dette var den frste boken jeg leste i r, og den hadde et tema som er ganske srt for meg og mange andre natur- og miljelskere. Den handler nemlig om en gutt som bor i en regnskog som blir kuttet ned av et stort selskap. Det er ingenting han og stammen kan gjre med det. S vi flger videre veien hans mot ta hevn mot disse menneskene, og det er helt rtt. Jeg likte den bedre og bedre jo lengre jeg kom i boken. 



1984 - George Orwell ♥
h, kjre vakre vene, hvor skal jeg begynne? Denne mrke boken sitter som stpt i meg. Jeg brukte den til sremnet mitt og sammenlignet den med The Hunger Games faktisk. Gammel favoritt. Problemstilingen min var: Hva er forskjellen p mten myndighetene kontrollerer innbyggerne sine p i de to romanene? Bde norsklreren min og jeg var fornyd med den. Jeg kom frem til at i 1984, blir innbyggerne kontrollert gjennom mer subtile, ikke-synlige mter som hjernevasking, propaganda og overvking, mens i THG er det mer synlig undertrykking, vold, og innbyggerne er faktisk klar over at de blir holdt nede, i motsetning til i 1984. Det er en gammel bok, skrevet rett etter andre verdenskrig som en fremtidsroman, om hvordan forfatteren trodde verden kom til se ut i 1984. Det hele minner om et nazi- og kommunistregime med null toleranse for personlig frihet eller selvstendig tenkning. Jeg elsker opprr mot idiotiske regler og styremter, s denne boken var som skapt for meg. Pluss den er utrolig deilig bare ha lest, fordi den er s relevant i mange sammenhenger og intellektuelle, samfunnskritiske samtaler i dag. Kanskje en av de mest kjente bkene i verden. Jeg fikk forresten 6 p muntlig! Kunne fortapt meg i og snakket om den i timesvis.

Image and video hosting by TinyPic

Sult - Knut Hamsun ♥
Enda en mrk og dyster bok, haha. Liker disse har jeg funnet ut. Klarer ikke helt sette fingen p hvorfor jeg slukte denne boken slik jeg gjorde. Den har ingen oppbygging, ingen spenningstopp, men den er s elskverdig selvom. Jeg ble mer og mer glad i gammelnorsken - for et vakkert, innholdsrikt og morsomt sprk. Begynte nesten tenke p gammelnorsk selv da jeg leste den. Usedvanlig velformulerte, formelle, rare men samtidig p en mte relaterbare setninger? Uff, fikk lyst til lese mer Knut Hamsun n. Fler liksom at jeg kjenner han og hans innerste, personlige tanker og srheter, og jeg vil bli enda bedre kjent med han. 

Tusen strlende soler - Khaled Hosseini
Dette var en skikkelig god bok. Den handler om en jente som blir tvangsgiftet og finner seg selv i et forferdelig forhold, samtidig som de store forandringene skjer i Afghanistan p slutten av 1900-tallet. Du lrer masse historisk, og fr et godt og vondt innblikk i livet til en kvinne som lever under psykisk og fysisk misbruk og null frihet over seg selv.

Image and video hosting by TinyPic

To Kill a Mockingbird - Harper Lee
Jeg var fast bestemt p lese flere klassikere i r! S da stod s klart denne ogs p listen. Det som var s fint med denne boken, var perspektivet det ble skrevet fra. Det er liksom gjennom en liten jente sine yne i srstatene i USA da rasisme hadde ganske stor innflytelse p lov og rett. Jeg fr frysninger av tenke p hvor fin faren, Atticus er. Han er advokat og skal beskytte en svart mann i en rettsak, noe som ikke akkurat lager et lett liv for han og familien hans. For meg handlet den veldig mye om uskyldighet, godhet og flge sin indre moral, p bekostning av hva alle andre mtte syntes. 


Hettegenser her

Alexander den store, Skjebnens Snn - Valerio Massimo Manfredi
Jeg elsker historie, og srlig gammel historie. Denne boken viser begynnelsen p livet til Alexander den Store, erobreren, hvor blant annet lreren hans Aristoteles er med <3 Det er homofili, orgyer, (som var helt vanlig p den tiden) alkohol, krig, kjrlighet, kunnskap og intriger. Ogs veldig fascinerende med et innblikk i hvordan livet var 300 f.kr. Det ble dog litt for mye krig- og strategisnakk for meg innimellom. Men er s klart glad for ha lest den. Det er frste boken i en trilogi, og jeg vil lese resten, men har et par andre bker p listen min frst.

Har dere lest noen av disse? Har dere eventuelt noen bker anbefale meg basert p hva jeg tilsynelatende liker lese om? :)

HVORDAN DET ER VRE BLOGGER

Som en litt etablert blogger har man ofte muligheten til sjekke ut mange spennende ting gjennom samarbeid med andre selskaper, og man oppdager ofte mye gy p diverse nettsider. En av de tingene som har vrt vanligst, i hvert fall for meg, er samarbeid som inneholder sponsede klr eller skjnnhetsprodukter. Det har vel p en mte vrt mye av betalingen min som blogger. Veldig herlig, det skal jeg ikke legge skjul p i det hele tatt! Det fles jo i tillegg veldig godt f noe tilbake nr man legger mye arbeid i noe, selvom man syns arbeidet sitt er gy. At det blir verdsatt og satt pris p er en fantastisk flelse. Det er lett for si at jeg, eller andre bloggere er heldige som "fr" ting, men det er jo ikke helt snn det funker. At man bare "fr" ting... Er vel vanskelig forestille seg hva som ligger bak en blogg nr en ikke har prvd det serist over lengre tid selv kan jeg tenke meg. Jeg hadde i hvert fall tenkt det. Men n har jeg blogget i 8 r om en mned. Og det fles jo nesten ikke som en jobb, men samtidig gjr det jo det litt? Ikke at det er negativt at det fles som en jobb. Ikke i det hele tatt - jeg syns det er utrolig gy at jeg kan jobbe litt med noe jeg liker. Naturligvis. Det har jo blitt et lite arbeid jeg gjr imot betaling innimellom. Og det sies jo at om man jobber med noe man liker, trenger man aldri jobbe igjen. Det er litt snn det fles med bloggen.

Processed with VSCO with f1 preset

I forhold til hvor mange timer jeg jobber med denne bloggen, er jo egentlig betalingen, for en blogger p mitt niv, ikke noe srlig skryte av. Men jeg syns det gr helt fint selvom. Syns det fles litt luksus med pakker i posten og en tusenlapp her og en tusenlapp der i hverdagen. Jeg krever ikke s mye for vre lykkelig s lenge jeg er konomisk trygg og kan skjemme meg selv og andre bort litt innimellom.  Det er jo ingen selvflge sammenlignet med mange andre situasjoner. S ja, jeg er vel veldig heldig snn sett. Men mye vil ha mer, og som Steve Jobs sa "Don't settle", s jeg sier til meg selv ofte at jeg ikke m bli for komfortabel. For det kan fles litt snn innimellom. At jeg har det s komfortabelt levestandardmessig at det ikke er noe som pusher meg til virkelig strekke meg etter noe strre. Og det syns jeg er litt synd. En del av meg tar til takke med det jeg har, mens en del av sier at jeg alltid m prve og jobbe hardere. Jeg vil jo selvflgelig la den siste tanken vinne. Men komfort hemmer vel det insentivet.

Processed with VSCO with f1 preset

Jeg syns det er veldig gy at betalingen kommer i form av noe annet enn penger innimellom. Det gjr arbeidet i bloggen litt mer innholdsrikt og variert, om dere skjnner? Jeg syns en jobb skal vre variert og ikke ensformig - som vi s fint lrte i historie og filosofi p skolen, kan ensformig arbeid fre til fremmedgjring, meningslshet, eksistensiell angst og eventuelt andre mentale plager som depresjoner. Variert arbeid er viktig, og jeg kjenner bloggen gjr meg godt p det omrdet. Nr jeg gr perioder uten blogge, fler jeg veldig p den uroen. Selvom blogging ogs kan komme med en rekke ulemper. Press til se bra ut, skrive bedre og ta finere bilder. Jeg ser andre som er flinkere, finere og mer suksessfulle enn meg selv hele tiden. Det trer ikke fle seg tilstrekkelig. Litt press er alltid sunt for yteevnen, men man m klare  snappe ut av det av og til tror jeg. Livet er et meningslst spill, som jeg pleier si. Og man skal gjre det en selv syns er gy, og strekke seg etter ting som fr en til fle seg bra. Men det er viktig huske at det ogs fr deg til fle deg bra ogs slappe av litt innimellom, og minne seg selv p - at livet ikke er s serist som det er lagt opp til og ser ut som. S her er jeg alts, og spiller dette spillet. Making my way. Leker gjennom livet s lenge jeg er her. Gir ut det jeg makter og tar imot det jeg fr. Det er vel snn det fungerer tenker jeg. 

Processed with VSCO with f1 preset

En ting jeg ogs fler p som blogger er liksom litt skam faktisk. Littegranne. Jeg fler at en blogger gjerne assosieres med narsissisme og overfladiske ting. Det finner man selvsagt ogs, men en blogg kan egentlig vre hva som helst. Man kan skrive om hva som helst i hele verden. S nr jeg forteller folk at jeg er en blogger, s sitter jeg alltid med en liten fornrmelse om at de ikke har den mest positive holdningen til det "yrket" om man kan kalle det det. En ikke s god flelse, men det er jo bare i mitt eget sinn. Og jeg m lre meg brush it off og bare si det med et smil. For jeg er jo egentlig stolt over bloggen min! Det er vel mange som ikke ser p det som en viktig jobb. Men noe av det viktigste her i livet er vel fle at man har et fulfilling liv (fant ikke et bra norsk ord for det) Og hvis noen fr positive flelser av klikke seg innp her - noe jeg har skapt, s er jeg faktisk ganske tilfreds.

Processed with VSCO with f1 preset

Dette innlegget ble veldig rotete, og jeg vet ikke helt hvor jeg ville med det. Men det er deilig tmme tankene sine, og forhpentligvis har noen av dere kanskje ftt et lite innblikk i hvordan det er vre en blogger. Eller, det blir vel litt feil si. Hvordan det er vre en blogger for meg, blir vel mer rett. Dette er mine subjektive meninger og flelser rundt blogging. Men jeg tror andre bloggere kan kjenne seg igjen i mye av det. Det tror jeg nok. Hva er deres tanker om blogging og bloggere?

I DAG SKJER DET

Jeg husker p barneskolen nr vi lrte om rstider p jorden og hvordan solen skinte p den nordlige og srlige halvkule i lpet av de fire rstidene - hvordan en 23,5 graders helning av jordens rotasjonsakse i forhold til vertikalen kunne lage rstidene. En barnehjerne m liksom fokusere litt for f noe s stort til gi mening. Men jeg husker hvor logisk det var nr jeg s en modell av jordens bevegelser rundt solen visuelt. Det er deilig forst. Lurer p hvilken hormoner som utlses nr en forstr noe? Sikkert noen selvtillits-boosting hormoner og aktivitet belnningssenteret og what not. For det er hella digg, haha. Hvordan jeg kom til tenke p det n vet jeg ikke. Men jeg har alltid elsket astronomi mer enn alt. Det var vel det jeg var kjent for p barneskolen. Mitt felt liksom. Husker fortsatt i naturfagen nr vi hadde om verdensrommet (en av de lykkeligste tidene i mitt liv, haha) og jeg flte meg s stolt da lreren spurte om jeg kunne forklare klassen forskjellen p en meteor og en astroide, haha. Savn. Jeg liker se det meste i et kosmisk perspektiv egentlig. Det gjr alt litt lettere og mer begripelig for meg. Tenk at Norge i dag, 21. desember, befinner seg aller lengst vekke fra solen. Lengre bort kommer vi ikke liksom. Fra n av blir nettene kortere og dagene lengre - i et halvt r, fr de blir like lange, s motsatt. N skal alt snu, og vr del av verden er p vei mot liv og blomstring igjen. Det er ganske forstelig syns jeg, hvorfor man hadde et sirkulrt historiesyn fr kristendommen kom med det linere. Alt vi vet om, slutter jo og begynner p nytt, s hvorfor ikke? At tiden gr fremover, og ikke i sirkel er et relativt nytt tankesett i forhold til hvor lenge vi mennesker har vrt her.

Jeg sitter og ser ut p landskapet som glider forbi utenfor danskebten. Vi er nesten hjemme igjen og Norge er fint. 

Processed with VSCO with k2 preset

Processed with VSCO with k2 preset
Bilder fra en tur forleden som ikke gr i glemmeboken. 

Processed with VSCO with c1 preset

Processed with VSCO with c1 preset

Det er snart jul og jeg er snart hjemme. Jeg er et barn. Jeg klarer ikke vente.

Drlig selvbilde og mental helse?

Dette er ikke noe jeg skriver om p blogg ofte egentlig. Dette med selvbilde og selvtillit og snn. Men s slo det meg. Tenk hvis dere tror at jeg gr rundt og fler meg bra i mitt eget skinn hele tiden - siden jeg ikke skriver s mye om de negative flelsene tenker jeg. Det er s lett for p sosiale medier. putte p en fasade. I virkeligheten ogs egentlig. Selvflgelig vil man dele glede og positive aspekter ved seg og sitt. Men det negative... Veeel, man vil liksom ikke virke klagete. Man vil ikke virke usikker p seg selv. For da er man redd man ikke skal bli likt. Er man srbar, er man et lett bytte for andre. Wow, den setningen var deilig skrive, for det er akkurat snn jeg fler det... Et lett bytte for alle faktisk. Venner, kjreste, bekjente. De har liksom noe p deg. Du er ikke helt beskyttet. Strre sannsynlighet for bli sret. Det er vel derfor det heter srbar. Og nr jeg tenker over det, her og n mens jeg skriver dette, tror jeg kanskje det er min strste frykt vre srbar. Jeg har p magisk vis prvd litt den siste tiden. liksom snakke om ting med nre. Hva jeg sliter med og har slitt med. Hvordan jeg har det og har hatt det de siste rene. Og det har p en mte vre dritskummelt og deilig p samme tid. Men nr man fr hre ting som "n er jeg bare enda mer glad i deg" eller "jeg fler vi er mye nrmere n", s blir det liksom litt verdt det. Men det kommer ikke akkurat psende ut etter det heller. Det sitter dypt og som stpt i sjelen.

 Ting fra barndommen kommer opp igjen nr du nr en viss alder fler jeg. Og plutselig ser du sammenheng med hvordan du er n, til hvordan du hadde det som liten. Jeg psykoanalyserer meg selv og kommer frem til svar jeg lurer p om jeg hadde vrt bedre foruten egentlig. Men det er liksom en del av meg som sier at det er sunt ogs. Men shit noen ganger er det s jvlig vre seg selv og ikke en annen, at man vil isolere seg fra alt og alle man elsker. Ogs er det det jeg ender opp med gjre igjen... Som en liten desperat del av meg som klamrer seg fast til bitene av sjelen min s de ikke sles for mye ut. Som om det skulle hjelpe. Hvorfor putte seg selv "out there" nr det er s jvlig trygt og familirt "in here". Grunnen til at jeg er fravrende er ikke fordi jeg ikke bryr meg, men ja.. Det har vel bare lagt seg i arvestoffet mitt vre snn. Skulle gjerne deaktivert det genet med en knapp om jeg kunne. Jeg prver da. Men jeg kan nok prve hardere.

En av de tingene jeg har satt som nyttrsforsett for meg selv er vre mer srbar. Selvom en del av meg skriker nei vr s snill skyv tanken bort, Leandra. De siste rene har jeg merket at jeg gjerne fremstr som en positiv, glad og fornyd jente p utsiden. Helt ytterst. Selvflgelig er det ogs en del av meg. Men det er jo ikke hele historien. Og jeg har vel egentlig ftt bekreftet at det merkes det ogs. Jeg fler meg nesten falsk som ikke forteller dette p media ofte nok. Men jeg har egentlig ikke fortalt det til noen. S vidt meg selv egentlig. S det er kanskje ikke s rart at det ikke har kommet ut enda. Men joda, det er dager hvor jeg ogs desperat skulle nske jeg var en annen. Hadde en fullstendig annen kropp. Et fullstendig annet ansikt. En fullstendig annen personlighet. Utstrling. Whatever. Og om jeg sammenligner meg selv med andre? Alt for ofte egentlig. Og n er jeg redd igjen. Redd for at dere som leser dette skal tenke mindre om meg. Det er s skummelt, og det gr virkelig i mot min natur skrive slike ting. Men det er da for faen mennskelig  ha det snn. Jeg har alltid sagt at mine barn skal vokse opp langt unna sivilisasjon og vestlige verdier. For dette samfunnet former og oppfostrer usikre barn. 


Genseren og buksen er fra Mango.

Dette innlegget er skrevet for en stund siden etter en drlig og trist dag for meg. Det gr i highs and lows. Jeg kan ha lange, gode perioder ogs. Men det hadde nesten vrt magisk om de hadde pgtt uavbrutt for alltid. Husk det. Det gr ikke an vre lykkelig hele tiden. S  akseptere at man ikke kan vre det, kan definitivt gjre deg mer generelt tilfreds med deg selv. Det handler om forvente og godta at sinnsstemningen din kommer til suge innimellom. Godkjenne at du har det som du har det, og granske ut hvorfor du har det snn. Ikke skyv de drlige flelsene vekk hver gang. Det er fullt lovlig, og meganormalt ha det kjipt med seg selv. Om man rmmer fra problemene og skyver dem unna, vinner problemene over deg. Om man ser dem rett i ynene, mter dem head on, da vinner du. Du kan vre fryktls og sterk gjennom srbarhet, tro det eller ei. Konfronter dem. Dette m jeg konstant minne meg selv p, helt til det kommer naturlig for meg. Er det noe jeg definitivt har blitt flinkere til er det embrace eller omfavne alle slags type flelser. Det gir et renere og mer oversiktlig sinn fles det ut som. vre ordentlig trist, vise det og snakke om det, kan ogs p en rar mte vre deilig, fordi man fr utlp for noe man trenger f utlp for, om dere skjnner? Merkelig med det. Mental helse er vel s viktig som fysisk helse. 

Jeg kjenner jeg trenger deres tanker om dette ♥

I <3 philosophy

"ἓν οἶδα ὅτι οὐδὲν οἶδα" - Socrates

"Alt jeg vet er at jeg ingenting vet." Alt vi vet, er vi opplrt av andre. Av andre vesener som vet akkurat s mye som et menneske vet. Mer enn et menneske kan vite, kan vi ikke vite. Jeg lrer om hvordan livet er. Hva er et samfunn. Hva er en skole. Et hjem. Et vennskap. Alt hva dette innebrer. Det kunne vrt noe komplett annerledes om historien hadde utspilt seg annerledes. Om biologien hadde utspilt seg annerledes. Om en genmanipulasjon for 12.086 r siden hadde utspilt seg annerledes. Da hadde alle disse tingene i dag vrt ganske s annerledes selv. P en mte vi ikke klarer forestille oss. Men den ble slik den er n. Og vi gr rundt. Og vet ting om ditt og datt. Vi vet om atomer. Om solsystemet. Anatomi. Matte. Ja, vi vet. Men jo mer vi vet om noe, jo mer innser vi hvor lite vi vet. "The more you know, the more you realize you dont know" er ogs en annen versjon av sitatet. For det finnes vel flere sider ved sak, enn det sansene vre og forstelsen vr kan oppfatte? Det finnes dyr som kan sanse ting ikke vi kan. Mennesker lever i en firedimensjonal verden. Er ikke det s komplekst det kan bli? - men samtidig, kan det ikke vre s utrolig simpelt og primitivt sammenlignet med det strre? Det utenfor oss og utenfor alt. Det vi ikke vet, og det vi er blind ovenfor. Skjnner dere hva jeg mener? Det er ekstremt abstrakt og forbi det vi kjenner til av vitenskap, noe som gjr det vanskelig sette ord p. Men forstr dere litt hvor jeg er likevel? Kanskje ikke. Jeg forstr ikke fullstendig selv.

La oss si at et mennesket hadde forsttt noe 100%. Noe jeg vil se p som umulig fordi denne ene tingen ikke kan forstes som en ting alene, men alltid str i sammenheng med noe annet igjen, og slik fortsetter det. Men hypotetisk sett om vi hadde forsttt alt av noe, hadde vi fortsatt satt igjen med hvorfor det var snn. 

Er ikke i bunn og grunn menneske bare en del av et strre skaperverk? Som en celle i en kropp eller et blad. Vi trenger ikke vite mer enn det vi gjr for vre det vi ble skapt til. Noen ganger nr jeg hrer en liten del av noe, og senere finner ut enda mer om det, innser jeg hvor feil min oppfatning var av den tingen jeg visste lite om var. S hvis vi alle gr rundt og tror vi vet litt om mye, noe vi gjr, vet vi egentlig noe som helst sikkert?

Bryt stereotyper

Det er lenge siden jeg har blitt s varm og god av tilbakemeldinger p et blogginnlegg som i gr. Ikke bare i kommentarfeltet, men p Snapchat og Facebook og alt mulig. Fra bde kjente og ukjente som satte pris p det ganske lange blogginnlegget. Jeg mottok mye mer positiv respons enn da jeg skrev om det samme for ett r siden. Enten har enda flere ftt ynene opp for saken siden sist, eller s formulerer jeg meg kanskje bedre. Er mulig det er en liten mix, og i sfall er hjertet mitt et varmere sted i dag. Det er alltid skummelt poste slike innlegg, om s tabubelagte temaer p en blogg hvor jeg egentlig ikke regner med at dette er noe som interesserer majoriteten av leserne mine. Jeg er en 19-r gammel blogger, som gjerne assosieres med helt andre ting enn politikk og rusproblemer. Men er det en ting jeg alltid har hatt en liten greie for, s er det bryte stereotyper. Jeg elsker mennesker som overrasker meg og har mer by p enn det man gjerne skulle tro. S ikke vr redd for finne deres ting, deres verdier og deres kamper som gjr akkurat dere unik. Det finnes saker som er minst like viktige, men det er begrenset hvor mye man kan sette seg inn i, og ofte veldig tilfeldig akkurat hva man interesserer seg for. Jeg vil heller virkelig g inn for et par viktige ting, enn bry meg halvveis om alt slik at det ikke blir noe srlig effektiv forandring, om dere skjnner? S ikke kast bort et uvurdelig menneskeliv og ubegrenset potensiale. Vr en god kraft i denne verden. Jeg heier p hver eneste en som leser dette. Vi er vel alle her for prve skape en bedre verden? Et bedre liv for oss selv og alle rundt oss. Uenigheter og konflikter er uungelig. Men jeg kan ikke be noe mer av meg selv eller noen andre, enn at vi prver s godt vi kan ♥ Forstelse, og penhet - myndighetene burde infisere vannet vrt med det. 

Vi har blitt lyet til

Jeg inns n at det er faktisk har gtt ganske nyaktig et r siden jeg skrev mitt frste innlegg om rus og ruspolitikk. En sak som str veldig nrt hjertet mitt. Jeg har ikke skrevet om det p bloggen siden, men det er en kamp jeg kontinuerlig engasjerer meg i, og stadig ser utvikling og forbedring ved i den retningen jeg nsker. Jeg spiste middag med familien forleden mens vi s p nyhetene. Et lite men viktig innslag om ruspolitikk kom p, og vi lyttet stille. Jeg tenkte helt rlig det skulle ta mange r fr jeg var vitne til det jeg s. Men utviklingen skjer visst litt raskere enn det jeg trodde (heldigvis) Det viste seg at en gruppe justisarbeidere og politimenn fra hele verden har samlet seg i kampen for en mer kunnskapsbasert og tryggere ruspolitikk. At det var politiet selv som kjempet denne saken, gjorde det hele mye sterkere og mer rrende. LEAP heter organisasjonen.

En av grunnene til at jeg selv ikke kun blitt politi, er fordi det hadde krasjet med min indre moral. sette lovene som sin standard for hva som er rett og galt er ingenting annet enn vre offer for manipulasjon og hjernevasking. Holocaust var lovlig. eie slaver var lovlig. Men det gjr det ikke rett, hvis vi bruker vr medmenneskelighet og nestekjrlighet som standard, istedenfor den firkantede loven. tro at lovene som finnes i dag er det absolutt beste for oss, er nsketenkning.  se p rusmisbrukere som kriminelle, istedenfor syke mennesker som trenger forstelse og hjelp, gjr meg ufattelig trist og skuffet over menneskeheten. Det blir det samme som straffe anorektikere, bulimikere eller selvskadere. De trenger hjelp og styrke, for slutte skade seg selv, ikke dmmende holdninger og straff. Da er det naturlig at det hele blir mye verre for alle.

straffe mennesker som ikke er rusmisbrukere, men som tilfrer substanser til egen kropp enten for moro eller for lrdom innimellom, er ogs en skrudd og urettferdig virkelighet i mitt syn. Politiet p nyhetene sa det selv ogs; at de var for avkriminalisere stoffer som er mindre skadelig enn alkohol. Som hasj, lsd og mdma. Jeg husker pappa kommenterte "lsd?" i forbauselse. Det fikk meg til tenke, hvis jeg hadde spurt han; tror du virkelig at lsd er farligere enn alkohol? S er jeg ganske sikker p at svaret jeg hadde ftt fra han, og ganske mange andre ville vrt "ja." Jeg skal ikke engang begynne skrive de utallige grunnene til at tilfellet er motsatt. Men det er s dumt at det fremdeles finnes mennesker som tror at lsd fr deg til tro at du kan fly og hoppe utenfor et vindu og d. Disse mytene som er like ekte som julenissen. Nr jeg sammenligner for eksempel lsd og alkohol tenker jeg p hippiene som elsket fred og kjrlighet og prvde f slutt p krig, mot vennene mines skrikende, aggressive, kvalmende og flaue oppfrsel en lrdagskveld p byn. N avhenger det selvflgelig av hvordan du bruker disse to. Men s lurer jeg p hvordan ting ville vrt om vi faktisk skulle brukt farligheten og skadeligheten av substanser til avgjre hva som var lovlig og ulovlig. Og ikke minst ftt riktig informasjon om hvordan man brukte det forsvarlig for unng drlige opplevelser. Det hadde vrt en bedre verden tror jeg.

Psykedelika bringer deg p mange, mystiske og intense mter nrmere virkeligheten. Det er ikke avhengighetsskapende, men derimot kan kurere avhengigheter eller annen skadelig oppfrsel. Kjenner du noen narkomaner avhengig psylosibin sopp? Tror ikke det. Naturens sm gaver fra gud om de brukes klokt. DMT og psilocybin sopp (som vokser naturlig over hele verden, ogs i Norge) har blitt brukt av mennesker p alle kontinenter i mange rtusener til lrdom og innsikt vi i den vestlige verden ikke kan forestille oss engang. At de er blitt ulovlig konsumere de siste tirene, er en direkte frarving av menneskets frihet og bevissthet. The war on drugs er ogs av mange kalt the war on consciousness... Og det kunne ikke vrt mer accurate. Myndighetene vil at vi skal fokusere p penger og materialisme. Alkohol gjr oss dumme, og likegyldige. Det er flott. Men disse andre substansene kan vise deg en strre og dypere virkelighet. Mange ulovlige rusmidler kan bidra til en ufattelig mye sunnere mentalitet enn det alkohol gjr, om de brukes som de skal. S trist at s f vet hva som egentlig skjer rundt dem.

I moderate mengder og riktige situasjoner er mange av dagens ulovlige rusmidler til ekstrem sunnhet og mental hjelp for enormt mange mennesker. Jeg snakker ikke om kokain eller meth hper jeg dere skjnner. Man kan lese mye om for eksempel psilocybin sopp og mdma sin mirakulse betydning i behandling av depresjon, posttraumatisk stresslidelse, kurering av diverse avhengigheter, parterapi og traumer. Vi blir veldig sjeldent eksponert for de fantastisk gode sidene ved disse substansene, igjen, om brukt riktig. Jeg, som dere, er ekstremt klar over skadene all slags ulovlig og lovlig rus kan pfre mennesker om brukt feil. Skadeforebygging er en av mine strste hjertesaker. Jeg er innmeldt i Foreningen Tryggere Ruspolitikk, fordi det er en av de forferdelighetene jeg har valgt fokusere p. Mten rusmidler blir brukt p, syns jeg ofte er uklokt og skadelig, nr det finnes ufattelig mye lurere mter bruke dem p, om du bare leser deg litt opp p hvordan de egentlig kan brukes.

Akkurat hvordan ruspolitikken burde organiseres, med tanke p reguleringer, har jeg ikke et helhetlig svar p. Men jeg vet om mange tiltak som burde blitt gjort for skadeforebygging.  Bergen er en av de byene med hyest overdoseddsfall i hele Europa. Portugal har et av de laveste. Vi forbyr og straffer. Portugal kvittet seg med de lovene i 2001 og ser enorme samfunnsmessige forbedringer i kriminalitet, avhengighet og dd. Dette ved avkriminalisere stoffene og hjelpe avhengige. Jeg kan her og n f tak i s og si hvilket som helst rusmiddel jeg nsker. S det hjelper ikke straffe eller forby. Men kanskje statlig regulering og informasjonsspredning hadde utkonkurrert de svarte markedene, (med farlige kopier og utblandet stoff som blir solgt til femtenringer som ikke har peiling p hva de putter i seg eller hvordan de burde gjre det tryggest mulig) og forebygget mye skade og farlig bruk. Det tror jeg. 

S jeg er veldig p lag med disse politimennene som har skjnt at  arrestere en 30-ring som sitter fredelig i sin egen leilighet og ryker en joint, (eller en delagt sprytenarkoman) er fullstendig absurd og ikke hjelper en sjel. Jeg tror mange i LEAP har opplevd drlig samvittighet i slike situasjoner hvor de arresterer mennesker for forbrytelser som ikke i utgangspunktet er forbrytelser? Skal ikke en forbrytelse liksom vre farlig for samfunnet? Hvordan er det farlig at en person spiser 2 gram med psilocybin sopp, gr en skogstur, feller en tre over naturens ubegripelige skjnnhet og fr et nytt perspektiv p livet? Eller svelger 0,2 gram mdma og snakker med en god venn om sine innerste flelser, renser underbevisstheten p mter de ikke visste de var i stand til og fler seg 1000 kilo lettere den kommende tiden? Det jeg nettop skrev er ulovlig... men usedvanlig vakkert og sunt. Mer uvurdelig enn tusen terapitimer eller filosofibker. Om jeg hadde blitt satt i fengsel for det, kan jeg helt rlig ikke si at jeg hadde hatt drlig samvittighet. Jeg hadde flt meg enormt mye bedre enn om jeg hadde ftt en fartsbot... Som er udiskutabelt mye farligere bde for meg selv og andre. 

Ekstremt mange mennesker jeg kjenner hadde, uten at de vet det selv, hatt ufattelig godt av bruke mange av de spektakulre og naturlige substansene oppfrt p narkotikalisten, p riktig mte. Dette er jeg sikker p hres fjernt ut for noen. Men som sagt, har disse magiske sm substansene ufattelig sterke inntrykk som burde respekteres, og ikke kddes for mye med. Det finnes selvhjelpende, og det finnes selvdestruerende mter bruke alt p. Majoritetens forhold til rus i dag er s mye mer deleggende enn det den kan vre, fordi altfor mange antar at rus bare kan brukes p negative mter. Jeg fr ikke sagt nok hvor mye det ikke stemmer. Det ser ut til at folk enten tar avstand fra alt som har med narkotika  gjre, (noe jeg syns er trist med tanke p hvor blind og ensrettet man kan bli) eller er p andre siden av spekteret og bruker rus feil og for mye. Det finnes en mellomting. Det finnes sunne mter bruke mye av det p. Direkte sunne og hjelpende. Ikke at jeg ser noe som helst gale i uskyldig moro med dem innimellom ogs. Det skader absolutt ingen om det gjres rett og i moderasjon. Og hva er problemet da? Mye av det som er langt tryggere og sunnere bruke enn alkohol. Det finnes objektiv informasjon der ute som vi er ndt til lre oss nr samfunnet har lrt oss feil. Jeg oppfordrer ingen til hive i seg verken lovlige eller ulovlige rusmidler, men det stopper ikke dem som vil, fra gjre det likevel. Mitt sterkeste rd til de som har planer om det, er lese side opp og side ned om det du har tenkt til konsumere i lang, lang tid. For det er utrolig mye informasjon vi ikke har blitt lrt av lrere, myndighetene og ikke minst foreldre. Som viser seg vite langt mindre enn det som hadde gjort oss best.

Jeg er ogs veldig for at skolen informerer om disse substansene med fakta, og ikke skremmer med den veldig lave prosentandelen av forskrudde worst case scenarios, og lyger om at sjeldne bivirkninger av undvendige og urealistiske hye doser er den faktiske opplevelsen. Jeg leste i en gammel skolebok for noen dager siden og visste ikke om jeg skulle le eller grine, men jeg kunne ikke annet enn bli stum og mpe over feilinformasjonen. De bygger et ukorrekt svart-hvitt bilde rus. De aller, aller fleste som eksperimenterer med forskjellige substanser, gr det tro det eller ei helt fint med. Den prosenten det ikke gr fint med, burde likevel bli lavere. Og det skjer p ingen mte gjennom straff eller tabubelegge dette temaet. Det skjer gjennom realistiske lover, mer kunnskap og strre forstelse. En verden hvor alle hadde hatt riktig kunnskap om dette feiloppfattede temaet hadde vrt en mer fredfull, sunn, intelligent og forstelsesfull verden tror jeg. Med langt mindre misbruk. Og det er jo det vi alle nsker, er det ikke?

HER er nettsiden til LEAP - som bestr av tidligere justisansatte (politi, tollvesen, kriminalomsorg, ptalemyndighetene osv) som nsker nye lsninger p problemer der straffebaserte politilsninger har vist seg ha drlig, eller negativ effekt. (hentet fra siden)

Til dere som er interesserte i dette temaet, finnes det mange videoer p YouTube med bedre informasjon enn den skolen eller store selskaper har prestert gi oss. Til dere, og til de som vil forkaste eller fornekte informasjonen i dette innlegget, vil jeg anbefale frst se denne 10minutters videoen av en dyktig og kunnskapsrik youtuber som forklarer "the illegal drug problem". Tittelen er linket.

Sm ting med store kontraster

Jeg gikk fjelltur hinn dagen. Strlte av lykke. Strakk meg, danset og frydet meg over livet generelt, og hvor digg det er. Mest p fjelltoppen, men ogs p opp- og nedturen. Uten tulle - jeg vimset frem og tilbake som en unge og smilte. Flte meg barnslig og dum, men hva s. En miks av psykedelisk og magisk. Er vel ikke s stor forskjell p de to egentlig. En annen gang gikk jeg fra bilen til huset mitt i regnvr, og var alene. S oste jeg av tristhet og ensomhet og meningslshet plutselig. En djevelsk flyt av nedstemt og urolig strmmet gjennom rene mine. Fullstendig motsatt enn av p fjelltoppen. Hvordan kan s bittesm forskjeller i gjreml i hverdagen bestemme sinnstemningen din, og med s stor kontrast? Det er s lite som skal til at det er vanskelig bli klok p. Jeg leste en gang at "trying to control your emotions is like trying to flatten out water." Jeg prver alltid kontrollere det, men jeg tror jeg bare skal la det flyte, jeg. Mellom alle flelser og tanker fra A til . Fra de mrkeste til de lyseste - de er alle menneskelige flelser. En mental bergodalbane absolutt alle gr gjennom. Tanken p at alle har det snn, gjr det p en egoistisk mte bedre. Vi burde omfavne de kjipe stundene og akseptere at det er slik det er akkurat n. Og at det er helt greit. S fint at alt er midlertidig egentlig. Og s fint at alt egentlig er mye mindre viktig enn det vi innbiller oss. Det er tullete dykke for dypt inn i serisiteten av noe tror jeg.

Hvor ironisk da

Mennesker. Vi er kompliserte. Rotete. Uperfekte. Vanskelige elske. Vi har for lite av noe og for mye av noe. Vi er hele tiden bevisste p hvordan andre oppfatter oss. Hele tiden streber vi etter bli bedre mennesker. Skape et bedre og bedre liv. Stresset. gud det stresset. Hva hjelper det for? Vi kommer aldri i ml. Vi vil aldri klare det, vil vi? Det vi streber etter? I alt dette mentale jaget og maset om utvikling, er det ikke egentlig en fredfull, rolig og tilfredsstilt tilstand vi prver oppn? Hvor ironisk da... at vi gjr det motsatte av det vi nsker.

Noen ganger lener jeg meg tilbake og forestiller meg menneskeheten og ser p hva den driver med. Vi er som maur i en maurtue. Retningsbestemt. Vi bygger og bygger. Flger mnstre. Og jeg forstr ikke helt hva vi jobber mot. Vkner opp samme sted og gr til samme sted hver dag. Men... hva er mlet? Hvor ender menneskeheten opp til slutt? Hvordan ser ende-tilstanden til jorden ut? Det virker som vi drives av noe. En eller annen kraft. En kraft som skal fre oss i ml. For vi beveger oss mot noe. Det er i hvert fall sikkert. Men akkurat hva som er mlet med denne intense menneskelige virksomheten p denne lille steinplaneten virvlende i evigheten? Det vet jeg ikke. Vi vier livet vrt og energien vr til et ukjent ml. Men, er det ikke egentlig en fredfull, rolig og tilfredsstilt tilstand vi prver oppn? Hvor ironisk da... at vi gjr det motsatte av det vi nsker.

Bl yne i hvit sn. Vakker og fullkommen uten vite det selv... Svevende. Enkel. Leken. Avslappet. Tilstede. Ren samvittighet. Alt det vi mennesker innerst inne nsker vre tror jeg. Kanskje det er derfor vi er s glade i dem. Kjledyrene vre tenker jeg. At det er derfor de er s opphyde i ynene vre som de er. Fordi de representerer det livet vi selv nsker for oss selv. Ingen bekymringer. At vi har et evig trygt hjem hvor vi blir elsket og tatt vare p helt til vi dr. Bare fordi vi er oss. 100% oss selv uten prve. Bare vre, og bli akseptert for det av alle og enhver. At det er greit og at det er nok bare vre til. bare g gjennom livet som en tilskuer av denne virkeligheten. Ingen forventinger. Ingen krav. Bare meningsls, men mirakuls vandring og sansing. Kanskje det er dyrene som er de smarte og menneskene som er de dumme. For er det ikke egentlig en fredfull, rolig og tilfredsstilt tilstand vi prver oppn? Hvor ironisk da... at vi gjr det motsatte av det vi nsker.

Hvordan det er vre utro

 Jeg ryker ikke sigaretter til vanlig. Flere cons enn pros syns jeg. Men noen ganger supplerer de til stemning og estetikk.


Jeg har ftt et par sprsml p bloggen over tid som vil ha mitt synspunkt p temaet, utroskap. Jeg syns det er et vanskelig tema skrive om. Ikke fordi jeg ikke vet hva jeg syns om det, men fordi jeg vet hva majoriteten syns om det. Og jeg er redd for trakke p trne til noen. Men er det en ting jeg str for, s er det snakke hyt om meningene mine, og aldri vre feig og holde kjeft. vre konfliktsky hemmer utviklingen av menneskeheten. Det er i hvert fall en tanke som har blitt klarere og klarere for meg den siste tiden.

Jeg kommer til se p utroskap i gutt-jente-forhold, fordi det er det jeg har aller mest kjennskap til. Jeg begynner med se utroskap fra menn sin side. Et argument jeg ofte har hrt, er at det har noe med biologi gjre. La oss ikke forkaste denne iden med en gang. Evolusjonrt sett har menn det naturlig i seg ligge med s mange kvinner som mulig. For mange tusen r siden da det ikke var en selvflge at mennesker overlevde dagene, var det om gjre fre menneskeheten videre. At det dermed ligger i menns natur og gener ville ligge med flest mulig, er noe jeg har hrt mange si. S kan man jo si at alle mennesker har fri vilje, og er selvstendige nok til ta egne, bevisste valg.

"S Jesus Kristus, ikke g inn i et forhold hvis du er snn da!" 

Det er nok litt mer komplisert enn som s. Det er sant, men jeg tror at vi er mye mer drevet av natur og omgivelser enn det vi liker tro at vi er. En gutt kan vre glad i og ville vre sammen med en jente, men samtidig ha et deleggende behov for ligge rundt. Samme med jenter. Men det er nok sjeldent det aksepteres at man fr the best of both worlds. Forstelig nok. Sjalusi er en sterk flelse man ikke skal kdde med. Tingen er... Mennesker tar ikke alltid gode valg. Absolutt alle tar ogs drlige valg innimellom av forskjellige rsaker vi ikke helt kan forklare selv. Og ja, vi er selvstendige og selvtenkende, men vi er ikke perfekte eller 100% skaperne av vre egne identiteter. Selvom vi alltid br strebe etter vre det i aller hyeste grad. Noen ganger er det grunner til at vi gjr dumme ting, som vi ikke selv vet om en gang. Underliggende rsaker i hjernen som driver oss hit og dit, som vi senere kan se tilbake p og br prve forst. Det er ikke en unnskyldning. Og det gjr ikke utroskap akseptabelt. Men det er noe tenke over for prve f et et mer rasjonelt bilde og bredere perspektiv p situasjonen.

Processed with VSCO with 6 preset

 Ofte blir det en skeivfordeling av flelsene fra hver side, og det tror jeg er roten til mange, mange problemer i forhold. Hvis for eksempel jenten i forholdet er mest investert, og at gutten da fler seg fanget og dermed skyver henne bort p en feig mte. Ekstremt vanlig. Noen er redde for ikke vre fri. Noen er redde for vre alene. Dette krasjer. vre trengende gjr at motparten blir frasttt. Mange syns konfrontasjoner er skumle, og utagerer dermed bak ryggen til partneren sin. Vi vet innerst inne at det ikke er det beste gjre, men mennesker tar altfor ofte feige, late, lettvinte lsninger. Uten tenke konsekvenser. Det er noe jeg syns alle burde jobbe hardt for styre unna. Jeg tror man vil bli mer glad i seg selv om man er et s rlig menneske som mulig. Ikke minst slipper man sre andre... Og dette er et annet poeng - men kanskje til og med noen liker sre andre. Det tror jeg. Nr de ser den srede reaksjonen de har skapt hos en annen, fler de seg spesiell og som om noen virkelig elsker dem og bryr seg om dem. Gir det mening? Kanskje de har hatt mangel p at noen virkelig bryr seg om dem tidligere? Akkurat som en unge som gjre rampestreker for f oppmerksomhet av foreldrene. Spiller ingen rolle om det er god eller drlig oppmerksomhet. S lenge noen snakker til dem. Et rop om omsorg i forkledning. Da er det jo p en mte... synd i dem som er utro? Menneskehjernen fungerer p mystiske, komplikasjonsfylte mter.

"Jeg vil heller at du skal skrike til meg enn vre likegyldig"

Jeg ser ogs tilfeller hvor jenten har gutten rundt lillefingeren, hvor gutten er dedikert i forholdet 100%. Da kommer skeivfordelings-komplikasjonene igjen. Jenten kan fle seg fanget. Hun skyver gutten unna. Gutten blir da enda mer trengende fordi han fler han mister henne. S blir det verre og slik fortsetter det. Da er jenten utro fordi hun vil markere sin frihet (eller s er gutten utro for sjekke om hun faktisk bryr seg) Noen kjeder seg sikkert i forhold, noen mangler reaksjoner fra partneren. Bryr de seg egentlig? Hvordan kan jeg teste dem? Noen krever sjalusien, og det at motparten skal bry seg om dem. Dermed velger de  skape reaksjoner ved vre utro. Kanskje hun er for feig til si i fra at hun ikke vil ha et forhold. Eller kanskje hun er usikker, og er redd for angre p gjre det slutt. Kanskje hun til og med er i en situasjon hvor hun liker to p en gang og det ene frer til det andre for fort og uventet. Hun blir usikker. For hun elsker kjresten men er forelsket i en annen. Jeg har vrt der selv. S angrer man p at man ikke kom seg ut av forholdet tidligere. Man vet ikke alltid helt hva man vil. Forvirrelse frer til blindhet og dumme valg.

For noen tror jeg til og med det vre utro er et slags forsvarsmekanisme. "Jeg srer deg fr du srer meg." (Fordi jeg har blitt sret fr og nekter g gjennom det igjen)

Det er s utrolig mange psykologiske faktorer som spiller inn i forhold og hva som fr folk til beg utroskap. Derfor kan jeg egentlig aldri vre bitter eller se ned p dem som har gjort det. Rett og slett fordi det alltid, alltid finnes grunner til det. Grunner de ikke er klare over selv en gang, men som ligger og ulmer i underbevisstheten deres. Jeg syns fenomenet utroskap er en forferdelig trist ting, bde for dem som blir bedratt og for dem som bedrar. Jeg tror poenget mitt er at vi ikke m dmme dem som gjr det for kjapt. Selvflgelig er det uakseptabelt og utilgivelig fra offeret sin side, og det sttter jeg hundre prosent. Jeg bare tror at dem som er utro, ikke trenger hat, men forstelse. De trenger kartlegge og skjnne sin egen oppfrsel slik at de kan jobbe med svakhetene sine og forhpentligvis unng sre andre mennesker igjen i fremtiden. Det er vanskelig. For mange skammer seg gjerne over ha vrt utro.  snakke om, og pne seg om ting man skammer seg over, er kanskje det vanskeligste i hvert fall jeg vet om. S det er en innviklet situasjon. Men jeg tror helt rlig at mennesker som gjr dumme handlinger, det vil si gjr noe vondt mot andre, uansett hva det mtte vre, rett og slett trenger en hjelpende hnd og en god dose selvanalyse.

Processed with VSCO with c2 preset
Jakken min finner dere her

Jeg ser s utrolig mange sitater og bilder i sosiale medier for tiden som spesielt peker p hvor vanlig det er at gutter er utro. Jeg vil for det frste sende medlidenhet til gutter som har blitt bedratt og syns det er like knusende som det jenter syns. Ogs vil jeg fortelle alle jenter at alle gutter serist ikke er make. Jeg har kanskje vrt utrolig heldig med guttene jeg har vrt involvert med i livet mitt. Men jeg kan i hvert fall garantere at det finnes mange, mange som er hundre prosent dedikert i forhold og aldri kunne tenkt seg sre deg nr de blir glad i deg. Husk alltid beholde respekten for deg selv. Elsk deg selv. S vil andre ogs gjre det. Ikke la deg ruineres fordi en du elsker ikke har funnet ut av hvordan de skal takle sine egne flelser i forhold. Vit at det er 100% mulig at noen vil ha akkurat deg og bare deg. S lenge du vet det, er det sant.

Oss mot verden

For et par dager siden hadde vi en fin samtale i sofaen. Du forklarte meg at jeg hadde vrt med p forme den personen du er i dag. Meningene du har og synet ditt p diverse ting i livet. Dette var noe jeg egentlig aldri hadde tenkt helt over - at jeg hadde den pvirkningskraften p deg. Jeg trodde jeg bare var veldig heldig som hadde ftt en gutteversjon av meg selv som bror. Men det var skikkelig fint av deg si det. Og modent. Du er bare femten r, og det er mye du skal forandre deg og finne ut av de neste rene. Men du er allerede kommet s langt. S mye lengre enn det jeg var p 15 r. Nr jeg tenker gjennom hele livet mitt var jeg kanskje dummest da jeg var 15, haha. Dumme valg gr helt fint det. De bygger karakter. Vr glad for dem. De beste personene jeg kjenner er de som har gtt p smell etter smell, levd et skikkelig uperfekt liv, og kommet seg ut av det med en lrdom, innsikt, forstelse og kunnskap som aldri hadde oppsttt uten dumme valg.

I sofasamtalen sa jeg at du kunne komme til meg med alt. Det var du glad for hre sa du. Et genuint, ydmykt smil. Det kler du. Jeg tror ofte gutter har vanskelig for si hva de fler. Men det er forfriskende se, og jeg blir stolt nr du gjr det innimellom. Usedvanlig sjeldent for en tenringsgutt. Det viser rein styrke, modenhet og selvsikkerhet. Og det vil jeg alltid at du skal ha. Du er rolig. Snn som meg. Du sier ikke s altfor mye. Untatt nr vi fr kddekick og latteranfall nr vi pusser tennene. Eller har en seris samtale om hjernekjemi, eller dumme voksne nr ingen andre er hjemme. Det er de beste type menneskene, vet du det? De som ikke snakker piss hele tiden, men som snakker nr det faktisk er ndvendig - eller jvlig morsomt. Jeg elsker de interne kommentarene vre under middagsbordet som ingen unntatt oss forstr bret av. Det skal ikke mer til enn et ord og et blikk. Det vanskeligste i hele verden er holde tilbake latteren i de yeblikkene nr det bobler over av oksytosin <3 ;))

De siste rene har du ikke bare ftt meg til le, men du har vrt en perfekt lagkamerat. Vi vet s langt langt inni sjelen at vi er p samme side. Og det er s godt ha en snn person i livet sitt. Jeg backer deg og du backer meg. Selv nr vi vet vi er drittunger, haha. Jeg fler av og til at det er oss mot verden liksom. Til og med oss mot mamma og pappa. Jeg tror sskenforholdet vrt er basert p en dyp forstelse, respekt og tillit. Jeg ville ikke byttet det ut mot noe annet. S gratulerer s mye med 15-rsdagen, lillebror. Store lillebror p 1.90 med hodet p rette stedet og alltid en spenstig frisyre p vift. 

Jeg vet 15 ikke er en veldig stor dag, men jeg bruker den som unnskyldning for skrive dette innlegget til deg. For damn det er undervurdert bare si rett ut hva man fler. Og dette er det jeg fler. Stolthet og takknemlighet.

Hilsen din Leandrius the dangerous, ultimate creater and destroyer of space and time, controller of existence, distorter of reality and traveller of higher dimensions. Hper du aldri slutter kalle meg det. Du er best.

Noen andre som fler p dette?

De som flger meg p snapchat, (leandra86) vet at jeg liker frir, hehe. Men n har det lenge vrt tilnrmet ingen rutiner hos meg. Ingen disiplin. Jeg har ftt ting gjort, men det er etter myyye prokrastinering. Og i lengden blir det en ganske ubehagelig, rastls og tom mte leve p syns jeg. S i dag spiste jeg frokost fr solen stod opp, gikk p trening og syklet en time fr jeg spontant ble med p yoga. Yoga, folkens... N har jeg virkelig startet et nytt og bedre liv. Neida men jo faktisk. Jeg har lenge tenkt at jeg hadde hatt sinnsykt godt av  begynne med yoga eller meditasjon eller begge deler.

2017 for vestlige tenringer er fylt. med. distraksjoner. til. alle. tider. av. dgnet. Vi overeksponeres av undvendig, hjernecelle-drepende stimuli fra alle kanter. Det er helt jvlig hvor mange stygge, teknologiske og unaturlige synsinntrykk som treffer oss samtidig i lpet av en dag. Vi skroller p Instagram, VSCO, Facebook, hrer p musikk og spiser i et rotete rom, samtidig. Alt skjer liksom p en gang. Hvor er hodet vrt da? Hva skjer i hjernen? Jeg merker det utvikles ADD hos meg liksom. Og det er ikke litt rart at det diagnoseres hos s mange i dag. Jeg har ofte veldig vanskelig for  konsentrere meg om bare n ting over et relativt kort tidsrom. Jeg er her s plutselig er jeg der.  der var en snap. Ehm, hva var det jeg holdt p med? ja mail. Vent, skal bare ta p musikk frst. Tankene er et rot. Jeg vet nesten aldri nyaktig hva jeg tenker. 

Omgivelsene gjr oss s passive og stresset at det nrmest er en KUNST fokusere p n ting om gangen. Jeg har for eksempel skikkelig problemer for tiden - med lese bker, fordi hodet mitt er s brkete, og jeg drmmer meg vekk tre ganger p n side. Det er sikkert utrolig mange av dere som kan kjenne dere igjen i dette jeg skriver. Og det er ikke merkelig ett sted. Hjernen vr er s utrolig vant til holde p med en haug med ting samtidig. Det dver og handikapper oss. Vi sitter aldri i ro og gjr ingenting. Vi tar oss aldri tid til bare lukke ynene og fle og tenke. Fordi vi bokstaveligtalt er avhengig av stimuli. Alt m skje alltid hele tiden samtidig. Da slipper vi vre med oss selv. Det er super trist, og jeg m m m bli flinkere til holde p med n og n ting om gangen. Derfor tror jeg blant annet at jeg skal fortsette p yoga. Og legge fra meg mobilen enten jeg spiser, hrer p musikk, jobber p pcen, eller til og med bare ser p tv. Jeg fler jeg mister meg selv av konstant okkupere tankene med s masse samtidig. Det er ikke en mte jeg vil leve p. Hvordan skal man da bli flink i noe? Legge merke til detaljer? Komme opp med ider? Oppn noe som helst? 

Processed with VSCO with c7 preset

Processed with VSCO with e6 preset

Jeg er glad jeg er bevisst p dette problemet. Selvom det gir et kick av angst innimellom, er det likevel positivt, for da tenker jeg i hvert fall. Jeg m bare tenke videre p samme tanke istedenfor hoppe over til neste. Det er jo i grunn utrolig behagelig miste seg selv fullstendig i noe du konsentrer deg om. Tankene blir s klare, og alt gir mening. Vi m vre mer med oss selv. Skjerme oss selv fra alle distraksjonene som gjr oss til likegyldige slaver som mekanisk beveger oss i den retningen samfunnet drar oss mot. Jeg vil heller ha kontroll over det selv. Eller hva tenker du?

Dagens anbefaling - hjernemat

Jeg har tenkt p dette en stund, den anbefalingen jeg skal komme med n... Men bestemte meg for endelig skrive et innlegg om det nr jeg la et bilde ut p mystory p snapchat (leandra86) og jeg fikk s mye respons. Det var faktisk s og si utelukkende gutter som sendte meg snap og fortalte meg at de ogs var frelst av Joe Rogan. Jeg kan lett se hvorfor gutter digger han, men jeg tror ogs veldig mange jenter hadde hatt godt av hre hva han og gjestene hans har si. Jeg blir helt oppslukt.

Jeg har egentlig lenge ftt anbefalinger om hre forskjellige podcasts, men har aldri gitt det en sjanse eller hatt noe srlig interesse for det. Det er alltid stress begynne p en ny serie, podcasts, mennesker, bker, eller noe nytt generelt. Jeg er irriterende kresen. Men i dag? You're in for a treat. Joe Rogan... hvor skal jeg begynne? Jeg kan ikke huske akkurat hvordan jeg kom over podcastene hans p youtube. Men han er et ekstremt allsidig menneske som har kunnskap om en haug med ting jeg virkelig verdsetter. Dermed presterte naturligvis noen (mange) av fellesinteressene  klaffe ganske perfekt.

Jeg fikk en snap av en kompis som sa " hre p den fyren er en investering i eget intellekt. Den nye Jesus." En annen kompis linket meg denne frste videoen jeg skal vise for en god stund siden, og den sitter som stpt i hodet. Den varer i 25min, men shit det er 25min well spent, hvis du holder hodet pent og mottakelig. Det kan jeg garantere. Som en spirituell hobbyfilosof av en new age hippie, (neidajoda) har sett den flere enn en gang for si det snn :)) Budskapene hans er ofte en perfekt blanding av rasjonell og spirituell. I hvert fall nr det gjelder de filosofiske temaene som jeg ofte oppsker. Det treffer meg akkurat der jeg liker det. Hper den gjr det hos bare noen av dere ogs. Det hadde vrt skikkelig fint. I tillegg er det ingen andres latter som fr meg til le s genuint som hans, haha.


Det som er deilig er nr du hrer ting du p en mte vet fra fr, men noen klarer sette ord p det s bra at tankene blir klare som dagen.

Her er en annen viktig en syns jeg. Setter hvordan vi lever livene vre i et veldig grunnleggende, klart og "ja shit stemmer"-perspektiv.

En god miks av kultur, historie, psykedelia, helse og homofili og mye mer. Veldig sre temaer for mange, men jeg m faktisk flge min indre moral og dele den selvom (S denne nettop, og er muligens en ny favoritt) Hjernemat er en underdrivelse.

Hele greien er full av kunnskap og gode poeng og synspunkt jeg mangler i samtaler i dag, og nr han gr p en lang rant p slutten bare drar han hele videoen i land. 


Denne er ogs lang, men gull. Tror egentlig ganske f har en genuin interesse i akkurat dette men jeg sluker den r. "It's real in a way where you feel sorry for people who haven't experienced it"

Gi meg gjerne respons p hva dere syns om noen av dem. Er nysgjerrig, og prver kartlegge litt hvordan tankegangen til de som leser bloggen min er tror jeg. Hper noen ga det en sjanse og fikk litt nye innput. Det er liksom bde oppsiktsvekkende og forfriskende p samme tid. Sikkert ogs mye provoserende for noen, men damn det har vi godt av.

Rosa og jentete og flelser

Tror rosa er den nye fargen min... Fargen for denne perioden eller lille fasen i livet. Jeg vet ikke, jeg har aldri hatt interesse av bre rosa p min kropp tidligere. Unngtt det. Det er jo den fargen man gjerne forbinder med st og jentete. Det har ikke vrt helt meg. Men herregud, jeg merker jeg har blitt en mye mer kjrlig og pen, og kanskje litt mer det mange tenker p som "stereotypisk jente" i det siste. Mye mer flsom. Det er litt deilig. bare lesse ut "Du, jeg er drittglad i deg. Si at du er glad i meg og". Haha, jeg sier det s ofte i det siste, at jeg er glad i folk. Hva jeg fler for mine kjreste. Kjenner jeg p den flelsen ovenfor noen, er jeg kjapp p avtrekkeren og bare kaster det ut i verden. Jeg sa til mamma at vi oftere m si at vi elsker hverandre. En stund etter mter jeg bde henne og mormor p senteret ved en tilfeldighet, og lille, gode mormor sier ut av det bl at hun elsker meg. For da har mamma gitt meldingen videre. Vi vet jo at vi elsker hverandre. Vi er familie. Men i noen peridoer - i hverdagen, glemmer vi kanskje litt for ofte si det egentlig. Kan man vise det nok?

Ogs nr jeg sitter i sofaen med venner... Jeg driter i det n, jeg bare stryker dem gjennom hret. (det har jeg egentlig alltid gjort, jeg elsker ta i hr) Susser dem p pannen. Susser dem p kinnet. Legger meg p skulderen deres. Kniper dem i hendene. Man fr jo alltid en deilig respons p slike ting. Nrkontakt er jo s sunt for mental helse, jeg fr ikke sagt det nok. Og vi har blitt s bevisst p det i vennegjengen at det har blitt vr interne greie. Har du ftt dine 11 berringer i dag? Nei oki her kommer en grisegod klem. Jeg sier at jeg digger de sm tingene de gjr eller elsker nrvret deres. Jeg snakker litt mer enn fr. Lesser av alt det positive jeg tenker istedenfor holde det inni meg. Skulle nske jeg kunne fortelle dere grunnen. 

Det er s mange ganger jeg tar meg selv i tenke for eksempel, "faen der s lrene dine bra ut." eller "shit der var latteren din forbanna herlig." eller "Det fles s sykt godt at du er hjemme fra ferie og at vi har frir sammen." Ogs sier jeg det ikke hyt? Hallo hvorfor? Men n har jeg har begynt si i fra, og jeg lover det er skamdigg, hihi. Jeg tenker mindre. Men samtidig mer. Holder mindre tilbake. Gir mer. Og min nye interesse for rosa, ha det p meg, faktisk fle meg st og kjrlig og jentete, haha. Det er merkelig. Men rosa kler mitt nye jeg for tiden. Jeg har bare ubevisst plukket det ut i det siste, og jeg fler det kan ha en liten fargepsykologisk sammenheng med min nye generelle mood. S jeg bestilte meg to rosa plagg fra NA-KD her om dagen. Den ene er den vakre kjolen dere s p instagram for noen dager siden. Den andre er denne fine, fine genseren her. 

Link til genseren finner dere HER, og dere fr fremdeles 20% rabatt p bestillingen deres NA-KD.com om dere bruker rabattkoden "Leandra20". Null tull nr jeg sier at de muligens er favoritt-nettbutikken min for yeblikket, hehe, ikke si det til de andre. Men kvaliteten og de unike plaggene... h, elsk.

Hper onsdagen deres strler. Jeg er veldig, veldig glad i dere p en slags medmenneskelig, nstekjrlighets-type mte. Dere som leser dette innlegget liksom. Eller bloggen min generelt. Det er sykt deilig at noen leser tankene mine. Takk for nydelige og reflekterte kommentarer i det siste ogs! Noen blir jeg s stolt og imponert over at jeg leser hyt til venner, s diskuterer vi dem, haha, det er sykt koselig, s keep em' coming. 

En barndomsparodi

 

Jeg oppdaget en diskr, men lengselsfull julestemning i meg selv i dag for vre rlig. En barndomsparodi. Vret har anrettet seg komplett beundringsverdig denne novemberdagen. En familir stjerne som hviler sliten og skrtt mot bergensbryggen med sine uendelige, oransje strler. Smfrossen, skarp vind fra atlanteren mine unge lunger ikke kan f nok av inhalere. En nskelig bekymringsls frokost p en kaf. Beskjeden titting i klesbutikker p Galleriet, nesten ubemerket forstyrret av brkete tanker og omgivelser vi alle har blitt vant til med rene.

N er jeg hjemme igjen. Julelysene mine smiler smtt og sirkler seg rundt de to grbl vinduer. Ole Paus' uperfekte, perfekte stemme fyller tomrommet mellom de fire vegger med en beroligende, men bitterst stemning. Snart smlper Solfrid ned til meg, forberedt og higen p enda litt mer forsiktig julekos med film og noe godt fylle magen med. Fornmmelsen om at det fremdeles er en anelse tidlig begynne og flrte med julestemning n, dirrer usikkert i mitt uperfekte sinn. Men flelser er flelser. Og n har til og med P7 Jul inntatt DAB-radioen. Usedvanlig trivelig i en biltur p dager som denne. I fjellsiden langs E39 henger det igjen flekker av hstfarger, men frosten p bilen om morgenen hvisker jul og vinter. Jeg lover. 

Image and video hosting by TinyPic





Image and video hosting by TinyPic

Toppen min er fra Shein

Masken

Genser HER

Den masken som vi alle gr rundt og holder foran ansiktene vre. Den "kule" oss, slik vi er fordi andre forventer det. Slik vi bytter rolle nr vi er med forskjellige personer. Status. Hva andre syntes om deg. Hvordan jeg er ndt til oppfre meg. Hvordan serise og srbare ting blir tullet vekk av igjen, den masken. M holde masken. Den gr sakte men sikkert i opplsning. Jeg er ikke 100% sikker p personligheten min, jeg er ikke 100% sikker p utseende mitt. Og det er ubehagelig nr man tenker seg at andre legger merke til det og man prver skjule det. Men det som er s merkelig, er at det man prver skjule med seg selv, viser seg i utstrlingen som usikkerheter. Og jo mer man lar vre bry seg, jo mer man aksepterer at man har den personligheten man har, eller den kroppen, eller det ansiktet - jo mer avslappet, behagelig og selvsikker blir og virker man som person, og plutselig eksisterer ikke de usikkerhetene lengre. De gr i glemmeboksen. De er i hvert fall ikke like dominerende tanker. Det er i hvert fall det jeg tror og hper skjer. 

 

Vi er ikke s kule som vi virker

Det er noen ting om meg selv jeg ikke sier til noen. Ting jeg legger skjul p og ikke snakker om. Det handler nok om det kjente fenomenet; vise alle de beste sidene av seg selv p sosiale medier. Eller p den sosiale arenaen generelt. Det er s lett for det... Og jeg er flink til det;  vre den sterke, den bekymringslse. Men det ligger ting og ulmer hos meg ogs. Det gjr jo faktisk det. Ting som en side av meg vil holde skjult, dekke over og late som ikke eksisterer. Ting jeg er flau over, og skjemmes over mer enn noe annet. Men det er de samme tingene som en annen del av meg nsker skrike ut til alle. Bare f det ut. Si at snn er det. Dette er det verste med Leandra. De tingene jeg er mest flau over, de tingene som hadde brutt med det imaget jeg gir ut. Rollekonflikt. Jeg er snn som jeg vil folk skal oppfatte meg... S hvis jeg forteller noe om meg selv som vil bryte med det folk tenker? Noe som sjokkerer andre, da... nei da vet jeg ikke. Men det presser p. Jeg venter... Kanskje en dag kan jeg snakke pent om alle mine feil. Jeg vil det. Jeg vil det s utrolig sterkt. Kanskje jeg skal gjre det litt og litt. Jeg vil bare slappe av og fle meg ekte. Autentisk. Akseptere istedenfor skjemmes. Own up to it. Jeg elsker nr mennesker snakker om sine mest srbare sider. De virker s utrolig sterke og ekte og levende. Jeg blir alltid like fascinert, og beundrer dem herfra til stjernene. Fordi jeg ikke er helt snn selv. Ikke enda.

For er det egentlig ekte lykke, og skyve unna alt som ikke er bra, og kun fokusere p det positive med seg selv? Er det sunt? Jeg tror ikke det. Jeg har det gjerne fint der og da. Jeg har det egentlig veldig bra veldig ofte. Men det ligger liksom mer under, noe jeg fler jeg burde informere folk jeg er med om? Men som egentlig er helt utenkelig for meg snakke om hyt. Men jeg vil. Jeg vil, jeg vil, jeg vil... vre et "ekte" menneske. Jeg vil vre ekte ovenfor meg selv, ikke minst. Det er egentlig det jeg vil, men ikke helt klarer. Ikke helt klarer fordi folk har forventninger til meg, og tror jeg er snn og snn. Hvordan skal jeg plutselig bryte ut av det? Veldig generell snakk n, men mest sannsynlig noe som noe av dere kan relatere til? Det er uansett s langt jeg tr snakke om det p bloggen forelpig.


Genser finner du her.


Jeg vil bryte fri, men jeg er for svak. For flau. For kul. For stolt. sj... Jeg er ikke s kul og sterk som det ser ut som, nei. Jeg tror ikke noen er s kul og sterk som det ser ut som. Vi gr alle rundt med denne masken forran ansiktene vre. Den masken vi fler en trang til holde, slik at andres forventninger til oss selv blir oppfylt. Tenk hvis alle ble "stripped down" og bare slapp ut alt ukult, tabubelagt og flaut om oss selv. Hvor deeeilig? h...  slippe holde masken oppe. Men nei. Vi er for kule ass. Hele gjengen.

Bare dette var deilig skrive... Jeg dypper bare ten i havet, men dette fltes ekte skrive. Det var det.

En ny meg

Annonselenker

Det er vanskelig skrive p bloggen hvor godt dette friret gjr meg. Og jeg er ikke s langt inni det en gang. Ikke et halvt r har gtt. Ingen reising, ikke noe spesielt, men jeg tror det er noe med det lave nivet av distraksjoner og forpliktelser. Det er noe med det som har gjort det lett (klisj) finne meg selv. Jeg pleier min mentale helse p mter jeg skulle nske jeg kunne hjelpe alle i hele verden med gjre. Jeg driter i hvor teit dette er si for en 19-ring som burde feste og drite i alt... men, jeg renser sjelen. Det undertrykte flelseslivet i underbevisstheten har blitt plukket opp og pleiet. Self-made terapitimer som psykologer bare kan drmme seg om nrme. Jeg omgir meg med s ekte mennesker, som jeg ikke la merke til var s ubeskrivelig gode for bare et halvt r siden en gang. Mennesker jeg har grodd sammen med. Jeg har pnet meg om ting jeg aldri trodde jeg var i stand til snakke om. Jeg er blitt skikkelig emosjonell og flsom, p en god mte jeg liker med meg selv. Tidligere kalde, usikre meg... Jeg har en snn ro, og er i s god kontakt med meg selv at forvirrelse eller bekymringer er blitt fjerne konsepter for meg. Det var dette jeg nsket gjre med friret mitt faktisk. Og det gr s uendelig mye bedre enn det jeg trodde... Jeg fler jeg er s godt i gang, men likevel har s mye igjen. Hvor deilig er ikke det? 

Jeg tror ikke alle, spesielt voksne, fr det beste inntrykket nr man sier at man tar frir og jobber. Jeg vet ikke, jeg bare enser en viss skam over "ikke vite hva man vil." Jeg vet hva jeg vil. Jeg vil leve, oppleve, tenke, filosofere, g tur uten skulle noe senere p dagen, prve nye ting, og kose meg s mye at jeg lukker ynene i fryd og eufori. Men av en eller annen grunn, i dagens samfunn, s hres det ikke like bra ut svare det til en voksen, som si "jeg vil bli lege" for eksempel. Det er noe jeg tenker over med en litt ubehagelig edge hver gang jeg blir spurt om hva jeg driver med. At voksne skal bli smbekymret nr jeg sier jeg tar frir og venter med studere. I mitt hode er det er ingen ting som haster. Livet er ikke s serist som politikere, mennesker p tv eller mange voksne generelt skal ha det til. Og om jeg hadde ddd i morgen, hadde jeg vrt damn fornyd med hvordan jeg levde livet mitt. Tingen er - jeg elsker skolen. Jeg elsker kunnskap, fakta, historie, vite ting, lre ting. Det strr glitter over eksistensen min, virkelig. Jeg gleder meg til studere. Men det finnes en safari av ting lre utenfor skolebygget ogs. Dette vet jeg, og det er disse verdifulle lrdommene jeg suger til meg n. Integrerer i livet mitt. Det er gull verdt for meg. For min mentale helse, og livskvaliteten min livet ut.


T-skjorte her
Bukse her

Kjenner jeg meg selv rett, kommer jeg ikke til angre, men takke meg selv for de tingene jeg gjr i dag. angre er egentlig ogs et fjernt konsept for meg det ogs. Jeg har gjort mye ting jeg aldri ville gjort i dag. Jeg har sret mennesker. Latt meg selv bli sret.  Men i dag. I dag og alle dager fremover, s kommer jeg til bruke disse hendelsene som lrdom. Vre takknemlig for at jeg plukker ut det positive jeg erfarte fra ting jeg har gjort. Enten de er superfantastisk, helt jvlig eller nytrale. Uansett er jeg takknemlig. Takknemlig takknemlig takknemlig. For det handler bare om bruke fortiden sin p best mulig mte her og n.

 

vokse opp som mellomste barnet

Annonselenker

Shit, det vokse opp... Det bli 19. Midt i mellom voksen og barn. Jeg fr nye behov n som jeg er eldre kjenner jeg. Jeg trenger litt ting voksne trenger. Alenetid. Penger. Selvstendighet. Egne valg. Men innerst inne trenger jeg ogs fortsatt mye av det et barn trenger. Det gjr jeg faktisk virkelig. Jeg trenger foreldre. Mindre. Men jeg trenger dem fortsatt liksom. Da jeg var liten, la oss si 11 - om en av foreldrene mine skulle gtt bort? Jeg var sikker p at livet hadde vrt over. Skikkelig over, delagt, ingen hp, kunne like gjerne ddd selv. Jeg var en pysete unge da. Det var jeg. En gang presterte jeg begynne grine nr mamma og pappa brukte noe jeg syns var litt lang tid p butikken. For jeg var sikker p at de hadde ddd i en trafikkulykke. Mtte vre eneste svaret liksom. En av de strste forandringene jeg ser p meg selv som barn og n, er hvor utrolig mye mer fryktls, carefree og positiv jeg er. Jeg tenker at alt alltid gr bra uansett. I sm og store situasjoner. Jeg er 19, og jeg kjenner flere n som gjerne er uten en mor eller far, og de klarer seg. Det var min strste frykt som liten, og det er fortsatt en av mine strste frykter n - miste en skikkelig nr person. Men jeg vet at jeg uansett hadde klart meg. Til slutt. Jeg hadde levd et liv. Og alt ligger i hodet. Det er tankegangen. styre flelser 100% er umulig, og bra er det. Det er det som er menneskelig. Men jo eldre man blir, jo mer kunnskap man fr, jo mer kan man liksom fikse seg selv.

Da jeg var liten var jeg uendelig misunnelig p den oppmerksomheten lillebroren min fikk i forhold til meg. Han krevde mye mer vel og merke. Det gjorde ikke jeg. Men inni meg gjorde jo jeg. I mitt stille sinn. Eller nei. Sinnet mitt var ikke stille, men jeg var. Da jeg ble eldre inns jeg at det var godt kanskje ikke f helt samme oppmerksom het som det broren min fikk. Jeg er friere. Mer selvstendig. Jeg kan gjre hva jeg vil. Slik alle ung-voksne vil vre. Jeg vet at 90% av gangene foreldrene mine ringer meg, er det for f tak i lillebroren min. Vennene mine og jeg pleier tulle med det. P en side syns jeg det er deilig ikke ha noen som overvker meg. Men kanskje er det noe inni meg som ogs lengter litt etter det. Det gjr noe med et menneske. Noe med personligheten, kanskje mest i underbevisstheten, det fle seg litt oversett. Men jeg er redd jeg er litt klar over hva det gjr med meg og. Jeg har bare aldri sagt det hyt. Og kanskje ikke kommer til gjre det fr jeg er snn 30 eller noe. Jeg vil fortsatt ha omsorg, men jeg er for gammel til kreve det p en mte. Jeg er jo voksen p papiret. Men jeg vet at den misunnelsen p, og lengselen etter oppmerksomhet var mitt strste og mest langvarige problem som barn, og det er klart det har formet meg til det jeg er og gjr i dag. P godt og vondt. Virkelig p godt og vondt. Jeg er liksom mellomste barnet. Stereotypien for dem er  bli glemt, haha. Men jeg er vel egentlig takknemlig for det ogs. Kanskje hadde jeg vrt mindre klok, mindre erfaren eller et mindre tenkende menneske om jeg hadde vrt minst eller eldst. Jeg tror egentlig det. Det er det som har gjort meg til meg. Igjen, p godt og vondt. 


T- skjorte her
Lignende bukser her

Noen ganger sm-psykoanalyserer jeg meg selv. Til den grad det er mulig gjre p seg selv i hvert fall.

Svar p spennende sprsml fra en leser

annonselenke

Kommentar fra en leser: Tror du p sjelen, livet etter dden, tankenes kraft? Kan du skrive litt om dette? :)

Jeg tror at mye av hva som er "ekte" er subjektivt. Vi kan alle vre enig om at fysiske ting ting som stoler og mennesker er ekte fordi vi kan oppfatte dem med sansene vre. Men jeg tror ogs at sansene vre er s begrenset, at det finnes ting som er ekte forbi hva vi kan se og fle. Jeg fler vel p en mte at jeg har en sjel. Men hva det betyr for meg kan vre noe helt annerledes enn hva det betyr for en annen. Det er det som er s spennende med det metafysiske. Det vil alltid vre mystisk for oss. Vi har separert vitenskap fra oversanselige ting med et litt for hardt skille syns jeg, og det er dumt. For det begrenser oss og pensinnetheten vr. Jeg fler sjelen er et begrep p en abstrakt og dyp del av at menneske. At sjelen kanskje henger sammen med alt annet i eksistensen, og ikke er en y for seg selv i hvert menneske. Jeg liker alltid forestille meg jorden fra verdensrommet. Det er en liten steinplanet. Hvor komplekst livet er her for hvert enkelt menneske er kun subjektive flelser hos oss. Er subjektive flelser ekte? Hva hvis alle forsvant? Hva visst alt levende hadde forsvunnet? Hva med subjektive flelser da? Det gr ikke an ta og kjenne p dem, men vi vet de er ekte. Samme med bevissthet. vre klar over, og reflektere over egen eksistens. Vr evne til tenke s komplekst gjr at vi skaper en haug med abstrakte konsepter som ikke er fysisk ekte. Pengesystemer for eksempel. Det fungerer bare fordi vi tror p det og har tillit til det. Det er ikke ekte i utgangspunktet. Men likevel er det ekte i hodene vre, og vi innretter levemtene vre etter det. Eller ta landegrenser. De er ekte fordi mange mennesker er enige om at de er ekte. Men hvis bare n person syns noe er ekte... s er det ikke det? Eller? Alt vi tror p er jo ekte for oss.

"Livet etter dden" har jeg alltid hatt spennende tanker om syns jeg. En del av meg sier at dden bare er det samme som sove. Bare for alltid. At bevisstheten din bare forsvinner. Men hvorfor er ikke det like sannsynlig at bevisstheten din blir fdt p ny i en oter eller en bjrk? Helt siden jeg var liten har det falt meg naturlig ha et hinduistisk syn p dden av en eller annen grunn. I hvert fall et lignende et. Jeg var sikker p at bevisstheten vr alltid eksisterte, bare i form av et nytt organisme nr vr nvrende kropp dde. For tenk p det snn, og bear with me here; Det "ingentinget" som vi kom fra - alts fr vi ble fdt - det ble til noe. Det ble til liv. Og nr vi dr, og gr tilbake til "ingentinget," hvorfor skal ikke det "ingentinget" etter dden igjen bli til noe. Alts et nytt liv. Ingenting har blitt til noe fr. Hvorfor ikke igjen? Fortell meg det. Det ser ut til at det er en naturlov som sier at ting kan oppst ut av ingenting. Universet gjorde det. Bevisstheten din gjorde det. Kjernefysikken sier at det er snn det er. S hvorfor skal ikke ingentinget (dd) igjen bli til noe (liv)? Slik ser i hvert fall jeg p det. Det kan vre det er nsketenkning, men det virker ogs logisk for meg. 

Jeg er utrolig interessert i hre hva dere tenker om livet etter dden. Fortell gjerne i kommentarfeltet.


T-skjorte her

Nr det kommer til tankenes kraft, vil jeg frst og fremst anbefale alle lese The Secret eller om the law of attraction generelt. Jeg leste den boken nr jeg var tolv og kan trygt si at den forandret meg og mten jeg tenker p for alltid. Glad jeg leste den s ung, fordi den er blitt en naturlig del av tankegangen min, og livet blir lekende lett nr du innser hvor ufattelig, ufattelig mye kraft tankene dine har p livet ditt. Virkeligheten, livet og alt du er og opplever noensinne filtreres gjennom holdningene dine og hvordan du tenker. Jeg har veldig stor tiltro til at man kan styre livet sitt i en enooormt strre grad enn det folk vanligvis tror. Og jeg tror at ting som skjer i livet mitt er mye mye mye mindre tilfeldig enn de virker som. En utrolig stor del av det som skjer med oss, er vr egen feil. Og du kan argumentere s mye du vil med sykdommer og uhell, drlige egenskaper og dumme hendelser, men jo mer du vet om tankenes kraft, jo mer innser du at du kan styre livet ditt i mye strre grad enn det du har gjort. Det er nesten komisk. Jeg er for eksempel kjempedrlig i matte og teknologi. Men det er ikke fordi jeg tilfeldigvis er snn. Det er fordi jeg sier til meg selv at jeg er det. Og da er jeg stuck i en latterlig negativ loop hvor jeg konstant sier feil klokkeslett, kommer frem til helt absurde svar i hoderegning og ikke klarer sl p en tv uansett hvor hardt jeg prver. Jeg har laget en sperre for meg selv. Jeg kunne enkelt over en periode fikset det, men de egenskapene er faktisk ikke s viktig for meg at jeg orker, haha. Men dere skjnner tegningen.

Takk for fint sprsml ♥ Dette er snne temaer hvor hvert avsnitt egentlig kunne blitt en bok, fordi det finnes s mange flere sider se det fra eller sprsml stille og svar formulere. Men her er tankene at the top of my head da jeg fikk sprsmlet i hvert fall.

Hva er drmmeyrket ditt?

Annonselenke

Bluse her

Grsdagen var kjempefin! Og selvom vi mistet Anna og Amalie til diverse gjreml de mtte utfre etter hvert, endte Lotte og jeg opp hos henne og snakke til 1 om natten. Har dere lagt merke til at av og til nr dere er med noen, s begynner kanskje samtalene en smule primitiv og overfladisk fr de etter hvert fr mer og mer dybde, og p slutten sitter dere s dypt i det at dere glemmer alt av tid, mobiler og bekymringer? Er s morsomt nr det blir snn. Lotte slapp meg av hjemme hos meg selv i gr og avsluttet en 10-timers lang pratedag med takke meg for at jeg ga henne et nytt perspektiv p livet. Spurte meg hvor jeg hadde det fra og at hun aldri hadde tenkt over det p den mten fr, og skulle begynne gjre det hver dag fra n. f slike beskjeder er kanskje noe av det beste og mest forfriskende jeg vet. At noen virkelig har brydd seg om det du har sagt, likt det, og tatt det til seg. At du virkelig fler at du kan hjelpe noen med det du vet.

Apropos -  jeg snakket med en annen venninne i dagmorges, som etter jeg svarte henne spurte om jeg vurderte bli psykolog. Har sittet og grublet litt p det denne morgenen faktisk. Alt jeg tenker og skriver om, dreier jo seg ofte om menneskehjernen, og jeg har alltid sagt at en av drmmeyrkene mine er bli hjerneforsker. Det har liksom bare endt opp med at det jeg liker fordype meg i p fritiden er menneskelig oppfrsel, nevroner i hjernen og gener. Eneste som stopper meg er faktisk matten jeg mtte har utfrt rundt studiet, hmm, det burde ikke stoppe meg. Menmen, s er det jo ogs det faktum at jeg vil jobbe med film ogs. S mange ting jeg vil gjre og bli men bare (mest sansynlig) ett liv. Kunne jo tatt en Leonardo Da Vinci og bare blitt snn 10 forskjellige yrker, haha. Nei, ass, verden er for firkantet til det i dag I guess.

Hva er deres drm kunne jobbe med?

3 filmer psykologiinteresserte M se

Jeg fr litt sprsml innimellom om jeg kan komme med flere filmanbefalinger. Det var tydeligvis en del som likte Captain Fantastic like godt som meg etter jeg anbefalte den i en video for litt siden. Da har jeg i hvert fall ftt bekreftet at noen av flgerne mine har samme filmsmak som meg, og anbefalingene kan fortsettes. Det er veldig gy!

SPLIT

 I gr var en kompis og jeg hos Veronica og s filmen, Split. Vi har snakket om se den en liten stund n og fikk endelig rven i gir. Jeg likte filmen godt, aller mest fordi den satt tankene i gang rundt menneskehjernen, og hva den er i stand til. Det frste du gjr nr filmen er ferdig er ske opp splittet personlighetsforstyrrelse og lese om det i timesvis. Hvordan det faktisk endrer menneskets kjemi? Det er helt sinnsykt. bytte mellom flere identiteter, og at en av identitenene dine faktisk er fysisk blind mens den andre kan se. At det dnn kan slukke og sl p kjemiske sammensetninger og nevroner i hjernen og kroppen, fordi du tror selv at du er en annen... Det er forbi interessant. Veldig gy se hovedpersonen i filmen bytte mellom de forskjellige personlighetene. En sitat som sitter i meg fra den filmen er "The damaged are the more evolved."

A Dangerous Method

Da vi s ferdig Split i gr, begynte vi snakke om en annen film som Vero hadde sett i psykologien p skolen for lenge siden som ingen forstod bret av, men den virket griseinteressant og var basert p ekte personer og fakta, inkludert Sigmund Freud de fleste sikkert har hrt om, spilt av Viggo Mortensen! Keira Knightley gjorde ogs en god performance i filmen. Jeg trodde den skulle vre kjedelig og uforstelig slik som Veronica sa hele psykologiklassen syntes, men jeg ble sittende med ynene klistret til skjermen. Shit, jeg tror det er en av mine nye favorittfilmer. A Dangerous Method heter den, og finner sted p begynnelsen av 1900-tallet. Den tar i bruk datidens nye metoder for terapi og psykoanalyse. Ufattelig interessante samtaler og hendelser i filmen, og anbefaler alle psykologiinteresserte se den hvis de ikke har gjort det enda. Jeg tror den strste utfordringen i filmen kan vre hvis du ikke er helt stdig i engelsk, for det er nemlig brukt et veldig formelt sprk. Ordvalget og setningsformuleringen de brukte p den tiden kan jeg tenke meg er litt tungt for noen, men hvis det ikke er noe problem for deg, er filmen ekstremt rivende i flelseslivet og du begynner virkelig tenke over hvordan menneskehjernen er skrudd sammen, og hvordan lyster og samvittighet i menneskets natur virkelig er et mysterium og en selvmotsigelse. I tillegg er det greit kunne en ting eller to om den historiske epoken de lever i, hva som var typiske og allmennaksepterte tanker, og litt om bohemene. Jeg ble fullstendig fascinert og forelsket, og likte den egentlig ganske mye bedre enn Split. Det var mer min type film da kan man si. Mer kompleks og virkelighetsnr. Jeg er jo veldig glad i historie ogs. En sitat som sitter i meg fra denne filmen er serist alle. Shit, jeg har ikke ord. Veldig mye fokus p problemene og psykologien rundt sex. Skam, lyster, dd, egoisme, samvittighet og alle disse tingene Freud og hans kollegaer hadde revolusjonerende tanker om er portrettert perfekt etter min smak.

Lucy

Jeg m ogs til slutt anbefale filmen, Lucy - som ogs setter i gang noen av de sammen tankene som i Split, alts hvordan menneskehjernen er skrudd sammen. Den handler om at Lucy (Scarlett Johansson) via et nytt dop, med et uhell fr tilgang p strre og strre prosentandel av hjernen, og filmen viser hva det gjr med henne som menneske. Filmen tar det s langt at du begynner filosofere rundt menneskets plass i universet. Hvordan, m dere nesten se i filmen, men jeg syns den var ufattelig genialt laget og satt sammen. Akkurat min type underholdning. Utrolig nydelige bilder som er brukt, adrenalinutlsende actionscener, (og det kommer fra en som ikke er glad i actionfilmer) og ikke minst sinnsykt tankevekkende manus og handling i seg selv. Noen av sitatene ga meg chills nedover ryggraden. Bl.a. nr hun sier "We never really die." Jeg er ogs veldig glad i science fiction, og elsket at den hadde et lite element av det ogs. Selvom det finnes substanser i virkeligheten, som kan gjre lignende ting med menneskehjernen som substansen, C.P.H.4 brukt i filmen, tok de det virkelig til nye hyder. Du blir limt fasten til skjermen fra frste minutt. Ja takk til flere filmer som dette.

Bluse HER

Har dere sett noen av disse filmene? I sfall hva syns dere?

Livet er meningslst

Annonselenke

Merker jeg blir litt oppgitt nr folk sier at verden er jvlig sted. Med tanke p fattigdom, sykdom og nd og alt mulig negativt. S blir jeg heller ikke helt fornyd nr mennesker sier at verden er det vakreste som fins. Jeg har yeblikk i livet hvor jeg kan grine eller f lyst rive meg i hret over provoserende aspekter med mennesker eller ville endre og omkonstruere alt jeg syns er feil. Men noen ganger finner jeg ogs absolutt sjelefred og klarer ikke annet enn nyte og vre fylt av en ubeskrivelig glede av bare vre til. Er s rart det der med mennesker. Hvordan vi oppfatter verden. Det jeg prver si er vel at vi ikke ser verden slik den er. Vi ser verden slik vi er. Tankene vre om hvordan verden er er bygget opp gjennom et helt liv, basert p sanseinntrykk og opplevelser. Alt har blandet seg i en spesiell, unik blanding i ditt hode og farger din virkelighet med en farge vi ikke klarer se for oss, for vi er ikke klar over at den er der. Vi bare er her og tenker at det vi tenker er rett. Hva ellers skal vre rett? 

Det jeg prver si er at verden, egentlig er bde negativ og positiv. Den er fantastisk og jvlig. Fin og stygg. Og sinnsykt mye av begge deler. Men samtidig er den ingen av disse menneskeskapte ordene som prver kartlegge eksistensen med heller. For disse ordene er subjektive. Og denne lille steinplaneten midt i alt og ingenting, er objektivt sett meningslst selvom vi noen ganger liker lage en gudommelig mening inni hodene vre. Alt er inni hodet. Gud ogs. Beklager. Hvis du river egoet og flelsene bort fra dette organismet blant trillioner av organismer vi kaller menneskekroppen. Gud, sansene vre er s begrenset. Synet vrt er perfekt tilpasset slik vi trenger, men samtidig har vi drittsyn i forhold til andre skapninger. Og syn? Hvor utenkelig liten del av virkeligheten er vel ikke det? I tillegg bruker vi en mikroskopisk del av hjernen. Vi mener i har fri vilje. Men s kommer underbevisstheten og fucker med fri vilje. Jeg har ubevisste egenskaper pga noe som aktiverte noen gener da jeg var 2 eller 13, 5, eller et foster. Og denne aktiveringen av gener med egenskaper har skjedd s mange ganger at ha kontroll p hvordan jeg er som person, er som prve flate ut blger i en sj. N handler dette innlegget plutselig om noe annet enn om jorden er bra eller drlig, haha, s tilbake til det... Hva eer de ordene som prver beskrive det livet vi opplever? Ord er overvurdert, og samtidig undervurdert. Gud, jeg vet ikke. Verden er ikke svart eller hvit, men en blanding. Gr. Klisj si, og vi har hrt det fr. Men er det en ting jeg har innsett er det at jeg elsker klisjer, for de er som oftest rett. Og jeg elsker menneskeheten, samtidig som jeg hater den. Men siden jeg bare er her en liten stund, og syns det fles bra elske jorden, s ser jeg p det som det beste gjre. 

Meningene mine i dette blogginnlegget er ikke s selvstendige som de virker. Ikke dine heller. Vre oppfatninger og vrt virkelighetsyn er basert p andres tanker igjen. Jeg liker tro at mange av tankene er mine egne, men det er s mange faktorer som har spilt inn for plassere akkurat de tankene i hodet mitt in the first place. Om min bevissthet hadde blitt fdt i et menneske for 500 r siden, eller om 500 r, hadde jeg mest sansynlig hatt en totalt annerledes filosofi og en tilnrming til slike temaer som dette. Fordi jeg er summen av min kultur, mine omgivelser. Det er rart tenke p det. Jeg er et barn av min tid. Samtidig elsker jeg motkulturer og motbevegelser. Fordi de utfodrer de allmenn aksepterte oppfatningene, og jeg syns utviklingen gr for sakte.

Jeg bde hater og elsker disse innleggene. Hater dem fordi de er rotete og jeg aldri klarer forklare meg bra nok. Og elsker dem fordi jeg fr en smule utlp for tankene mine. I hvert fall de tankene som kan deles, eller beskrives med ord i det hele tatt.

tenke at livet er meningslst, befrir meg og gjr meg avslappet, det motiverer meg til bare have a good time og gjre det beste ut av det.

Topp HER

Jeg ber om at det skal fortsette

Det verste er faktisk nr du i flere timer sitter med noen venner og har de dypeste, mest interessante samtalene til langt p natt, ogs innser du p slutten hvor SYKT leit det er at dere ikke har deres egen podcast, haha. Eller at dere konstant har et kamera p dere. Det nevner vi oooofte nr vi er med hverandre, for det er nemlig ikke bare tull som kommer ut av et par tenringshoder som tilbringer tid sammen en tilfeldig kveld.

Jeg har kjent at kroppen min ogs dette ret preges av uro, blger av irritasjon og nedstemthet. Det kommer hver eneste hst og vinter for meg. Jeg er et prakteksemplar p en person som blir ordentlig vrsyk, og usedvanlig vinterdepremert da jeg var yngre ogs. Men jeg prver skikkelig hardt i r. Og jeg tror faktisk at sosialt samvr med venner jeg er glad i, gode, lange samtaler, levende lys og te skal pleie meg og f meg gjennom mrketiden. Jeg m i hvert fall prve s godt jeg kan, og kanskje en dag elsker jeg ogs hst og vinter, selvom det virker umulig og uforstelig for meg n. Jeg l ganske bra an i september, men da var jo det faktisk sol og 20 grader.... S det teller ikke. Men n, n mens regnet pisker sidelengs inn fra tunge, lavtliggende skyer, s skal jeg klare vre lykkelig. Jeg leste faktisk en veldig lang artikkel om den vitenskapelige forklaringen bak vrsyke, og det hjelper veldig forst seg selv litt ogs tenker jeg. S ja, jeg har merket tendenser til vresyke, og humret mitt har blitt truffet av yeblikk av helvette nr jeg for eksempel kaver meg inn i en bil samtidig som jeg lukker paraplyen og vannet spruter inn i bilen og til alle kanter og jeg har lyst til gi opp. MEN, jeg har ogs opplevd yeblikk av ren bliss nr jeg sitter inne med telys, en god bok, te eller noen venner. Shit, n ble dette innlegget langt. Og dette var egentlig bare de tankene jeg hadde akkurat n. Denne hsten og vinteren har potensiale til bli bedre enn de tidligere. For generelt sett s har jeg hatt et rimelig hyt lykkeniv denne sensommeren og starten p hsten. Jeg har serist elsket eksistere. Jeg ber til hyere makter, AKA min egen psyke, om at det skal fortsette.

Topp HER 

 

Hvor finner man inspirasjon?

Jeg tror noen ting i livet, som er for eksempel kult, stygt, rart eller fint kan vre til mer hjelp enn vi tror. Jeg tror det er opp til hver enkeltperson hva man henter ut fra opplevelser. Det kan vre alt fra et vakkert maleri, til en vond periode man har vrt gjennom, til et menneske man mter eller en film man ser. En nr-dden opplevelse, noe man angrer p eller noe man liker ved seg selv. Man kan liksom g videre med livet sitt uten tenke noe srlig over det. Men med mange ting kan man faktisk hente ut utrolig mye lrdom av. Jeg elsker gjre det. Og gjr det med s mange ting som over hode mulig. Man kan serist hente noe fra alt om man bare vil. Lage en liten lek i hode hvor pittesm ting som skjer, symboliserer noe viktig man skal huske p for videre personutvikling. vre litt bevisst p omgivelser, hva de gjr med deg, og hva de kan gjre for deg hvis du bare lar dem. Vet ikke om det ga mening til noen av dere, men det er noe jeg har tenkt over i det siste jeg ikke har tenkt s altfor mye p tidligere. S nr folk spr meg hvor jeg fr inspirasjonen til noen av de filosofiske innleggene mine fra, vet jeg aldri hva jeg skal svare. For det er s utrolig mange rare steder som det blir vanskelig se sammenhengen i med mindre du er i mitt hode. Man m liksom lage sine egne koblinger. Jeg kan bli inspirert i alt fra skrivemten i en Knut Hamsun bok, til en youtubevideo om psykoanalyse, eller en babysnegl som beveger seg fra et gresstr til et annet i hagen min. En gang innbilte jeg meg at sistnevnte lrte meg meningen med livet. Jeg kunne forklart hvorfor, men jeg vil ikke bli buret inne enda, haha. Noe med tidsbegrep og meningslshet.

Processed with VSCO with f2 preset

Jeg hper dere skjnner hva jeg mener da. Inspirasjon du finner er helt sregen for deg. Noen ganger kommer det naturlig, og jeg klarer ikke helt forklare hvorfor akkurat den ene tingen skulle gi meg s mye. Noen ganger kan man ske litt selv ogs. pne og utvide sinnet og vre mottakelige for sm eller store ting, som man kan bruke som man vil i sitt eget hode. Verden er en lekeplass, og hjernen er barnet som utforsker den. Det er bare sparke ut de voksne som prver stoppe deg fra leke, utforske og lre. Hvor her de voksne symboliserer begrensninger du setter for deg selv, og en A4- lammet tankegang. Ha en annerledes sndag. Ha det gy.

Ta p hverandre

Da jeg ble gjenforent med et par medlemmer av vennekjernen min etter jeg kom hjem fra Trondheim, hadde jeg ikke sett dem p rundt to uker. Jeg kan vre en lykkelig idiot noen ganger, og lente meg forover fra baksetet og meddelte hvor fantastisk det var dele deres nrvr igjen. Det var en dag hvor vennskap og nrkontakt ofte ble tatt opp som tema, og viktigheten av det liksom. Ssteren min sendte meg en liten artikkel hinn dagen hvor en hjerneforsker sa at for maksimere lykke og minimere stress, var vennevalg og dem man omgir seg med en av de aller viktigste avgjrelsene. Det er liksom snn man halvveis vet fra fr gjennom logikk, men igjen, det er godt f ting man har tenkt p bekreftet. Veronica sa ogs den dagen at mennesker br bli tatt p, eller ha nrkontakt med andre 11 ganger i lpet av en dag. Jeg tenkte shit ja, det hadde vrt sykt fint, men jeg er jo ikke i nrheten en gang. Dager jeg ikke tilbringer med venner, er jeg som regel ikke ani en sjel. S kom jeg p noe jeg hrte om babyer en gang, at hvis ikke de blir tatt p innen de to frste mnedene av livet sitt kan de i verstefall d, eller s blir de i hvert fall mentalt skadet for livet. Samme hvis ikke et barn har ftt nok yenkontakt opp til den er fem r, og hvor utrolig viktig det er for mental helse videre i livet. Og visste dere at kosing er bra for immunforsvaret, og at klappe kjledyret sitt reduserer produksjonen av stresshormoner? Jeg syns slike ting er fantastisk.

Processed with VSCO with c7 preset

Processed with VSCO with c7 preset

Sykt hvor avhengig mennesker er av hverandre bare for vre frisk. Jeg husker jeg snakket om dette med en kompis for lenge siden ogs, og han nevnte at det var leit at det var sjeldnere at gutter hadde fysisk kontakt med hverandre enn at jenter har det. Veldig lenge har det jo ikke akkurat blitt sett p som "mandig" at gutter kan stryke hverandre p ryggen eller gi hverandre en klem, slik det har vrt allmenn akseptert at jenter alltid har gjort. Det blir heldigvis litt og litt mer vanlig, enn det var da for eksempel fedrene vre var ung. Da skulle man liksom vre s tff, ikke sant? Og ikke vise flelser. Jeg syns vise flelser vre en bltfis er det ultimate tegnet p selvsikkerhet egentlig. trre vise flelser, og ikke minst ta p andre, nr det er naturlig s klart - viser enorm selvtillit, og ikke minst er det utrolig sunt for mental helse. Jeg har definitivt blitt flinkere p dette med rene, og i hvert fall i det siste. Men tror at jeg og mange av oss enda kan bli bedre til bli mer kjrlige, flsomme og kosete personer. Det gagner jo bde oss selv, og de rundt oss <3

Meningen med livet

Annonselenke

Jeg tror svaret p "hvordan vre lykkelig" egentlig er veldig enkelt, men at vi har gjort det veldig vanskelig for oss selv. I dag mer enn noensinne fr finner vi depresjon, eksistensiell angst, mennesker som fler seg lost, malplassert og uten mening p jorden. Jeg fler jeg har snakket om dette s mye fr, men dette er en av de tingene jeg syns er s interessant og viktig, og bare fler det snakkes for lite om. Derfor vil jeg skrive om det. S det moderne livet - asfalt istedenfor sletter, skyskrapere istedenfor fjell, biler istedenfor elver, reklameplakater istedenfor busker, kunstig lys istedenfor mneskinnet, tv istedenfor utsikt. Vi er revet s langt vekk fra det som er naturlig for oss. S langt vekk fra de omgivelsene som kroppene vre er ment til boltre seg i. Det kan umulig vre bra mener jeg, og det frer med seg en haug med psykologiske, fysiologiske og samfunnsmessige utfordringer.

Vi er designet for g i mark, plukke br, jage en mammut... og alt dette for overleve. overleve i dag er en selvflge. S, vi har mistet meningen med gjre ting. Vi vandrer p en overflate av menneskeskapte rare greier og ting som menneskekroppen i bunn og grunn verken trenger eller har godt av. Vi lever i en rar science fiction verden. Det er ikke rart vi lurer p hva meningen med livet er i dag. Fr -  i min favorittperiode (hehe you guessed it) jger- og sankerperioden for et par titusener av r siden, var det om gjre overleve. Jobbet rundt 3-5 timer hver dag, (mye mindre enn i dag) med samle mat, s kan resten av dagen brukes til vre rundt nr slekt og venner. Og vi vet alle hvor utrolig godt sosialt felleskap er for mental helse. Det er et essensielt grunnleggende behov. Og disse grunnleggende behovene, hvis dere tenker Maslows behovspyramide som et eksempel, falt det tusen ganger lettere og mer naturlig oppfylle i en verden som sankerne levde i syns jeg. Jeg tror behovet for selvrealiseringen er noe helt annet i dag. Noe vanskeligere enn bare leve.

Don' get me wrong. Jeg elsker sitte alene under dempede, kunstige lys med tastaturet under fingertuppene, mobilen regelmessig lysende til venstre og kameraet ferdigladet til hyre. Jeg koser meg ofte. Men aller innerst inne, s er det noe som skurrer med hele dette falske plastikk-opplegget og jeg tror vi har mistet oss selv litt. Det naturlige i oss selv da. Det som det vil si vre et ordentlig menneske hvor meningen er overleve og  bli i lykkerus ovenfor det, menge seg med nre slektninger og venner til en hver tid og tilegne seg en kunnskap om omgivelsene, stjernehimmelen, rstidene og sm skifter i omgivelsene som vi i dag bare kan drmme om. Greit, jeg kan peke p Orions Belte, Karlsvognen, Kassiopeia eller Venus p stjernehimmelen, men shit mennesker kunne virkelig g i dybden p ting fr. I praksis liksom. Ikke p wikipeda. Det er noe helt annet det. De hadde s sykt god tid. Det m jo vre s uendelig behagelig og godt for sjelen. Det livet misunner jeg forfedrene vre stort. Istedenfor dette "vet litt om alt men er likegyldig fordi jeg har supermasse gjre og m sjekke mobilen og g p jobb og trene og tusen andre egentlig bisarre, men i dag vanlige gjreml" Det er s distraherende at et er ubehagelig til tider.

Det er jo s mye som indikerer at levemten vr er feil ogs. Bare tenk for 10.000 r siden nr jordbruksrevolsujonen kom, og alle problemene som oppstod som ikke hadde vrt der fr da alle var nomader. Mange mennesker samlet p ett sted frer til samfunnsregulering, hierarki og sosiale forskjeller. Istedenfor et variert kosthold hvor du vandrer rundt og spiser alt du kommer over, blir det heller spesialisering innenfor noen matvarer i jordbruket som frer til mangelsykdommer og drligere helse. Og for ikke snakke om alle sykdommene som oppstod nr mennesker levde s tett oppi hverandre i hykulturer. Ogs selvflgelig alle helseplagene som leddgikt og skiveforskyvinger i ryggen av det mekaniske, ensformige arbeidet som for eksempel plye keren. I could go on. Dette er problemer som ikke alltid har vrt, men har eksistert siden vi endret den naturlige levemten vr. Det er lenge, lenge siden, og vi prver fremdeles fikse dem. I 2017. Bare n er jordbrukssamfunnene blitt til byer med enda mer forurensing, fremmedgjring, stress og de enda flere plagene det mtte fre med seg.

Jeg tror dette har en sammenheng til en strre forstelse av tanken om meningen med livet. Og jeg ville bare sette et lite perspektiv p det. Det er ogs mye fantastisk med den verden vi lever i i dag, som selvflgelig er p bekostning av mindre gode ting, men vi m uansett utnytte det for det er verdt. Informasjonen vi har tilgang til p nettet er ufattelig undervurdert. Jeg hadde ikke vrt halvparten av meg uten internet. Det hres lite idyllisk ut, men slik er det faktisk. S ja, meningen med livet... Jeg har alltid sagt at jeg tror det er vre lykkelig. For det er jo bare det vi prver p alle sammen uansett. Bde store instutisjoner og individuelle mennesker. Leve best mulig. For mange dreier det seg om penger. Men jeg leste et sted at tall fortsetter for alltid -  og hvis du trenger mer penger for vre lykkelig, vil du aldri bli lykkelig nok. Jeg tror det handler om bare vre, lre, lage et godt liv for seg selv og hjelpe andre rundt seg. Det er sykt vagt si, men det er vel det nrmeste jeg kommer. Gjre analyser av seg selv og ting rundt seg, stadig utvikle og forbedre seg og omgivelsene sine bde i liten og i s stor skala som mulig. Vi kommer aldri til bli utlrt, men selve reisen er jo det som utgjr livet. Og livet burde vi lage fint s ofte som mulig. Vi trenger ikke vre bedre, rikere eller finere akkurat n. Vi burde bare puste og nyte og gjre ting vi liker og nye ting vi ikke har gjort fr. Syns det er litt mer ekte lykke enn mye annet.



Toppen finner dere HER

Begynner alt p nytt igjen?

Har dere prvd g fjelltur p denne tiden av ret? I helgen var Bergen s heldig at vi ble velsignet med to dager perfekt hstvr. Kontrastene, men samtidig helheten av fargene i naturen er virkelig noe eget n. Det er s magisk og idyllisk nr sollyset trenger seg inn gjennom trrne og varmer opp en eventyrsti hvor du m hoppe fra den ene steinen til den andre. En gr stein som bde skinner litt brunt og litt grnt i den vte overflaten. Herregud s vibrant fargene er i skogen akkurat n. Som om noen skrudde metningen opp p et bilde.

En kompis og jeg tok oss en fjelltur bde lrdag- og sndagsmorgen og det angrer vi ikke p for si det snn. Det er liksom et par ting i naturen som holder p d for tiden. Noen busker, trr og sopp har helt mistet fargene sine og er fullstendig blek, blgr og sykehushvit. Om man fr et overblikksbilde av landskapet, og man velger utelukkende fokusere p den "dde" fargen er det utrolig kult. S kan man gjre akkurat det samme med det grnne, rde eller gule. Det er s fint, og virkelig et avbrekk fra virkeligheten leke med synet og hjernen p den mten. Familier med sm nysgjerrige barn som skaper stemning langs fjellstien og finner det passende hilse p forbispaserende nordmenn fordi vi n befinner oss i fjellet, og ikke p et fortau hvor bare blikkontakt er sjeldent. Nei, naturen og alt den gjr har virkelig vokst p meg i det siste. Fr pleide jeg hate hsten fordi den til slutt blir gr og visker vekk alle fargene. Men s faller jo snen, s smelter den, s begynner jo alt p nytt. Det begynner p nytt igjen. Hvor fantastisk er ikke det? Tiden og eksistensen er jo p mange sirkulr, ikke liner. Alt repeteres i det store og det sm.


Har dere sett? Kameraet klarer ikke fange opp det levende og detaljrike, men se s mange farger, og se hvordan de gr igjen og igjen.


Hva eeeer dette skaperverket?? Skulle s sykt nske jeg hadde biologi p vgs, for jo mer man vet om noe, jo gyere er det liksom. Jeg vet iiingenting om navn p noe som helst i naturen untatt det man lrte p barneskolen liksom, og det plager meg en smule. 


Det er virkelig soppsesong. Og gud s mange forskjellige typer sopp vi s, og hvor uendelig mange flere som finnes. Husker p barneskolen s plukket vi sopp og lagde soppstuing i en liten uthulet rot. Vi moste alt sammen med en pinne og jeg kan fremdeles huske den ste, syrlige, stramme lukten, haha. Lukten av barneskolefriminutt om hsten. Tb.


Landskapet p Rollandsfjellet dreper meg.


Se s livls og spkelsesaktig soppen blir nr den dr. Nasty si, men ogs fascinerende at mennesker fr lignende utseende nr vi ogs dr. Snne sm likheter syns jeg setter mennesker mer p plass som en del av naturen, og at vi ikke str i en srstilling i forhold til den. Livet mitt er objektivt like meningslst og nyttelst som livet til denne soppen sitt. Fra et kosmisk perspektiv. Likevel er det spektakulrt og digg at begge har ftt livet i gave selvom, og at vi kan blomstre og leve fr jorden gjr det den m og gjr oss om til jord. Begynner det p nytt igjen det og slik som sesongene? 


Se alt det lilla i trrne. Det s jeg ikke fr n.


Jakken min finner dere HER. De har den i mange forskjellige farger.

Noen kommentarer fra mine lesere

Jeg hadde for litt siden en periode hvor kommentarfeltet var ganske rolig og jeg flte jeg bare skrev til meg selv. Men n de siste dagene har jeg virkelig ftt mange, lange og gode kommentarer fra mennesker som er utrolig lik meg selv. Det fles s godt det? kjenne seg igjen i noe man leser - ekstremt undervurdert flelse ass! Blir en snn gjensidig forstelse og aksept som virkelig fles bra. Det er vel belnningen for at jeg har vrt gjennom en periode i det siste med mye soul searching, og videre blogging om nettopp de tankene og flelsene jeg har latt komme til overflaten. S klart, nr jeg skriver s pent og rlig som det jeg har gjort i det siste, vil det jo alltid vre noen som opponerer eller reagerer negativt. Noen har kanskje en drlig dag og angriper det frste som kan angripes, mens noen rett og slett bare har andre meninger om hva som er riktig, og det forventer og aksepterer jeg naturligvis. Jeg fikk for eksempel hre at noen syns innlegget mitt, "kan noen kjenne seg igjen i dette?" var arrogant og at jeg mente min tankemte var bedre enn andres osv osv.

Da m jeg nesten le litt. For det er jo litt arrogant, er det ikke? falle ut nr folk snakker. Det er ignorant og litt frekt. Men jeg tror egentlig det er ganske menneskelig, og man gjr jo det s klart ikke med vilje! Likevel tror jeg vi alle har gjort det en gang nr noen ikke klarer holde munn om noe vi syns er litt kjedelig? Tror vi alle har vrt der jeg. Hvis ikke, er du heldig som klarer interessere deg i alt. Jeg liker tro at jeg er et relativt pent og nysgjerrig menneske p veldig mange omrder i livet, men ikke alt s klart. Jeg har mine styrker og svakheter. Og det jeg ikke finner s interessant, vel, det gjr andre I guess. Og takk gud for det.

Processed with VSCO with l5 preset

Jeg blir s paff nr dere sier at jeg er god sette ord p ting, s er kommentaren sren meg laget av gull selv. Blir s inspirert av dere. Bare se disse velartikulerte kommentarene under her. Setter snn pris p dem og jeg koser meg glgg ihjel nr jeg leser gjennom dem.

Her er noen av mine favoritter i det siste:

"GUD s tilfredsstillende dette var hre! Vite at det finnes andre som enn selv, selv om det ikke fles som de er der i de grusomme, trege situasjonene der man er ndt til smile og nikke og late som man har tenkt langt og lenge p hvorfor de to man ikke helt husker navnet p egt slo opp. H E R R E G U D. Folk snakker om s mye bullshit, som ikke gagner noen, det er bare distraksjon. "Underholdning". Jeg fler meg nesten dum, nr jeg tar initiativet i en samtale og prver prate om politikk, milj, sex, ting som fr enn til fle noe, fordi s mange er s utrolig lite engasjert, og viser at de bare rett og slett ikke bryr seg, eller ikke gidder bry seg, fordi det er lettere forholde seg til snne sm distraherende og hjernedrepende temaer. N tente du noe i meg ass, men snn er det gjerne nr noen klarer sette ord p det du fler. Bde fordi d er godt i seg sjl, forst hva som frustrer enn, men ogsfordi det er s deilig vite at noen andre har det p noenlunde samme mten et sted.

Dette ble rotete, men takk for innlegget, og ja, jeg kan kjenne meg igjen haha."



"Det med innvandring.. Gr ikke an si at man nsker en mer kontrollert eller mindre innvandring uten at man blir stemplet som rasist. Er s lei av det. Mange av de som virkelig trenger flykte er ikke i stand til flykte, det er ofte de rikeste som nr frem. Og man m ikke glemme at en innvandring som kommer til Norge koster flere tusen i mnd. De har gjerne familie eller vil stifte familie, og antall individer som trenger hjelp vokser. Hver innvandrer skal ha tak over hodet, mat, lommepenger, jobb osv. Nr s mange kommer til Norge p s kort tid og trenger jobb, hvordan gr det da? Og nr man ikke har kontroll p flyktningsstrmmene, hvor mange skitne epler fr vi blant alle de uskyldige? Tenker p all terroren som blomstrer opp i Europa. Som terrorist hadde man vrt dum hvis man ikke utnyttet flyktningstrmmen over grensene. Selv om vi ser p terrorister som dumme, s betyr det ikke at de er mindre intelligente nr det gjelder det tenke, planlegge og utnytte enkelte situasjoner. Og hvor mange flere kunne vi ikke hjulpet hvis vi hjalp dem der de var? Eller fikk slutt p krig i stedet for fre partene med vpen og utstyr, og p den mten sttte krigen indirekte. Og det er litt interessant det som blir sagt om g til roten av problemet, for det er sant. Hvis vasken lekker kan man velge plassere en btte under, s vil man unng at vannet renner ut p gulvet. Men det lser ikke problemet, og det vil bare fortsette og fortsette til det etter hvert renner over. Lsningen vil da vre fikse lekkasjen. Og nr man har en sykdom og gr til legen, kan man f medisiner, men medisinene vil i mange tilfeller bare fjerne symptomene p problemet, ikke fjerne selve problemet.

Det hele er s fjernt. Og dette kan man ikke si mye av dette uten bli kalt for rasist. Er. S. Lei. Av. Det. Har s mange utenlandske venner, og jeg er s glad i dem. Jeg grter av se videoklipp o.l. av uskyldige mennesker som befinner seg i krigsherjede land og har det vondt. Jeg grter av se utmagrede barn, hre dem grine etter mamma, se folk som ligger p gaten med avkappede lemmer. Jeg grter, det gjr s vondt.

Jeg er s misunnelig p mange afrikanere som kan g med omtrent hvilken farge som helst og likevel se fin ut, mens jeg kler 2-3 farger og ser dd ut i de fleste andre. Jeg har flere muslimske venner som jeg virkelig verdsetter, for de er s flotte mennesker. Likevel blir jeg kaldt rasist fordi jeg har en litt annen tankegang om innvandringen. Hvorfor er det snn..?"

"kan ikke fatte og begripe at folk stemmer verken venstre, eller borgerlig generelt. Spesielt ikke med den voldsomme hyreblgen i europa den siste tiden. Du sier en av dine hjerte/prioriteringssaker er milj, s HVORFOR ikke Rdt, SV, eller mdg? det gir null mening. Fire nye r med en fl regjering og mest sannsynlig oljeboring i de srbare omrdene Lofoten, vesterlen og senja."

<3

"Herregud, folk som sier at en stemme til Venstre er en stemme til Frp... Skal vi la vre og stemme p de mindre partiene som har en politikk vi er enige med n? En stemme til Venstre er en stemme til Venstre. Hvis alle skulle stemt taktisk hadde det jo bare vrt Ap og Hyre som hadde hatt mandater i stortinget. Og dessuten er jo en borgerlig regjering med Venstre ti ganger bedre enn en borgerlig regjering kun bestende av Krf, Hyre og Frp? Sorry blir bare irritert p folk som klager hvis man stemmer venstre heheh"
 

Disse to kommentarene er ganske i mot hverandre, men jeg forstr begge og syns det er vakkert at man engasjerer seg uansett. Jeg stemte jo selv V og hadde samme tankegang som nederste, men det betyr ikke at jeg ikke vurderer argumentene i verste kommentar heller. You feel? Jeg syns det er feil bli lojal til et parti, for ombestemme seg er sunt og det viser at du bryr deg mer om viktige enkeltsaker enn lojaliteten din til et parti. Og det er jo det det handler om? Det er ikke en konkurranse. Dette forklarer neste kommentar s fint.

Synes det er slitsomt nr folk p min alder eller eldre ikke klarer la vre slenge dritt om ulike partier eller politikere, bare fordi de ikke liker dem. Har full respekt for andre meninger, men blir virkelig sliten og irritert av bunnls klaging og shitsnakk uten bruk av (gode) argumenter. Reagerer p at s mange virker ha liten kunnskap om hvordan styreformen i Norge fungerer, og gjerne tror at alle de 'fle' avgjrelsene som blir tatt er p grunn av den sittende regjeringen, uten ta i betraktning alle mandatene p stortinget som er med p stemme frem ting. Enkelte mennesker tror andre partier er sendt fra helvete, mens deres eget parti er perfekt. Det GR ikke an vre 100% enig med et parti. Alle medlemmene i et parti er ikke en gang enige, for alle er individer med sregne meninger og holdninger. Det er partier jeg ikke kunne drmt om stemme p, men det betyr ikke at alle sakene de str for er noe jeg er uenig i. Synes det er dumt nr folk ikke tenker lenger enn til deres egen nesetipp, eller hater og elsker de samme partiene som foreldrene fordi de stoler blindt p det de sier, uten tenke kristisk og utforske p egenhnd. Tenker ogs det er dumt at s mange er dmmende i forhold til hva andre stemmer. Ikke en gang i den nrmeste vennegjengen min gr det an fortelle pent hvem jeg eventuelt ville stemt, for hvis det ikke stemmer i forhold til deres meninger s blir man stemplet som 'dum', selv om ingen av de bryr seg om politikk i motsetning til meg. Jeg fikk ikke stemt i r ettersom jeg satt (sitter) hjemme med kyssesyken og s vidt fr i meg vske, men hadde jeg stemt hadde jeg ikke sagt valget mitt til andre enn foreldrene mine. Jeg vet at de ikke dmmer meg hvis jeg stemmer noe annet enn dem, men det samme kan jeg ikke si om besteforeldre eller venner... ://

Denne siste her er s ACCURATE at jeg kunne ikke sagt det bedre selv, men jeg har definitivt tenkt samme tanken og er fullstendig enig, og fullstendig lei av politisk engasjerte som er spydig eller frekk mot andre partier og virkelig ikke klarer se noe som helst positivt i dem. 

Det fr vre nok lesestoff fra meg i dag! Herregud hvis du leste alt, s hper jeg du fikk noe ut av det. Det gjorde i hvert fall jeg!

Kan noen kjenne seg igjen i dette?

Mennesker snakker om s sykt mye undvendig, uinteressant og overfladisk at noen ganger vet jeg ikke hvor jeg skal gjre av meg eller hvor jeg skal f ut tankene mine. S kommer jeg p at jeg har en blogg, hehe. Men er det noen andre som har dette problemet? Folk kan snakke om ting de har snakket om en haug med ganger fr, en bagatell i hverdagen, med s stort engasjement at det virker som at de er helt oppslukt i snne ting jeg ikke helt klarer bry meg noe srlig om. Jeg klarer ikke ha en genuin reaksjon til det folk sier av og til, fordi jeg rett og slett kjeder meg. Jeg ville aldri snakket om det de snakker om selv, eller i hvert fall ftt drlig samvittighet ovenfor personen jeg snakket til fordi det jeg sier er piss. Jeg skulle nske at jeg ikke var snn, for noen ganger nr folk skikkelig maser om sitt, s kobler jeg ut. Jeg str og stirrer p dem, nikker og sier "mhm," men inni hodet mitt er jeg i en sinnsykt mye mer underholdende verden. Likevel er temaet s simpelt at jeg vet godt hva de preiket om selvom jeg kobler ut noen minutter. Eller s str jeg egentlig og hrer jeg p en litt mer interessant samtale de ved siden av har. Akkurat som om jeg er p konstant, ubevisst jakt etter stimuli for hjernen, istedenfor opium for hjernen jeg mener denne kulturen er infisert av.

Processed with VSCO with f1 preset

Noen ganger fler jeg meg flink da, og klarer liksom bry meg - leve meg inn i samtale og svare p det folk sier. Eller ta en original vri p et ellers kjedelig tema. Og det er helt greit, men det er litt anstrengende med mindre det virkelig interesserer meg. En venninne av meg beskrev meg p en ganske passende mte her om dagen syns jeg. Hun sa at jeg er ganske rolig, tilbaketrukken og ikke srlig engasjert snn generelt sett eller i mte med nye mennesker. Men om det blir tatt opp et tema jeg interesserer meg for, er det som tenne en p et lys. Jeg blomstrer, glder og hengir meg 100% til yeblikket. Alt jeg er kommer frem. Jeg elsker slikt, men jeg m innse at ikke alle mennesker liker det. Noen liker tulle eller sulle mesteparten av tiden, kanskje fordi de er redd for vise ekte flelser fordi det er srbart, eller fordi de rett og slett syns det er mer behagelig leve p den mten. Det tilfredsstiller deres sosiale behov best antar jeg. Jeg tenker at alle burde leve p den mten de syns er mest behagelig, og det er fint, men noen ganger savner jeg dybde tror jeg.

Noen ganger starter jeg intellektuelle, filosoferende eller komplekse samtaler med mennesker fordi jeg har lyst og tror det kan bli bra. Men da er det som om det motsatte skjer. Mange tuner ut, og blir snn "mhm, ja, mhm" ogs bytter de tema til hvor mye de hater jobben sin, hvilke ny sminke de gleder seg ihjel til kjpe eller ett eller annet. Kommer ikke p noe men det er masse smtt, haha. Noen ganger m man liksom. Vi lever i en verden hvor slike overfladiske ting er over alt. Og jeg syns klr og skjnnhet  osv er gy, og det syns tydeligvis veldig mange i dag, men for meg kan det liksom ikke sammenlignes med alt det andre. 

Processed with VSCO with f3 preset

Jeg vil liksom snakke om alt fra det minste som eksisterer som kvarker i atomer og hvor de kommer fra, til det strste som eksisterer som fire dimensjoner eller universelle problemer det finnes uendelige tanker om men ingen endelige svar p. Jeg vil rives med i en samtale om tabubelakte temaer om sex, narkotika og bakgrunnen for psykiske lidelser eller onde handlinger. Hvordan og hvorfor noen kan hate en bok mens andre elsker den. Fra mitt ststed lurer jeg p hvorfor ikke flere mennesker bryr seg om slike ting. Ting som fr deg til fle refrykt, ydmykhet, fascinasjon og mystikk. Jeg tror noen kanskje syns det er slitsomt, men jeg mener det er slitsomt p samme mte som trening. P en god mte. Bra for helsen, og du sitter igjen med en god flelse og masse energi og motivasjon til livet liksom. Kanskje jeg bare m slappe mer av og slukke lyset.

Hva tenker dere?

Stem heller blankt!

annonselenker

I dag skal jeg p ny vin- og matsmaking med mine nye kollegaer p Sumo kl. 15, og jeg gleder meg masse! Denne gangen skal vi spise i den nye restuaranten vi snart pner i sane, s jeg ser ogs frem til endelig g inn i det nye lokalet som visst nok skal vre den fineste restauranten de har s langt. Dere vet hva jeg tenker om omgivelser og stemninger, s det ha en pen arbeidsplass med mennesker man liker... det er key. S dette tror jeg blir bra. N skal jeg stelle meg litt og se om jeg fr tid til ta noen bilder til bloggen og begynne redigere svarene p sprsmlsrunden.

Jeg svarer p et par politiske sprsml i videoen, og det var en i kommentarfeltet som foreslo at jeg kanskje skulle vente med poste svarene til etter stemmedagen, slik at ingen blir pvirket. Det gjr jeg gjerne, men samtidig, hvis dette valget hadde vrt utrolig viktig for meg, s hadde det vel vrt rettferdig at jeg, som alle andre politisk engasjerte hadde ftt lov til prve pvirke s mye som mulig om noe jeg brant for rett fr valget? Wow, det ble en lang setning, men skjnner dere hva jeg mener? Hadde dette vrt noe politisk revolusjonerende, og det hadde vrt umtelig viktig for meg, s hadde jeg nesten flt en plikt som blogger til heve stemmen min. Grunnen til at jeg ikke er helt der, er vel ogs fordi det var to partier jeg stod mellom, og begge har flaws, s da vil jeg liksom ikke skrike ut hvor viktig det er for meg stemme det ene partiet jeg stemmer. Men det jeg kan gjre er i hvertfall oppfordre alle over 18 til  bruke dagen i dag. lese masse innp de forskjellige partienes hjemmesider og finne ut hvem dere er mest enig med. Det er sndag og bare n dag igjen, s jeg hper folk setter av litt tid. Jeg er ikke 100% forelsket i noen av partiene, men jeg gir s klart min stemme til dem jeg er mest enig med, eller jeg fler kan pvirke samfunnet p mter som er viktige for meg. Hper dere ogs gjr det!


T-skjorte fra H&M
Bukse HER
Sko HER (p tilbud n)
 

Og enda en ting - stem heller blankt enn stemme p et parti du ikke vet hvorfor du stemmer p!!! Er det en ting som irriterer meg og gjr meg trist, er det nr folk blir spurt hva de skal stemme og de svarer noe som "Vet ikke, sikkert AP" eller "Har ikke peiling, hyre sikkert." Det er det verste jeg vet. Da blir ikke resultatene en gjengivelse av hva folket vil, men skeivfordelt og ikke eksakt. Det indirekte demokratiet er s ineffektivt fra fr, s ikke hvisk ut effekten enda mer! S stem heller blankt. Okei, det var det jeg hadde si om det. Godt valg!

Hva er deres tanker om valget? Sier dere hva dere stemmer eller holder dere det hemmelig?

En stemning, flere stemninger

Adlinks

Har dere noen gang tenkt over hvor ufattelig syke og bisarre stemninger er? Hvor mye de har si for eksistensen din, hvordan omgivelsene pvirker deg og sinnstemningen din. Mennesker du er i et rom med, hvordan det fr deg til fle deg? Jeg kunne gjerne tenkt meg se i en brain scan hvilke deler av hjernen som lyser opp nr jeg fler at noe er ubehagelig og kleint mellom meg og en annen person. Nr jeg fler meg fullstendig ubekvem og fr en trang til fylle tomrommet med ett eller annet, men uansett hva jeg sier, angrer jeg umiddelbart, og det blir for dumt - i forhold hvilke deler av hjernen min som lyser opp nr jeg snakker om noe jeg liker, og jeg fr positiv tilbakemelding p det av en person som jeg syns det er behagelig bryr seg om meg og det jeg sier. For det er s jvlig godt det? En av de flelsene man ikke vil gi slipp p, men som likevel naturligvis fader ut relativt kjapt. Hvilke hormoner pser ut i kroppen under de forskjellige flelsene? Og hvem har bestemt at det skal trigges akkurat snn? Akkurat det tror jeg er ekstra unikt med mennesker, eller s er det bare vr evne til fundere over det. Stemninger i rommet, stemninger mellom mennesker, stemninger i hodet. Det er s unikt og s levende. Et helt spekter av flelser. Hva i alle dager er flelser og hvorfor har jeg dem? Hva er de godt for? 

Skapninger p jorden og evolusjon er jo i utgangspunktet ganske logisk. Vi utvikler oss slik at vi best mulig kan overleve i naturen. De sterkeste og mest gunstige evnene vre for overlevelse vinner frem. Men det er med mennesker, og det komplekse tanke- og flelsesgreiene som vi har evnen til, logikken stopper litt opp, eller blir vanskeligere f hodet sitt rundt. Hva skal det liksom vre godt for? Er det bra eller gunstig for evolusjonen at jeg kan sitte i hagen til en venninne en fredagskveld og se p en lanterne p veggen og fle den mystiske, fredfulle, bitterste stillheten. Den varmen og tryggheten, men ogs ensomheten somlyset fra lanternen utstrler mot en mrk og bl atmosfre. Hvordan kan den lille tilfeldige kontrasten i lys f meg til fle ting? Hva godt gjr det, at jeg syns at det er vakkert? Og enda bedre -  snakke om noe som gjenspeiler stemningen. Hvorfor er det det beste jeg vet? Stemninger, fle dem, snakke om dem, og bli forsttt. Hva hjelper det menneskeheten at vi har den evnen, og liker akkurat det? Vi liker mat fordi vi skal overleve. Vi liker sex fordi vi skal reprodusere. Vi har morsinnsikt fordi liv skal vernes om. Det er hovedoppgave nr. 1 - overlev. Men vi liker fine ting fordi....? H? Hvorfor har vi utviklet den egenskapen? Symmetri, kaos. Mening, meningslshet. Nydelig. Den evnen vil jeg tro en forbispaserende katt vil vre likegyldig til. Men hva vet jeg, kanskje han ogs elsker den lanternen. Eller kanskje han hater den, syns den er skikkelig drit og hadde foretrukket en verden uten kunstig lys. Det hadde virkelig vrt noe det ogs da? En verden uten elektrisk lys? Hva vet jeg. Men jeg fryder meg over elske enkle ting. Fordi evnen min til det, fascinerer meg og kan rre meg til trer. Alle sansene sluker opp alt rundt meg og lager noe ufattelig unikt og uvurderlig. Stemninger. Det er undervurdert alts.


Genser HER

Har dere noen gang tenkt over hvor lekende lett rennende vann er p hendene deres? Hvor latterlig mykt, bltt og silkete konsistensen er, og nr temperaturen treffer perfekt, liksom akkurat det du trengte der og da? Og du kan fle i flere minutter senere at det vannet har vrt p hendene dine og gjort deg godt.

Jeg prvde lage dette innlegget s sammenhengende som mulig. Men greien er at ved hvert punktum, pner det seg en million stier til hvor jeg kan lpe etter de nye tankene som oppstod. S komplekst er det. Det er som prve putte alle puslespillbitene sammen, men for hver gang jeg legger p en brikke, oppstr det en million nye tomme plasser p brettet. Tenk forst alt. Hvis hjernen hadde klart alt. Sammenhengen, helheten, alt. Jeg hadde implodert.

Catch and release

Uansett hva vi fler, om det er behagelig eller ubehagelig, vil vi aldri bli 100% fornyd. Fullstendig tilfreds med livet vrt og eksistensen. Lengselen er alltid der og forrsaker lidelse. Om vi har en fysisk eller psykisk smerte, lengter vi etter bli kvitt den. Vi gjr alt vi kan for unng ubehaget og irritasjonsmomentet. Naturligvis. Men om vi opplever noe behagelig, lengter vi etter at lykken skal vedvare. Vi er redd for at lykken skal forsvinne, eller s vil vi f det enda mer behagelig. Enda mer lykke. Mange nsker lenge finne kjrligheten, men blir sjeldent tilfreds nr de finner den. Enten er de redd for bli forlatt, eller s fler de at det er noe som skurrer og at vedkommende ikke er perfekt, slik de nsket seg. I flge buddhismen og Buddha selv, er et menneske som ikke lengter, fritt for lidelse. Det er det de kaller oppn nirvana. Fullstendig aksept med omgivelsene og indre sjelefred i seg selv.

Det er s mange elementer som forstyrrer for at vi i dagens samfunn skal oppn dette. Buddha mediterte for oppn denne tilstanden. Jeg tenker at flelseslivet til mennesker er et helt spekter av flelser p en gang, og noen ganger fler vi mer av noe enn noe annet. Det beste jeg har funnet er catch and release-teknikken. Det er litt det samme som mindfullness. Vre tilstede i hvert yeblikk, skjnne hvorfor du har tanker, hvor de kommer fra, hva som forrsaket dem osv. Med en gang du har en tanke som plager deg, befester du den tanken og flelsene rundt den (catch) det er da i m erkjenne den, forst den og s gi slipp p den (release) slik at du kan returnere tilbake til din tilstand av bare vre. Om man trener hjernen til bli flink til gi slipp p tanker som plager en, kan man oppn et mye hyere niv av og mer vedvarende tilfredshet. Man finner seg selv mye mer likegyldig til bagateller.

Dette er noe jeg er blitt flinkere p, men nsker bli enda flinkere til. tenke i situasjoner som tidligere ville plaget meg, at ja, dette er en dum flelse, men ja, jeg skal ogs bare gi slipp p den akkurat n. For det gjr s utrolig mye mer skade mot meg selv, fleleslivet mitt og sjelelivet mitt dvele ved det, istedenfor si til meg selv at jeg ikke bryr meg. Dette er vel kanskje bare en veldig spirituell mte forklare konseptet "gi faen" p, men jeg fler denne mten forklarer det litt dypere og mer inngende slik at det blir lettere praktisere -  vre et lykkeligere og mer tilfreds menneske, uavhengig av hva som skjer rundt seg. ha kontroll over sitt eget flelsesliv er en kunst verdt en milliard. Det kan ta s mange r og mestre, men mlet er noe lignende ala guruer eller gamle vise mennesker som har denne iboende freden, som ikke foretar en mine, og som det ikke plages i noe stor grad p et mentalt niv nr de blir konfrontert med noe dumt og negativt.

Dette kan man trene p for eksempel hvis man leser en provoserende tekst, eller leser om et kontroversielt tema. Da kan det ofte boble opp med negative flelser, og det er da man m stoppe opp og snakke med seg selv. Vi ser flelsene komme, vi ser blgene komme, s glatter vi dem ut igjen. Jeg kan lett bli flelesmessig involvert i mange av mine hjertesaker, og det er fint bry seg, men det vil bare gjre strre skade om jeg dveler ved dem, istedenfor ha full ro og fred med meg selv nr jeg snakker om noe. Det er vanskelig, men det er verdt prve minne oss selv p det hver dag -  At lengsel er lidelse. Derfor m vi catch and release og befri oss selv fra lidelse. Alt kommer aldri til vre perfekt. S det vil vre ubrukelig og skadelig lengte etter det.


Kjole HER

100% komfortabel med nakenhet?

Adlnk

Kommentar fra en leser:
Er du 100% komfortabel med vre naken? Syns du det er greit vise nipplene dine? Kunne du ha stilt opp p en fotoshoot for Vi Menn?

Dette sprsmlet fikk jeg p bloggen etter jeg la ut dette innlegget: Hva er galt med vise kropp?

S n tenkte jeg prve besvare akkurat hvor komfortabel jeg er, og hvordan mitt syn p nakenhet er.

P stranden i utlandet foran mennesker jeg ikke kjenner, er jeg ganske tilnrmet 100% komfortabel. La oss si jeg nettop har spist et heavy lunsjmltid og fler at jeg har en svr stein i magen. Da er det kanskje litt mindre behagelig ligge sole seg nesten naken. Men s minner jeg meg selv p at det er kun jeg som tenker over det, og at absolutt ingen andre rundt meg bryr seg om hvordan akkurat min kropp ser ut. Og hvis noen faktisk bryr seg, eller stirrer, s bryr i hvert fall ikke jeg meg. Det har ingenting si for meg. 

Foran familie er det blitt ganske rart, men det er bare slik i dagens samfunn at det er flaut se familiemedlemmer naken, haha. Slike "kleine" situasjoner unngs til en hver pris fordi man blir flau. Det er egentlig merkelig at det er snn, hvis du ser p det fra et mer lsrevet perspektiv. Det hadde jo ikke trengt vre snn, og familien er jo egentlig dem man burde vre minst flau for. Funny thing akkurat det der. Ogs for meg er det slik at om jentene i familien ser puppene mine er det helt ok. Det frste jeg gjorde etter jeg hadde tatt nipple piercing var vise det til mamma liksom. Men det motsatte kjnn? Hell no.

 Foran gode venner om jeg for eksempel skal bytte klr, fler jeg nakenhet er naturlig og ikke vits  skjule. Jeg er stort sett en bekymringsls, optimistisk og carefree person som ikke fler seg noe engstelig over vre naken eller nesten naken. S 90% komfortabel, pluss minus - avhengig av hvor bra jeg fler meg den dagen kan jeg tenke meg. Om jeg hadde flt meg som verst en dag, er det ikke akkurat gyest vise kroppen sin til andre, men med tanke p hvor sykt lite det har si for andre mennesker hvordan min kropp ser ut, burde det ha like lite si for meg. Den tanken er nok til bry meg ganske lite.

Man m ikke vre best eller perfekt eller p sitt beste alltid, og det er sykt attraktivt klare drite i det og bare smile og le selvom. Likevel skal det sies at det er helt naturlig og vanlig fle klare gi mer av seg selv, strle og vre i godt humr nr man fler seg fin. Slik er det bare. Bde mennesker og dyr har i tusenvis av r prioritert utseende til en viss grad for fle seg bra og attraktiv for seg selv og andre. Det ligger i vr natur. S ikke f drlig samvittighet om du bryr deg, pynter deg og vil "look your best." Det vil de fleste av og til, men igjen, det gr ikke an alltid vre p topp. Og man skal i hvert fall ikke g og engste seg over hva andre syns de gangene man ikke fler seg finest. Det er s nydelig bare vre komfortabel med seg selv uansett syns jeg. I tillegg er det s behagelig og vre rundt slike mennesker som du merker trives en passelig mengde med seg selv.

Samtidig har jeg alltid syntes det har vrt logisk at mange mennesker ikke syns det er fint nr andre er for tynn eller for stor. Mennesker liker ting som ser sunt og naturlig ut. Dette gjelder kroppsstrrelser ogs. Jeg syns det kan vre utrolig fint vre tynn og "formls" og jeg syns ogs det kan vre veldig vakkert og vre strre og ha masse former. Alt midt i mellom i alle slags fasonger og kroppstyper kan jeg virkelig beundre. Men nr det gr over og under en viss grense at det ser helsefarlig ut, da er det klart det er ubehagelig for de fleste menneskeyner. Men dette var bare en liten avstikker! Tilbake til nakenhet.

Jeg skrev jo i innlegget jeg refererte til, at kropp er naturlig og at vi burde ha et mer laidback og chill forhold til det generelt. Likevel hadde jeg takket nei til stille naken i Vi Menn. Det hadde gitt ut the wrong message for min del, og hadde ikke vrt helt meg. Nakenheten hadde vrt p feile premisser, (seksuelle forml) og slike ting fles bedre holde i privaten p soverommet syns jeg. Ikke s hvem som helst kan se. Men at andre har et enda mer liberalt og pent forhold til nakenhet og seksualitet, og kunne tenkt seg bli stripper eller pornostjerne eller hva det enn mtte vre, s har jeg 100% respekt for at de har et annet og mer pent syn p kropp enn meg. Ikke noe jeg dmmer eller noensinne kunne sett ned p. Samme med de som har et mer lukket syn p nakenhet, og for eksempel aldri ville lagt ut bikinibilder p en blogg eller Instagram. Jeg forstr det ogs utrolig godt. Mine meninger er jo formet og basert p mitt liv, mine omgivelser og min oppvekst. Ikke et fasitsvar, men bare slik jeg er blitt, akkurat som med alle andre. Derfor konkluderer jeg i siste avsnitt med hvordan mitt subjektive syn p nakenhet er:

Jeg hadde denne samtalen med Solfrid da hun hadde lest kommentaren jeg skrev verst i innlegget, og hun sa noe jeg var veldig enig i. Hun sa at stille i et pornoblad hadde vrt med p seksualisere kvinnekroppen mer, mens stille naken til for eksempel et kunstprosjekt eller lignende, for eksempel som albumcoveret til Mikhael Paskalevs What's Life Without Losers, hadde vrt noe annet. Jeg er enig - da gir det fremdeles ut budskapet at kropp er vakkert og ingenting skjule, men uten seksualisere den s voldsomt og objektifisere kvinnekroppen, men heller hylle den. N kan jo man tolke albumcoveret til Mikhael Paskalev som man vil s klart, men jeg syns det er mer kreativt, corky og kunstnerisk enn bilder i et pornoblad for eksempel. Og det er ca. der komfortsonen min med nakenhet og kropp befinner seg. Jeg syns nakenhet i hverdagen og i kunst er A okay for min egen del. Og at andre m vre s akkurat s pen eller lukket som de fler er riktig for dem selv.


Topp og shorts fra Romwe HER

Hva tenker dere om dette temaet?

Egosentrisme

Du vet de menneskene som syns at de selv er ufattelig spennende og forteller godt og lenge om seg selv og ting i livet sitt, men nr det er andre sin tur til snakke.... da er det ikke s gy lengre. Da sitter de gjerne p mobilen, ubevisst overser det du sier, eller bytter tema til seg selv igjen. Det er bare noen mennesker som mangler den selvinnsikten som gr ut p det skjnne nr de skal slutte snakke, og heller begynne lytte og interessere seg i andre mennesker istede. Jeg fr ofte drlig samvittighet hvis jeg snakker om meg selv i bare et par minutter. S mesteparten av tiden holder jeg kjeft eller stiller sprsml til andre. Jeg vil jo ikke virke tankels og egosentrisk, og er livredd for at andre skal kjede seg nr jeg snakker. Kanskje litt for redd, og det er noe jeg m lre meg - bli trygg p meg selv og ha troen p at folk faktisk vil hre om meg ogs innimellom. Men innimellom er nkkelordet her. For det er klart man kan snakke om seg selv, men det er jo ren hfliget stille mennesker sprsml om dem selv frst og fremst.

Processed with VSCO with f1 preset

Det handler om en balanse det der. Gjensidig medmenneskelighet. Ja, du kan snakke om deg selv, og lette p tankene til andre. Men srg n i hvertfall for  sprre og ta interesse i andre ogs, p lik linje som du tar interesse i deg selv. Det er sjeldent og vakkert nr mennesker faktisk gjr det i dag, selvom det egentlig ogs burde vre en selvflge mener jeg. Folk kan virke s tomme og ignorante hvis mesteparten av det som kommer ut av munnen deres handler om dem selv. 

gi andre mennesker oppmerksomhet, ta initiativ, stille sprsml, la dem snakke, fokusere 100% p det de sier og vise at du bryr deg... det betyr utrolig mye for vedkommende, og fles ut som det fullstendig motsatte av ensomhet. Likevel er det overaskende f som tenker p det i dag. Jeg kjenner en hndfull personer (gull verdt) hvor dette engasjementet og interessen i andre kommer naturlig. Og da fr jeg serist lyst til sprre foreldrene deres om oppdragelsestips, haha - slik at mine fremtidige barn ogs skal bli snn! viktig og fin er den egenskapen i et menneske syns jeg.

Processed with VSCO with f1 preset

M innrmme at jeg fler meg nesten litt slem nr jeg skriver dette? For man har jo alltid noen mennesker i tankene, ikke sant? Og jeg er jo langt i fra perfekt selv. Tenkte likevel det var greit skrible ned og poste dette p bloggen uansett - bde for at jeg selv skal bli oppmerksom p  ikke vise tendenser til dette irritasjonsmomentet selv, og kanskje noen andre relaterer til frustrasjonen min. Kanskje til og med noen tenker, "oi, det er jo meg." Da hper jeg i hvertfall at ingen blir sret, men heller tar det som en sjanse til personutvikling. Det er lett bli tankels, og kritikk er vanskelig svelge, men det kan vre s avslappende og forfriskende nr man bare "let go" og gjr det selvom av og til. Men det er en annen sak. Budskapet her var mindre egosentrisme og mer medmenneskelighet.

For min del er jeg bde redd for snakke for mye og for lite om meg selv. Jeg jobber med en fin mellomting - hvor det hre p, og snakke om andre er frsteprioritet, men  likevel vre komfortabel med snakke om meg selv nr det passer seg eller jeg fler at jeg m f noe av hjertet.

Hvor er de menneskene?

adlinks

Det har alltid fascinert meg - de menneskene som er hakket smartere enn folk flest, og hvordan de alltid har en liten skrue ls. De er ikke som oss andre. De forstr liksom litt mer. Litt fjerne for oss. Oppfrer seg ikke helt som oss andre. De klarer det ikke. Fordi det er bare for sykt, alt dette her rundt oss, til tillate seg selv fundere over simple hverdagslige ting. Fordi det er mer attraktivt  fundere over naturen, eller menneskers forvrengning av den enn. Et kamera, et tv, noe s simpelt som en bilnkkel som kan pne bildren med en knapp. Det er ren og skjr magi for meg. Hvordan er det mulig finne ut av hvordan man lager snne ting? Ting vi tar for gitt, som jeg ikke hadde hatt sjans i havet til tenke ut eller sette sammen selv. Jeg befinner meg i en verden av ting jeg ikke vet hva er eller hvordan det funker. Jeg bare er her og bruker det. Bruker alt som har blitt gitt til meg, uten stoppe opp sprre. For det hadde vrt for rart og tatt for lang tid. Er det ikke det de kaller en brikke i et spill? Bedvet av overveldelse og blindet av aksept.


Topp fra Romwe HER 
Shorts fra Junkyard HER 
Sobriller fra New Yorker



Ingenirer, forskere, oppfinnere, vitenskapsmenn, kunstnere, filosofer. Vi kan utdanne oss til alt dette i dag. Men tenk de frste. Tenk de som ble disse yrkene uten vite at det var en greie bli. Uten at det var et yrke eller en tittel. De bare var det. Intelligens p et annet niv enn akademisk intelligens i dag, ikke sant? Ren interesse og engasjement. Ikke pengejag. Forsking og studering p egenhnd, undring og samarbeid. De fant en utfordring de ville lse i naturen, og viet livet sitt til gjre det. Det er en ting som irriterer meg med dagens samfunn. Spesialisering. Fremmedgjring. Sm ensformige jobber, en del av et stort prosjekt hvor vi aldri engang fr se hele prosessen vi er en del av. Opplring til ditt og datt. Snn er det. Gjr snn og snn. Her er lnnen din. Jeg tror det gjr oss dum. Begrenser oss.

Det er s lett for bli et submenneske. falle inn i et snt mnster, akseptere ting som de er, istedenfor g og vre nysgjerrig og oppdage verden selv. undre p ting, finne ut av ting. S og si alt du kan finne p lure p, str p i en bok eller p nettet i dag. Internett og tilgjengelighet p all informasjon, opplring i hva som helst - ja det er fantastisk, og gir oss s mye frihet som aldri fr og jeg elsker det. Men samtidig klarer jeg ikke se andre siden ogs. Hvor fantastisk det hadde vrt leve i en tid hvor man var ndt til dra p et livslangt eventyr for finne ut av det du nsket mest finne ut av i hele verden? Samtidig er det jo dette vi har jobbet mot... Jeg bare fler vi mister oss selv litt i alt sammen. Vi kan noe om alt, ikke alt om noe.

S det er f av de menneskene i dag. De som ikke bare vimser rundt i hverdagen og gjr ting folk gjr... Det som er s lett. Nei, de stille menneskene som har tenkt over litt ting. De som er blitt s ydmyk, men nesten riv ruskende gal inni hodet sitt p en mte vi ikke kan forst - av det rundt oss. Ett eller annet i den overveldende eksistensen. Jeg liker de menneskene. De som ser verden p en annen mte. Jeg liker nr de uttrykker seg. Hvor er de n? 

Hva er galt med vise kropp?

Bikini fra Romwe HER (sponset)


Jeg fler meg litt... vet ikke... nr jeg legger ut bikinibilder. Jeg har litt blandede flelser for det vise s mye hud p nett. Jeg er torn mellom at "jeg fler meg srbar og viser for mye av meg selv" og "det betyr ingenting i et kosmisk perspektiv og kropp er kunst og vi burde alle drite det og kaste klrne uansett." Blir vel den siste som vinner I guess. Jeg er en ganske free spirit og hippie innerst inne. Det har jeg alltid vrt. Alltid villet lsrevet meg fra en A4-tankegang, for jeg oppdager s mange feil med vanlige oppfatninger av alt mulig egentlig.

Mange bloggere og jenter p Instagram viser seg gladelig halvnaken ukentlig, og jeg syns det er vakkert og fint, og tenker ikke noe mer over det. Huden og kroppen er jo med p f bildet til se bra ut. Men nr det kommer til meg selv blir jeg mer selvbevisst p en mte? Det er teit og oppspinn at det skal vre snn - for det er jo bare en av de forestillingene som mennesker har skapt sammen gjennom generasjoner - de tankene vi har om kroppen, og spesielt kvinnekroppen. Det er egentlig ikke noe jeg ofte snakker om, men en gang kom jeg inn p temaet med en veninne, og jo, det er faktisk skikkelig, skikkelig irriterende og teit at for eksempel pupper skal vre seksualisert. At jeg skal bli dritflau og skjule meg nr en nabo ser at jeg ligger toppls p min egen terasse og soler meg. Jeg syns det er trist og feil at det er snn. Jeg skulle vel nske at alle hadde et mye mer chill og laidback forhold til kropp generelt. At ingenting p kroppen var dryt eller tabu, men heller at det var mer fint og naturlig enn klr.

Det er dessverre slik i dag at mange blir shamet og bedt om kle p seg p bilder p grunn av karrieremuligheter osv. Men kroppen din, og hvor mye du viser av den sier vel absolutt ingenting om deg som person? Og dette vet jo vi alle egentlig. Det er vel bare en av de tusen tingene jeg gjerne skulle endret meg verden antar jeg.

Hva tenker dere om dette temaet?

Sannhet og demokrati

N hadde jeg tenkt til dedikere dagen til eksamensving, men det ble fort en treningskt, fjelltur med Malin, to blunder og en middag. (og et blogginnlegg mehe) Da jeg hadde tenkt til begynne ve, oppdaget jeg noen sprsml i kommentarfeltet angende hifi-eksamen i morgen, og om hvordan jeg hadde tenkt til forbrede meg. I morgen er det nemlig eksamen i historie og filosofi! Vi fikk vite temaet i dag, og det ble "sannhet og demokrati". Absolutt ikke det beste temaet for meg. Det er altfor samfunnsfaglig og dagsaktuelt. Jeg leser s og si aldri nyheter og er altfor drlig med holde meg up to date p den fronten. Gammel historie og generell, abstrakt tenkning aka filosofi, er mitt felt. Men hva som foregr i dag derimot? Jeg vet ikke, det bare oppsluker meg ikke i like stor grad.

Det er jo et enormt tema, og om dette innlegget skulle blitt en ordentlig eksamenshjelp til i morgen, hadde det blitt milevis langt. Men liiiitt kan jeg vel svare p. Vi vet jo ikke hva oppgaven er enda, men jeg regner med det kanskje blir relevant nevne hva et demokrati er, hva det trenger (stemmerett, ytringsfrihet, maktfordeling osv) og ulemper og fordeler med det. Samt hvordan det settes under press i dag via populistiske bevegelser og overflod av desinformerte nyheter p nettaviser og sosiale medier. Nr det kommer til sannhet, er det nok lurt at vi skriver om bruk og misbruk av historien, typ unskyldninger og begrunnelser for jdeforflgelse i Tyskland eller nasjonsbygging i Norge. Ogs hva som skal til for at noe er sant, kildekritikk, kildekriterier osv. Ogs kommer jeg sikkert til snakke litt om retoriske knep fra politikere, taler og hvilken effekt ditt og datt har p samfunn. 

Processed with VSCO with f3 preset

Som dere ser, liiite filosofi og mye drfting rundt samfunnproblemer. Jeg kommer til lese de sidene i hifiboken jeg fler er relevant for temaet og se om jeg finner noen lure artikler p nett jeg kan lagre ha med meg i morgen. Pluss det lreren har lagt p Itslearning. Alt som handler om demokrati, populisme, sannhet og lgner i media, og sikkert noen hyrevennlige artikler. 

Vet ikke om jeg har s mange andre lure tips til dere, dessverre. Jeg setter i gang med lese de relevante sidene i boken n, og oppretter meg et word-dokument med viktige ting jeg vil huske fra alt jeg leser i dag. Jeg tar med meg bde oppgavearket, historie-, hifi-, og medieboken p eksamen i morgen. S satser jeg p at oppgaven blir bra og at jeg fr vist det jeg kan. Lykke til, til dere andre som kom opp i historie og filosofi! Og andre eksamensfag selvflgelig <3 

Jeg skal faste i Ramadan

 

Image and video hosting by TinyPic



Solbrillene finner dere her.

I kveld begynner ramadan. Ca. 1 milliarder muslimer over hele verden skal ikke spise etter soloppgang eller fr solnedgang i en hel mned. Jeg syns det virker som en helsikkens prve for viljestyrken, og har tenkt lenge at jeg har lyst til prve. Har noen muslimske venner, og spesielt n som har lrt meg masse, og gitt meg tips og triks for hvordan faste under Ramadan. W, er dritnervs men jeg M prve. De sier de frste dagene er verst, s blir du vant til det. Men ikke spise i lpet av en hel dag, det har jeg faktisk aldri gjort. Eller aldri behvd gjre. Men tenk, mens de 1 milliarder menneskene faster i 1 mned, er det enda flere i verden som faster ufrivillig hver dag. Jeg tror jeg har godt av kjenne hvordan det er. Det er ogs andre religise og spirituelle som faster av mange forskjellige rsaker; Indre spirituell renselse, test for vilje og utholdenhet, mindfulness og ikke minst for erfare sultflelsen hos fattige, som er en stor motivasjon for meg. I tillegg er det mange helsefremmende aspekter ved forskjellige typer fasting man kan lese om over alt p nettet. N skal det ogs sies at fasting skal brytes med en gang man kjenner at det gr negativt ut over helsen. 

Det som blir litt utfordrende, er at Norge nesten er p sitt lyseste de kommende ukene. Solen gr ned rundt halv elleve og str opp halv fem. Ikke s mange timer spise p. Men n har jeg sren meg skrevet det p bloggen, og da m jeg pinade klare i hvertfall n dag, haha. Jeg har siktet meg inn p en uke, men jeg har virkelig null peiling p hvor vanskelig det kan bli. Fy sren, jeg har ikke vrt s nervs for noe siden... vet ikke. Jeg er mer nervs for ramadan enn eksamen liksom. Herregud, hva er det jeg begir meg ut p? nsk meg lykke til!

Min mening om det norske skolesystemet

adlink

Wiiii, da var 2 av 4 eksamen unnagjort og det fles s DIGG. Norsk hovedml er i boks og oppgavene kunne ikke klaffet bedre med meg i dag. I kortsvarsoppgaven skulle vi analysere et moderne dikt. Modernisme, fremmedgjring, undring, individualisme og menneskets indre sjeleliv er noe som jeg begeistrer meg for herfra til astroidebelte mellom Mars og Jupiter, samtidig som det gir meg gode doser eksistensiell angst ogs, heheh. Jeg fikk heldgivis sjansen til blande inn modernismekunnskaper i langssvarsoppgaven ogs. Jeg valgte oppgaven hvor vi skulle sammenligne et utdrag fra Henrik Ibsens "Et dukkehjem" og et utdrag fra "Skam" hvor det foregikk en samtale mellom Noora og William, hvor Noora prvde overbevise William om ikke dra fra henne og reise til London. Husker dere? Vi skulle se begge tekstene i kulturhistorisk sammenheng og vise kunnskaper om de forskjellige tidsepokene de levde i.


Hvit strandtopp her

Jeg syns egentlig dette er et interessant tema ta opp p bloggen min, og jeg har egentlig aldri delt noe jeg har skrevet i en skoleoppgave her fr. Mest fordi jeg tror det hadde blitt for akademisk, formelt og kjedelig for lesegruppen min. Men ogs fordi det er sykt skummelt og jeg fler meg litt srbar nr jeg deler noe snt?? Det er jo bare ment for sensor sine yne. Jeg er anonym og kan egentlig skrive hva jeg vil uten direkte kritikk eller tilbakemelding fra hele Norge... Men n er det jo faktisk snakk om Skam her, haha, og jeg har lyst til dele en av de mest interessante obersvasjonene jeg gjorde av Nora i Ibsens "Et dukkehjem" og Noora i "Skam". Det er egentlig et tema jeg kunne tatt opp p bloggen utenom ogs. Her er et lite utrag fra oppgaven min, endret litt p av plagiatmessige grunner:

"Nora fra "Et Dukkehjem" virker overbevist om hva hun vil. Nemlig vre et sterkt og fritt menneske lsrevet fra kvinnerollens forventninger og sin ektemanns krav. Livets forutbestemte og klare retningslinjer i form av jobb, kjnnsroller, religis tro og familieliv var s godt som selvsagte p 1870-tallet. frigjre seg selv fra dette, oppstod som en motreaksjon p de tradisjonelle mnstrene som preget livet p denne tiden. Noora fra "Skam" derimot, lever i en tid som er et resultat av 18- og 1900-tallets kamp for kvinnefrigjring, og finner seg selv i en tilvrelse s fri, ja, nesten fortapt, at hun nsker noe lene seg p, en kjreste. Det virker som om hun forsker klamre seg til noe stabilt fordi hun har mangel p klare og definerte svar i livet sitt, noe som oppleves av samtlige ungdommer i dette rhundre."





Jeg m faktisk vre irriterende med dere n, for jeg vet s mange er uenig med meg - men jeg s ufattelig glad og takknemlig for skolen. De to siste rene med norsk p videregende har vrt noen av de mest givende og intellektuelle timene i mine 13 r p skolegang. Det samme kan sies for samtlige andre fag ogs. (Kremt, historie og filosofi) Og jeg vet det er superpopulrt trashe skolesystemet i Norge ogsnn, men for meg hadde det vrt lyge. Jeg vil oppfordre alle til i hvertfall prve ha en positiv og pen innstilling til skolen. Det er i hvertfall den som i enorm grad har formet meg til den jeg er, fargelagt personligheten min og matet nysgjerrigheten min. Kunnskap om forskjellige ting er det som gjr mennesker til den de er, og skolen har gitt meg et perfekt grunnlag til ske videre kunnskap i det som har oppslukt meg mest, slik at jeg kan videreutvikle meg til det mennesket jeg vil bli. Jeg er s takknenmlig. Og det er s mange lrere som fortjener verdens strste takk og klem. De har virkelig en av de mest essensielle jobbene i verden. De brer fremtiden p sine skuldre.

Jeg koser meg nr jeg skriver eksamensbesvarelser, og gleder meg over kunne vise fram alt det nye jeg har lrt den siste tiden - ting som jeg ikke hadde peiling p bare for noen f r, til og med mneder siden. Hvor fint er ikke det tenke p? Hvor mye vi har vokst p grunn av skolen?

N har jeg en uke skolefri fr det braker ls med historie- og filosofieksamen neste fredag. Det blir spennende, og det nrmer seg slutten! I dag skal Anna og jeg feire at det gikk bra p eksamen og g ut spise. Feire det som feires kan sier n jeg. Skulle til skrive god helg, for jeg har litt helgeflelse n, men jeg nsker dere alle i hvertfall en superfin onsdag!

Det viktigste i russetiden (og ellers i livet)

Fr russetiden er det tradisjon at russen i Bergen samles i Grieghallen for hre p foredrag av politi, prrne og mennesker som har vrt utsatt for ulykker. Det fortelles ubegripelige historier og vises utrolig sterke bilder. En veldig viktig wake up call for kommende russ, men ogs hvem som helst andre egentlig. Det skremmer meg ofte hvor ekstremt risikabelt det er sette seg bak rattet eller som passasjer i bil for eksempel, noe som ble snakket mye om i Grieghallen.  kjre bil er et spill p liv og dd, og det kan forandre livet ditt fullstendig i lpet av et sekund.

Jeg har et hat-elsk forhold til bil. Ja det er superpraktisk og kan vre deilig kjre og hre p musikk og bare suse avgrde en fin sommerdag. Men for min del, er det alltid en liiten uggen flelse i magen nr jeg sitter meg i en bil. Bde fordi jeg fr drlig samvittighet ovenfor miljet, men ogs fordi jeg er litt redd for at jeg skal vre med i en ulykke. En ting som er bokstavelig ddsviktig, er gi beskjed hvis du sitter p med noen som kjrer stygt eller for fort. Jeg har gjort det tidligere, og jeg takker meg selv for det hver gang. Det viser modenhet, respekt og selvsikkerhet ved at du tr vre den ene. Den ene som bryr seg, og kanskje til og med har reddet livene til de rundt seg.

Processed with VSCO with f3 preset

Det er utrolig viktig for meg passe p min egen og andres fysiske (og psykiske) helse, spesielt i risikable situasjoner som trafikken eller russetiden. Skjer det noe dumt med noen, gr det ut over meg selv og alle rundt vedkommende. S vr s snill, gi beskjed, pass p deg selv og pass p de rundt deg. Det gr an ha det dritgy uten utsette seg selv for farlige situasjoner. Som en mann i rullestol, lam fra livet og ned, sa i foredraget sitt: "Det er vanskelig lre av andre sine feil." Det gikk inn p meg. Dessverre er det s veldig sant, men jeg hper i hvertfall dette innlegget hjelper litt p. 

St ved dine meninger, og la dem vre s sterke at de holder selv nr/om du er pvirket. Personlig fler jeg meg heldigvis relativt trygg fordi jeg har bevist for meg selv gang p gang den siste tiden at jeg tar fornuftige valg selv i fylla. Ja, jeg kan snuble, le og si kleine og cringy ting, men jeg vet likevel at jeg hadde blnektet p sette meg inn i bilen til en som var ruspvirket, og gitt beskjed om jeg hadde sittet bak rattet og noen hadde spilt for hy musikk til at jeg kunne konsentrere meg ordentlig. Eller noe s enkelt som  ikke rote/flrte med noen som jeg vet har dame, og gi klar beskjed om andre ting jeg ikke syns er greit fordi det kan g utover andre negativt. Slike ting har bare blitt som second nature for meg, selv i pvirket tilstand, noe som fles veldig godt og trygt.

Jeg tror det er dritviktig kjenne seg selv og ha den kontrollen og den selvsikkerheten til trre handle og ta lure valg. Det kan forhindre ekstremt mange uheldige situasjoner, slik at du kan leve et s lykkelig liv som overhode mulig. Og det vil jeg at dere ogs skal gjre, s derfor mtte jeg bare dele disse tankene i et blogginnlegg. S kan jeg bare hpe at det vil hjelpe i hvertfall noen. Jeg syns de i Grieghallen gjorde en veldig god jobb med det, men det er viktig at man ikke glemmer det n midt oppi all russefeiringen, og at alle dere andre som er ikke er russ ogs kan f en liten pminnelse om hvor skjrt livet er. Det er s lett for ta for gitt det vre frisk, velfungerende eller i det hele tatt leve. Vr ydmyk og takknemmlig og ikke glem det som er grunnleggende viktig i livet. Vis at du er en sterk person og ta kontroll over deg selv og risikable situasjoner.

Long black dress

Adlink

Hei, dere! N ligger jeg i sengen med Solfrid og Anna og varmer litt opp til dra ut for atter en russekveld med fyll og fanteri. Burde vel egentlig begynt skrive fr jeg begynte drikke, men det glemte jeg. S jeg gjr mitt beste. Tenkte egentlig ta en pause fra russebloggingen i dag, og heller vise dere denne vakre kjolen jeg mottok fra Junkyard for en liten stund siden. Tror egentlig jeg bare stopper her, jeg. Ha en finfin sndagskveld, alle sammen, og nyt fridagen i morgen! Link til kjolen finner dere nederst i innlegget :*



Enkel, elegant og superbehagelig. Var livredd for at den kom til bli for lang, men den passet perfekt i lengden i strrelse S, og jeg er 1.70m. Den er voldsomt satt ned i pris for yeblikket!

Dere finner kjolen her

DNA - hvor stammer DU fra?

Har dere sett denne videoen? Jeg finner den s fantastisk rrende at det er tredje gang jeg ser den i dag, og jeg griner denne gangen ogs. 

En av mine minst likte ideologier er nasjonalisme. Jeg finner det undvendig og ser p det som en falsk illusjon som dummer oss ned og lukker sinnene vre for hvordan verden og mennesker egentlig henger sammen, og ikke minst skaper konflikter og hat... ut av noe menneskeskapt og ubetydelig. Vi kaller oss selv norsk. Fransk. Chilensk. Polsk. Pakistansk. Men vi kommer jo alle fra en og samme planet. Vi er verdensborgere. Vi er et resultat av naturen. Vi er fysisk sett i slekt med hverandre. En og samme greie. Mennesker. Det syns jeg denne videoen viser s utrolig fint. At vi i utgangspunktet er mer lik enn vi tror, og har skapt forskjellene og fordommene selv.

Dere kan tro det kriblet i magen da Momondo faktisk kontaktet meg for tilby meg en gratis DNA-prve slik at jeg kan se hvor i verden jeg stammer fra selv! Jeg vet at jeg er ganske mangfoldig. Bde colombiansk, engelsk, tysk og norsk. S vet jo jeg ogs at menneskene oppstod i Afrika og Midtsten. S hvor mine forfedre har trasket og bosatt seg i verden fr de ble stemplet som colombiansk, engelsk, tysk og norsk har jeg utrolig lyst til finne ut av. 

I dag har jeg gjort DNA-prven min klar og sendt den avgrde, og venter spent p svar!







Har du ogs lyst til finne mer ut om hvor du kommer fra? Akkurat n har Momondo en konkurranse hvor du kan vinne en gratis DNA-test, ogs vinne en tur til 45.000kr til de landene du kommer fra. Jeg har selv deltatt i konkurransen og krysser fingrene herfra til mnen. For en utrolig spennende mulighet med et utrolig vakkert budskap. Dere kan delta selv HER. Masse lykke til om dere hopper i det!

Sjansen er n til evig

/ Affiliate link

Processed with VSCO with f1 preset

Hvordan gr det an? bli gitt den mest komplekse formen for organisme vi vet om, ha en kropp som fungerer s sofistikert og uforstelig. Hver prosess, hver celledeling, hver oppbygging av organer. Menneskehjernen - et univers vi ikke forstr, men likevel er det liksom deg. For en rekke av tilfeldigheter som har funnet sted siden tidenes morgen, som gjr at akkurat du er du, og at du befinner det akkurat hvor du er n. At du har p deg akkurat det du har p deg n. At du er akkurat snn som du er. Sjansen for det er jo n til evig.

Processed with VSCO with f1 preset

Ogs har vi bygget denne jorden. Som i seg selv var s mangfoldig og divers og kompleks og perfekt. Alt i balanse, alt i samsvar med hverandre. S kom vi og la et teppe over alt det naturlige. Et stlteppe med maskiner, avfall, ekos, boss, datamaskiner, kofferter, skyskrapere, fabrikker, blokker, sement, heisekraner, trapper, kontorer, administratrjobber, varebiler. Jeg har lyst skrive sj. Men hvorfor? Fordi det er noe menneskeskapt? Fordi mennesker vil vre effektiv og tjene penger? Ja, jeg vil alltid hate det, selvom jeg tar en del i det, og jeg vil alltid lengte tilbake til naturen som n er mer fjern og uforstelig for allmennheten enn en smarttelefon. 

Og utenfor oss et univers, et evigvarende hav av tilfeldigheter og svevende og svirrende klumper av masse som sirkulerer rundt andre klumper av masse bestende av atomer og partikler som en dag for s lang tid siden at vi aldri kan forestille oss, bare oppsto ut av ingenting. oppst ut av ingenting. Hvem bestemte at det skulle g an da? Hvorfor mtte det skje? Hvorfor kunne det ikke bare vre ingenting? Og da hadde ikke ingenting vrt ingenting en gang. For ingen hadde lagd et sprk hvor ingenting hadde ftt navnet sitt. 

Og at alt dette, viten om dette, finnes inni hodet vrt fordi vi er mennesker. Men likevel, klarer bare hjernen tenke p n ting om gangen. Utfre n bevisst oppgave. Du kan ikke lese denne setningen og samtidig snakke med en venn, eller tenke p en samtale du hadde i gr. Alt i ditt hodet n, men likevel, har du bare yne og tanke for akkurat denne setningen. Til vanlig gr vi rundt og okkuperer hjernen vr med ett eller annet annet hverdagslig. Kanskje jeg skal ringe mamma, lese til historieprven, spise. Vi prver ikke finne ut av hva eller hvordan eller hvorfor vi er her, og er akkurat som vi er. Vi str ikke og mper over hvor uendelig fantastisk og mirakulst eksistensen er, for det hadde gjort oss gal. Men av og til m man ta et skritt tilbake, prve ta inn s mye som mulig. Og bare bli uendelig ydmyk og fascinert, og bye oss i refrykt over at alt dette som i det hele tatt skjer. Mer kan man ikke gjre uten bli gal.

Processed with VSCO with f1 preset
Kimono HER

Viktigheten av srpreg

Jeg vet dette er klisj si, men shit s viktig det er vre fornyd med meg selv. Det gr ikke an bestemme seg for plutselig vre det. Det finnes ingen oppskrift, ingen fasit. Men det er liksom mentaliteten din som styrer det. Litt etter litt, hvis du styrer tankene i riktig retning. Jeg har ting med meg selv som jeg pleide hate, og trodde jeg kom til vre misfornyd med for alltid. Et eksempel er vre delen av ryggen min. Jeg har alltid hatt skikkelig v-rygg, og aaalltid syns det virket s guttete og altfor maskulint. Jeg husker mamma fortalte meg for mange r siden, at var sexy og at jeg kom til elske det om et par r. Jeg trodde ikke henne ett sekund. Men i dag str jeg her da, med rett rygg, og begynner smtt syns det er ganske fint egentlig. Ja, litt digg faktisk. Det kunne egentlig vrt ganske stygt - hvis jeg hadde hengt med hode og prvd skjule meg. Men det har rett og slett bare med hvordan jeg holder meg selv, hva jeg utstrler og hvordan jeg beveger meg. N fler jeg meg komfortabel, avslappet og fin med srpregene mine - og nettop den flelsen er s vakker  se i andre mennesker. Jeg beundrer mennesker som eier srpregene sine. Jeg ser virkelig opp til dem, og det er ufattelig deilig kunne gjre det selv ogs. Det er noe jeg unner alle, og anbefaler alle strebe etter. 

Alle srpreg har potensialet til gjre deg ufattelig mye finere, hvis du bare own it, skjnner du? Jeg smiler med fregnene mine om sommeren, fflekken mellom kragebeinene mine, viser frem de musklse leggene mine, og jeg begynner nesten til og med like krllene mine av og til. Er ikke alle som har snt hr, eller den oliven-undertonen i hudfargen min. Alt dette er ting som det gr an vre misfornyd med, og jeg har vrt misfornyd med mye av det. Men jeg tror det er noe man liksom vokser litt p seg - det med vre fornyd med seg selv. Men det er likevel viktig med en pminnelse innimellom, bde til seg selv og andre, slik at prosessen gr kjappere og vi alle kan elske oss selv. Det handler om  bruke de sm tingene man har til vre sin egen person liksom. Ta alle de tingene du er flau over, og bli stolt over dem istede. Alt handler om innstilling og hva du gjr det til.



Ikke skjul srpregene dine. Ikke blend inn med det utseende-idealet som fins i dag. Ikke etterlign de tusen kopiene av Kardashian-sstrene du ser p Instagram.  Da blir du jo en av tusen. Og hvis noen liker deg da, liker de egentlig deg for deg? Den beste flelsen i verden dere, det er vre elske srpregene sine, for s oppdage at andre mennesker ogs liker dem. Og at de liker deg fordi du er deg, og alt det innebrer. Jeg prver bry meg mindre og mindre om nr folk ser rart p meg og ikke forstr, nr jeg sier at jeg elsker 50-talls rock, eller hater dra p byn, syns gingere er usedvanlig vakkert, at jeg leser bker eller drmmer om bli astronaut. For jeg vil trives med vre komortabel med det. Og jeg vil trives med elske ting som jeg faktisk elsker - og gi uttrykk for det. Ikke legge skjul p noe som helst. For jeg tror egentlig folk tenker litt over i ettertid: hm, man kan faktisk gi uttrykk for de delene av seg selv, som ikke er "inn" i dagens populrkultur. Det viser selvsikkerhet.


Sponset kjole HER

Det er jo nettop ulikheter, og ting som er litt utenfor standarden som fargelegger denne verden. Mangfold, diversitet, ting du aldri har sett fr, en unik personlighet.   S utrolig forfriskende og tiltrekkende. Mennesker som vet hvem de er, og har en haug med ting si nr de blir spurt om hva de syns om noe. Kan jeg gi dere en klem liksom? Faen s fint det er. Vit at du allerede har alt du trenger i deg, og at du alltid kan bli en bedre og bedre deg rett og slett ved jobbe med det du har.

En ting jeg hater (og elsker) med meg selv

Jeg har funnet noe jeg hater med meg selv. Jeg er et skikkelig halvveis-menneske. Jeg har lest s mange sitater om mennesker som alltid er skikkelig "all or nothing" p alle omrder i livet. Men jeg derimot - kan lett begynne p en bok uten fullfre den. Jeg kan fint starte prosjekter uten fullfre. Dette er noe jeg jobber skikkelig med, nr det kommer til meg selv - bli mye mer fokosert p n ting av gangen. Ettersom jeg ptar meg en haug med ting jeg sjonglerer mellom i hverdagen, er det lett for at bloggen kan bli et av de prosjektene jeg ikke gir 100% i, noe som bare gjr meg til et halvveis lykkelig menneske tror jeg. Kan jeg ikke bare g all in i noe for en gangs skyld? Kunne jeg ikke bare hatt den ene tingen jeg brydde meg om mer enn noe annet, istedenfor tusen ting som river hjernen min frem og tilbake og hit og dit? Men jeg tror egentlig det er derfor jeg liker blogge ogs, for det finnes jo ingen grenser for hva jeg kan skrive om. Men samtidig, hadde bloggen min vrt bedre hvis jeg bare hadde hatt ett tema jeg hadde vrt superflink i? Eller er det bedre at jeg varierer det, men at det finnes bloggere som er tusen ganger flinkere enn meg innenfor de forskjellige temaene jeg svipper innom?

Det kan bli sett p som en forbannelse og en velsignelse vre p denne mten antar jeg, men den siste tiden har jeg rett og slett flt meg drlig i alt jeg gjr. Jeg engasjerer meg i alt for mye, og vil vre flink i alt jeg interesserer meg for. Men s blir det bare snn, igjen, halvveis. Jeg er snn litt flinkere enn gjennomsnittet i filosofi, konomi, skriving, milj, politikk, astronomi, fotografi osv. Men mter jeg en person som er spesialisert innenfor ett av de omrdene, og bare ett av de, s er de s uendelig mye mer dyktig enn meg at jeg gir nesten helt opp hpet. Slike mennesker mter man jo innenfor alle omrder. Mennsker spesialiserer seg. Men ikke jeg. S da ender det opp med at jeg fler meg shit elendig superdum p alle de omrdene jeg er s glad i til slutt - fordi jeg ikke bare har n ting bruke tiden min p, men hundre. h, det gjr faktisk litt vondt det. Jeg kan se en dokumentar om sopp en dag, og lese 60 sider i en bok om markedsfring den neste, og tenke at det er nok. Det er jo ikke det. Her brukte jeg et eksempel fra virkeligheten forresten.


Bukse HER
Sko HER
Jakke fra Romwe
Belte fra Romwe
Chocker fra Ale-Hop
T-skjorte fra Comfort

Jeg skriver ikke dette innlegget for klage, men heller reflektere. Det er min egen feil at jeg er snn. Jeg kan jo endre det med nok vilje og lyst. Jeg hper likevel at noen av dere kan relatere? Det er en ting jeg er nysgjerrig p nemlig - Er du en slik person som er "all or nothing", eller halvveis? Er du mlrettet og har en spesifik hobby? Noe du er skikkelig, skikkelig flink til? Eller er du like vimsete, nysgjerrig og rastls som meg?

Kanskje jeg bare trenger disse ungdomsrene til eksperimentere og utforske de mange omrdene livet har og by p, og at interessespekteret mitt vil smalne etterhvert. Jeg hper p en mte det, slik at jeg vet hva jeg vil. Men samtidig vil jeg ikke miste denne sultne, forvirrede delen av meg som elsker allmennkunnskap, kan delta litt i alle diskusjoner og lyser opp nr det arrangeres quiz, haha. Det er liksom det jeg er kjent for. Det er liksom Leandra.

Svevetur over Bergen

Ja, hva sier man nr man har tatt solsystemets lengste bloggpause da? Neida s gale er det ikke, men ulikt meg likevel. Trenger man si noe egentlig? Er det vits  komme med unskydlninger? Kan man ikke bare innse at noen perioder er drligere enn andre? Hjernen min sier ja, men hjertet sier nei.... blogg, Leandra. Du elsker det jo. Men det har seg faktisk slik, at de siste ukene har vrt fullstendig uten motivasjon eller inspirasjon til skrive, dele, trene, gidde, orke, leve. Jo, det har vrt oppturer, energi, latter og gode stunder ogs, men det har likevel vrt en lat periode. Og nr man har komt inn i en sirkel, er det lett bli avhengig av den. Lre seg like den, se skjnnheten i den, uansett om den er god eller ond. Farlig det der. Ingen av dem er sunn bli avhengig av, for plutselig spinner du inn i den andre. C'est la vie.

S hva har jeg gjort de siste ukene da? Jo, dagene har begynt falle inn i et nesten tragisk mnster jeg tror bare sommeren kan fikse. Det er feil. Det er kun jeg som kan fikse den. S destruktivt det kan vre vre et vanemenneske. Det kreves et sterkt sinn  endre livets og hverdagens mnster. Men ja - jeg gr p skolen, gr hjem, leser, sover, vkner og finner p noe med venner p kvelden (for ikke fulllstendig forvitre) N er det vinterferie. Jeg har ingen store planer, men et par sm, sosiale. Jeg fant for eksempel ut i gr at jeg ville feire 19-rsdagen min. Ja, stemmer, jeg ble 19 p sndag. For en bedriten alder? S i kveld inviterer jeg et par venner p ost, kjeks, druer, oliven og vin. For en slik kveld hres villt fristende ut. S da starter jeg vinterferien min med en liten bursdagsfeiring (som egentlig bare er en unskyldning for samle venner og kose meg *kremt* og drikke vin)

S deilig det var skrive til dere igjen. Jeg vknet midt p natten av en drm om at jeg hadde bakt kake til klassen, og fikk en trang til skrive ned et par setninger som flt rundt i sinnet. S plutselig kom blogglysten tilbake alts. Rart det der. Tror det har bygget seg opp de siste dagene. Shit n m jeg blogge, men hva skriver man etter  ha vrt vekke s lenge egentlig? Jo, det fant jeg ut av da jeg vknet 04.44 natt til lrdag. 

Og vet dere hva? Tidligere i dag var jeg p helikoptertur. Mamma sin kompis er nemlig helikopterpilot. fly over Bergen p en solfylt vinterdag var slett ikke verst. Faktisk var det ganske fortryllende, for si det mildt. De mrkegrnne bartrrne og de mrkelilla skyggene over de nakne lvtrrne. Wow. Jeg tror jeg er forelsket i hyder. 








Her ser dere Asky og Askybroen, for de som er kjent i Bergen. Hvor vakkert?

Forstelse uten trenge forst

UKENS TANKE.... Det frste jeg kommer p som jeg har tenkt mye p denne uken, er en RLE-time hvor jeg var ekstremt uenig i lreren, da hun hadde det jeg oppfattet som et veldig lite objektivt syn p nazister - som hun omtalte som sadistisk, og kunne ikke fatte begripe nazistenes handlinger mot jder, kommunister, funksjonshemmede, homofile osv. At det var komplett ondskapsfult og ondsinnet.

Vi var en del elever heldigvis, inkludert meg selv som mente at alle dem som begikk forferdelige handlinger mot andre under WW2, rett og slett var et resultat av sine omgivelser, akkurat som oss. At alle har en grunn for vre og gjre akkurat det de er og det de gjr. Du og jeg, under lik oppvekst og lik miljpvirkning hadde gjort ca. akkuat det samme som en SS-soldat eller nazilege, en mobber, en voldtekstmann, en soldat, en drapsmann eller andre som man ser p som "drlige mennesker" i dag. Tft for noen hre, men menneskehjernen er slik som den er p grunn av hver minste lille pvirkning utenifra, helt fra man er et foster til dette millisekund. Du og jeg ble oppvokst og inndoktrinert til tenke at utfre eksperimenter p jdiske barn er fullstendig absurd, akkurat som 30-tallets tyskere ble oppvokst og inndoktrinert til tenke at det var helt greit. Uforstelig for noen, men det er igjen fordi vi selv er "hjernevasket" til tenke at det er sykt. Ikke at det ndvendigvis er negativ hjernevasking. I bunn og grunn er vi alle hjernevasket av omgivelsene vi har vokst opp under, om dere skjnner? Alle opp gjennom historien har vrt det - formet av tiden de levde i. Les om fenomenet, tidsnd.

Lreren vr mente at vi ikke kunne skylde p hjernevasking eller inndoktrinering nr det gjaldt nazister. Jeg er uenig, for det er jo en enorm del av grunnen til at de var i stand til  gjre det de gjorde. Selvflgelig er det ikke greit nr mennesker begr umenneskelige handlinger mot andre. Det er bare veldig trist (og sant) at noen faktisk blir formet p den mten at de blir i stand til gjre slikt. Og ikke misforst meg, det er klart motreaksjoner er ndvendig selvom. F.eks Nrnbergprosessen - et ndvendig og viktig grep etter en s mrk periode i historien. Det er snn vi utvikler oss som menneskerase. Men for gjre det, m man frst og fremst forst folk, ikke hate dem. AKA vi m prve  forst mennesker vi i utgangspunktet forstr minst.

Okei.... Jeg skulle egentlig skrive et "uken som gikk"- innlegg som skulle bli postet i morgen, og jeg pleier begynne innleggene med "ukens tanke".  Jeg trodde ikke jeg hadde noe "ukens tanke" denne uken egentlig, men nr jeg frst begynner skrive, oppstr det alltid flere ord enn jeg forventer. Derfor fikk dette komme i eget innlegg. Resten av "uken som gikk", blir postet i morgen. N vil jeg gjerne hre deres tanker rundt dette litt vanskelige temaet. Ha en fin sndagskveld.

Processed with VSCO with f1 preset

Om du ikke forstr grunnen til menneskers handlinger, s m du bare forst at det finnes en grunn. Det gjr livet 1000 ganger lettere, og det eneste som kommer til vre frustrerende for deg - er hvordan andre mennesker hater og irriterer seg over andre mennesker, nr du genuint forstr at det finnes en grunn for alles vremte - en grunn som du ikke ndvendigvis vet om. Alt vil bli lettere og alt vil bare prelle av deg nr dette faktum blir en del av deg. Et stort skritt mot fred, spr du meg - Forstelse uten trenge forst.

Krig og fred ogsnn

Jeg husker spesifikt tankene mine som liten jente, da jeg labbet rundt i stuen mens mamma satt sammenkrket i sofaen og slukte TV2-nyhetene. Hvordan hun gispet, holdt seg forran munnen eller felte en tre for de 47 omkomne i et bombeangrep i Afghanistan. Jeg s p henne, kunne ikke fatte, og spurte bde meg selv og foreldrene mine flere ganger, hvorfor i alle dager orker dere i det hele tatt flge med p nyhetene, nr dere bare blir triste av det? Jeg gikk alltid ut av rommet. Ville aldri se p. Var jeg feig eller visste jeg bare mitt eget beste? 

Processed with VSCO with f2 preset

En ting jeg forstod enda mindre som liten, var krig. Bare rett og slett ordentlig gammeldags krigfring. Vpen, dd, fullstendige delagte liv, elendighet og hplshet. Hva i alle dager fr noen som helst ut av holde p slik? Uansett om man hadde tilnrmet seg all verdens rikdom eller herredmme over universet, hadde det jo aldri noensinne vrt verdt det. Virkelig alts, et av mine livs strste sprsml som liten. Hva i herrens navn er poenget med krig, og hva godt gjr det for noen som helst vise det p TV? "Vi m jo vre opplyst p hva som skjer i verden" var svaret jeg fikk. Syns ikke det var godt nok jeg. Det medfrte ikke noe annet enn en nedstemt tke hengende over sinnet - og har vi da forbedret eller forvrret menneskeheten?

Etterhvert som jeg vokste, gikk forholdet mitt til slike saker gjennom et par faser. Det var et tidspunkt - type barneskolen - da jeg var mest mottakelig for all informasjon og inntrykk... Jeg var ikke lenger et blankt ark med egne, naturlige, menneskelige instinkt og meninger lengre, slik som jeg var fr jeg lot samfunnet inflitrere tankene mine. Jeg ble fortalt bibelfortellinger, og tegnet og fargelagte Moses som mottok de ti bud p fjellet i full tro om at dette faktisk hadde skjedd en gang for mange r siden. Jeg s krigsfilmer, og s beundringsfullt p de idylliserte soldatene som "kjempet for landet sitt". Helter ble de kalt. Ikke mordere.

Processed with VSCO with f2 preset

S kom perioden der det gikk opp for meg meningen bak krig, terror og deleggelser. Jeg var knust. Hjelpels. Trefull. Veteraner er ikke helter. De er stakkarslige, delagte mennesker. Mordere, mot sin vilje. Dehumaniserte. Slite med traumatiske visjoner og angst og deprisjoner til livets ende. Var det verdt det? Var det verdt ta et annet liv bare for delegge ditt eget? Har du da gjort noe betydningsfullt for landet ditt? Eller er hele instutisjonen med militret, forsvar og soldater en stor katastrofe? Verdens strste terroraksjon, organisert av menn i dress som teller tusenlapper p kontoret sitt for antall produserte og solgte maskingevr. Antall liv bervet. Hva hvis hele verden bare hadde lagt ned forsvaret sitt? Hva da? Nei huff, n tar jeg meg selv i vre idealist igjen. Slik som i neste perioden av livet mitt. Den nverende perioden. Idealisten i meg.

Processed with VSCO with f2 preset

God gammeldags teenage spirit. Jeg er engasjert. Idealistisk. Vil gjre en forandring. Jeg tror en slik innstilling er typisk for unge i dagens samfunn. Vi ser alt som skjer i hele verden, og vi vil gjre en forskjell, ikke sant? Det minner meg liksom litt om hippieperioden p 60-70-tallet, som fortsatt viser tendenser i noen omrder av ungdomslivet i dag. Vi ser det som er gale, og vi bruker stemmen vr. Noen velger s klart ikke bry seg, og forstelig er det. Det er jo slik vi ender opp til slutt uansett, er det ikke? Likegyldige. Egoismens seirer. Hippiene vokste opp. Den kjente 68-generasjonen er i dag besteforeldre.

Processed with VSCO with f2 preset
Brun genser her (sponset)


Jeg er redd for den neste perioden. Kommer jeg til bli en klassisk middelaldrene voksen dypt inngravert i samfunnets veldesignede nettverk. En slave for staten. En som ikke lenger bryr seg om annet enn komme seg til og fra jobb i en miljinfiserende bil, uten ofre det en tanke? Kommer jeg til ta p meg dressjakke, betale regningene mine, kjpe et rekkehus og leve resten av livet med n mann og to barn. Kave rundt i livet som et vilt dyr som har mistet sansene sine. Leve uten mening. D uten mening. S altfor mye tilsier jo at svaret er ja. Men herregud, jeg er en 18 r gammel jente. Jeg er midt i drmmenes alder. Frst vil jeg leve. Gjre noe. Jeg er rastls og sulten. Verden har endelse mengder erfaringer og opplevelser overrekke meg. Jeg kommer meg aldri gjennom alt. Men jeg er her n, og jeg lengter etter utnytte det. Hvor klisj er det ikke si det, haha - men alle kan utgjre en minimal forskjell. En for det bedre. Jeg vet ikke hva poenget med dette innlegget er en gang. Jeg tror bare jeg ville fortelle en historie. En liten del av hjernen min og de forskjellige fasene den har svmt gjennom i sitt syn p "krig og fred ogsnn". Det var det jeg ville f frem. Tror jeg.

Tankestrm

Dagene er s mrke og regnfulle for tiden. Det er vanskelig finne livsgnist p denne tiden av ret. Januar og de kommende mnedene er faktisk de vrste p kalenderen. Vret er s ufattelig deprimerende, at det er ikke rart nordmenn omtales som et kaldt folkeslag. Vi m jo pakke oss inn, krke oss sammen og kjempe i mot vr og vind bare for komme oss fra busstoppet og hjem 2/3 av ret. Jeg syns det er skikkelig anstrengende og stressende vre innpakket i et tonn med klr og likevel fryse tryne av meg, jeg. Vinter har den effekten p folk. Av og til forbanner jeg de uvitende nomadene som vandret bort fra ekvator for titusener av r siden. Det var en grunn til at livet oppstod i Afrika og Midtsten liksom. Bli der! Hersens nyskjerrige menneskerase som absolutt mtte bosette seg her i nord. Klimaet i den tempererte sonen er jo i utgangspunktet ikke levelig eller tilpasset et menneske. Da er det jo naturligvis usunt for oss vre her. D-vitamin-mangel, blek hud, influensa, sure mennesker. Eneste grunnen til at vi overlever er jo teknologi. Elektrisitet og andre oppfinnelser som tukler med naturen og naturlovene for beskytte oss mot kulden og gi oss lys til se. Er det egentlig s naturlig for oss leve her? Jeg tror egentlig ikke det alts.

Det eneste som gir meg varme og liv disse dager er vennene mine. Dere vet det innlegget jeg skrev for en liten stund siden, "problemet med dagens generasjon", som dere kan finne her. Vel ja, jeg har et par venner som bare virkelig har skjnt det. Jeg har en liten sirkel med ordentlig nre venner som er ganske lik meg p mange mter, og disse fungerer som ekte solstrler i lpet av dagen min. Jeg vet med hundre prosent sikkerhet at jeg neppe hadde vrt et lykkelig menneske uten dem. De er grunnen til at nr jeg kjrer hjem p den mrkeste og kaldeste kvelden, s er jeg full av endorfiner, glede og ikke minst takknemlighet, mens deilig musikk spilles og jeg smiler og tenker p morsomme hendelser og minner fra de siste dagene. Jeg bare tenker at det kunne jo faktisk ha vrt motsatt... Jeg kunne ha kjrt i stummende mrket, med harde drper mot ruten og ensomme, ulykkelige trer som presset seg ut av ynene mine. S ja, takknemmlighet er vel nkkelordet. Jeg er skikkelig glad i vennene mine. 



Kanskje flytter jeg bort fra Norge en dag. Jeg bare vet at jeg hadde vrt enda mer meg selv i et land hvor solen skinte ret rundt. S lenge jeg har bloggen min og elsker meg selv. Da burde jeg klare meg et annet sted ogs. 

Det kan vrenge seg i magen min av tenke p forandring. Fremtiden. Den ikke-s-langt-unna-dagen nr jeg slutter p videregende. Jeg vet allerede n at jeg kommer til begynne grte. Samtidig - det blir en helt ufattelig rar og forhpentligvis deilig flelse vre fri. st p egne ben og forme resten av livet mitt akkurat slik jeg nsker. Men forelpig, vil jeg fokusere mer p her og n. Slik man gjorde da man var barn. Husker dere hvor sakte tiden gikk nr man var liten? Om man skulle p ferie om en mned, var det ikke vits glede seg engang, fordi det var s hinsides lenge til. N gr et halvt r unna s fort at jeg fler jeg stumper og famler gjennom mnedene. Huff. Deep breaths, Leandra. Deep breaths.

Problemet med dagens generasjon

fte fles det som om jeg er den eneste, i hvertfall n av f, som ser viktigheten av relasjoner til andre mennesker. At jeg er den eneste som omfavner og klamrer meg til dype samtaler. En dyp, gjensidig forstelse og kjrlighet mellom to mennesker. Ansikt til ansikt. Jeg blir helt i fra meg nr jeg snakker med mennesker som tar frem mobilen og begynner skrive en melding mens jeg prater til dem. Og jeg fr nrmest sjokk, og begynner  stamme litt, nr det motsatte skjer - nr jeg ser at vedkommende faktisk flger med, og er interessert i det jeg har si. For det er s f som gjr det i dag. En som bruker tid og tankekraft p analysere det jeg sier, sette seg inn i det, og kommentere det - istedenfor hoppe over til en historie om seg selv og rette fokuset p seg selv istedenfor. Jeg fr en vidunderlig dyp, hel og deilig flelse nr jeg prater med et menneske som er p samme blgelengde. Nr vi stenger ute den fysiske verden, og alt som eksisterer er vr samtale.

Det finnes s mange som har tankene rettet mot seg selv og sitt. Som knapt klarer holde fokuset p noe som helst i mer enn 10 sekunder fr hjernen hopper videre til neste tanke. Til neste app p mobilen. Til neste kortvarige, tilfredsstillende flelse som kan underholde hjernen. Overfladiske venneforhold. Overfladisk eksistens. Tankelst. Hjerneddt. Stadig p jakt etter midlertidig underholdning. Det er en avhengighet mer utberedt, og mer synlig enn noen annen avhengighet som finnes. Shopping, alkohol, mat osv. Nei, vi er avhengig av iPhonen vr. Vi velger sitte p den i et middagsbesk istedenfor faktisk skape et nrere bnd med et annet menneske. Istedenfor hre p det mamma har fortelle om dagen sin. Istedenfor legge en hnd p skulderen til en venn og sprre hvordan det gr med dem. Hva drmmene deres er. Hva de elsker. Hva de er lidenskapelige om. Vi vet jo at vi som mennesker egentlig trenger hverandre veldig srt, gjr vi ikke? At vi er avhengig av hverandre, og at vi sammen, med vre tanker, meninger og erfaringer som florerer gjemt bak ungdomsfasaden, kan blomstre sammen. Vi vet at det er en ndvendighet, og har enorme helsefordeler ha gode og nre mennesker i kretsen sin. samhandle med hverandre, sttte hverandre, berre hverandre med et kjrtegn. Det er vitenskapelig bevist at det gjr underverker for menneskelig helse, denne ordentlige kontakten med andre. Og at mangel p dette er nettopp deleggende for helsen. Glemmer vi det, eller vet vi det ikke? Eller bryr vi oss kanskje ikke? Er vi s hjernevasket og manipulert av den moderne verden at vi glemmer menneskelige elimentre behov som tilhrighet og kjrlighet?

Svaret er ja. Derfor har tilstander som depresjon, ensomhet, og andre psykiske lidelser og sjelelige nevroser aldri vrt hyere enn de er per dags dato. S jeg nsker gi en liten pminnelse til dere. Ikke vr offer for dette. Du klarer bryte ut, om du vil. Det er vanskelig, for vi er programmert og viklet inn i kulturen p en mte som ikke gagner oss, men som gagner de med makten, som tjener p avhengigheten vr av kortvarig undeholdning. Vi ble fdt inn i denne verden. Hvor alt umenneskelig dill dall som teknologi, reklame, skyskrapere, konomi og helvete blir kastet i tryne p oss. Lagt som tunge jernblokker p skuldrene vre. Det er i grunn ikke rart vi flykter til mobilskjermen og tviholder p dem. Flykter fra den virkelige, overveldende verden. Men det hjelper ikke. Det gjr det verre. Det gjr oss som mennesker verre. Pust dypt. Ta inn den overveldene verden. Ta inn det som er verdt ta inn. Ta mennesker inn. 


En av mange gode fra 1984 av George Orwell.

Er det en ting jeg vil ta videre med meg dette ret, s er det bli flinkere til nettop det - og det hres dumt og lett ut - men helt alvorlig bare legge fra meg mobilen sinnsykt mye oftere. Leve i den virkelig verden. Fokusere p tankene mine, verden rundt meg, og menneskene rundt meg. Bruke lang tid p prosjekter fordi jeg vil f nytelsen av bli stolt over et arbeid jeg har gjort. Ikke nytelsen av en TV-serie i 45minutter. Det handler mye om bryte ut av hvordan samfunnet og verden er lagt opp til at du skal leve. Men en ting er sikkert, og det er at vi trenger og har ekstremt godt av vre med hverandre, vi mennesker. vre srbare, undrende, idskapende, triste, lykkelige og kjrlige sammen med hverandre. For vi har alle muligheten, med nok selvinnsikt, viljestyrke og lyst, til legge mobilen i bort, sitte oss ned og ta en kaffe med en man er glad i. Lytte.  virkelig leve oss inn i, og forst hva denne unike, trengende personen har p hjertet. Ta vare p, og hold godt rundt de menneskene som klarer dette. Som klarer lande litt istedenfor sveve. Som ikke har latt teknologi og egoisme dratt dem for langt bort fra vr menneskelige, kjrlige natur. Slike forhold er verdt mer enn all verdens rikdom.

Nyttrsaftens antrekk




Topp og skjrt fra Bikbok
Sko fra Shein
Choker fra Shein



2016 recap - del 3/3


Jeg lagde en video hvor jeg forklarte meningen bak tattoveringene mine.


Jeg fikk lappen! P andre forsk, haha.


Vi fikk i skoleprosjekt filmatisere en novelle, noe som var ddsgy + at vi ble kjempefornyd!



Jeg ripet opp varebilen til pappa :)


Jeg farget hret mrkt hos Bjuti.


Jeg mottok en svr pakke av The Body Shop, som inneholdt en gigantisk julekalender. Denne kalenderen var det som fikk meg opp om morgenen hele desember. Utrolig mye gy og nyttig i den!


Jeg tok nesering! Har byttet til en mye mindre ring n heldgivis.


Jeg fikk dilla p lage energibarer og flte meg ekstremt flink - Helt til jeg lagde en skikkelig ekkel en som l i kjleskapet i typ 2 uker fr jeg kastet den.
Jeg deltok i ruspolitikkdebatten og skrev s mye som tre innlegg om det bde jeg og statistikk mener hadde vrt en mer human, smart og mindre deleggende ruspolitikk hvor mlet er gi strre frihet og  forhindre rusmiljer og rusmisbrukere. Mesteparten av kommentarene misforstod og var uenig, og jeg har aldri ftt s mange bde invalide og opplyste kommentarer i ett og samme kommentarfelt. Alt i alt er jeg veldig glad og stolt for at jeg skrev det, for dette er et tema hvor altfor mange er offer for gal propaganda om, noe heldgivis en del andre ogs var klar over, og kanskje enda flere ble, etter innlegget.


Noen veninner og jeg hadde et elendig, men veldig morsomt juleverksted

Processed with VSCO with f1 preset
Julaften!

Hva har vrt noen av dine beste minner fra 2016?

Oppflgerinnlegg

Jeg ble inspirert av en kommentar fra Christian, i forrige innlegg, til skrive et oppflgerinnlegg til den enorme responsen jeg fikk p fredag, og syns det hrtes fornuftig ut fr jeg fortsetter med andre innlegg. 

Selvom jeg fortsatt tror at en endret ruspolitikk slik jeg skrev om, vil ha en positiv effekt p rusmiljer og rusavhengige, s er jeg likevel enig i, som mange pstod, at jeg skrev for bestemt og hardt. Spesielt rundt et slikt flsomt og srt tema for mange. Mennesker blir ofte direkte sint, nr det snakkes om rus, noe jeg syns er veldig dumt. Og det var spesielt n setning som mange reagerte p, hvor jeg skrev, "jeg tror mange vil si seg uenig i meningene mine pga sin mangel p kunnskap om de enorme bruksomrdene mange ulovlige rusmidler har." Denne setningen ble formulert p en mte som var veldig lett misforst. Noen tolket den som at jeg mente at jeg hadde rett uansett, og at de som ikke var enig, hadde feil - Noe som ikke var en tanke fra min side en gang. Det jeg mener er at jeg nsker at flere skal gjre mer research rundt rusmidler, og oppfordret til se det fra en annen vinkel, spesielt gjennom de kildene jeg anbefalte under siste bilde, hvilket det merkes f tok seg tid til fr de kommenterte. Denne setningen, og den ellers bestemte holdningen i innlegget, tok veldig fokuset bort fra de tankene og idene jeg hadde for en bedre ruspolitikk. Alt i alt, vil jeg at den skal bli bedre, og redde flere liv - P en annen mte enn som blir gjort n, fordi den fungerer for inneffektiv og skadelig i store deler av verden i dag. Mitt store engasjement rundt dette, gjorde at meningene mine ble for fremstilt hardt og bestemt for mange. Og det har jeg full forstelse for.

For en stund siden hadde veldig likt syn p rus og ruspolitikk, som mange av av kommentarene i innlegget p fredag. Men ettersom dette ble en sak som virkelig interesserte meg, utfordret jeg de tankene jeg hadde om det, og s saken fra mange sider. Meningene i innlegget i gr, er mitt resultat av mneder med lesing og research. Dette er virkelig noe som har oppslukt tiden min i det siste, og det kan du sprre alle mine nre venner om. At folk mener at ruspolitikken er grei som den er n, og at vi br forby rusmidler slik vi gjr, det er forstelig. Jeg har en annen vinkling p hvordan situasjonen br forbedres, og nsket dele min mening og min kunnskap med mine lesere. Folk kan absolutt ha satt seg inn i rus like mye som meg, med andre erfaringer og annet lesestoff som har formet en helt annen mening. Og det har jeg 100% forstelse for. Jeg skulle nske jeg skrev innlegget p en mer varsom mte, slik at folk ikke gikk i forsvarsposisjon. Det var drlig retorikk av meg, som delagte for budskapet jeg nsket f frem. Det skal sies at det ogs var mange som var enig, og at det ble gitt mye sttte bde i kommentarfeltet og p andre medier, noe jeg s klart er glad for, da det jeg skrev var godt ment, og ikke minst noe jeg tror vil hjelpe. I tillegg til at jeg har forskere og politikere i ryggen, akkurat som den konservative motparten har forskere og politkere i ryggen. Som mange kommentarer hadde veldig rett i, er ikke dette en svart-hvit-sak. Jeg kom med mine meninger, andre kom med sine, og det er stor variasjon i hva vi syns er best for folk flest. Likevel tror jeg det er en sunn debatt ta opp, slik at alle parter fr et mer nyansert syn p saken, og slik at vi kan i hvertfall prve ha pne sinn, og lre av hverandre. S med det i tankene, og det faktum at jeg fremdeles str for det jeg har skrevet, s angrer jeg ikke p ha postet innlegget. Jeg tror og hper at den fikk i hvertfall noen til tenke.

Debatten i kommentarfeltet handlet ogs i stor grad om rusmidler og skadevirkningene. Jeg skrev i innlegget at vi vet om skadevirkninger, ettersom vi har blitt fortalt dem opp gjennom hele livet. Jeg presenterte ogs en annen side, og fikk frem at mange ulovlige rusmidler ogs har vanvittig gode egenskaper, som er mindre kjent for allmennheten. Det er ogs et faktum. Rusmidler er verken positivt eller negativt i seg selv. Som alt annet i verden, kan det vre begge deler. Og jeg mener at politikken har frt til et negativt syn, og et negativt utfall p samfunnet som bestr av rusmilj og rusavhengige. Det er jo dette vi nsker endre. Sprsmlet om hasj frer til psykiske lidelser er ogs utydelig, da noen har satt opp en statistikk om hvor mange som ryker hasj, og hvor mange av disse som har psykiske lidelser. Disse lidelsene kan ha komt av andre rsaker, og vrt nettopp grunnen til at noen begynte ryke hasj. Det er mye statistikk og og info som kan forvrenges, og man skal alltid vre kritisk til det man leser. finne en absolutt sannhet er nrmest umulig, og da er det spesielt viktig se saker fra flere sider. Jeg fikk ogs sprsml om jeg var for avkrimenalisering og legalisering, da det var utydelig ut i fra innlegget mitt. Jeg tror at avkrimenalisering, ikke vil ha en god effekt p rusmiljer uten legalisering i tillegg. bare slutte straffe, vil ikke ha srlig stor effekt alene. Men legalisere ved  regulere og ta kontroll over salg og innhold, utfordre det ulovlige markedet, og tilby hjelp til rusavhengige og drive med forebyggende tiltak p en mer human mte, virker logisk for meg. Jeg tror i hvert fall det hadde vrt verdt prve, med tanke p den effekten det har hatt de stedene i verden, hvor legalisering og avkrimenalisering har blitt innfrt.

Men ellers tusen takk til alle stttende og rivaliserende kommentarer. Spesielt de sinte kommentarene. Dere fr meg til tenke, og jeg blir inspirert til skrive enda bedre og mer pent neste gang. Kritikk er sunt, og jeg tar det til meg. Det gjr jeg virkelig. S tusen takk. Jeg hper de som har ftt synet sitt utfordret gjr det samme.

N m jeg snakke om narkotika, bloggen

Jeg fler dette er veldig tabu snakke om, og i hvert fall skrive om p en blogg. Folk blir sinte fr de har pnet hjernen sin for informasjonen, og noen tenker nok at det fremstr som drlig innflytelse p leserne. Men jeg er ndt til st for det jeg mener og fortelle det jeg vet.

Alle fr synet sitt p rusmidler farget og manipulert av den kulturen og det samfunnet de vokser opp i. Meg selv inkludert. Jeg syns at tanker og holdninger om rusmidler, (som mange andre aspekter ved livet,) er noe man rett og slett burde revurdere ved skaffe seg mer kunnskap om. Ja, vi vet farene ved rus, men nr det er det eneste vi vet, og vi ikke ser hele bildet, fr vi et feil syn p temaet. Dette skaper problemer, som jeg skriver om lengre nede i innlegget. Jeg er veldig interessert i den vitenskapelige delen, den politiske delen og den medisinske eller hjelpsomme delen ved ulovlige rusmidler, og mener at de har ekstremt ufortjente fordommer mot seg, og blir behandlet p en mte som lager endelse problemer for samfunnet.

Gjr du nok research, ser du ut at det finnes mange ting som er ufattelig mye mer avhengighetsskapende, helseskadelig og ddelig enn mange ulovlige narkotiske midler. Du finner ut at ingen har ddd av f.eks marijuana eller LSD, men at det derimot har enormt hjelpsomme bruksomrder innenfor et stort antall psykiske og fysiske lidelser. Og du finner ut at alkohol, legereseptmidler og sigaretter dreper flere millioner rlig. Og ikke minst at slik politikken er rundt narkotika i store deler av verden n, faktisk ogs dreper flere millioner rlig enn den kunne gjort. La meg forklare videre under bildet.


tro at forby rusmidler frer til noe bra, er naivt. I dag omsettes illegale rusmidler for milliarder rundt omkring i verden uten at myndigheter kan kontrollere hverken kvalitet, innhold i hva du kjper, priser eller andre aspekter. I dag finansierer salg av rusmidler karteller i Mellom- og Sramerika som str bak drap p hundretusenvis. I 2004 ble undergrunnsbanen i Madrid angrepet av Al-Qaida. Nesten 200 dde og 2000 skadet. I ettertid fant Fransk og Spansk etterretning ut at terroren var finansiert ved salg av narkotika. Slike eksempler finnes mange av. Milliardene som omsettes kunne gtt til myndighetene som kunne brukt dette p rusomsorg, forebyggende tiltak og utdanning. I 2001 avkriminaliserte Portugal alle illegale rusmidler. Bruken gikk ikke opp. Colorado og Washington, to delstater i USA, har legalisert Marijuhana. Resultatene fra USA viser at organisert kriminalitet gr ned. Byen min, Bergen, er den byen i Europa med flest overdoseddsfall. I 2001 var Portugal p toppen av overdoseddsfall i Europa, etter avkriminaliseringen har antallet overdoseddsfall falt som en stein.

Ruspolitikk er virkelig noe jeg kan rive meg i hret av, fordi problemet med ulovlig narkotatrafikk og tunge rusmisbrukere har grobunn i den etablerte ruspolitikken. Ulovlig narkotikamisbruk er nemlig et ekstremt stort samfunnsproblem. Og jeg mener at det er politikken rundt narkotika, som er roten av problemet. Selve grunnlaget for rusmiljer. Der det er ettersprsel, vil det finnes tilbud. S gjre en plante ulovlig bruke, vil fre til et ulovlig marked. Det gr ikke an ha kontroll over noe som ikke er "brakt ut i det pne." Nr mennesker ikke har kunnskap om noe, vil det brukes feil. Vi bruker ressurser p lre folk kjre bil, fordi dette kan vre farlig. Vi har aldersgrense p kjp av alkohol, fordi dette kan vre farlig. Mennesker br ha en viss utdannelse og kunnskap fr noe kan tas i bruk. Derfor hadde man forebygget enormt mange narkomaner og narkomiljer, ved nytralisere holdningene mot, og objektivt informere om disse stoffene. Ta dem i bruk hvor de trengs, og ikke feilinformere med skremselspropaganda slik at unge mennesker gr ut og gjr opprr ved dope seg, fordi lovene rundt rus er elendige, og de vil g i mot samfunnet. Dette er srgelig nok, og forstelig nok, en virkelighet jeg selv har vrt og er vitne til, og synes er trist, samtidig som jeg blir sint p politikken og lovgivningen som er grunnen til dette. Og ikke for snakke om hvor pengene p det ulovlige markedet gr til. Land som bruker narkopengene til finansiere krig og terror. Hadde det ikke vrt bedre om vi hadde tatt kontrollen over produksjon og distrubisjon bort fra de kriminelle? Vi forhindrer ikke narkotrafikk og narkomaner ved forby og straffe. Tvert i mot. Heroinavhengige trenger hjelp, ikke straff. De 80-90 prosentene som prver ulovlige rusmidler uten bli avhengig, mener jeg ogs det blir for dumt straffe. Frihet over egen kropp. Da burde man etter ren logikk straffe de som McDonalds ogs da, som pfrer helsen sin og planeten ufattelig mye strre skader, med en sleipe sammensetninger av sukker og fett med en avhengighetssansynlighet himmelhyt strre enn mange ulovlige rusmidler. Pluss at pengene gr til industrier som torturerer og dreper milliardervis av dyr i ret. For en vridd og urettferdig sannhet.

Jeg skjnner at mange vil si seg uenig i meningene mine i dette innlegget, p grunn av mangel p kunnskap rundt de enorme bruksomrdene mange ulovlige rusmidler har. Vi har ftt trykket ned i halsen vr gjennom hele oppveksten at ulovlige rusmidler er farlig, drlig, skummelt, slemt, og vi skal holde oss langt unna det. Men vi ble aldri vist statistikken p bildet verst i innlegget. Jeg skriver ikke dette for oppmuntre til bruk av noen slags rusmidler. Tvert i mot frarder jeg alle sterkt putte noe i kroppen sin de ikke har rikelig med kunnskap om, og dette innlegget er ment som skadeforebyggende, ikke promoterende. Jeg er lei av at dette omrdet forblir mrkt og feiloppfattet av majoriteten av befolkningen. Politikken og lovgivningen har feilet oss her, og skapt mer problemer enn den kunne lst. Og det ser ut til at det er opp til hver enkelt finne ut sannheten selv, inntill ruspolitikken er omlagt. 

Man kan jo ogs spekulere om noe av grunnen til at alkohol er lovlig istedenfor andre mildere rusmidler, er fordi at alkohol gjr oss dumme og likegyldige, og dermed ikke er en stor trussel mot myndighetene. Mens en del ulovlige stoffer som psykedelier og stoffer fra cannabisplanten, kan gjre oss med rvken, bevisst, og gi en strre forstelse for oss selv og meningen med tilvrelsen, som det moderne livet har frarvet oss. Det var jo det som skjedde p 60-70-tallet med hippiebevegelsen, som blir sett p som latterlig av mange i dag. At disse substansene fikk hippiene til innse at krig var feil, at livet handler om kjrlighet og nrhet med naturen, gr jo direkte i mot myndighetenes interesser om materialisme og krig, som frer til konomisk gevinst for dem. S bde bruk av mange substanser, og forskning p dem, ble forbudt. Det knuser hjertet mitt, men det ligger nok litt business i det ogs, som vanlig. S det er kanskje ikke s rart at en rekke ulovlige rusmidler som er sunnere og mindre farlig enn de lovlige rusmidlene, i dag nettop er ulovlig. Ikke minst at ta mennesker i ryke hasj i USA, er de enkleste "kriminelle" ta og sette i sine private fengsel, som fengslene tjener penger p. 



Ukens dokumentaranbefalinging blir The Culture High som tar opp mange aspekter ved cannabisplanten. Den er veldig informativ, rrende og fikk meg faktisk til grte frste gang jeg s den. Folkeopplysningen har ogs laget en god video om cannabis herDMT The Spirit Molecule er ogs en ufattelig interessant dokumentar om psykedelier du finner bde p Netflix og Youtube. Og videre anbefaler jeg hre litt fra Alan Watts og Terrence McKenna p psykedelier fr dere uttaler dere positivt eller negativt om dette kontroversielle temaet. Alle disse kildene, og haugevis med artikler, er en del av bakgrunnen for dette innlegget.

"Min visjon er en ruspolitisk framtid med trygghet for brukere, hjelp til de trengende og muligheter til de skende." (http://www.dagbladet.no/kultur/lsdnbspkan-vaere-et-redskap-for-kreativitet/64042420)

Kjipt vre kvinne? // Innlegg om feminisme

Feminisme. Noe jeg fler mange enten elsker eller hater. Feminister str for likestilling blandt kjnnene nr det gjelder konomi, jobbsammenhenger, respekt osv. Og her er jeg helt enig. Det er klart kvinner og menn skal ha akkurat de samme mulighetene og bli behandlet rettferdig. Samtidig mener jeg at det gr an dra feminisme for langt, nr det resulterer i at kvinner nesten ser p seg selv som bedre enn menn. Dette finnes det mange eksempler p dessverre. Og da har jo vi snudd hele greien rundt, og er kommet like langt. Det er et faktum at det er forskjell p kvinner og menn. Vi er biologisk sett er vi kvalifisert til forskjellige ting. Og jeg syns ikke det er noe nagativt med det. Jeg, som kvinne, vil omfavne og sette pris p de tingene jeg er bedre til enn en mann, og beundre de tingene en mann er flinkere til enn meg. Det ene kjnnet er ikke overlegent den andre. De utfyller hvernadre. I mange tusen r har menn hatt ledersillinger i samfunnet, mens kvinnen har tatt seg barna og hjemmet. Disse to jobbene er like viktig for at samfunnet skal g rundt.



Det er interessant se at vi nrmer oss et samfunn hvor kvinner og menn bytter mer og mer p kjnnsrollene. Heldigvis har vi komt s langt i Norge i dag at vi kan ta hensyn til nskene av hvert individ. For det har jo seg faktisk snn at selvom de fleste kvinner er flink til en ting, og menn er flink til det andre, er det alltid unntak. Og det er disse unntakene vi skal gi nyaktig samme respekt og likegyldighet som vi gir dem som velger utfylle de tradisjonelle kjnnsrollene. Det er nydelig at kjnnsrollene blir vannet ut. Om en kvinne er en utmerket tmrer, og en mann er en dyktig sykepleier, skal vi la det vre akkurat snn. Men igjen, vi m ta hensyn til at menn og kvinner er biologisk forskjellig, og vi dermed ikke har samme utgangspunkt.

Noe jeg fremdeles personlig sttter, er at vi ja, (og hear me out) behandler kjnnene forskjellig. For om man tenker over det, er det faktisk det som er mest rettferdig. Vi kan ikke gi samme krav til gutter og jenter, slik som vi ikke kan gi samme krav til en katt og en hund. Vi er bygget forskjellig. Gutter er naturlig sterkere, og jenter er mer i kontakt med flelsene sine. S lenge forskjellsbehandlingen ikke er nedtrykkende eller gir en av kjnnene en fordel over den andre.





Jeg syns fremdeles det er vakkert  se kjnnsrollene utspille seg nr en mann pner en dr for en kvinne, betaler for henne innimellom, brer de tyngste varene og behandler henne som en prinsesse. Samtidig - om det hadde vrt et tilfelle hvor det var omvent, hadde jeg syntes det var utrolig inspirerende, modig og moderne. Men samtidig har jeg ikke sett dette, fordi det naturligvis er sjeldent. Jeg personlig ville foretrukket det p den tradisjonelle mten, for jeg vet godt at jeg er bedre enn mannen p andre omrder, og kan tilby tjenester, omsorg og vise kjrlighet p en mte som er naturlig for meg som kvinne. Men at det er folk som tenker annerledes p dette punktet, er fantastisk, og det har jeg masse respekt for.





Det at kvinner tjener mindre enn menn i samme stilling, er fullstendig idiotisk. At kvinner tjener mindre enn menn statistisk sett, er helt naturlig og henger igjen fra gammelt av. I Norge i dag er det heldigvis opp til hver enkelt. At mange kvinner velger kvinnedominerte yrker, som tjener mindre enn mannsdominerte yrker er jo opp til kvinnene selv. Det er flere kvinnelig sykepleiere enn mannlige, nettop fordi disse kvinnene har valgt dette selv. S lenge kjnnene tjener likt, for likt arbeid er jeg fornyd, og at ingen blir sett ned p for vre det ene eller andre. 


Hettegenser fra Junkyard (sponset) 

Det skal sies at det finnes et omrde i livet hvor jeg faktisk fler at det er kjipt vre kvinne. Og det er i mange sosiale situasjoner hvor jeg har politiske eller andre viktige samtaler med menn. Jeg fler ofte at menn veldig gladelig hrer p hverandre, men at nr en kvinne kommer med et innspill, blir det oversett eller ikke tatt like serist som om en mann skulle sagt akkurat det samme. Jeg tror det kan ha en sammenheng med at ikke bare mennene, men kvinnene selv annser seg selv, underbevisst, som det svakere kjnn, og dermed fremstr som det. Dette er noe jeg fler henger veldig igjen fra gammelt av, og jeg hper sterkt at i fremtiden, det skal komme naturlig for mennesker fullstendig se over hvilket kjnn den andre, men ogs de selv har, i visse typer samtaler med hverandre. Noen som har opplevd det samme, eller en annen form for urettferdig behandling? Jeg gleder meg til hre deres meninger om dette. Ta ogs hensyn til at jeg har tatt for meg feminisme i vesten og spesielt Norge. Det er srgelig nok ekstremt mange land hvor kvinner blir undertrykt p mter vi ikke kan forestille oss, og hvor det virkelig trengs noen enorme doser feminisme. 

Ukens dokumentaranbefaling #2

Uff, denne uken var vanskelig velge. Jeg har som vanlig sett altfor mange dokumentarer. Tre stk bare denne uken og det er tirsdag. Noen hjelp meg. Uansett, dagens anbefaling er en ganske ny dokumentar. Og selvom jeg skulle gjerne anbefalt Before The Flood av Leonardo Dicaprio fordi den var fantastisk, s tror jeg den har ftt nok medieoppmerksomhet, og at de fleste har sett den. Hvis ikke, anbefales i hvertfall den og.

Denne uken vil jeg anbefale en dokumentar jeg nettop ble ferdig med som kalles Food Choices. Jeg fr ofte sprsml p om jeg er vegetarianer/veganer slik som jeg var en periode i fjor. Og svaret er dessverre nei. Ikke helt, men det er ikke s langt unna noend dager. La meg til noen vaner i veganerperioden jeg fortsatt har. Mange kvelder legger jeg meg og tenker at i dag spiste jeg faktisk helt vegansk. Men s kommer jeg p den ene sjokoladen jeg spiste siden jeg er sjokoladeavhengig </3 :( Og andre dager er det ikke bare sjokolade heller dessverre. 

Men etter denne dokumentaren ble jeg fullstendig mint p hvorfor dette er en viktig og virkelig fantastisk livvsstil. Jeg har sett s og si alle dokumentarer om veganisme. Cowspiracy for den positive effekten det har p miljet, Earthlings p dyrevelferd og Food Matters p hva den gjr for kroppen vr. Denne dokumentaren tar nyydelig opp alle disse tre aspektene ved en plantebasert kost, og jeg mener de har samlet den absolutt mest verdifulle informasjonen her. Ikke like detaljert som i de tre andre dokumentarene jeg nevnte, men en veldig veldig fin samling av informasjon. Jeg kan ikke si noe annet enn bare se den. Enten du vet kjempelite om veganisme og tror at kjtt, egg og melk er sunt, eller om du har mye informasjon om sannheten fra fr. Kos dere!

Hvordan er dine holdninger til en slik livsstil, fr og etter du har sett snne dokumentarer?

La oss snakke om materialisme

Materalisme. Er vi drlige personer fordi vi blir opphengt i skjnnhet, ting og mote, og bruker flere titusener av kroner p se bra ut og eie ting? Samfunnet har jo formet oss snn? Vi er rett og slett programmert til bry oss om slikt. Status og annerkjennelse er et menneskelig behov. Det jo i menneskers natur ville se best mulig ut, for en partner, og for seg selv. Snn har det jo alltid vrt. Tenk s forfengelig de var, for 5000 r siden i det gamle Egypt for eksempel. Et folk jeg beundrer mer enn noe annet opp gjennom historien. De var jo i tillegg til vre forfengelig, ekstremt opphengt i viten og vitenskap. Ingenirkunst og astronomikunnskaper jeg har vanskelig for begripe. Det har alltid fascinert meg, og en liten del av meg har alltid brukt det til rettferdiggjre min materialistiske oppfrsel. At de var bde vakre og hadde intelligens av en annen verden.



Problemet er jo det... At vi i velutviklede land, er plassert i en situasjon hvor vi lever velstende og i overfldig p bekostning av menneskers velferd og liv i utviklingsland. Dere har vel sett progammer med sweatshops? Likevel gleder vi oss over kjpe ny dongeribukse fra Bikbok. Vi burde absolutt endre kjpevanene vre, uansett hvor mye folk hater lese det. Og vi burde absolutt ha brekraft og velferd i hodet vrt p en daglig basis. Samtidig kan vi svidt kjpe noe som helst uten at det gr p bekostning av noen andre, s vi er i en vanskelig situasjon. Fra et objektivt synspunkt er jo vi verdens drittsekker. Parasitter som utnytter slaver til  tre p jordens ressurser for lage meningslse ting til oss. Likevel er det ikke vr feil, som ble fdt her. Oppfostret og programmert til konsumere. Det er vondt innse at at verden er s urettferdig. 

Materialisme er grobunn for misunnelse og egoisme.

Det kan gjre oss til drligere mennesker p mange mter. Studier linker mange eiendeler til lidelser som depresjon. Jeg tror at jo mindre vi eier, jo mer bryr vi oss om hverandre. At vi rett og slett fokuserer mer p varme og glede ovenfor andre. Det er klinkende klart se om vi sammenligner den mentale helsen til mennesker i storbyer, med mennesker fra landsbygder eller den tredje verden. Vi er blitt dratt s langt vekk fra menneskets naturlige omgivelser, at vi helt har mistet bakkekontakt. Vi surrer omkring i tusenvis av inntrykk hver dag, og fr sjeldent tid til komme i kontakt med den beste delen av oss selv.



Jeg er ikke sikker, men jeg fler liksom at man kan bry seg om utseende sitt og eiendelene sine, samtidig som man har dypere verdier og viktigere interesser? Det handler jo om balanse? Det er vanskelig innimellom, for patetiske 18-r gamle meg undertrykke mitt behov for materialistisk lykke. Reklame er in our face uansett hvor vi gr, og forteller oss at vi trenger ditt og datt for bli lykkelig og suksessfull. Slik har det vrt siden vi ble fdt. Igjen, programmert til konsumere. Og det kan absolutt vre negativt, hvis det tar over livet vrt, noe som er lett for i Norge i 2016. For all del, jeg elsker  fler meg bra med meg selv, klrne mine, sminken min, hva enn det mtte vre. Og det er naturlig. Men som et medmenneske, s fler jeg meg pliktig til i det minste la tankenene mine streife brekraft og velferd fr jeg kjper enten mat, klr, sminke og andre ting. Noe som resulterer i at jeg sjeldent handler, og rommet mitt er ganke simpelt. Jeg tror dette har spart meg for mange undvendige og skadelige kjp for kloden vr. I tillegg vil jeg at mesteparten av tiden min skal brukes til  oppske en mer ekte lykkeflelse. Det er jo tross alt filosofi, abstrakte tanker og samtaler som fr meg til fle noe dypere, viktigere og mer ekte.


Calvin Klein T-skjorte fra Junkyard (sponset)

Nr jeg mottar sponsede klr, fler jeg alltid et stikk av drlig samvittighet. Samtidig er jeg s heldig at jeg har muligheten til heller bruke pengene mine p noe annet enn klr. Noe som er viktigere for meg. Selvom det er veldig mye mer arbeid bak det f ting sponset enn mange tror, fler jeg meg likevel utrolig heldig. For jeg trives med hele bloggopplegget. Jeg elsker bloggen min. Ja, det er mye mails, misforstelser, deadlines, mas, prokrastinering, koder, linker, bilder, redigering osv. Men jeg erkjenner privelegiene mine, og jeg er evig takknemlig, ydmyk, stolt, skamfull og hardtarbeidene. Det er en mix av flelser jeg alltid kommer til ha med meg.

Om vi skulle gtt rundt og tenkt p hvor mye forferdeligheter det finnes, og tatt hensyn til det, til en hver tid, hadde vi blitt syke. Som fetteren min sa til meg, "hjernen vr har en limited amount of fucks to give. Og det vet hjernen. Vi kan ikke alltid tenke p alt og alle i verden. Da blir vi selv syke og ender opp p mentalsykehus." Jeg visste jo det egentlig, men det var likevel litt deilig hre. Og jeg fler meg enda vrre nr jeg sier det. Jeg skulle gjerne reddet regnskogen, endet fattigdom, eliminert krig, fjernet korrupsjon, endret ruspolitikk og fikset problemene til alle som lider psykisk. Men jeg kan ikke. Vi m velge vre kamper. Velge vr mte leve livet vrt p. Velge hva vi vil prioritere. Som mennesker er vi "dmt til ta valg," for sitere Sartre.



S bottom line i dette innlegget - vi burde alltid strekke oss s langt vi kan for andre, fr det tipper skalaen og gr utover oss selv negativt. (Det er ofte lengre enn vi tror) Det syns jeg er et optimalt menneske, og noe alle kan gjre uansett hvor mange ressurser de har. Mine sterkeste ressurser er kjpemnsteret mitt, bloggen min, stemmen min og min villighet til bruke dette for uttrykke meg selv. For hjelpe og inspirere andre, men ogs for min egen del. Jeg kommer aldri til slutte sette pris p privelegiene mine. Ytringsfriheten min. En mer befriende flelse er vanskelig finne.

Hadde jeg stemt Clinton eller Trump?

N beveger jeg meg ut p dypt farvann her, for de aller fleste p min alder svarer som oftest Clinton p dette sprsmlet. "Hun er det minst drlige valget av to drlige valg," hrer jeg stadig. Men jeg er uenig.

For det frste skulle Clinton vrt fengslet etter amerikansk lov, men hun kjper seg ut av det. Og det er det strste problemet med Clinton. Hun er ikke like synlig kjip som Trump, men hun er en snik. Korrpusjon og lobbyvirksomhet er to ord som dukker opp i hodet mitt nr jeg hrer navnet hennes. Hun endrer holdninger etter hvem som sttter henne, og har blant annet vpenindustrien i ryggen som dreper millioner av mennesker og tjener millioner av dollar hvert r. Slike mennesker i politikk er farlig. Den kyniske legeindustrien, matindustrien, og andre industrier som tar utallige liv... "Kjr p s lenge det skaper profitt til landet," er holdningen Clinton. Og det er lett merke om du ser p taler av henne fr og n, og finner ut hvilke selskaper som stttet henne fr og n. Hun kan kjpes for penger, og er kanskje tidenes falskeste og mest uplitelig politiker, med dollartegn i ynene. Dette er vel hovedsaken til at jeg ikke kunne levd med meg selv, eller tatt meg selv serist i det hele tatt, om jeg hadde stemt p Hillary Clinton.



I debatter fremmer Clinton saker som ligger nrmere den ideologien vi liker tenke at Norge baserer politikken sin p. konomisk likhet, miljproblemer, og andre saker som venstresiden er kjent for, men jeg kan love deg at det fortsatt blir samme gamle USA under Clinton, om ikke vrre. Jeg kunne sagt positive ting om bde Clinton og Trump. Gode ting de har gjort og sagt, men jeg syns ikke det veier opp for de drlige handlingene deres nr det er snakk om rollen som president over verdens mektigste land. Ikke i det hele tatt. Uansett er den triste realiteten at de gode lftene deres bare er ord, men de onde handlingene og korrupsjonen ser man resultater av hver dag.

 Amerikanere sitter p kontorene sine i USA og bruker droner til slippe bomber i andre land, folkens. Hvordan tror dere det hadde blitt fremstilt om noen hadde gjort det med USA?



S var det Trump. En jeg vil tro leserne mine er bedre kjent med. Rasistiske og mannsjvenistiske kommentarer blir slengt vegg i mellom. Er bare ske opp Donald Trump tweets, s ser dere hva jeg mener. Han minner meg om den kjipe, trangsynte onkelen som ler og kommer med spydige kommentarer i et middagsbesk, nr det kommer frem at du har blitt vegetarianer. Skjnner dere hva jeg mener? Dmmende, irriterende og klarer ikke svare saklig p saklige sprsml. Ikke minst at han har en skikkelig skummel, nasjonalistisk holdning som ligner ekstremt p retorikken som Hitler og andre sleipe ledere brukte/bruker. Han skaper nasjonalflelse, samhold innad i landet, og en fiende utenfor nasjonen som han legger skylden p, for at ting gr drlig med USA. Dette fr jo tilhengerne hans fyr og flamme, og de blir helt blind p hva som faktisk er fornuftig. Jeg trodde helt alvorlig det var en spk i flere mneder, da jeg fikk vite at Trump stilte som presidentkandidat. S ja, dette er kortfattet grunnen til at jeg ikke hadde stemt Trump heller.

Og det er en ting som irriterer meg grenselst ved dette valget. Det er nesten humoristisk. Jeg klarer ikke ta debattene eller konkurransen mellom disse to serist. Det rd laget mot det bl laget... typisk kjennetegn for underholdning? Det er penger det er snakk om her ogs vet dere. Og folk blir jo gal. Demokrater og republikanere med voldsomme konkurranseinstingt som str p hver sin side og roper drit til den andre.

Take a fucking step back and reflect, amerikanere. Jeg vet at dere hele tiden ser #yourvotecounts #govote #voteforhillary, (og snn ca alle kjendiser sier "stem p Hillary") men hr her...



Vi glemmer en ting. Det gr faktisk ann stemme third party. Det er en myte at det bare er to valg, printet inn i hodet p folk av mediene. Og jeg tror ikke det kommer som noe sjokk for de som har fulgt meg en stund at dette er svaret mitt. Den eneste mten endre retningen USA gr i, er stemme third party, som Jill Stien eller Gary Johnson. Tipper flesteparten av de som leser dette innlegget ikke har hrt om dem en gang. Og det er ikke s rart. Men om Third Party fr 5% av stemmene, blir de et offesielt politisk parti som kan ha en sjanse i valget om 4 r. 

Hjertet mitt knuser ved tanken p bakmennene i USA og hvor mange liv de tar og delegger hver dag, og hadde det vrt opp til meg hadde jeg sparket hele gjengen, avskaffet det nvrende sosiokonomiske systemet og tenkt i helt nye baner. Men det er idealisten i meg som snakker. Jeg vet uansett at det er viktig for USA prve noe helt nytt, for akkurat n er de verdens mest ondskapsfulle og deleggende land, og det gr ikke bare utover amerikanerne selv. Derfor hadde jeg gitt min stemme til et third party, om jeg var amerikansk statsborger, eventuelt blitt politisk flyktning. Sist men ikke minst knuser hjertet mitt for Bernie Sanders og skjebnen hans i dette valget. 




* Les alltid andre innfalsvinkler p slike temaer, og aldri ta mine meninger som dine egne uten gjre research frst.

Nr du ikke kan stole p vitenskap engang

Kanskje det er et gen i oss mennesker som lengter etter noe mer. Har behov for noe mer. Enn det vi har fra fr. Og det vi kan se rundt oss. Noe mer enn den konkrete, meningslse verden. Siden mennesket begynte tenke rasjonelt, har vi oppfunnet historier og myter om hvorfor uforklarelige ting er som de er. Istedenfor bare la dem vre? Dden, himmellegemer, naturen, det usanselige. Ting vi ikke har forsttt, har vi alltid funnet opp vre egne historier p. Gjennom flere titusener av r. 



Men noe forandret seg bare de siste f hundre rene. Vitenskap. Kanskje etter vitenskapens gjennombrudd mistet vi denne magien hvor vi tror p noe strre enn oss selv. Noe utenfor oss selv som vi kan st i refrykt og fascinasjon over. Vitenskapen kom og sa: "snn er det og dette er det som fins." Ikke noe hvorfor, ikke noe pyntet p. Bare den harde fakta, som bare ga oss tusen sprsml til. Er det rart vi fler oss fortapt? Hva har vi n klamre oss fast til og finne trygghet i?

Kanskje det er derfor jeg valgte bli i sengen hele dagen. Ikke mte den virkelige verden, men istedenfor ligge i sengen og se de to siste Harry Potter-filmene. Bli fortapt i en annen verden.



Har du noen gang tenkt p hvorfor science fiction og fantasy litteratur er blitt s populr de siste tirene? Harry Potter, Game of Thrones, The Matrix, Ringenes Herre, alle med store fanbaser og tilhengere. Kanskje det er fordi vi lengter etter den magien og meningen, som har gtt tapt i vr sekulariserte, moderne verden? Vi vil flykte litt bort fra virkeligheten. Bli fortapt i en overnaturlig verden og dekke behovet vrt for noe mer. Tilfredsstille lengselsgenet. I hvertfall for de ikke-religise, som det har blitt en mye strre oppslutning av i de siste tirene.

Mange av oss er kanskje ikke blitt mindre religise heller, men religis p en annen mte? Brutt ut av de store tradisjonelle religonene, og lagd vr egne personlige trosretninger med en mix av elementer fra forskjellige religioner og levemter vi liker best. Det er i hvertfall der jeg m plassere meg selv. I grsonen. Om det er av desperasjon og lengsel etter denne gamle magien og den tilrettelagte, trygge hverdagen mine forfedre levde i, vet jeg ikke.

Det er lite jeg har strre kjrlighet for enn vitenskap. Men jeg kan ikke stole helt p den fr den dagen fysikere begynner forske p det ikke-fysiske. Utenfor vre 5 sm, begrensede sanser som ikke engang ser en brkdel av virkeligheten. Kanskje kan vi aldri stole helt p vitenskapen uansett. Om vi virkelig hadde visst alt, hva hadde vi da tenkt om all den kunnskapen vi har i dag?

Meg i det siste

Okei dnn evig tusen takk for s fine og betydningsfulle kommentarer jeg har ftt av dere i det siste. Vet ikke om jeg har sagt det fr, men det er noe som er skikkelig deilig med se at likesinnede mennesker kommenterer bloggen min og bare sprer glede og fine ord. That's what it's all about. Derfor fr jeg grisedrlig samvittighet nr jeg ikke blogger ordentlig. Sorry, men dere vet den siste tiden har vrt tfff og det har vrt mye mye som har skjedd og mye drit. Ikke med meg personlig, men med mennesker rundt meg. Og som jeg skrev i ukens tanke, s styrer p en mte dette litt hverdagen min da og belaster meg. Men det gr faktisk mye bedre n, og jeg kjenner jeg er p vei mot et bedre tankesett. Jeg er bare ganske drlig som blogger for tiden, selvom jeg egentlig er full av inspirasjon og ting jeg vil blogge om. Men for det frste kan jeg ikke huske sist jeg tok et bilde av meg selv. Har ikke sminket meg noe srlig i det siste, og har egentlig bare fokusert p "the real world" Men gee, jeg elsker bloggen min og jeg skal love dere gode tider fremover. Er s mye tanker og ting jeg vil dele med dere. Men akkurat n kom jeg egentlig bare innom for snakke med dere. Gi en lyd fra meg. Og nske dere en deilig helg, med avslapping eller festligheter. Begge deler er sunt unne seg innimellom.

Jeg har to innleveringer jeg m bli ferdig med n fr jeg fr besk av noen veninner jeg ikke har tilbringt tid med p en stund. Godeste Caroline, Victoria og kjresten. S det blir fint. Her er litt bilder fra VSCOen min i det siste. 




Wakie wakie

Tanker?

18 ting jeg har lrt i mine 18 r p jorden

Tenkte komme med et litt annereldes innlegg i dag. Det er litt lengre enn vanlig, s gi meg en holla i kommentarfeltet om du leste alt. Da blir jeg glad. Og si gjerne hvilket punkt du likte best. Hadde s masse tanker i dag, og mtte f de ut p en eller annen mte. S da hper jeg at det finnes et par likesinnede mennesker der ute som kanskje fler seg litt mindre ensom av lese mine ensomme tanker - om hva jeg har lrt i mine 18 r p jorden.



1.Nr du finner deg selv p samme side som majoriteten, er det p tide stoppe opp og reflektere. 

2. Jo mer man lrer om verden og dens fysiske lover og eksistensialisme, jo mer innser man at man ikke vet. Ett besvart sprsml gir tusen nye ubesvarte sprsml og snn fortsetter det pga menneskers begrensede sanser og tanker. Dette var det Sokrates og Platon som lrte meg <3

3. Livet er et spill med visse spilleregler, lagt opp til fordel for de mektigste og rikeste i verdens interesser. Vi har to valg, enten flge systemet og mnsteret deres og alltid vre i mrket for hva som egentlig er virkeligheten, eller gjre vrt beste for bryte ut av dette tankemnsteret vi er programmert til ha og finne ut hva livet egentlig handler om. 

4. Vr snill mot mennesker som ikke er snill. Det er de som trenger det mest. 



5. gjre ting alene gjr underverker for selvtilliten.

6. Mange ting jeg ble lrt av mamma, pappa og lrere da jeg var liten er feil. 

7. Jeg vknet opp for s finne at resten av verden fortsatt sov - Leonardo da Vinci

8. Gang p gang opp gjennom historien viser det seg at majoriteten har feil (noe som er en stor trussel for demokratiet) og at minoritetene har rett. Flere rhundrer senere finner vi ut at minoriteten hadde rett, selvom de ble drept for ha meningene sine i sin tid. Sokrates, Abraham Lincoln, Gandhi... I dag ser vi jo p disse som helter. P samme mte kommer vi om hundre r, til se tilbake p i dag og se at majoriteten er dum og at noen minoritetsgrupper har mye bedre tanker og ider om hvordan vi burde leve.



9. Vi kan se mindre enn 1% av det elektromagnetiske spekteret og hre mindre enn 1% av det akustiske spekteret, og utenfor de menneskelige sansene vre ligger det dimensjoner av andre virkeligheter vi ikke kan sanse, men som vi som mennesker, likevel er i ett med, p samme mte som vi er i ett med den fysiske verden. Vi er alt, og alt er oss. Og p den mten lever vi for alltid.

10.Mange ulovlige "narkotiske stoffer" er ufattelig mye mindre farlig, mer naturlig og har kollosalt mange flere helsefordeler enn de lovlige pillene, som er avhengighetsskapende, menneskedrepende legemidler som blir skrevet ut p resept og flere millioner dr av i ret. Se dokumentarene Reseptskurker og DMT The Spiritual Drug p Netflix, og les om LSD for finne ut mer.

11. Sier dette altfor ofte, men meningen med livet er lykke. Ja, ogs kjrlighet, vennskap, kunnskap osv, men alt dette frer i bunn og grunn til lykke. Alle menneskers valg er basert p hva som gjr dem mest lykkelig, uansett. Problemet er at den ene prosenten, eller eliten i verden har lagt opp verdenssystemet til fordel for deres egen kunstige lykke basert p noe s uvirkelig som penger. Og som vi vet gjr ikke det oss lykkelig.



12. Grunnen til at folk gjr dumme/negative/ondskapsfulle ting er fordi de at nr man har opplevd noe negativt i fortiden, aktiverer det noe i genene som gjr utslag gjennom negative handlinger senere i livet, og slik kan menneskelig oppfrsel ofte forklares. 

13. Penger er det som driver menneskeheten i dag. Samtidig er ikke penger noe ekte, og det konomiske systemet er det mest destruktive som noen sinne har fantes og kommer til finnes p denne planeten.

14. De som klarer se beyond skyggene og lgnene av deres kultur, vil aldri bli forsttt, og i hvertfall ikke trodd p av majoriteten - Platon

15. Jo mindre som str i innholdsfortegnelsen, eller jo mindre ingredienser et produkt inneholder, jo bedre. Mat, skjnnhetsprodukter, vaskemidler, hrprodkter osv. Derfor - jo mer hudprodukter du bruker, jo drligere hud fr du. Dette er grunnen til at mandelolje > hudkrem for eksempel. Naturlig er det best med andre ord. Husk at et selskap som lager hudkremer ikke tjener penger om den hudkremen hadde kurert huden din etter et par bruk. Det er klart de forlenger problemene s du skal komme tilbake og kjpe mer. 



16. The law of attraction er s virkelig som du fr det. Det er litt som karma, bare det funker p alle aspekter i livet. Hvis du sier/tenker/fler/gjr noe positivt, vil det komme rett tilbake p deg. Og p denne mten kan man forme livet sitt som man vil og tilnrme seg de folkene, tingene eller livet man nsker, nr man sender ut positive tanker og energi om det. Funker p samme mte med negativititet tho, s vr forsiktig og bevisst over tankegangen din. 

17. Disse tankene som jeg har om verden i dag, min filosofi og min levemte er pvirket av den kulturen som tilhrer tidsperioden verden befinner seg i idag. Og slik er det med alle mennesker som noen gang har levd, lever og kommer til leve p denne planeten. P den mten er vi aldri helt fri til tenke vre egne tanker upvirket av andre, med mindre vi klarer lsrive oss fra den programmeringen som har skjedd siden vi ble fdt. Noe som ytterst f klarer.

18. Sannhet er sannhet selvom ingen tror p det og lgner er lgner selvom alle tror p det.

Lever vi i en negativ verden?

Processed with VSCO with f1 preset

Er det en ting, jeg ikke har skjnt siden jeg var veldig liten, er det hvorfor folk sitter s oppslukt i nyhetene. Spesielt voksne. Og hvordan de kobler helt ut, sitter med yne store som tallerkner, fengslet i kveldens nyhetssending som viser en bombet landsby med srede og dde barn. Jeg ville aldri se p det. At jeg sitter og glaner p det fra andre siden av verden gjr ikke noe som helst bedre. Tvert i mot. Jeg blir bare ufattelig knust og delagt i hjertet selv. S blir det drlig stemning i rommet i ca. 10 minutter fr vi er tilbake til vre daglige rutiner. Det virker s sinnsykt feil av en eller annen grunn? Er det bedre heller vre lykkelig og uviten, enn opplyst og nedfor? Jeg vet ikke. Det er et sprsml som ofte river i meg. 

Man begynner gjerne lure... Lever vi i en negativ verden? Er menneskeheten bare et hplst prosjekt med elendighet og urettferdighet? I dag vil jeg skrive litt om 1. hvordan tilstanden til verden faktisk er, og 2. hvordan du oppfatter verden selv. Og det som er viktig forst da, er at perspektivet vi har p verden, er det som former virkelighetsforstelsen vr. Og den andre tingen vi m ta hensyn til, er at grunnen til at vi tenker p verden som et negativt sted, er fordi vi er blitt programmert til gjre det. Nr vi ser i nyhetene, hrer p radioen, eller leser i avisen, m vi huske at vi hrer det store selskaper vil at vi skal hre. Og dette har jeg snakket om fr - hovedprioriteten deres, som alle andre, er tjene penger.

Nyhetsselskaper viser akkurat det som er mest lnnsomt vise. Og de har en grunn for vise deg akkurat det de gjr. Det vi ikke tenker over, er at det skjer gode ting hele tiden. Men det virker ikke like reelt og virkelig for oss, fordi vi ikke ser det. Vi har kommet til tankesett hvor vi liker se ting som vi hper ikke skjer oss. Som om vi ikke klarer ta blikket vekk fra et bilkrasj, fordi det gjr s stort inntrykk. Vi bryr oss veldig om negative ting. Og det har nyhetsselskapene skjnt. Men verden er ikke et negativt sted. Verden er heller ikke et positivt sted. Det gr ikke an ta alle dyr og alle mennesker med forskjellige liv, filosofier, politiske meninger og virkelighetsoppfattninger og katigorisere alt som bra eller drlig. Som jeg skrev, handler det om ditt perspektiv p livet som former din virkelighet og nettop din verden som positiv eller negativ, nr den egentlig er en mix av begge eller ingen av delene. 

Processed with VSCO with f1 preset

Jeg har opplevd flelser og tanker som fr meg til tenke at verden er et absolutt nydelig sted. Alt fra det perfekte maskineriet som er kroppen min, til kjemiske forbindelser i hjernen som fr meg til fle kjrlighet. Kjrlighet for andre, meg selv, kunnskap, og eksistensen. Dette er flelser som hvem som helst kan fle. Hver dag, p veldig mange omrder blir faktisk verden et bedre sted. Det er mindre fattigdom enn noensinne, frre folk dr i krig enn noensinne, det er lavere ddsrate for spedbarn enn noensinne, flere og flere vaksiner beskytter oss mot sykdommer vi hadde ddd av for bare hundre r siden. Flere folk lever i demokratiske land enn fr - som betyr at flere stemmer blir hrt. Frihet er ufattelig mye strre enn den har vrt noensinne. I dag kan mange flere land enn fr ha frie innbyggere som kan reise fritt over landegrenser, kjpe hva de vil og oppleve det de har lyst til. Mange mennesker har tilgang til internett, hvor vi igjen har tilgang til informasjon, som opplyser og vekker oss. Mange ganger tenker jeg s utrolig uviten og blind jeg hadde vrt uten tilgang internett. 

Processed with VSCO with f2 preset

Jeg er veldig klar over at det finnes negativ statistikk jeg kunne snakket om ogs. Miljgasser, flyktninger, krig, regnskog. Men husk at det finnes mennesker som stadig jobber hardt for dette ogs. S jeg valgte fokusere p det positive i dag, siden det ellers er en ganske gr dag og jeg ligger inne med halsbetennelse. Men jeg har tak over hodet, og penicillinkur i blodet, s jeg klager ikke. 

Ikke bli for nedfor av det du ser rundt deg. Oppsk ogs positivitet og fremgang. Verden er bedre i dag enn den var i gr, og verden blir bedre i morgen enn den er i dag. Det vil si at det finnes et uendelig stort forbedringspotensial. Mennesker er mennesker, og det ligger i vr natur finne nye og bedre mter gjre ting p. Og bare det i seg selv er jo fantastisk, og burde gi oss et mer optimistisk syn p denne korte, men samtidig lange tilvrelsen p jorden. Nr det er sagt, ha en fin tirsdag, s snakkes vi snart.

Lookbook for summer/fall 2016

Heisann p dere! Da har jeg satt sammen en lookbook faktisk. Denne var veldig tidskrevende, men ogs utrolig gy sette sammen og redigere. S jeg hper virkelig dere liker den og fr litt kles-inspo til siste delen av sommeren og hsten som er rett rundt hjrne. Linkene til klrne jeg fant vil vre rett under videoen!

Look 1:
Jakke fra Romwe her
Calvin Klein T-skjorte fra Junkyard her
Bukse fra Junkyard
Belte fra Mango
Sko fra Nike

Look 2:
Holsweiler poncho fra Retro
T-skjorte fra Comfort
Bukse fra Gina Tricot
Chocker fra Shein her
Sko - Clarks
Solbriller - Shein
Klokke - Marc Jacobs

Look 3:
Jakke fra Primark
Topp fra Zara
Elevenparis bukse fra Junkyard
Choker fra Shein
Sko fra Junkyard her (eelsker disse, og de er p tilbud n!)

Look 4:
Topp fra Mango
Bukse fra Junkyard her
Birkenstock fra Junkyard her
Ancuff fra Paul Hewitt her
Klokke fra Komono

"You wanna be black so bad"

Okei, n er jeg sint. Jeg kan ikke fatte at dette skjer i 2016, men cultural appropriation er faktisk en greie n. Cultural appropriation handler om at noen syns det er respektlst og rasistisk at folk blir inspirert og bruker innslag av minoritetsgruppers kulturelle stil. Frste gang jeg var vitne til dette, var nr Annijor mtte beklage seg for ha brukt indianer-hodepynt. Fordi dette tydeligvis er respektlst, og folk kan bli fornrmet. I begynnelsen skjnte jeg ikke greien. Jeg visste ikke at det gikk an bli fornrmet for noe snt? Om jeg hadde vrt en minoritetsgruppe og noen fra majoritetsgruppen hadde gjort noe lignende, hadde jeg reagert p samme mte som nr jeg hrer Norge blir nevnt i en amerikansk serie, alts jvlig hyped. S jeg leste jeg meg ordentlig opp p det da, og syns fortsatt det er like undvendig og ikke minst trist...

Vi lever i det 21. rhundre. Vi kommer fra forskjellige steder med forskjellig historie, og bringer med oss forskjellige kulturer over landegrenser hver dag. Ikke minst deler vi innslag av kulturene vre p sosiale medier for hele verden. At vi da har mulighet til adoptere diverse kulturistiske innslag av hverandre er vakkert og det viser at vi beundrer hverandre. Kulturene vre blandes mer og mer ut til n stor folkegruppe som lever sammen p en planet. Vi er ikke like adskilt som vi en gang var. Vi er verdensborgere. Om du mener kulturen din skal bevares uforstyrret i ditt eget land og ingen fra andre steder fr lov gjre noe som stammer fra din kultur, vr s snill tenk p hva som er til fordel for alle og ikke bare egoet ditt. Et samfunn med mange forskjellige kulturer gir kunnskap -  noe som igjen frer til mindre fremmedfrykt og konflikter, og mer fred. Er det ikke det du egentlig vil?

Image and video hosting by TinyPic
Dette bildet fikk jeg hets for fordi jeg "stjal andre folks kultur" og "you wanna be black so bad." I tillegg burde jeg visst gitt credit til den afroamerikanske kulturen for ha cornrows... Jeg har sett mye verre tilfeller enn dette, og det er plutselig blitt skikkelig populrt kalle hvite for rasister fordi de henter inspirasjon fra afroamerikansk kultur nr det gjelder hr, hud og skjnnhet. Men det er jo fullstendig selvmotsigende? Betyr ikke bare det at vi syns kulturen deres er fin? Det er det samme som om asiatere skulle blitt fornrmet om vi spiste med spisepinner. Like meningslst og konfliktskende.

Globalisering er nkkelordet her, folkens. Globalisering, forstelse og likeverd er ord som burde bli satt mer i fokus enn segrering, historie og cultural appropriation. La hvite jenter ta rastafletter p lik linje som at afroamerikanere kan farge hret sitt platinablondt. Denne diversiteten og variasjonen skal settes pris p og omfavnes, ikke bli tatt som en fornrmelse. For det i seg selv er rastistisk, i ordets rette forstand. Da er det jo nemlig du som mener det er forskjell p folk, og forskjell p hva vi har lov til gjre, og hvordan vi har lov se ut. Tenk at noe s simpelt som stil, kan skape s mye hat. Jeg trodde virkelig vi var komt lengre enn dette, men det ser ut til at vi har en god del igjen og g. 

Tror jeg p gud? Og hva betyr tatoveringen min?

Det er to sprsml jeg har ftt en del ganger p bloggen, og jeg har aldri svart snn ordentlig p noen av dem tror jeg. Det tenkte jeg gjre n. Svaret tho, er ikke s enkelt, men de gr faktisk litt hnd i hnd. Frst og fremst - tror jeg at det sitter en allmektig skapning i himmelen og dmmer det vi gjr. At han flger med p om jeg gjr rett eller galt, og om jeg ber om tilgivelse for mine synder? - Som i menneskeskapte religise guder... Nei, jeg tror ikke p en slik Gud.

Det er morsomt, for nr jeg var yngre, det vil si barneskolen, nr vi fikk besk av presten rundt juletider, gikk i kirken og fikk hre bibelhistorier, da tenkte jeg aldri mye over det. Jeg kan huske tegninger jeg lagde av forskjellige bibelhendelser i klasserommet og tenkte at dette faktisk hadde skjedd. Det var ingen som sa til oss at disse historiene ikke var sann. I senere tid, har jeg jo erfart at s og si alle bibelhistorier rett og slett er kopier og omskrivninger av tidligere nedskrevne historier av blant annet grekere og egyptere lenge fr Jesus ble fdt. Historier som symbolsk skulle forklare forskjellige naturfenomener. Disse historiene har blitt kopiert av senere religioner og ftt en ny betydning. Dette, i tillegg til mange andre hull religioner har, er grunnen til at det ikke er naturlig for meg flge en religion eller tro p en religis Gud, selvom jeg egentlig har blitt opplrt til det. 

Likevel - Jeg tror p gud, men ikke p en religis mte som mange tenker nr noen sier at de tror p Gud. Jeg liker ikke bruke ordet Gud en gang, fordi det kan bli s lett misforsttt, men hvis man tenker p Gud=Universet, s ja. Jeg tror at det er en gjennomtrengende kraft som er i alt i kosmos. Skaperverket, oss mennesker, planter, stjerner. Jeg tror alt er en del av Gud. Og at Gud er i alt som finnes.

Og til alle som spr hva tatoveringen p armen min betyr, er det nettopp dette den representerer. Tatoveringen er et flere tusen r gammelt symbol for verdenssjelen, og det er p en mte en spirituell kraft man gjerne prver bli forenet med gjennom bare leve, nyte og la livet flyte gjennom denne midlertidige stunden p jorden. Symbolet kalles ogs Om eller Aom for dere som vil lese mer om det. Mitt er ganske pyntet p, og jeg syns det er s vakkert, og s dypt, og jeg elsker hva den betyr, selvom det kan vre vrient forklare til en som spr p fest, haha. Men den representerer i hvertfall min oppfatning av verden p et dypere niv, og min "Gud" eller kraft, som er i alt som finnes.

Processed with VSCO with b2 preset

Uansett, jeg hper dere forstod litt mer av min tro, og selvflgelig tatoveringen. Selvom jeg sier jeg ikke tror p en religis gud, betyr ikke det at jeg har noe som helst negativt syn p dem som gjr det. Jeg syns det er fint uansett hva folk tror p s lenge det gjr dem lykkelig, og gjr dem til bedre personer. Og det tror jeg absolutt man kan ved hjelp av alle de tusen forskjellige religionene og trosretningene som finnes. 

2am thoughts

Jeg har et hat-elsk forhold til menneskeheten. Vi er noe av det mest mystiske og interessante jeg vet om, men samtidig er vi ogs fullstendig hpls og kaotisk. Det at hvert menneske er s forskjellige fra hverandre som de er, er bde en curse og en blessing. Forskjellene kan utfylle hverandre, vre s vakre og komplekse, men samtidig skape s ufattelig mye konflikter og hat. En av de viktigste verdiene jeg mener man kan ha i livet, er ha et pent sinn. Vre mottakelig for alt som er annerledes, se og lre. Min vremte er ikke den beste, min kultur er ikke den beste, mamma og pappa har ikke alltid rett, og jeg har ikke alltid rett. Hver eneste person er formet p en helt unik mte av sine omgivelser, p godt og vondt. Og vi kommer aldri til forst hverandre 100%, men vi kan prve s godt vi kan.

Processed with VSCO with f1 preset

Jeg har for en stund siden sluttet tenke p mordere, voldtekstmenn og mishandlere med hat. Jeg hater dem ikke. Jeg kaller dem ikke jvler, psykopater og jeg viser ingen sinne nr folk snakker om folk som gjr forferdelige ting. Jeg syns ikke det er uforstelig at Breivik gjorde det han gjorde. Jeg syns ikke det er rart at terrorister sprenger seg selv, eller dreper andre. Det er ikke rart i det hele tatt. For jeg skal si deg en ting: om du hadde vrt i deres sko, om du hadde levd deres liv, s kan jeg si deg at du ogs hadde drept, voldtatt, sprengt eller mishandlet du ogs. Vi trenger ikke vite hva som har skjedd med disse menneskene en gang, men ut i fra handlingene deres, forstr vi at det s klart finnes grunner som ligger ufattelig mye dypere enn vi kan skjnne. Om det er trist at snne ting skjer, h s jvlig. Det er ingenting som gjr meg mer lei meg enn mennesker som gjr vondt mot andre mennesker, men det beste man kan gjre for seg selv og andre, er rett og slett forst og vite at det er en grunn. 

Mennesker er ufattelig spesielle skapninger. Pvirkningen fra omgivelsene vre har s og si all betydning nr det skal forme deg til den personen du blir. Jeg vil at alle skal vite en ting eller to om epigenetikk. I korte trekk, gr det ut p at omgivelsene styrer hvilke gener som skrus av og p, helt fra du er et foster. Jeg syns det er s interessant jeg - hvordan for eksempel mat, fysisk aktivitet, stress og ikke minst kjrlighet faktisk kan aktivisere visse gener. Det er derfor gravide ikke burde stresse, sulte eller andre negative ting. Barnet husker det naturligvis ikke, men det endrer likevel genene. Og det kan g ut over bde fysiske og mentale ting. Minner fester seg ikke til hjernen fr du er rundt 2 1/2. Men alt du opplever fr (og forsvidt etter) dette legger seg i underbevisstheten, og aktviserer visse gener. Det er utrolig hvor mye dette har si for et liv. Et mishandlet barn utvikler gjerne gener for bli voldelig, og ender opp med mishandle barn selv. Disse egenskapene er ikke tilfeldig eller medfdt, som mange konkluderer med nr de snakker om psykisk syke mennesker... Men det funker ikke snn. All oppfrsel har en rsak. Den m forsts, og hjelpes om mulig. 

Processed with VSCO with f1 preset

Processed with VSCO with f1 preset

Det er litt trist tenke p egentlig. At det skal ha s mye si. Og at vi selv ikke har s mye valg nr det gjelder vrt eget liv. Vi kan enten vre heldig eller uheldig. Det trenger ikke bare vre ekstreme ting heller. Ogs de lille tingene i livet former deg. Jeg merker sm personlighetstrekk med meg selv, som jeg forstr etter en del refleksjon, stammer fra observasjoner jeg har gjort av oppfrselen til foreldrene mine i underbevisstheten, eller en hendelse jeg har gtt gjennom i senere tid. Jeg blir liksom aldri helt den samme p noen omrder. Akkurat som om man lrer seg ting uten vre klar over det, enten man vil det eller ikke.

Bare husk at neste gang du dmmer noen, enten det er en terrorist p nyhetene eller den altfor stille jenten i klassen. De har sine grunner. De er formet til den de er i dag, akkurat som du er formet til den du er. Tidsnd er ogs et nkkelord i denne sammenhengen. Det handler om at menneskers vremte og virkelighetsoppfattelse er basert p hvilken tidsalder de lever i. At mrkhudede var slaver for 150 r siden, var en selvflge. At dyr ikke hadde flelser, var blandt mange ogs selvsagt. I dag vet vi bedre. Men vi vet faen ikke best. Om bare 30 r kommer mennesker til se tilbake p ting vi gjr i dag, og le, eller grsse, eller bli forbanna. Men da m de ogs tenke - at vi hadde vre grunner for gjre som vi gjorde vi ogs. Alt vi kan gjre er gjre vrt beste.

Vi hrte skudd

Siden vi ankom Spania har det vrt s mye som fire skyteepisoder i verden som har dukket opp i nyhetene. Det er rart hvordan man alltid husker nyaktig hvor man var og settingen nr man mottar snne nyheter. N er det over 5 r siden 22. juli. Detaljene av hotellrommet i Polen og lille Norge p tven er brent fast i minnet. Man blir p en mte vekket opp av sin daglige likegyldighet med en forferdelig alarm, og en plutselig urolig og kald flelse av hplshet sprer seg i magen. Det fles s ufattelig shallow og urettferdig  sitte "trygg" og elsket p en restaurant i Spania nr hundrevis av menneskers liv blir snudd p hodet bare i nabolandet, Frankrike. Akkurat som om jeg skammer meg over noe? Men samtidig, hva skal man gjre?

I gr da vi var p vei hjem etter middagen, gikk vi langs strandpromenaden da vi plutselig hrte et smell bak oss. Det gikk et skudd av en kald og svimmel strm gjennom kroppen min, og jeg mtte snu meg og forsikre meg om at det ikke var et vpen jeg hadde hrt. Det var fyrverkeri, men det faktum at det ikke var min frste tanke, og at Caroline tenkte nyaktig det samme, er s feil. 



Jeg ber til alt som er av hyere makter om at vi en dag skal finne en lsning p problemene rundt om i verden som ender i terroraksjoner. Men opp til n og for alltid, er jeg en firm believer p at meningen med livet er vre lykkelig. Uansett hva det mtte vre som gjr deg lykkelig, s tror jeg det er felles og grunnleggende at vi tar godt vare p hverandre, setter pris p oss selv, alle rundt oss og lever i yeblikket. Selv nr ting fles fortapt, klamr deg fast til hver minste, lille, fine ting. Menneskehjernen er det mest komplekse vidunderet p jord, bruk den for det den er verdt. Vi er alle bare yeblikk som en gang, som alt annet, tar slutt. 

The beach through my iPhone









Fake it til' you make it

Hvor mange ganger har ikke du sett personer som ikke akkurat blir regnet som samfunnets "perfekt" utseendemessig, men har den sykeste utstrlingen og selvtilliten som skinner over alle feilene deres og gjr dem helt utrolig vakker? Dere aner ikke hvor hyt jeg har nsket naturlig vakkert hr, tynnere legger, smalere rygg,  vre mer utadvent, vre god i matte, vre hyere. For nevne noe. Disse tingene er n ikke like viktig for meg lengre, rett og slett fordi jeg er mye mer glad i de delene av meg selv. Tingen er at srpreg er jo det som gjr meg til det individet jeg er. Og noe jeg har innsett i det siste er hvor utrolig deilig det er ta en kompleks jeg har og bare "own it." Dnn late som om jeg er stolt av det helt til jeg faktisk blir stolt av det p ekte. Fake it til' you make it. Selvtillitt er en muskel som du m trene hver dag, og fremgang i mental helse fles s jvlig fantastisk. Hjernen din er nkkelen til alt du nsker. Husk det.

Man kan alltid ha drlige perioder eller drlige dager. Jeg skal si dere at store deler av vren i r har jeg vrt s forferdelig misfornyd med meg selv at jeg til og med har endt opp med droppe sosiale sammenkomster fordi jeg var s ukomfortabel i min egen kropp. Jeg klarte ikke se en eneste fin eller positiv ting med meg selv, og flte meg rett og slett lite verdt og lite spesiell. Men den holdningen der dere, den er giftig. Alt ligger i tankene. Du kan serist skape din egen fine verden, eller din egen stygge verden i hodet ditt. Forskjellen p hvordan jeg flte meg da og hvordan jeg fler meg n, er s stor. Jeg er fin, jeg er annerledes, jeg er lykkelig, jeg er viktig, jeg kan oppn hva som helst, og jeg vil ta vare p hver minste del av meg selv fordi jeg er en bomb ass bitch who dont need no one. 

Jeg har alltid ment at du kan gjre absolutt hva som helst i hele verden, s lenge det ikke pvirker noen andre negativt. Derfor, om du vil ta en boob job, butt lift eller botox, why the hell not? Gr an elske seg selv og samtidig kjpe litt fyldigere lepper. Vi er mennesker og vi bryr oss om utseende. Det er greit. S at andre blir direkte sur eller mener det er feil at andre fikser p seg... Mind your own buisiness. Om du ikke vil, ikke gjr det. vre spydig om det, er egentlig bare sette seg selv i et drlig lys. Og ja, dette er viktig - Folk som sier noe stygt eller negativt om andre, blir umiddelbart styggere selv. Unnskyld, men det er sant. baksnakke gr kun negativt ut over baksnakkeren selv. Jeg vil i hvertfall ikke vre rundt snne mennesker. Jeg vil vre rundt mennesker som "eier" feilene sine, og snakker andre opp. For det er serist ingenting mer attraktivt enn det.



Du er viktig. Du, kroppen din og hodet ditt er det viktigste i livet ditt. Du er din egen hovedprioritet. Hele deg -  skal du leve med for resten av livet. Og det er ingenting som fles bedre enn trives med det faktum. Kjrlighet for deg selv kommer fr alt. Frst nr du elsker og tror p deg selv, kan resten av livet ditt falle p plass. Du kan komplimentere og beundre folk som er smartere, finere og mer populr enn deg, fordi du ikke ser p dem som en trussel. Den sikre, selvstendige og uavhengige holdningen i et menneske, syns jeg er mer beundringsverdig og verdifull enn stram mage og sprettrumpe.

- He offered her the world. She said she had her own.

Det er ikke snn det skal vre

Jeg hadde tenkt til la dette vre "ukens tanke" i "uken som gikk-innlegget" Men s inns jeg at teksten ble altfor lang, s da fr det komme i eget innlegg, hahah. For noe som interesserer meg veldig, og jeg stadig tenker p er samfunnskonomi. Jeg syns virkelig det er skummelt og fengslende  snakke om stormakter og forskjellige mter organisere et samfunn p ut i fra penger. Jeg har funnet ut av at jeg rett og slett ikke liker noen form for organisering av konomi. Markedskonomi, plankonomi, blandingskonomi... Uansett hva vi gjr kommer jeg til den frustrerende, jvlige konklusjonen om at jo bedre konomi de vestlige landene fr, jo verre blir det for alt annet.



Det er kvalmende tenke p hva store og sm bedrifter gjr som gr utover miljet. En kompis fortalte meg at p slutten av dagen kaster arbeidsplassen hans rundt 30 brd + boller og andre bakverk. Om det er i en bulk i en brusboks, er den boss. Hvorfor ikke bare gi dem til de ansatte? Nei, fordi om de gjr det, kommer jo ikke de ansatte til kjpe egne brd, og butikker og selskap tjener mindre penger. S da er det bedre kaste ressursene rett ut av vinduet, for det er nemlig mest lnnsomt i lengden. Og dette er bare en bagatell i forhold til mye annet. Lnnsomhet... Det er virkelig verdens. strste. hovedprioritet. noen. sinne. Faen alts, vi blir jo dradd inn i det alle sammen. Jeg vil jo ogs vre skkrik, og at konomien til landet mitt skal blomstre som bare det. Men det er jo verdens mest egoistiske (men ogs naturlige) tanke. 

Likevel, vi som enkeltpersoner er langt i fra s ekstreme som stormaktene. S lenge ting er konomisk lnnsomt for dem, spiller det ingen rolle hvem de trkker p trene. Kutt gjerne fortere ned lungene og legesenteret til planeten vr AKA regnskogen, la folk sulte selvom vi har muligheten til mette alle, delegg den fine balansen atmosfren vr har spesialdesignet til mennesker for at vi skal leve i den. Bare delegg hele jvla planeten og la mesteparten lide. S lenge vi fremmer konomisk vekst for oss selv, er det det som betyr noe...



Vi s en dokumentar p skolen hvor de intervjuet tidligere ekstremister og terrorister. En av dem sa at hans strste drm var se det amerikanske imperiet falle. Min umiddelbare tanke var "feel you," for en strre delegger og egoist finnes det faen ikke. Nr jeg tenker USA og konomi, fr jeg s mange negative relasjoner at jeg kunne sltt noe. Den utspekulerte og detaljterte strategien de har for tjene penger er s innmarig kvalmende p s mange niver at jeg ikke kan nevne 1% engang. Kutt ned regnskogen - plant fr til dyr som skal bli drlig mat - folk blir syke - legeindustrien tjener penger - god konomi. Er nesten komisk sammenligne statistikk p antall syke, med statistikk p inntekt fra legeindustrien i USA. Jo, sykere folk er, jo rikere blir de. Selvflgelig legger de opp til det med sykdomsfremkallende midler i mat og drikke. Jo mer drit de slipper ut i havene, i luften, utryddelse av dyrearter, jo mer de dreper og kriger i andre land, jo bedre gr det med konomien. (Er det rart det finnes terrorister da? vgiuwenbqpvwnp nei.) Amerikanske soldater er jo helter...? Hurra de dreper folk. De sitter p kontorene sine i frihetens land og styrer droner som slipper bomber over sten, s gr de hjem og spiser middag med familien sin etter "lang dag" p jobb.

Ser ikke folk at vi er fortapt uansett, nr vi fortsetter som dette? Spr du meg, idealisten som jeg er, mener jeg at vi br avskaffe det konomiske systemet fullstendig og skaffe oss nye verdier som velferd og brekraft; Hvor folk jobber for samfunnet rett og slett fordi de vet det gagner dem selv, andre mennesker og sine etterkommere. Er ikke det god nok lnn i seg selv? Jeg snakker ikke om en perfekt verden uten feil. Jeg snakker bare om en mye, mye bedre verden. En omstrukturert verden. Vi har teknologien, vi har kunnskapen, men vi GJR det ikke. Fordi det ikke er lnnsomt. Men hva skal vi egentlig med penger nr vi har disponible ressurser? Er jo bare bruke ressursene. Penger er tall p datamaskiner. Det er ikke ekte. Det er oppspinn. Og likevel er vi psykelig betatt. Vrt veldig reelle behov for lnnsomhet er det samme som narkomaner som er avhengig av stoff - de vet det delegger dem, men de vil bare ha mer mer mer. 

Sorry hvis dette innlegget var litt rotete, men jeg mtte bare f ut noen midnight thoughts. Jeg blir s lei meg og oppgitt over verden av og til at jeg bare vil skrike.

Upostet antrekk

Hei, dere! Dagene gr som vanlig til matematikkving, noe som er litt trist ettersom vret har blitt nyyyydelig i Bergen + at jeg suger. Gjr n feil p alle oppgavene jeg ver p i hvertfall :))) I dag vde Solfrid og jeg sammen, og i morgen og p torsdag skal vre studiedager p skolen, s de skal jeg bruke effektivt. I tillegg m jeg vel kanskje begynne lese gjennom boken. Guud s kjedelig med eksamensprat. Gleder meg uendelig til sommeren n, for den er egentlig helt planlagt og det bliiir s kjekt. h, n drmmer jeg meg vekk. M tilbake til boken, men tenkte i hvertfall dele med dere et upostet antrekk.








Holsteiner poncho fra Retro
Genser fra Shein her (sponset)
Bukse fra Shein her (sponset)
Veske fra Accessorize
Sko fra Mango

World Recycle Week

/ Reklame

Forrige uke da jeg var innom en H&M s jeg en plakat som straks fanget oppmerksomheten min. World Rycyle Week! World Recycle Week varer fra 18. april til 24. april, som vil si denne uken. Det gr ut p at du kan ta med deg brukte klr og gi dem i kassen p H&M, slik at de kan bli resirkulert. Dette passet meg midt i blinken da jeg hadde en haug med klr liggende fra da jeg ryddet gjennom skapet mitt for noen mneder siden. Jeg har liksom ikke helt visst om jeg skulle gi alt til Fretex eller selge.  kaste har for meg blitt uaktuelt da jeg lever s miljbevisst som jeg kan i hverdagen. 

De som flger meg p snapchat (leandra86) s den solide sppelsekken jeg (og pappa) dro med til H&M i gr, og jeg tror det blir et nytt last i dag! Jeg elsker at H&M og egentlig bare andre kjeder og bedrifter generelt fr et strre fokus p milj for tiden. Det har vrt viktig for meg helt siden jeg var liten. En delagt verden, sppel overalt, forurensing og verdens undergang var mine strste mareritt da jeg var yngre, og det kunne serist f meg p grten flere ganger i uken fr jeg skulle legge meg. S slike tiltak som dette vil jeg s klart vre en del av, og spre videre.

Resirkulering av n t-skjorte sparer 2100 liter vann... S bare tenk hvor mye world rycycle week kan gjre for miljet. Det varmer hjertet mitt. Og om ikke det er motivasjon nok, fr dere i tillegg 10% avslag p deres neste kjp om dere leverer inn klr denne uken. Det kan gjres i alle H&M-butikker i landet!

Hva syns dere om kampanjen? Har dere noen brukte klr dere kunne tenke dere levere? 

Stolt eller flau over vre nordmann?

Jegbor i Norge - verdens rikeste land. Jeg eren av dehundretusende skalte oljebarna. Oljebarna... hah, bra ord for beskrive oss egentlig. Enliiiten brkdelav de menneskene med best utgangspunkt i hele verden. Vi liker tenkeat vi er best tror jeg.God i vintersport, god konomi, flink med politikk, fine jenter, solidariske, nasjonalromantiske, friluftsmennesker, bunader, flott kongefamilie, nydelig natur, olje, dyre klr, god oppdragelse, velferdstat. Dette stemmer jo, gjr det ikke? Hvis vi snakker litt generelt? Vi lsrev oss fra Danmark og Sverige.Vi reiste landet fra askene etter 2. verdenskrig, sammen. Vi fant en jvla gullgruve i Nordsjen i 1969. Vi er vikinger. Vi er hardtarbeidende. Vi er stolt. Vi har da all grunn til vre patriotisk ovenfordet lille, idylliske, vellykkede landet vrt?

Men av og til... klarer jeg ikke la vr bli flau over meg selv. Og jeg fr s drlig samvittighet. S innmari drlig samvittighet at trene til slutt gir meg hovne yner. Jeg fr hre det samme hver gang jeg bryter sammen. "Du skal ikke ha drlig samvittighet for ha det bra. Det hjelper ikke for noe." Nei, det hjelper ikke. Men skal jeg ikke ha drlig samvittighet for at grunnen til at jeg har det s bra, er p bekostning av noen andre? At for at jeg skal g med klrne mine, m de bli produsert av underbetalte, sultne barnearbeidere? Eller at sminken jeg har p meg har forrsaket lidelse og grusomhet mot uskyldige dyr? Eller at de kiloene med mat jeg kaster i ret hadde noen solgt datterensin for f tak i.Om jeg bare hadde kjpt mindre... For det er det problemet gr ut p; Bruk-og kastsamfunnet. Det kan vre kvalmende tenke p. Herregud, jeg er selven del av det,som alle andre. Jeg er en 17-r gammel jente, frelst av sosiale medier, venner og en million ting jeg vil og kan bruke penger p. Stolt? Hva har jeg vre stolt for? Flau? Ja, egentlig.

Processed with VSCOcam with c1 preset

Jeg personlig tror ikke at vi er for mange mennesker p jorden, eller at vi kommer til bli det. Jeg vet at det er nok ressurser til alle, men ikke nr land som f.eks Norge frtser og bruker og kaster og bruker og kaster. Nesten 3jordkloder hadde vi trengt om alle skulle levd som oss. Vi m gjre noe da. Jeg vet at verden er urettferdig, og at det alltid kommer til vre snn. Men fysren s mange forbedringer vi har gjort opp gjennom historien. P lik linje som jeg ser p europeerei middeladeren og deres levemte som fullstendig latterlig... Og at jeg ikke kan forst meg p at de utfrte lobotomi i Norge p 70-tallet; Slik kommer de fremtidige generasjonene til tenke om mange ting vi gjr i dag. Er ikke det litt rart tenke p? Vanskelig si hva, men vi er ikke feilfri enda. Det finnes alltid sm (og store) ting vi kan gjre for gjre verden til et litt bedre sted. Ikke bruk og kast. Selvrefleksjon og et lavere forbruk har aldri skadet en stoltnordmann.

Jeg prverallerede gjre litt for miljet. Som slukke lys i tomme rom og kutte ned p kjtt-og meieriinntak. Det blir en vane etterhvert. N har jeg bestemt meg for en ny ting jeg kan gjre; Nrjeg har lyst p noe, skal jeg skjekke om det gr an kjpes brukt frst. Jeg har nylig gtt gjennomm alle klrne mine og prvd bare sitte igjen med ting jeg regelmessig bruker. Resten skal gi vekk til folk som trenger det, og selge bort til de som er interessert i gjenbruk eller bare vil ha noen nye klr til en billig penge. I det sistehar jeg jobbet litt meden nettbutikk hvor dere kan kjpe mange av klrne fra garderoben min. Denfinner dere her.Jeg hper dere finnernoe fint dere har lyst p der inne, og som dere kan kjpe med god samvittighet. Det er lett bestille, og den vil jevnlig bli oppdatert med nye ting.

La oss vre litt miljvennligsammen, bli litt bedre mennesker, reflektere litt over hverdagslige valg. La oss gi oss en selv en ekte grunn til vre litt stolt. Litt etter litt.

Kan ikke alle bare vre glad

Hei, dere! Tusen takk for alle som gikk inn og tok underskelsen i forrige innlegg.Vi fikk inn over 1000 svar! Dessverre oppdaget vi altfor sent at vi bare fikk se svarene til max 100 personer, hvis ikke mtte vi betale for bruke siden, s det var utroolig kjipt! Jeg hper likevel at dere som tok den, fikk noe ut av den. Ogs takk for alle tilbakemeldingene i kommentarfeltet p forrige innlegg! Slike temaer er alltid vanskelig ta opp, for det er s lett trakke noen p foten eller ikke skrive objektivt nok. Jeg fikk for det meste kommentarer som var enig med meg, men ogs noen som la til viktige tingjeg ikke fikk dekket. Dette presset fles s klart forskjellig fra person til person, og det er mye lettere sagt enn gjort komme seg ut av den onde sirkelen. Spesielt for vr generasjon som blir utsatt for s mye inntrykk fra alle kanter. Det er noe drit alts, og jeg skulle nske jeg kunne gi alle en drithard klem og fortelle de at de er god nok. Jeg tror fortsatt det viktigste vi kan gjre for dempe presset er rett og slett bare vise hvor vakker vi er gjennom handlinger, og ikke minst unne andre godt, og innse at noen alltid er bedre enn oss, rett og slett. Det behandle andre mennesker med kjrlighet er gull verdt i mine yne, og gjr en person 1000 ganger finere.

Ja, det suger se instagramprofil etter instagramprofil med de peneste jentene i verden nr du sitter med fett hr, null sminke, ny kvise og chipssklen i fanget. Men jeghar komt til et punkt hvor jeg er spass glad i meg selv at jeg (som oftest, hahah) ville ikke byttet med dem, selvom de er mye finere enn meg.Og det er da det gr fint! Jeg elsker flge slike instagrammodeller osv. Mennesker liker se p fine ting, og jeg finner det inspirerende og underholdene. Men jeg liker ogs gjre det beste ut av mitt eget utseende, selvom jeg aldri blir finest. Det er alltid noen som er bedre, penere, smartere og mer "vellykket" enn oss, og det m vi faktisk bare innse,drite i, le av og fortsatt elske oss selv. I hvertfall prve! For jeg tror at alle kan klare det til slutt.

S ja, det var bare en liten fortsettelse p forrige innlegg. Before I go, m jeg vise dere en nydelig rd kjole fra Romwe.com som dere kan f tak i her (sponset) De har s mange fine kjoler for tiden, blir helt gal <3

Hper dere sover godt i natt, babes, s snakkes viii. Natta!

Pssst, Junkyard.com har et stort salg p siden sin n, dere finner link til salget her. You're welcome.

Underskelse om jenters mentale helse

Det er interessant se hvordan media fremstiller unge jenter i dag. At vi er mer kroppsfiksert og sliter mer mentalt enn noen gang. Jeg syntes det er trist.At alt ligger inni hodet, og at der spass vanskelig gjre noe med det. Man blir joikke blir ikke penere ved utstrle drlig selvtillit og misnye med seg selv. Vi ser alle ut som vi gjr, og ja, det er gy gjre det beste ut av det med sminke og klr. Det har mennesker alltid syntes og kommer helt sikkert alltid til gjre, og det er greit. Mitt livsmotto er og har alltid vrt at meningen med livet er vre lykkelig. Og det som gjrenlykkelig, etter min mening, er vre den beste personen mankan vre mot andre, og i tillegg ha respekt for og ta vare p segselv. Det handler veeeldig om finne en fin balanse. Ikke lanoe eller noen oppta tiden din for mye. Og det gjr dessverre utseende for mangen i dag.Det jeg mener og hper er at alle skulle dyttetprestasjoner, kropp og utseende et par hakk lengre ned p prioriteringslisten. Bare detgjr folktil s utrolig mye bedre og finere mennesker syns jeg.

Thea, Malene, Karoline og jeg har laget en underskelse i forbindelse med markedsfring og ledelse. Vi fikk velge tema selv, og vi valgte fokusere p jenters mentale helse ettersom det er s aktuelt og fremmet i media for tiden. Vi vil prve kartlegge mer presist hvor alt dette presset kommer fra. Underskelsen er helt anonym, men dere fr se hvilke svaralernativer som var mest populre nr derehar fullfrt underskelsen. Det er bare 10 sprsml, og jo flere som svarer, jo mer nyaktig blir konklusjonen vr av sprreunderskelsen. Ta den HER.






Genser fra SheIn her (sponset)

Jeg hper etter hvert at unge i dag kan se hvor sinnsykt mye hysteri det er rundt dette prestasjonspresset i norsk tv og i avisartikler, syns det er latterlig, og blir en av de vakremenneskene som har viktigere prioriteringer enn utseende.Alt ligger i hodet til hver enkelt. Ikke skyld p samfunnet, for du er samfunnet.

Gratulerer med oversttt store, lillebror!

13-rs-dagen til brorenmin i gr var en kjempesuksess! Mamma presterte samle hele familien p hennes side og pappa hjemme hos oss. S vi ble nrmere 20 stykker i en relativt liten leilighet. Det var bde middag, min hjemmelagde oreokake, champagne og god stemning s klart.

Aaron er min eneste bror og aller beste venn. Jeg tror aldri jeg ler mer enn nr jeg er sammen med han, og det er ingen, ikke engang mamma som skjnner seg p den interne humoren vr. Han bde oppfrer seg og ser ut somom han er like gammel som meg, om ikke eldre. Jeg kan alvorligikke huske sist vi kranglet. Det m vre mange, mange r siden. S vrt sskenforhold er virkelig noe jeg setter pris p. Derfor var det ekstra gy hjelpe stelle i stand et stort selskap til han! Gratulerer med oversttt tilverdens beste lillebror <3



Et bilde av oss fra julaften i fjor, da han nettop hadde fylt 12 og akkurat blitt hyere enn meg! Og i rhar han tatt igjen pappa og. Jeg vet ikke om det er han som vokser fort eller om det er tiden som suser avgrde. Enkombinasjon? Litt bitterstt er det i hvertfall. Jeg vil at vi skal vre barnfor alltid jeg. I hvertfall Aaron.

Og jeg glemte helt blogge om det i gr! -Jeg har slettet instagram, snapchat, facebook, twitter, VSCO og kik!

Jeg nevnte det svidt p fredag, og skulle egentlig skrive mer om det i gr! Men det er da ikke for sent.Noen venner og jeg skal se om vi klarer oss uten sosiale medier frem til fredag! Og Matias og jeg har til og med inngtt et lite veddeml. Poenget med dette eksperimentet er ikke f like mye inntrykk og pvirkning gjennomfolksom deler bilder og livene sine over alt. Ikke minst kan vi bruke mer tid p viktige ting uten bli distrahert. Jeg tror jeg vil merke blandt annet mer effektivitet under lekser. Og p fritiden regner jeg med at jeg kommer til ta mer intiativ til finne p noe sosialt, lre meg nye sanger p gitar og lese bker. Det fltes litt tomt, men samtidig lettende da vi slettet appene fra mobilen i morges. Men jeg tror det kan fre med seg mye bra jeg! Det er n uansett bare en liten uke, og jeg er jo veldig glad ipersonlige eksperimenter, s det blir spennende. Det er ikke for sent hive dere p om dere tr ;)

P fredag blir jeg nok til laste dem ned igjen. I dag lever vi i en verden hvor sosiale medier faktisk har blitt en ndvendighet innenfor mange omrder og yrker. For meg ogssom blogger og litt offentlig person. Da er spesieltappssom instagram og twitter ganske nyttig. Men en liten uke kan jeg nok ofre! Jeg tror det vanskeligste blir snapchat, ettersom jeg er tilgjengelig der 24/7 og stadig vekk tar bilder av alt mulig undvendig og sender det til venner og familie. Jeg kommer ikke til la vre blogge! Blogging bruker jegfor sette i gang mine egne tanker, konsentrere meg, utvikle skriveferdigheter og utvikle meg selv, noe jeg mener er utrolig viktig s lenge man lever og kan ofte vrementaltsunt.

S nsk meg lykke til, s skal jeg holde dere oppdatert underveis!

Jeg er en utopist

I dag grt jeg. Jeg vknet, fikk meldingen, slo p nyhetskanalen.Og jeg grt. Jeg grtfor Paris. For de de dde. For familiene deres. For terroristene p 15-18 r. For mennesker. For hvordan menneskeheten har blitt. For hvordan mennesker er og alltid har vrt. Det blir jo bare vrre og vrre? Jeg grt for kaos. Jeg vil ha harmoni.

Jeg hadde en samtale med pappa for noen uker siden hvor jeg var s desperat, hjelpesls, men samtidig optimistisk og forklarte pappa hvordan vi skulle fikse alle verdensproblemer. Jeg hadde, og har innerst inne fortsatt planer om hvordan jeg skal redde verden. Som en liten unge. Men han fortalte meg hvorfor det ikke gr. Jeg er en utopist. Grtkvalt avsluttet jeg med at jegbare mtteutslette hele menneskeheten. Da jeg gikk ut dren og for treffe to veninner, bare knakk jeg sammen. Bde fordi planene mine om fred var knust, og p grunn av noe pappa fortalte meg rett fr jeg gikk ut dren,noe som var s inderlig trist men samtidig lettende - Det hjelper ikke at du gr rundt og brer alles sorger og tenker p hvor sykverden er. Da blir du bare enda en trist person, og det gjr ikke situasjonen noe bedre. Omring deg selv med positive mennesker du kan stole p, og gjr det beste ut av det livet du har. Sett pris p det.

Sett s jvlig pris p det, dere. Det er vanskelig. Men dere vet aldri nr livetblir snudd fullstendig p hodet. Jeg vet at Paris er langt borte og det er vanskelig forestille seg hvordan stemningen er der, og hvordan det fles vre s nrt en slik tragedie. Men dette kunne skjedd i deres nabolag. Med deres familie. Husk Utya. Nei, jeg vil ikke tenke p det. Jeg vil ikke se flere nyhetssendinger. Jeg vet hva som har skjedd, og jeg trenger ikke se nyhetsrepportere gjenta det igjen og igjen. Jeg vil at alt skal vre over. Pappa fortalte meg under middagen i dag at en ideell verden finnes ikke. Men jo, den gjr det, og det er tre forskjellige versjoner av den. Den frste er en verden uten mennesker. De andre er en verden hvor vi enten er jvlig mye smartere eller jvlig mye dummere enn det vi er n. Denne mellomtingen funker ikke, og vi er altfor lett pvirkelige. Vi klarer ikke g inn i oss selv og fle hva som er rett og galt.Mennesker kan tenke abstrakt, vi kan planlegge og gjre valg, og dermed lager vi oss sm uvirkelige virkelighetervi lever i. Vi tenker liteselv. Vi blir pvirket av alt rundt oss fra barndommen av - noe som enten kan gjre oss til lykkelig, egoistiske, psykopater, kriminelle, intelligente eller terrorister. Vi er s komplekse vi mennesker. Forutsigbare men samtidig ikke. Det er skummelt.

I dag er jeg drlig. S jeg skal vre hjemme. Caroline skal sove hos meg og vi skal hre p fin musikk og lage kake til broren min som blir 13 r i morgen. Jeg nsker dere en finkveld. Ta vare p hverandre.

Verden er ikke svart og hvit

Hei, dere! Som jeg skrev i forrige innlegg, skulle jeg skrive et innlegg med en liten konklusjon fra den veganske mneden min og det har jeg tenkt til gjre i n! Frste november hadde jeg levd vegansk i akkurat n mned. Natt til sndag fant jeg tilfeldigvis ut at 1. november faktisk varWorld Vegan Day. S det mtte jo nesten feires! Pygmalion i Bergen, som er en utrolig braog finrestaurant som serverer mye vegansk og helt fantastisk mat, feiret dagen med veganertreff, vegansk kake, quiz og alt mulig. S der dro jeg med to veninner av meg som har vrt veganer en stund, og vi koste oss masse.Jeg tok et par bilder til dere, som jeg tenkte dele fr jeg begynner selve innlegget :)







S ja, da begynner vi!Jeg hadde egentlig ikke planlagt hva jeg skulle gjre etter den veganske mneden min. "Jeg tar det litt som det kommer," tenkte jeg vel. Enten fortsetter jeg, eller s fortsetter jeg ikke. Og jeg vil definitivt fortsette levetilnrmet vegansk. Men tingen er at jeg tror ikke verden er svart og hvit. Jeg tror ikke man enten m vrep den ene eller andre siden av noe - sosialisme eller kapitalisme, kristen eller ateist, ond eller god, veganer eller kjtteter. Man kan legge seg hvor som helst mellom disse kontrastene. S lenge man prver sitt ytterligste gjredet som er mest riktig for seg selv og andre. Jeg kommer til legge meg ganske nrt en vegansk livsstil. Alltid velge dyrevennlige alternativerom mulig og gjredet som er minst skadelig for miljet. I dagens verdener det umulig leve 100% etisk eller miljvennlig. Men uten tvil den strste forskjellen du kan gjre ovenfor de to tingene, er lene livet ditt mot veganisme. Jeg har lyst leve p en mte som ville vrt brekraftig hvis alle gjorde det samme som meg. Hvis allefor eksempel spiser fisk hver dag, sier det seg selv at behovet og forbruket av fisk hadde vrt s hyt at fiskeindustrien hadde delagt havet p et blunk, og kosystemet hadde kollapset (noe somegentlig skjern) Men om hele verdenskullespist fisket par ganger i ret, s hadde vi ikke hatt et problem. Det samme gjelder s klart de andre animalske produktene ogs. Vi hadde ikke hatt industrien.For det er densom er problemet. Om jeg hadde holdt p sulte ihjel og mitt eneste alernativ var spiseet dyr for overleve, selvflgelig hadde jeg gjort det. Men kjtt-og meieriindustrien vil jeg ikke sttte hver dag slik somjeg gjorde fr.

S etter en mnedsom veganer s vil eg konkludere med, at jeg liker ikke sette labels p ting.Hvorform vi sette navn p folk, dyr og behandle dem deretter? Kan vi slutte? Vi er alle verdensborgere - dyr og mennesker med viktige roller utfylle for at verden skal g rundt. Ingen er i utgangspunktet mer viktig enn andre. Det er bare mennesker som har skapt en slik tankegang om seg selv, somer feil og er en stor belastning forliv p jorden. Om det er noen som faktisk er minst viktig, s er det menneskene. Om vi ikke hadde eksistert, hadde det vrt en fordel for alt liv p jorden. Uten biene, hadde hele kosystemet kollapset. Det er noe tenke p. Alt er avhengig av hverandre, s vi m heller begynne blende inn. Istedenfor bidrar vi til deleggelsen av kosystemene med avl, innestenging og massemord av dyr. Det har en dominoeffekt som til slutt vil taoss menneskerom vi ikke tar oss selv i nakkeskinnet snart. Bare tenk overhva tanken "jeg er viktigere enn deg" har gjort s langt i historien. Det er det dette innlegget handler litt om ogs - sette i gang litt tanker hos folk og inspirere til ta mer bevisste valg nr det gjelder verdens hoveddelegger, kjtt og meieri-industrien. S uansett om du er veganer, vegetarianer, pescaner, flexiteraner eller bare bestemmer deg for kutte ned p animalske produkter. All respekt til deg, du gjr en forskjell for det bedre. Fortsett snn!

Det var i hvertfallen kort konklusjon av mneden min. Tusen takk for alle dere skjnne veganere som har kommentert bloggen min i det siste, og dere andre ogs som har vrt positivt innstilt. Overveldene god respons. Dere er herlig!

Fordelene med en plantebasert diett er utallige, men jeg kom over en ganske ny artikkel i dag som sa 6 grunner som dere kan lese her.

Minoriteten vil en dag bli majoriteten

I dag er jeg oppgitt, og vet dere hva somsom har plagdmeg i det siste? Fokuset p regnskogfondet. Bssebrere, reklame p facebook, plakaterda jeg var p Akvariet, tv-aksjonen p NRK osv. Virkelig et av mine strste nsker i verden er at vi slutter kutte nedregnskogen - planetens lunger, medisinske lager og vakreste sted. Jeg husker nr det var populrt "frede" omrder i regnskogen. Men tror duarbeidernestopper opp forran et omrdet og sier "Ops herer det visst fredet, la oss ta resten av dagen fri, gutta" Nei, de kutter ned et annetsted. De kutter ned mer og mer hvert eneste r... Ikke tro p alt dere hrer, vr s snill.Alle bedrifter prioriterer n ting, og det er penger. Penger er viktigere enn den saken de liksom str for. Husk det. Vr skeptisk.

Hvis jorden var en kropp, s hadde vi mennesker vrt kreftcellene som drepte den. Vi spiserden opp sakte men sikkert i jakt p materalistisk lykke, og hvis ikke noen gjr noe etisk riktig snart, kommer verdenshistorien til f en forferdeligtrist slutt. Og alle dere andre miljorganisasjoner som ikke engang gidd ta opp den strste rsaken til global oppvarming og miljgassutslipp, nemlig husdyrhold og kvegdrift, fy faen. Jeg er lei av hre om at vi m kjre mindre bil, ta kortere dusjer slutte utvinne olje. Neh, kjr p sier n jeg. Frst m vi kvitte oss med den strste deleggeren, S kan vi vurdere snakke om smtingene som gjr s minimal forskjell at det nestenikke er nevneverdig engang. Men det er glemmesak for miljorganisasjoner ta opp verstingen. Tror du Green Peace gr ut og sier: Den beste mten vre miljvennlig p er kjpemindre kjtt og meieriproduPANG - der mistet de alle tilhengerne sine, dermed alle inntekskildene og gikk konkurs. Ingen ville stttet en organisasjon som vari mot kjtt, noe s kjrt og nrt folks vaner og tradisjoner. Til og med legeindustrien tenker slik. "Jo flere syke mennesker, jo mer ubrukelige avhengighetsskapende medisiner kan vi selge, og jo rikere blir vi." Ikke snakk om at de forteller pasienten at de kan kureres av spise den og den maten, eller trene p den og den mten. Sannheten er gjemt fra oss og vi blir matet med informasjon som er til fordel for menneskene med makten. Gjr bevisste valg.

Jeg har et hat-elsk forhold til menneskeheten. Teknologisk er vi fenomenale. Ingenting som vi vet om kan sammenlignes med vr intelligens. Men mten vi brukerintelligensenvr p er rett og slett idiotisk. Vi er akkuratsmartnok til delegge planeten, men ikke smart nok til redde den. Denne ekle mellomtingen funker ikke, og det gjr meg fullstendig gal og delegger nattesvnen min. Derfor mtte jeg bare f dette ut, og forhpentligvis f noen heads up. Noen som tr st opp for meningene sine, g i mot majoriteten. Du vil mte frustrerendemotsand, oppleve drittslenging, frekkhet og idioti, og til og medbegynne tvile p deg selv. Men har du en sterk mening om noe, vil du endre noe, kjemp for det. Det er du som vil bli husket. Det er du som vil bli av ekstrem viktighet foretterkommerne vre. Det er deg de ser tilbake p, ser opp til og flger. Minoriteten har som oftest rett. Historien beviser det. Myndighetene og folk med autoritet har tatt feil gang p gang. Gandhi, Martin Luther King jr, Sokrates, Abraham Lincoln.Folk var s i mot dem ogflte seg s truet av meningene deres at de blir drept, men de er rollemodelleri dag. De ga ikke opp, og de skapte forandring. Ikke bli en del av den tankelse flokken p jakt etter materalistisk lykke. I det lange lp vil det fre til enplanet med miserable mennesker som evig strever etter vre best,men aldri fr det til. Baresjalusi, krig, tortur, dd... sorg.

Jeg er en realist, men ogsenoptimist. Og jeg tror at vi kan vikle oss ut av mye av kaoset vi er inni. Vi har tettet hullet i ozonlaget for eksempel! Utenkelig for bare et par r siden. USA avskaffet slaveri, vi har ftt stemmerett for kvinner, homofile kan gifte seg, tyrefekting avskaffes i spanske byer, det blir frre og frre fattige for hvert r. Myegr fremover, og det er takket vre folk som bryr seg. Er det n ting som gir meg lyst til rive meg i hret s er det konfliktskye mennesker. Sett sprsml ved ting. Ikke aksepter tingslik det er. Alt du hrer er en mening, ikke et faktum. Det er alltid noe somkan forbedres. Er det ikke det som er meningen med livet da? vre til nytte og vrelykkelig? Det er i hvertfall min mening. Du vet ikke alt og det kommer du aldri til gjre, sha et pent sinn. Absolutt alle du mter har noen lre deg. Jo mer visom du har, jo mer innser du at det finnes s mye bredde innenfor alle aspekter at det ikke finnes noe som er riktigog feil. Som Albert Einstein beviste i 1905, alt er relativt. S bare flg hjertet, etikken og logikken.



Jeg kunne skrevet side opp og side nedom dette. Innlegget var egentlig dobbelt s langt, men fant ut av det er sikkert ingen som orker lese det. Hahah, men jeg hper dette var ok for noen lese. Og jeg vil gjerne hre deres tanker rundt menneskeheten ogs.

Jeg har forresten opprettet en ny kategori p bloggen som heter "samfunn" som dere finner i sidemenyen p bloggen. Der finner dere naturligvis samfunnsrelaterte innlegg.Om dere vil ha flere slike, m dere gjerne gi en lyd, og komme med nsker til temaer.

Prosjekt SYRIA


Tertnes Videregende Skole, som jeg erelev hos, har nylig startet et innsamlingsprosjekt kalt Prosjekt SYRIA. I all hovedsak gr det ut p at samtlige elever ved skolen skal vre ute i arbeid Torsdag 19. November, p samme mte som Operasjon Dagsverk, som dere kanskje er kjentemed. Det elevene mtte tjene, skal alts komme syriske flyktninger til gode. I tillegg vil det arrangeres en bssebringskt i samme tidsrom som arbeidsdagen.

Dette er et umtelig, bunnlst viktig initiativ. Situasjonen vi ser i Europa i dag er det desidert den vrste vi har vrt vitne til siden den andre verdenskrig. Millioner av mennesker p flukt fra en hverdag bestende av kjemisk vpenbruk, tortur og bombing av sivile, barn og unge. De blir frarvet livene sine, og blir i stedet ndt til g gjennom et levende helvete, som meg og deg ikke en gang kan forestille oss.

n ting er diskutere hvorvidt vi skal ta inn flyktninger eller ikke, eller hvor mange som eventuelt skal slippes over grensene. Det er imidlertid ikke denne problemstillingen som er mest akutt. Det som m adresseres frst av alt, er flyktningene som ikke en gang har mulighet til komme seg ut av flyktningeleirer der tilstandene er av miserabel natur. De som foretar den gudsjammerlig farlige reisen i en liten jolle over Middelhavet. De som dr av en lungebetennelse grunnet mangel p medisiner i leirer, de som ikke har rent vann, mat, de som ikke har utdanningstilbud mens livene deres blir satt p et fryktelig, gruoppvekkende vent i en flyktningeleir langt fra hjemlige trakter. De som daglig blir utsatt for forferdeligheterog har sett ting av en s ytterliggende natur at vi ikke kan se for oss en gang.

FN og flyktningehjelpen har gjentatte ganger bedt om penger! Vi trenger penger, s vi kan bedre forhold og hjelpe de som virkelig trenger det mest, som det imidlertid er uhorvelig mange av. I stedet diskuterer politikerne om de skal ta inn 8 000 eller 10 000 flyktninger, uten ke ndhjelpen til FN nevneverdig. Forelpig tr jeg pst at det er forholdsvis irrelevant hvor mange vi tar inn eller ikke. Nr politikerne mangler handlekraft, stepper befolkningen opp. Dette gjenspeiles i vr skoles flotte initiativ og engasjement.

Vi har en Facebook side som over kun to dager har ndd godt over 400 likes. Der finner man informasjon om prosjektet vrt, hva vi skal gjre, nr vi skal gjre det, en veldig god video som kort, enkelt og illustrativt forklarer situasjonen i Syria og hva som egentlig har forrsaket den eksistens og levende tilstedevrelse.

Jeg anbefaler og oppfordrer alle mine leseretil like og dele denne siden, og be venner, familie og kjente om gjre det samme. Er vi nok mennesker som skaper nok oppmerksomhet, nok blest rundt temaet, gjr at flest mulig setter seg inn i det og begriper alvorlighetsgraden av situasjonen, og bidrar deretter, kan vi sammen skape en forskjell!

P den Facebook-siden finnes ogs en link til en donasjonsside vi har opprettet p flyktninghjelpens sider. Der kan man donere et hvilket som helst belp, og alle belp teller. Der har vi ftt inn nrmere 5000 kroner. Donasjonene gjr man med vanlig bank eller kredittkort. Legger man ved mailadresse, fr man kvittering og takk fra flyktningehjelpen der. Jeg vil ogs be dere alle om snakke med foreldre, venner, vrig familie om gi et bidrag. Mange bekker sm...?

Link til facebooksiden finner dere her, og link til donasjonssiden (som ogs ligger p facebooksiden) finner dere her.

Advarer mot sterke bilder.









Prestasjonssamfunnet - et luksusproblem

Jeg og noen venner satt og pratet p en kaf etter skolen i gr, og kom inn p et tema jeg syns er veldig interessant og aktuelt.Let's be real, jeg pleier holde meg til overfladiske temaer p bloggen, menjeg vil prve gjre et unntak. Temaene omhandler i hovedtrekk ungdommen i Norge og vre absurde i-landsproblemer.

Utfordringene en gjennomsnittlig nordmannmter p i hverdagen kan vre alt fra om manskal kjpe den nye iPhonen i svart eller gull, hvilket bilde manskal poste p instgram eller hvem og hvor mange manskalinvitere i bursdagen sin. Dette er ting som blir klaget p her hvor vi bor, her hvor vi har altvi trenger, pluss uendelig mye mer. Hvilke saker tar man opp nr det ikke er fattigdom, krigeller konomisk krise i landet. Jo,i total mangel p noe viktig skrive om, og nesten komiske kjedsomhet, sitter vi med macen i fanget, en lydls nyhetssending om borgerkrigen i Syria p den splitter nye HD TV-en, og rett og slett dikter opp vre egne problemer.Kroppspress, utdanningspress, sosialt press og dette skalte flink-pike-syndromet.

Hver bidige velsignede dag har vi muligheten til g p skole, skaffe oss nyttig kunnskap, vre en del av og bidra til et samfunn s ideelt, andre land bare kan drmme om ligne. Men faen ta den fordmte skatten vi m betale som gjr det mulig leve i en slik luksus, ikke sant? Samtidig er det overen milliard mennsker som hadde gjortalt for vre i en av vresko. Hver kveld du sitter deg i sofakroken med et pledd, og som du liker kalle det, "en velfortjent sjokoladebit" etter en lang og pressfull dag, finnes det noen som aldri kommer til f smake sjokolade. De sier seg fornydmed brdskalk de fant i sppelkassen som de tar med seg hjem til sine fem magre ssken med malaria, hiv eller kanskje bare en forkjlelse som vil ta liv av dem i morgen, men som du kunne forhindret bare med n dagslnn.

Og her sitter vi, og klager over prestasjonssamfunnet. Okker og stnner nr noen sier atvi m slanke oss.Stakkars unge jenter og gutter som blir oppfordret til vre sunn.Glem at det rent helsemessig er mer gunstig vre slank. Alleskal jo f lov til bli feite, stillesittende mennesker om de nsker det. Neida, men alvorlig talt - At vi flerlitt press p at vi m spise sunt, trene, flge med p skolen, gjre lekser, tror jeg helt rlig kan vre sunt. Jeg tror detgjr deg til et sterkere menneske, skaper konkuranse om jobbposisjonerog skaper rettferdige forskjeller i samfunnet.Da snakker jeg selvflgelig ikke om mennesker som blir sykelig optatt av en eller flere av tingene jeg nevnte, men holder dem i fokus og samtidig er s sinnsykt takknmeligfor at deikke har strre problemer, ogi det minsteprver vre bare halvparten s gladsom det barnet somklarte finne den brdskalken til ssknene sine.

Jeg sier ikke jeg er noe bedre.Jeg klagerogs over at skolen kan vre veldig vanskelig og krevende til tider. Jeg kan til og med kategoriseres som en rosablogger, og har nettop vrt med i en nyhetsartikkel om utseendepress selv. S hvilken posisjon er jeg i til skrive et slikt innlegg? Jo, fordi jeg vet jeg har det godt. Altfor godt. Samtidig vil jeg bli enda flinkere til se forbi den surrealistiske oppfatningen Norges ungdom har av virkeligheten og slutte klage over ting som en drlig hrdag. Ja, vi skal definitivt f lov til ta opp problemer i samfunnet vrt vi og. Psykiskeproblemer, vold, familieproblemer, voldtekt,ulykker, misbehandling. Dette er alvorlige saker som til og med rammer land som vrt eget. Man kan absoluttha det vanskelig her i Norge, og deter jeg fullstendig klar over. Men prestasjonspress? Det mener jeg er et luksusproblem. Og jegkan i hvertfall love deg en ting. Du vil mye heller bo i et prestasjonssamfunn enn i et korrupt, u-land med trke, sykdommer og sult uten ha sjans til gjre noe med det. Du ble fdt med alle verdens sjanser og muligheter i din hule hnd, pluss allegrunnleggende behov automatisk dekket fordi du er norsk. Erikke det godt nok?

S jeg tror at inntil verden er blitt mer balansert, inntil verdens ressurser blir fordelt litt mer rettferdigog ikke like mange lever i sult og nd, kanvilegge luksusproblemene vre p hyllen og holde oss for god til klage p ting som hadde hrtes fullstendig motbydelig ut for de menneskene somvirkelighar det jvlig. Mens du venter kan jo du ta deg en velfortjent Freia Premium 70% mrk sjokoladebit som sansynligvis koster mer enn det 1,5 milliarder mennesker lever p om dagen og nyte det faktum at du, til tross for at du angrer p at du kjpte den svarte istedenfor den hvite iPhonen, er en av verdens heldigste personer!


Les mer i arkivet Juni 2018 Mai 2018 April 2018


Hei! Jeg er Leandra, en 18-r gammel jente med lidenskap for blogging. Her fr du se mitt liv og alt jeg engasjerer meg i. Og det er mye! Du kan lese om ting som mote, samfunn, skjnnhet, fotografi og masse annet. Hper du liker deg her!

Lea-Valencia@hotmail.com