hits

HAUL og sminkevideo med KICKS

I samarbeid med KICKS

Heisann, dere! Da var jeg tilbake på youtube igjen! Gud, så sporadisk jeg er på den plattformen. Noen ganger får jeg skikkelig video-kick, andre ganger er jeg mer enn fornøyd med bare bilder og tekst her inne, men jeg er jo selv en stor tilhenger av youtube og elsker å se videoer selv. I dag har jeg jeg på en måte en "innkjøpsvideo" fra KICKS hvor jeg viser hva jeg fikk kjøpt på gavekortet de sendte meg. Det er vel egentlig ganske basic produkter, men som jeg innså etter hvert i videoen at jeg virkelig hadde trengt en stund. Veldig, veldig fornøyd med litt nytt i sminkekolleksjonen og takker Kicks for generøsitet og som vanlig god hjelp i butikken. Håper dere like sminkevideoen, and if you do, please tell me, så kan jeg gjerne lage flere videoer av andre slag, eller samme slag. Litt opp til dere. Enjoy enjoy. Ikke glem å skru opp kvaliteten til 1080p HD!

Kjolen min finner dere her.
 

PRODUKTENE:

Refreshing Scrub mask - Jorgobé

Blending Sponge - KICKS

Professional Cream Blush Brush - KICKS

Large Eyeshadow Blending Brush - KICKS

Always Sharp Waterproog Kohl Liner- Smashbox

Be Legendary Liquid Lipstick - Smashbox farge: Girl, please

Masken

Genser HER

Den masken som vi alle går rundt og holder foran ansiktene våre. Den "kule" oss, slik vi er fordi andre forventer det. Slik vi bytter rolle når vi er med forskjellige personer. Status. Hva andre syntes om deg. Hvordan jeg er nødt til å oppføre meg. Hvordan seriøse og sårbare ting blir tullet vekk av igjen, den masken. Må holde masken. Den går sakte men sikkert i oppløsning. Jeg er ikke 100% sikker på personligheten min, jeg er ikke 100% sikker på utseende mitt. Og det er ubehagelig når man tenker seg at andre legger merke til det og man prøver å skjule det. Men det som er så merkelig, er at det man prøver å skjule med seg selv, viser seg i utstrålingen som usikkerheter. Og jo mer man lar være å bry seg, jo mer man aksepterer at man har den personligheten man har, eller den kroppen, eller det ansiktet - jo mer avslappet, behagelig og selvsikker blir og virker man som person, og plutselig eksisterer ikke de usikkerhetene lengre. De går i glemmeboksen. De er i hvert fall ikke like dominerende tanker. Det er i hvert fall det jeg tror og håper skjer. 

 

Et svart antrekk og rabatt på de beste mobildekslene

Genser min finner dere her
Buksen er fra Gina Tricot

 

Det nye gjennomsiktige mobildekselet mitt er fra idealofsweedenLover uansett hvilke type mobildeksel du ser etter, har de det. Alle verdens funksjoner og vakre design. Og nå kan jeg gi dere en rabattkode som gir 20% på hele nettsiden. Rabattkoden er AWNO, merkelig nok, meeen hvis dere bruker den ved kjøp, så sparer dere i hvert fall en god femtedel av prisen. Litt digg hvis du ser etter nytt mobildeksel tenker jeg! Alle mine er i hvert fall fra idealofsweeden. Rabattkoden varer i en uke! :)
 

You can't trip with us

Processed with VSCO with l4 preset

Processed with VSCO with l4 preset

Mange som lurte på hvor denne toppen var fra etter jeg la ut bilde med den på VSCO (leandravalencia) Den finner dere i hvert fall her!

Fredag. Fri. Regn. Stearinlys. Musikk. Varmt selskap. Out.

Hvordan ser fredagens planer ut hos dere?

Innred rommet med BGAfotobutikk

Innlegg i samarbeid med BGAfotobutikk

Det er torsdag og snart helg folkens! For min del blir "helgen" faktisk i dag og i morgen. Jeg har nemlig fri disse tre neste dagene før jeg skal jobbe litt på Sumo søndagskveld. Nå tenkte jeg bare å gi dere litt inspirasjon til innredning i kveld faktisk. For et par dager siden ble jo vinneren av konkurransen for BGAfotobutikk kåret, kontaktet og belønnet med et gavekort på nettsiden deres. Heldiggrisen får plukke seg ut hva hun vil fra nettsiden... De har både posters av alle slag, bilderammer, fotoalbum og speil. På rommet mitt mangler det fremdeles et par flere bilder som står i stil med naturbildene mine som står over og ved siden av sengen. Jeg er fortsatt på jakt etter noe som passer perfekt inn på rommet, og lager mer harmoni og fredfulle vibes her inne. Jeg tenkte i dag å vise dere litt hva BGAfotobutikk har å by på av andre ting. De har nemlig så mye forskjellig, at jeg vil tro de har noe for en hver stil. De har forskjellige kategorier du kan lete gjennom for å finne noe som passer bra til din type innredning i hjemmet. Bare ta en titt på noe av det jeg syns er finest innenfor hver av stilene!

VINTAGE AND RETRO


FASHION


KJØKKEN

Her er bare tre av kategoriene, men det finnes et hav av flere bilder innenfor hver av dem, pluss andre kategorier som kunst, grafisk eller filmplakater. Link til nettsiden finner dere rett her -> bgafotobutikk.no. Finner dere noe dere liker?

Processed with VSCO with 6 preset

Processed with VSCO with e6 preset

Dressjakken er fra Shein
Klokken er fra Daniel Wellington. Koden "leavalenica" gir dere 15% rabatt på alt på siden!

Masse høst og masse kjærlighet

Annonselenke

Som vi knipset i vei i Nygårsparken for noen dager siden... Ble så mange fine høstbilder :) Så jeg tenkte å dele litt mer med dere i dag. Jeg begynner på jobb klokken fire, men vil gi en lyd fra meg før jeg begynner å gjøre meg klar. Takk for fine kommentarer i det siste forresten, og spesielt på forrige innlegg. Så mye medmenneskelighet og nestekjærlighet som florerer, og slik burde det være over alt og på alle sosiale medier. Jeg håper dere alle har det bra, og at dere finner noen å snakke med hvis ikke. Dere aner ikke hvor mange kilo lettere dere blir etter dere slipper ut demonene. Her er uansett litt mer høststemning på bloggen, og denne nye fine jakken min som også hyler høst. Veldig kort og lite innlegg i dag, men sånn blir det noen ganger. Håper alle har en lett og deilig onsdag. Masse kjærlighet ♥

Processed with VSCO with c7 preset

Processed with VSCO with f1 preset
Har du sett???

Processed with VSCO with f3 preset

Processed with VSCO with f3 preset

Processed with VSCO with 6 preset

Processed with VSCO with c7 preset

Processed with VSCO with c7 preset

Den fine høstjakken min finner dere her

Vi er ikke så kule som vi virker

Det er noen ting om meg selv jeg ikke sier til noen. Ting jeg legger skjul på og ikke snakker om. Det handler nok om det kjente fenomenet; å vise alle de beste sidene av seg selv på sosiale medier. Eller på den sosiale arenaen generelt. Det er så lett for det... Og jeg er flink til det; Å være den sterke, den bekymringsløse. Men det ligger ting og ulmer hos meg også. Det gjør jo faktisk det. Ting som en side av meg vil holde skjult, dekke over og late som ikke eksisterer. Ting jeg er flau over, og skjemmes over mer enn noe annet. Men det er de samme tingene som en annen del av meg ønsker skrike ut til alle. Bare få det ut. Si at sånn er det. Dette er det verste med Leandra. De tingene jeg er mest flau over, de tingene som hadde brutt med det imaget jeg gir ut. Rollekonflikt. Jeg er sånn som jeg vil folk skal oppfatte meg... Så hvis jeg forteller noe om meg selv som vil bryte med det folk tenker? Noe som sjokkerer andre, da... nei da vet jeg ikke. Men det presser på. Jeg venter... Kanskje en dag kan jeg snakke åpent om alle mine feil. Jeg vil det. Jeg vil det så utrolig sterkt. Kanskje jeg skal gjøre det litt og litt. Jeg vil bare slappe av og føle meg ekte. Autentisk. Akseptere istedenfor å skjemmes. Own up to it. Jeg elsker når mennesker snakker om sine mest sårbare sider. De virker så utrolig sterke og ekte og levende. Jeg blir alltid like fascinert, og beundrer dem herfra til stjernene. Fordi jeg ikke er helt sånn selv. Ikke enda.

For er det egentlig ekte lykke, og skyve unna alt som ikke er bra, og kun fokusere på det positive med seg selv? Er det sunt? Jeg tror ikke det. Jeg har det gjerne fint der og da. Jeg har det egentlig veldig bra veldig ofte. Men det ligger liksom mer under, noe jeg føler jeg burde informere folk jeg er med om? Men som egentlig er helt utenkelig for meg å snakke om høyt. Men jeg vil. Jeg vil, jeg vil, jeg vil... være et "ekte" menneske. Jeg vil være ekte ovenfor meg selv, ikke minst. Det er egentlig det jeg vil, men ikke helt klarer. Ikke helt klarer fordi folk har forventninger til meg, og tror jeg er sånn og sånn. Hvordan skal jeg plutselig bryte ut av det? Veldig generell snakk nå, men mest sannsynlig noe som noe av dere kan relatere til? Det er uansett så langt jeg tør å snakke om det på bloggen foreløpig.


Genser finner du her.


Jeg vil bryte fri, men jeg er for svak. For flau. For kul. For stolt. Æsj... Jeg er ikke så kul og sterk som det ser ut som, nei. Jeg tror ikke noen er så kul og sterk som det ser ut som. Vi går alle rundt med denne masken forran ansiktene våre. Den masken vi føler en trang til å holde, slik at andres forventninger til oss selv blir oppfylt. Tenk hvis alle ble "stripped down" og bare slapp ut alt ukult, tabubelagt og flaut om oss selv. Hvor deeeilig? Åh... Å slippe å holde masken oppe. Men nei. Vi er for kule ass. Hele gjengen.

Bare dette var deilig å skrive... Jeg dypper bare tåen i havet, men dette føltes ekte å skrive. Det var det.

Mitt første møte med han <3

Annonselenke

I går hadde deler av vennegjengen en plan om å ta en tur i Nygårdsparken med den nye valpen til Solfrid, Charlie. Jeg har egentlig aldri gått en ordentlig tur i den parken. Eller tenkt over at Bergen i det hele tatt har en så fin park å gå tur i og være i. Det begynner jo å bli en stund siden narkomanene ble flyttet bort fra parken. For de som ikke er bergensere, pleide det nemlig å være stedet hvor de samlet seg og gjorde sitt. Det satt nok et både trist og litt skummelt preg over parken for mange. Så det var egentlig min første ordentlige dag tilbrakt der, og det var virkelig fint. Høsten i Bergen har jo, som nevnt tidligere, virkelig vært noe utenom det vanlige i år, og det er faktisk første året i mitt liv jeg faktisk setter skikkelig pris på den. Dere aner ikke hvor mange bilturer jeg har sittet med ansiktet klistret til vinduet og måpt over fargene i fjellsiden. Caroline sa også noe som er ganske sant da vi kjørte hjem fra byn i går - Bergen kler høsten. Og ja, fargene på bryggen kunne ikke stått bedre i stil med høstfargene på Fløyen i bakgrunnen, og ettermiddagssolen som kommer inn fra havet og mot torget... Bliss. Når vi snakker om "måping," så var det første gang jeg fikk hilse på lille Charlie også, og herreguuud. De som følger meg på snap (leandra86) fikk se det lille vidunderet på MS. Han er en blanding av bichon frisé og tibetansk spaniel, og er uten å tulle den vakreste, mest fullkomne lille valpen jeg har sett på... jeg husker ikke sist. Leken, vennlig og rolig på en og samme tid. Den lille valpekroppen og den litt bølgete, silkete pelsen. Det mest uskyldige ansiktet. Nei, fy søren. Dyr er magisk, og de vet ikke hvor bra de er selv en gang. 

Processed with VSCO with c7 preset
Her venter vi på å bli plukket opp.

Processed with VSCO with f3 preset
Og her er vårt første møte med skjønnheten

Processed with VSCO with f3 preset

Processed with VSCO with c7 preset

Processed with VSCO with c7 preset

Processed with VSCO with f3 preset

Processed with VSCO with c7 preset

Genseren min finner dere HER

 

Vinneren av konkurransen om gavekortet hos BGAfotobutikk.no er kåret, og vinneren ble odaoskarsen på instagram! Så snart jeg får svar med e-postadressen vil gavekortet bli sendt med en gang. Gratulerer så mye!!!

En ny meg

Annonselenker

Det er vanskelig å skrive på bloggen hvor godt dette friåret gjør meg. Og jeg er ikke så langt inni det en gang. Ikke et halvt år har gått. Ingen reising, ikke noe spesielt, men jeg tror det er noe med det lave nivået av distraksjoner og forpliktelser. Det er noe med det som har gjort det lett å (klisjé) finne meg selv. Jeg pleier min mentale helse på måter jeg skulle ønske jeg kunne hjelpe alle i hele verden med å gjøre. Jeg driter i hvor teit dette er å si for en 19-åring som burde feste og drite i alt... men, jeg renser sjelen. Det undertrykte følelseslivet i underbevisstheten har blitt plukket opp og pleiet. Self-made terapitimer som psykologer bare kan drømme seg om å nærme. Jeg omgir meg med så ekte mennesker, som jeg ikke la merke til var så ubeskrivelig gode for bare et halvt år siden en gang. Mennesker jeg har grodd sammen med. Jeg har åpnet meg om ting jeg aldri trodde jeg var i stand til å snakke om. Jeg er blitt skikkelig emosjonell og følsom, på en god måte jeg liker med meg selv. Tidligere kalde, usikre meg... Jeg har en sånn ro, og er i så god kontakt med meg selv at forvirrelse eller bekymringer er blitt fjerne konsepter for meg. Det var dette jeg ønsket å gjøre med friåret mitt faktisk. Og det går så uendelig mye bedre enn det jeg trodde... Jeg føler jeg er så godt i gang, men likevel har så mye igjen. Hvor deilig er ikke det? 

Jeg tror ikke alle, spesielt voksne, får det beste inntrykket når man sier at man tar friår og jobber. Jeg vet ikke, jeg bare enser en viss skam over å "ikke vite hva man vil." Jeg vet hva jeg vil. Jeg vil leve, oppleve, tenke, filosofere, gå tur uten å skulle noe senere på dagen, prøve nye ting, og kose meg så mye at jeg lukker øynene i fryd og eufori. Men av en eller annen grunn, i dagens samfunn, så høres det ikke like bra ut å svare det til en voksen, som å si "jeg vil bli lege" for eksempel. Det er noe jeg tenker over med en litt ubehagelig edge hver gang jeg blir spurt om hva jeg driver med. At voksne skal bli småbekymret når jeg sier jeg tar friår og venter med å studere. I mitt hode er det er ingen ting som haster. Livet er ikke så seriøst som politikere, mennesker på tv eller mange voksne generelt skal ha det til. Og om jeg hadde dødd i morgen, hadde jeg vært damn fornøyd med hvordan jeg levde livet mitt. Tingen er - jeg elsker skolen. Jeg elsker kunnskap, fakta, historie, å vite ting, å lære ting. Det strør glitter over eksistensen min, virkelig. Jeg gleder meg til å studere. Men det finnes en safari av ting å lære utenfor skolebygget også. Dette vet jeg, og det er disse verdifulle lærdommene jeg suger til meg nå. Integrerer i livet mitt. Det er gull verdt for meg. For min mentale helse, og livskvaliteten min livet ut.


T-skjorte her
Bukse her

Kjenner jeg meg selv rett, kommer jeg ikke til å angre, men takke meg selv for de tingene jeg gjør i dag. Å angre er egentlig også et fjernt konsept for meg det også. Jeg har gjort mye ting jeg aldri ville gjort i dag. Jeg har såret mennesker. Latt meg selv bli såret.  Men i dag. I dag og alle dager fremover, så kommer jeg til å bruke disse hendelsene som lærdom. Være takknemlig for at jeg plukker ut det positive jeg erfarte fra ting jeg har gjort. Enten de er superfantastisk, helt jævlig eller nøytrale. Uansett er jeg takknemlig. Takknemlig takknemlig takknemlig. For det handler bare om å bruke fortiden sin på best mulig måte her og nå.

 

Å vokse opp som mellomste barnet

Annonselenker

Shit, det å vokse opp... Det å bli 19. Midt i mellom voksen og barn. Jeg får nye behov nå som jeg er eldre kjenner jeg. Jeg trenger litt ting voksne trenger. Alenetid. Penger. Selvstendighet. Egne valg. Men innerst inne trenger jeg også fortsatt mye av det et barn trenger. Det gjør jeg faktisk virkelig. Jeg trenger foreldre. Mindre. Men jeg trenger dem fortsatt liksom. Da jeg var liten, la oss si 11 - om en av foreldrene mine skulle gått bort? Jeg var sikker på at livet hadde vært over. Skikkelig over, ødelagt, ingen håp, kunne like gjerne dødd selv. Jeg var en pysete unge da. Det var jeg. En gang presterte jeg å begynne å grine når mamma og pappa brukte noe jeg syns var litt lang tid på butikken. For jeg var sikker på at de hadde dødd i en trafikkulykke. Måtte være eneste svaret liksom. En av de største forandringene jeg ser på meg selv som barn og nå, er hvor utrolig mye mer fryktløs, carefree og positiv jeg er. Jeg tenker at alt alltid går bra uansett. I små og store situasjoner. Jeg er 19, og jeg kjenner flere nå som gjerne er uten en mor eller far, og de klarer seg. Det var min største frykt som liten, og det er fortsatt en av mine største frykter nå - å miste en skikkelig nær person. Men jeg vet at jeg uansett hadde klart meg. Til slutt. Jeg hadde levd et liv. Og alt ligger i hodet. Det er tankegangen. Å styre følelser 100% er umulig, og bra er det. Det er det som er menneskelig. Men jo eldre man blir, jo mer kunnskap man får, jo mer kan man liksom fikse seg selv.

Da jeg var liten var jeg uendelig misunnelig på den oppmerksomheten lillebroren min fikk i forhold til meg. Han krevde mye mer vel og merke. Det gjorde ikke jeg. Men inni meg gjorde jo jeg. I mitt stille sinn. Eller nei. Sinnet mitt var ikke stille, men jeg var. Da jeg ble eldre innså jeg at det var godt å kanskje ikke få helt samme oppmerksom het som det broren min fikk. Jeg er friere. Mer selvstendig. Jeg kan gjøre hva jeg vil. Slik alle ung-voksne vil være. Jeg vet at 90% av gangene foreldrene mine ringer meg, er det for å få tak i lillebroren min. Vennene mine og jeg pleier å tulle med det. På en side syns jeg det er deilig å ikke ha noen som overvåker meg. Men kanskje er det noe inni meg som også lengter litt etter det. Det gjør noe med et menneske. Noe med personligheten, kanskje mest i underbevisstheten, det å føle seg litt oversett. Men jeg er redd jeg er litt klar over hva det gjør med meg og. Jeg har bare aldri sagt det høyt. Og kanskje ikke kommer til å gjøre det før jeg er sånn 30 eller noe. Jeg vil fortsatt ha omsorg, men jeg er for gammel til å kreve det på en måte. Jeg er jo voksen på papiret. Men jeg vet at den misunnelsen på, og lengselen etter oppmerksomhet var mitt største og mest langvarige problem som barn, og det er klart det har formet meg til det jeg er og gjør i dag. På godt og vondt. Virkelig på godt og vondt. Jeg er liksom mellomste barnet. Stereotypien for dem er å bli glemt, haha. Men jeg er vel egentlig takknemlig for det også. Kanskje hadde jeg vært mindre klok, mindre erfaren eller et mindre tenkende menneske om jeg hadde vært minst eller eldst. Jeg tror egentlig det. Det er det som har gjort meg til meg. Igjen, på godt og vondt. 


T- skjorte her
Lignende bukser her

Noen ganger små-psykoanalyserer jeg meg selv. Til den grad det er mulig å gjøre på seg selv i hvert fall.

En tidlig halloween + hva jeg kledde meg ut som

I går ble det jo en liten halloweenfeiring her på huset. Veldig gøy at mange kom, faktisk alle unntatt en som var i Spania </3 Men ellers syns jeg folk var dønn veldig flink til å kle seg ut og det var dritgøy og mind boggling å se på antrekkene og i hvert fall sminken til samtlige. Å hoppe rundt, get in to character og nesten tulle som barn var mye gøyere enn forventet. Tror jeg har innsett at jeg endelig liker halloweenfester. I hvert fall med den håndplukkede buketten av venner som kom i går. Veldig koselig å se mange igjen jeg gjerne ikke ser så ofte, klemme og prate og planlegge neste gang vi skal møtes. Jeg fikk også et lite kick da jeg var på senteret og skulle handle inn halloweenpynt til stuen og ikke minst kostyme til meg selv. Hele stuen fyltes opp av sterainlys, dødningshoder, vampyrer og smått av halloweenpynt og svarte og oransjeballonger. I tillegg kom Solfrid med halloween themed muffins og Caroline en halloweenbøtte med smågodt. Det ble litt rødvin- og øl-sipping på meg etter hvert og sov som en baby med Solfrid og Veroinca på overnatting. Det var much needed etter ikke bare en fest, men jeg var også våken i 28 timer i strekk uten så mye som blund sammenhengende før jeg la meg i går. Så litt sliten, men worth it. Så nå skal jeg hente inn litt tapt søvn disse dagene, men føørst skal jeg vise dere litt bilder fra i går før jeg løper avsted på jobb!


Må egentlig bare få lov til å kommentere Annas on point ansikt og beinstruktur, Solfrid sin perfekte halloween look og Fidel faen meg Castro. Føltes ut som den masken stirret på deg uansett hvor du stod i rommet. Er det mulig.


Meg som amerikansk fengselsfange. Verdens diggeste antrekk bortsett i fra lenken som jeg hatet men det var veldig fett ellers. Veronica som iiiiiikke kødder på sminkefronten noensinne. Går ikke an å ikke bli imponert. Og jesus kristus øynene til Celina drepte meg.


Med en thick southern accent fra Louisiana var det dønn ille ute med meg i fengselsdrakten når William kom. Litt svart humor er lov, hoho det var gøy. Elsker oss.


Tror dette matchende paret slayet mest i går egentlig. 


Klaaarer ikke blikket til Jonas.


Til slutt Pablo Escobar og meg som er trøtt og lei av narkolivet etter hvert. Neida, her blunket vi samtidig for some reason.


Petter: "Tenk hvis bloggleserne dine tror eg har sånn mage på ekte." Tror jeg sa tre ganger hvor godt han kledde den ølmagen altså. Gleder meg til han blir sånn femti og (forhåpentlig) får sånn på ekte. Og mustache og en øl i hånden. Damn.

Veldig artig kveld for sure ♥

Alt du trenger til Halloween!

I samarbeid med Partyking

Det er midten av oktober og Halloween er vel rett rundt hjørnet nå! I den anledning må jeg starte dette innlegget med å være kjip og si at jeg aldri har vært særlig fan av den høytiden. Aldri tatt den noe seriøst. Jeg har vært på halloweenfester av den grunn at jeg vil være med vennene mine og se hva de kler seg ut som for å være helt ærlig. Jeg føler ikke det hadde blitt bra hvis jeg hadde gått skikkelig inn for det selv, av en eller annen grunn. Men i dag skal denne negative holdningen min rundt en egentlig morsom høytid snus på hodetv - da jeg selv har påtatt meg det ansvaret å hoste egen halloweenfest. Det siste jeg kunne sett for meg skje for en uke siden. Og nå sitter jeg her da, med skjegget i postkassen. (Gud jeg har aldri brukt det ordtaket verken verbalt eller skriftlig før og vet ikke en gang om det passer men følte den) Jeg har heldigvis gode, fine, ivrige venner som stiller med halloweengodis til huset i kveld i form av bakst og smågodt. Men så snaaart som mulig må jeg flekke meg ut og handle inn litt halloweenpynt til huset og ikke minst et eller annet kostyme til meg selv. En nettside jeg skulle ønske jeg hadde visst om litt tidligere er Partyking.no som egentlig got you covered til Halloween. Uansett om du vet hva du skal være, eller trenger inspirasjon til hva du skal kle deg ut som, finner du det på den siden. Så jeg anbefaler dere fortapte sjeler til å titte gjennom Partyking hvis dere tenker å kle dere ut til Halloween i år. Da har dere forhåpentligvis litt bedre tid enn meg før festen også! Jeg slenger med et par bilder fra siden så dere vet hva det går i. Myye fett til en veeldig billig penge.



Så dette pluss masse mer jeg gjerne skulle lagt ut bilde av finner dere altså heeer.

Har dere planer for halloween?

Svar på spennende spørsmål fra en leser

annonselenke

Kommentar fra en leser: Tror du på sjelen, livet etter døden, tankenes kraft? Kan du skrive litt om dette? :)

Jeg tror at mye av hva som er "ekte" er subjektivt. Vi kan alle være enig om at fysiske ting ting som stoler og mennesker er ekte fordi vi kan oppfatte dem med sansene våre. Men jeg tror også at sansene våre er så begrenset, at det finnes ting som er ekte forbi hva vi kan se og føle. Jeg føler vel på en måte at jeg har en sjel. Men hva det betyr for meg kan være noe helt annerledes enn hva det betyr for en annen. Det er det som er så spennende med det metafysiske. Det vil alltid være mystisk for oss. Vi har separert vitenskap fra oversanselige ting med et litt for hardt skille syns jeg, og det er dumt. For det begrenser oss og åpensinnetheten vår. Jeg føler sjelen er et begrep på en abstrakt og dyp del av at menneske. At sjelen kanskje henger sammen med alt annet i eksistensen, og ikke er en øy for seg selv i hvert menneske. Jeg liker alltid å forestille meg jorden fra verdensrommet. Det er en liten steinplanet. Hvor komplekst livet er her for hvert enkelt menneske er kun subjektive følelser hos oss. Er subjektive følelser ekte? Hva hvis alle forsvant? Hva visst alt levende hadde forsvunnet? Hva med subjektive følelser da? Det går ikke an å ta og kjenne på dem, men vi vet de er ekte. Samme med bevissthet. Å være klar over, og reflektere over egen eksistens. Vår evne til å tenke så komplekst gjør at vi skaper en haug med abstrakte konsepter som ikke er fysisk ekte. Pengesystemer for eksempel. Det fungerer bare fordi vi tror på det og har tillit til det. Det er ikke ekte i utgangspunktet. Men likevel er det ekte i hodene våre, og vi innretter levemåtene våre etter det. Eller ta landegrenser. De er ekte fordi mange mennesker er enige om at de er ekte. Men hvis bare én person syns noe er ekte... så er det ikke det? Eller? Alt vi tror på er jo ekte for oss.

"Livet etter døden" har jeg alltid hatt spennende tanker om syns jeg. En del av meg sier at døden bare er det samme som å sove. Bare for alltid. At bevisstheten din bare forsvinner. Men hvorfor er ikke det like sannsynlig at bevisstheten din blir født på ny i en oter eller en bjørk? Helt siden jeg var liten har det falt meg naturlig å ha et hinduistisk syn på døden av en eller annen grunn. I hvert fall et lignende et. Jeg var sikker på at bevisstheten vår alltid eksisterte, bare i form av et nytt organisme når vår nåværende kropp døde. For tenk på det sånn, og bear with me here; Det "ingentinget" som vi kom fra - altså før vi ble født - det ble til noe. Det ble til liv. Og når vi dør, og går tilbake til "ingentinget," hvorfor skal ikke det "ingentinget" etter døden igjen bli til noe. Altså et nytt liv. Ingenting har blitt til noe før. Hvorfor ikke igjen? Fortell meg det. Det ser ut til at det er en naturlov som sier at ting kan oppstå ut av ingenting. Universet gjorde det. Bevisstheten din gjorde det. Kjernefysikken sier at det er sånn det er. Så hvorfor skal ikke ingentinget (død) igjen bli til noe (liv)? Slik ser i hvert fall jeg på det. Det kan være det er ønsketenkning, men det virker også logisk for meg. 

Jeg er utrolig interessert i å høre hva dere tenker om livet etter døden. Fortell gjerne i kommentarfeltet.


T-skjorte her

Når det kommer til tankenes kraft, vil jeg først og fremst anbefale alle å lese The Secret eller om the law of attraction generelt. Jeg leste den boken når jeg var tolv og kan trygt si at den forandret meg og måten jeg tenker på for alltid. Glad jeg leste den så ung, fordi den er blitt en naturlig del av tankegangen min, og livet blir lekende lett når du innser hvor ufattelig, ufattelig mye kraft tankene dine har på livet ditt. Virkeligheten, livet og alt du er og opplever noensinne filtreres gjennom holdningene dine og hvordan du tenker. Jeg har veldig stor tiltro til at man kan styre livet sitt i en enooormt større grad enn det folk vanligvis tror. Og jeg tror at ting som skjer i livet mitt er mye mye mye mindre tilfeldig enn de virker som. En utrolig stor del av det som skjer med oss, er vår egen feil. Og du kan argumentere så mye du vil med sykdommer og uhell, dårlige egenskaper og dumme hendelser, men jo mer du vet om tankenes kraft, jo mer innser du at du kan styre livet ditt i mye større grad enn det du har gjort. Det er nesten komisk. Jeg er for eksempel kjempedårlig i matte og teknologi. Men det er ikke fordi jeg tilfeldigvis er sånn. Det er fordi jeg sier til meg selv at jeg er det. Og da er jeg stuck i en latterlig negativ loop hvor jeg konstant sier feil klokkeslett, kommer frem til helt absurde svar i hoderegning og ikke klarer å slå på en tv uansett hvor hardt jeg prøver. Jeg har laget en sperre for meg selv. Jeg kunne enkelt over en periode fikset det, men de egenskapene er faktisk ikke så viktig for meg at jeg orker, haha. Men dere skjønner tegningen.

Takk for fint spørsmål ♥ Dette er sånne temaer hvor hvert avsnitt egentlig kunne blitt en bok, fordi det finnes så mange flere sider å se det fra eller spørsmål å stille og svar å formulere. Men her er tankene at the top of my head da jeg fikk spørsmålet i hvert fall.

Nye bilder til rommet + Konkurranse!

Heisann, dere! For en liten stund siden plukket jeg ut noen nye bilder til rommet mitt fra bgafotobutikk.no. Tidligere har jo alle posterne på rommet mitt vært ganske basic og i svart-hvitt. Men jeg har lenge tenkt at rommet mitt mangler en del personlighet og farger. Jeg vil at det skal gå fra kjedelig hvitt og livløst til noe mer vibrant og mer meg. Jeg valgte disse levende, vakre naturbildene fra BGA fordi jeg assosierer dem med harmoni og eventyr. De setter virkelig et mer sjarmerende preg over rommet mitt. Jeg elsker hva de gjør med omgivelsene mine og humøret mitt. De minner meg på hvor jeg kommer fra og hvor jeg hører hjemme. En liten bit av naturen hvor jeg tilbringer mesteparten av tiden min ♥



KONKURRANSE

BGA har mange andre typer posters dere kan dekorere rommene deres med også, så derfor tenkte jeg å kjøre i gang en konkurranse! Dere finner konkurransekriteriene under siste bildet på instagramprofilen min hvor dere kan vinne et gavekort på BGA for 500kr! Veldig lettvindte kriterier, så ta en titt og delta! Vinneren trekkes søndag 22. oktober. Lykke til!!! Heter forresten Leavalencia på instagram.

Søndag- og alkoholsnakk

I dag er det søndag, og jeg er glad en dag som søndag eksisterer. Den er liksom roligere, mer avslappet og litt blåere enn de andre dagene. Når bort i mot alt er stengt og du ikke har noe å forholde deg til, føler du deg litt fri og som om du kan ta en ekstra pust i bakken. Jeg kjenner flere som liker å pleie seg selv på søndager. Hårmasker eller ansiktsmasker. Gå tur, trene eller se serie hele dagen. Søndager kan også ha et litt trist og nedstemt preg over seg, spesielt hvis du har vært ute dagen før. Nå skal det sies at jeg faktisk ikke har vært ute og drukket/blitt brisen/full siden juli. The Weeknd konserten var vel sist jeg var beruset mener jeg. Det er over tre måneder siden. Det har ikke vært planen. Det har bare blitt sånn. Jeg har gjerne hatt med alkohol på fest, eller hatt muligheten til å drikke, men jeg er visst i en periode hvor jeg har fått helt avsmak på det. Det er så mye gift i en så liten kropp på så kort tid, for en form som ikke alltid er helt verdt det. Føler nesten for å si at jeg har sluttet å drikke etter så mange ganger jeg har takket nei til det i det siste, men så har jeg jo sippet litt her og der. Jeg har liksom hatt min kvote med fyllakuler som ung. Det var jo den perioden et par år før jeg ble 18, og hovedprioriteten til vennegjengen og meg var å skaffe drikke til helgen for å snike oss ut, bli møkings og håpe på å ikke bli tatt, haha. Noen av mine beste minner. Men nå er jeg liksom vokst forbi festperioden, og finner i glede i helt andre måter å sosialisere meg på. Jeg drar fortsatt på fest innimellom, og kjenner meg selv igjen i mange som fortsatt er superengasjert i drikkekulturen. Den gamle meg vel og merke. Anywho, jeg har ikke konkrete planer for søndagen enda, men jeg får vel starte med å komme meg opp av sengen og lage meg noe frokost etter hvert. Alt jeg vet er at dagen skal tilbringes som på bildene under. Avslappet, sminkeløs og i de mykeste klærne jeg eier.

Genser fra HappyWifey her
Bukse fra Junkyard her

Hva er deres planer denne søndagen?

Livet er et meningsløst messed up spill

 

Bluse her

Hvor dum kan man bli gange 2!? Jeg møtte nettop opp på jobb kl 16.00, og fikk beskjed om at jeg ikke begynte før om to timer! Wihu, jeg er en kløne. Så da har jeg litt tid å slå ihjel før det braker løs på Sumo Åsane i kveld. Gud, jeg har blitt altfor godt vant med god mat i det siste. Jeg forguder menyen deres og prøver å lære meg hva som er i alle rettene. Så jeg innbiller meg at jeg er nødt til å teste ut hele menyen for å lære best mulig. Så hver gang etter jobb er det ny rett med hjem. Som ansatt der får jo man en del rabatter, men det blir ikke særlig billig i lengden om man tar så mye nytte av det som jeg gjør, haha. Neida, men jeg unner meg det. Mamma og mormor kom innom jobben hin dagen, og mamma konstaterte at jeg var et prakteksemplar på en livssnyter. At jeg er flink til å sette pris på småting. Og jeg antar det er sant. Jeg går egentlig og koser meg stort sett hele tiden og trives med det jeg gjør enten det er å skrive et blogginnlegg, lage en heidundranes frokost bare til meg selv (typ hver dag, haha) eller vandrer rundt og rydde på jobb. Syns det er deilig å bare gjøre ting og leve egentlig. Livet er et meningsløst messed up spill, I'm just along for the ride. 

Hvor dum kan man bli?

Annonselenke

Heisann, alle! Nå skal jeg fortelle dere om hvor dum jeg har vært. I går og i dag har kanskje vært de to verste dagene på lenge lenge. I hvert fall på over et halvt år. Gårsdagen var egentlig bare full av irritasjonsmomenter som oppstod da jeg vasket huset, gikk på trening, på butikken. Bare sånn elendig dag hvor ingenting klaffer, du søler ting og får ikke gjort halvparten av det du skal. I tillegg hadde jeg sånne spenninger øverst i ryggen føltes det som, som gjorde det ubehagelig å puste. I hvert fall på trening. Jeg var over all rastløs og irritabel. Om kvelden ville jeg baare sove og var ikke i humør til å ligge å vri meg i sengen til klokken 4, så jeg impulsivt slurpet i meg en halv Cosylan hostesaft, DUM som jeg er. Den har varselstrekant på seg, og burde brukes med omhu, selvom (jeg syns) den smaker digg. Jeg kombinerte den med litt andre lettere medisiner og tenkte at det gikk helt fint. Jeg sovnet, men våknet i dag opp med en heavy hodepine, og har tilbrakt dagen i sengen, sovende av og på, grinende av og på, ikke kunnet sett på skjermer eller skrevet ordentlig på mobilen pga skjelving. Jeg var usikker på om jeg burde gjøre noe, så jeg ringte faktisk til giftinformasjonen som er et genialt konsept jeg ikke fant ut om før i dag. De sa det gikk helt fint at jeg tok to paracet til. Jeg trodde jeg bare måtte la kroppen leges av seg selv, men jeg fulgte rådet deres. Og takk gud for det, for nå har jeg nemlig sovet i to timer og kan se på skjermer, skrive og hodepinen er mild. Kroppen føles fortsatt elendig og slapp, så resten av kvelden tilbringes som resten av dagen. Gud, jeg syns nesten dette er flaut å skrive om, menmen syns det er greit å dele noen av mine feilgrep på bloggen her og, så kan dere forhåpentligvis lære av dem, haha :))) Er mye bedre nå i hvertfall.

Jakke her

Antrekk // The Lovers

Jakke her
T-skjorte her
Bukse her

Jeg var sååå skeptisk på om jeg skulle bestille denne jakken. Er den meg? Blir den for mye? Kommer jeg til å føle jeg tar for stor plass? Blir jeg en pimp? Men vet dere hva, det er verdens deiligste jakke og jeg føler meg extra i den. Den skal holde meg varm og fresh i hele vinter og jeg trives faktisk mer og mer i den. Det er fake fur ofc, og de har den både i rosa og i leopardmønster. Vurderte leopardmønsterer også, men shit jeg er litt for pussy til å være så extra. Jeg går jo egentlig alltid i løse bukser og ett eller annet casual, men nå følte jeg meg faktisk litt som en ny og fresh Leandra. Ble ekstra sassy med panneluggen til, haha. Caroline bare: "du ser så pulp fiction ut." Tror det var dråpen altså - jeg digger jakken. Og egentlig resten av disse plaggene også. Blitt suuperglad i buksen, som både er komfortabel og veldig sprek. T-skjorten er jo også perfekt og ja, dette likte jeg.

Hva er drømmeyrket ditt?

Annonselenke

Bluse her

Gårsdagen var kjempefin! Og selvom vi mistet Anna og Amalie til diverse gjøremål de måtte utføre etter hvert, endte Lotte og jeg opp hos henne og snakke til 1 om natten. Har dere lagt merke til at av og til når dere er med noen, så begynner kanskje samtalene en smule primitiv og overfladisk før de etter hvert får mer og mer dybde, og på slutten sitter dere så dypt i det at dere glemmer alt av tid, mobiler og bekymringer? Er så morsomt når det blir sånn. Lotte slapp meg av hjemme hos meg selv i går og avsluttet en 10-timers lang pratedag med å takke meg for at jeg ga henne et nytt perspektiv på livet. Spurte meg hvor jeg hadde det fra og at hun aldri hadde tenkt over det på den måten før, og skulle begynne å gjøre det hver dag fra nå. Å få slike beskjeder er kanskje noe av det beste og mest forfriskende jeg vet. At noen virkelig har brydd seg om det du har sagt, likt det, og tatt det til seg. At du virkelig føler at du kan hjelpe noen med det du vet.

Apropos -  jeg snakket med en annen venninne i dagmorges, som etter jeg svarte henne spurte om jeg vurderte å bli psykolog. Har sittet og grublet litt på det denne morgenen faktisk. Alt jeg tenker og skriver om, dreier jo seg ofte om menneskehjernen, og jeg har alltid sagt at en av drømmeyrkene mine er å bli hjerneforsker. Det har liksom bare endt opp med at det jeg liker å fordype meg i på fritiden er menneskelig oppførsel, nevroner i hjernen og gener. Eneste som stopper meg er faktisk matten jeg måtte har utført rundt studiet, hmm, det burde ikke stoppe meg. Menmen, så er det jo også det faktum at jeg vil jobbe med film også. Så mange ting jeg vil gjøre og bli men bare (mest sansynlig) ett liv. Kunne jo tatt en Leonardo Da Vinci og bare blitt sånn 10 forskjellige yrker, haha. Nei, ass, verden er for firkantet til det i dag I guess.

Hva er deres drøm å kunne jobbe med?

Antrekk // Relaxed and unconcerned

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Genser her
Bukse her
Sko her

Heyheyhey! I går klarte jeg å sovne før klokken 2, og våknet i dag før klokken 10. Er så stolt at jeg nesten feller en tåre. Planen i dag om jeg klarte å stå opp tidlig var en treningsrunde på fitness, men jeg presterte å stelle i stand amerikanske pannekaker til frokost, og nå er klokken blitt halv ett allerede. Hvorfor er jeg sånn. Tiden går fortest om morgenen jeg sverger. Klokken 3 blir jeg plukket opp av en venninne som er på besøk i Bergen! Hun flyttet til Stavanger for en stund siden og er endelig hjemme igjen hvor hun (og resten av vennene mine) hører hjemme. Dere husker den hytteturen til Austevoll med tre veninner jeg var på i begynnelsen av sommerferien? Ja, nå som alle er i Bergen skal vi samles for en kaffe i byn i dag. Jeg blir plukket opp om litt over to timer, så det ser dårlig ut med den treningsøkten altså... Fuck me. Menmen, døgnrytmen kommer seg jo da, og jeg får tilbringe tid med tre av de fineste og klokeste jentene jeg kjenner. Gleder meg massemasse.

Ha en fin tirsdag! Hva er deres planer for dagen?

 

3 filmer psykologiinteresserte MÅ se

Jeg får litt spørsmål innimellom om jeg kan komme med flere filmanbefalinger. Det var tydeligvis en del som likte Captain Fantastic like godt som meg etter jeg anbefalte den i en video for litt siden. Da har jeg i hvert fall fått bekreftet at noen av følgerne mine har samme filmsmak som meg, og anbefalingene kan fortsettes. Det er veldig gøy!

SPLIT

 I går var en kompis og jeg hos Veronica og så filmen, Split. Vi har snakket om å se den en liten stund nå og fikk endelig ræven i gir. Jeg likte filmen godt, aller mest fordi den satt tankene i gang rundt menneskehjernen, og hva den er i stand til. Det første du gjør når filmen er ferdig er å søke opp splittet personlighetsforstyrrelse og lese om det i timesvis. Hvordan det faktisk endrer menneskets kjemi? Det er helt sinnsykt. Å bytte mellom flere identiteter, og at en av identitenene dine faktisk er fysisk blind mens den andre kan se. At det dønn kan slukke og slå på kjemiske sammensetninger og nevroner i hjernen og kroppen, fordi du tror selv at du er en annen... Det er forbi interessant. Veldig gøy å se hovedpersonen i filmen bytte mellom de forskjellige personlighetene. En sitat som sitter i meg fra den filmen er "The damaged are the more evolved."

A Dangerous Method

Da vi så ferdig Split i går, begynte vi å snakke om en annen film som Vero hadde sett i psykologien på skolen for lenge siden som ingen forstod bææret av, men den virket griseinteressant og var basert på ekte personer og fakta, inkludert Sigmund Freud de fleste sikkert har hørt om, spilt av Viggo Mortensen! Keira Knightley gjorde også en god performance i filmen. Jeg trodde den skulle være kjedelig og uforståelig slik som Veronica sa hele psykologiklassen syntes, men jeg ble sittende med øynene klistret til skjermen. Shit, jeg tror det er en av mine nye favorittfilmer. A Dangerous Method heter den, og finner sted på begynnelsen av 1900-tallet. Den tar i bruk datidens nye metoder for terapi og psykoanalyse. Ufattelig interessante samtaler og hendelser i filmen, og anbefaler alle psykologiinteresserte å se den hvis de ikke har gjort det enda. Jeg tror den største utfordringen i filmen kan være hvis du ikke er helt stødig i engelsk, for det er nemlig brukt et veldig formelt språk. Ordvalget og setningsformuleringen de brukte på den tiden kan jeg tenke meg er litt tungt for noen, men hvis det ikke er noe problem for deg, er filmen ekstremt rivende i følelseslivet og du begynner virkelig å tenke over hvordan menneskehjernen er skrudd sammen, og hvordan lyster og samvittighet i menneskets natur virkelig er et mysterium og en selvmotsigelse. I tillegg er det greit å kunne en ting eller to om den historiske epoken de lever i, hva som var typiske og allmennaksepterte tanker, og litt om bohemene. Jeg ble fullstendig fascinert og forelsket, og likte den egentlig ganske mye bedre enn Split. Det var mer min type film da kan man si. Mer kompleks og virkelighetsnær. Jeg er jo veldig glad i historie også. En sitat som sitter i meg fra denne filmen er seriøst alle. Shit, jeg har ikke ord. Veldig mye fokus på problemene og psykologien rundt sex. Skam, lyster, død, egoisme, samvittighet og alle disse tingene Freud og hans kollegaer hadde revolusjonerende tanker om er portrettert perfekt etter min smak.

Lucy

Jeg må også til slutt anbefale filmen, Lucy - som også setter i gang noen av de sammen tankene som i Split, altså hvordan menneskehjernen er skrudd sammen. Den handler om at Lucy (Scarlett Johansson) via et nytt dop, med et uhell får tilgang på større og større prosentandel av hjernen, og filmen viser hva det gjør med henne som menneske. Filmen tar det så langt at du begynner å filosofere rundt menneskets plass i universet. Hvordan, må dere nesten se i filmen, men jeg syns den var ufattelig genialt laget og satt sammen. Akkurat min type underholdning. Utrolig nydelige bilder som er brukt, adrenalinutløsende actionscener, (og det kommer fra en som ikke er glad i actionfilmer) og ikke minst sinnsykt tankevekkende manus og handling i seg selv. Noen av sitatene ga meg chills nedover ryggraden. Bl.a. når hun sier "We never really die." Jeg er også veldig glad i science fiction, og elsket at den hadde et lite element av det også. Selvom det finnes substanser i virkeligheten, som kan gjøre lignende ting med menneskehjernen som substansen, C.P.H.4 brukt i filmen, tok de det virkelig til nye høyder. Du blir limt fasten til skjermen fra første minutt. Ja takk til flere filmer som dette.

Bluse HER

Har dere sett noen av disse filmene? I såfall hva syns dere?

Hva friår gjør med meg

Annonselenke


Genser HER

Det å ikke gå på skole, bryter skikkelig opp i begrepet ditt om "en uke." Nå er det helg, men med friår er på en måte hver dag en lørdag. Og det er rart det, å ikke gå på skole... Jeg som alltid har vært så glad i det, og følt at det har vært en viktig del av hverdagen min. Nå har jeg liksom ingen forpliktelser. Bortsett fra jobben på Sumo, som ikke engang skaper noe orden eller rutine for meg. Jeg jobber rundt 3 tilfeldige dager i uken på Sumo, og har så langt kun fått vakter som begynner på ettermiddagen, som oftest kl. 16.00. Det er også rart at jeg har pleid å være skikkelig a-menneske. Jeg ble trøtt i 12-tiden og våknet av meg selvrundt 9. Det høres egentlig ut som en ganske sunn og fornuftig rutine? Men så kom faktisk én kveld hin dagen og ødelagte det. Nå blir jeg ikke trøtt før klokken 3 og våkner mellom 11 og 12. Jeg prøver grisehardt å få det tilbake til sånn det var før, for det er kjiiipt å føle at så mye av dagen har gått når du spiser frokost i 13-tiden og ikke får tid til å for eksempel trene før jobb. Men i dag av en eller annen grunn våknet jeg klokken 10.00 av meg selv. Så da var det faktisk rett opp med macen og inn å blogge slik at jeg ikke sovner igjen. Jeg skal back on track.

I dag begynner jeg på jobb kl. 16, så hvis noen av dere er higen på noe fresh asian food, kom innom Sumo Åsane! Rett etter jobb skal jeg faktisk på en innflytningsfest med Veronica. Tviler på at det blir noe inntak av alkohol. Har hatt ekstremt lite lyst på det i det siste for some reason, så de siste festene har jeg følt meg avbalansert og aware uten alko. Den formen er undervurdert. Kan heller ikke huske en sigg mellom fingrene siden tidlig-sommer, så skål for helse. Hovedgrunnen er rett og slett fordi det seriøst ikke frister, og da gidd jeg ikke å gjøre det bare for å gjøre det. Eller blende inn liksom. Fuck det, sant. Jeg har det fint med meg selv.

The autumn effect

sponset

Fra venstre til høyre:

1. NARCISCO RODRIGUEZ Narciso Eau De Toilette. Jeg elsker å lukte nye parfymer, og denne var passende nok en litt crisp, mystisk duft til høsten. Jeg er glad i parfymer som er litt krydret og særegen. Jeg likte denne og kommer til å spraye den lille flasken til innholdet er borte.

2. COLGATE Tannbørste 360 Gold. En ny tannkost til hver nye årstid har jeg fått tips om før. Nå skal det sies at min rosa Hello Kitty tannkost ble kjøpt midt i sommer, og sikkert kunne levd en stund til. Men ettersom jeg har reist litt med føler jeg den har blitt fortere skitten? Jeg byttet den nå i hvertfall ut med denne nye tannkosten, og rart å si men den er perfekt. Akkurat som jeg liker den. God å holde i, og kosten er soft. Det er mest behagelig, og også best for tennene har jeg hørt!

3. Equilibria Gel to Milk Cleanser. Kanskje fineste flasken på en cleanser? Så naturlig og earth-like. Jeg aner ikke hvordan man vet om en ceanser er god, men jo mer naturlig jo bedre. Denne er økologisk og ikke testet på dyr. Har også hørt at andre elsker den.

4. Luxie Onyx Noir Small Contouring Face Brush 512. Denne likte jeg utrolig godt. Myyyk og deilig kost, og utrolig lett å få et jevnt og naturlig resultat om du bruker den til lett countoring, slik jeg gjorde. Ny favoritt sminkekost for sure.

5. DR. PAWPAW Original Balm. Jeg kopierer det som står om den på siden, da jeg syns det var supert forklart: "Denne multibalmen kan brukes til alt. Den passer til såre lepper, tørr hud og statisk hår! Den inneholder aloe vera, olivenolje og papaya - og er helt vegansk!" Sounds good to me. 

Det var det var altså de fem produktene som befant seg inni septembers Glossybox. Et abbonoment på dem er å gi seg selv en gave man ikke vet hva inneholder en gang i måneden. Hvem liker vel ikke det? Dere finner hjemmeisden og muligheten for abbonoment HER.

Livet er meningsløst

Annonselenke

Merker jeg blir litt oppgitt når folk sier at verden er jævlig sted. Med tanke på fattigdom, sykdom og nød og alt mulig negativt. Så blir jeg heller ikke helt fornøyd når mennesker sier at verden er det vakreste som fins. Jeg har øyeblikk i livet hvor jeg kan grine eller få lyst å rive meg i håret over provoserende aspekter med mennesker eller ville endre og omkonstruere alt jeg syns er feil. Men noen ganger finner jeg også absolutt sjelefred og klarer ikke annet enn å nyte og være fylt av en ubeskrivelig glede av å bare være til. Er så rart det der med mennesker. Hvordan vi oppfatter verden. Det jeg prøver å si er vel at vi ikke ser verden slik den er. Vi ser verden slik vi er. Tankene våre om hvordan verden er er bygget opp gjennom et helt liv, basert på sanseinntrykk og opplevelser. Alt har blandet seg i en spesiell, unik blanding i ditt hode og farger din virkelighet med en farge vi ikke klarer å se for oss, for vi er ikke klar over at den er der. Vi bare er her og tenker at det vi tenker er rett. Hva ellers skal være rett? 

Det jeg prøver å si er at verden, egentlig er både negativ og positiv. Den er fantastisk og jævlig. Fin og stygg. Og sinnsykt mye av begge deler. Men samtidig er den ingen av disse menneskeskapte ordene som prøver å kartlegge eksistensen med heller. For disse ordene er subjektive. Og denne lille steinplaneten midt i alt og ingenting, er objektivt sett meningsløst selvom vi noen ganger liker å lage en gudommelig mening inni hodene våre. Alt er inni hodet. Gud også. Beklager. Hvis du river egoet og følelsene bort fra dette organismet blant trillioner av organismer vi kaller menneskekroppen. Gud, sansene våre er så begrenset. Synet vårt er perfekt tilpasset slik vi trenger, men samtidig har vi drittsyn i forhold til andre skapninger. Og syn? Hvor utenkelig liten del av virkeligheten er vel ikke det? I tillegg bruker vi en mikroskopisk del av hjernen. Vi mener i har fri vilje. Men så kommer underbevisstheten og fucker med fri vilje. Jeg har ubevisste egenskaper pga noe som aktiverte noen gener da jeg var 2 eller 13, 5, eller et foster. Og denne aktiveringen av gener med egenskaper har skjedd så mange ganger at å ha kontroll på hvordan jeg er som person, er som å prøve å flate ut bølger i en sjø. Nå handler dette innlegget plutselig om noe annet enn om jorden er bra eller dårlig, haha, så tilbake til det... Hva eer de ordene som prøver å beskrive det livet vi opplever? Ord er overvurdert, og samtidig undervurdert. Gud, jeg vet ikke. Verden er ikke svart eller hvit, men en blanding. Grå. Klisjé å si, og vi har hørt det før. Men er det en ting jeg har innsett er det at jeg elsker klisjéer, for de er som oftest rett. Og jeg elsker menneskeheten, samtidig som jeg hater den. Men siden jeg bare er her en liten stund, og syns det føles bra å elske jorden, så ser jeg på det som det beste å gjøre. 

Meningene mine i dette blogginnlegget er ikke så selvstendige som de virker. Ikke dine heller. Våre oppfatninger og vårt virkelighetsyn er basert på andres tanker igjen. Jeg liker å tro at mange av tankene er mine egne, men det er så mange faktorer som har spilt inn for å plassere akkurat de tankene i hodet mitt in the first place. Om min bevissthet hadde blitt født i et menneske for 500 år siden, eller om 500 år, hadde jeg mest sansynlig hatt en totalt annerledes filosofi og en tilnærming til slike temaer som dette. Fordi jeg er summen av min kultur, mine omgivelser. Det er rart å tenke på det. Jeg er et barn av min tid. Samtidig elsker jeg motkulturer og motbevegelser. Fordi de utfodrer de allmenn aksepterte oppfatningene, og jeg syns utviklingen går for sakte.

Jeg både hater og elsker disse innleggene. Hater dem fordi de er rotete og jeg aldri klarer å forklare meg bra nok. Og elsker dem fordi jeg får en smule utløp for tankene mine. I hvert fall de tankene som kan deles, eller beskrives med ord i det hele tatt.

Å tenke at livet er meningsløst, befrir meg og gjør meg avslappet, det motiverer meg til å bare have a good time og gjøre det beste ut av det.

Topp HER

Jeg ber om at det skal fortsette

Det verste er faktisk når du i flere timer sitter med noen venner og har de dypeste, mest interessante samtalene til langt på natt, også innser du på slutten hvor SYKT leit det er at dere ikke har deres egen podcast, haha. Eller at dere konstant har et kamera på dere. Det nevner vi oooofte når vi er med hverandre, for det er nemlig ikke bare tull som kommer ut av et par tenåringshoder som tilbringer tid sammen en tilfeldig kveld.

Jeg har kjent at kroppen min også dette året preges av uro, bølger av irritasjon og nedstemthet. Det kommer hver eneste høst og vinter for meg. Jeg er et prakteksemplar på en person som blir ordentlig værsyk, og usedvanlig vinterdepremert da jeg var yngre også. Men jeg prøver skikkelig hardt i år. Og jeg tror faktisk at sosialt samvær med venner jeg er glad i, gode, lange samtaler, levende lys og te skal pleie meg og få meg gjennom mørketiden. Jeg må i hvert fall prøve så godt jeg kan, og kanskje en dag elsker jeg også høst og vinter, selvom det virker umulig og uforståelig for meg nå. Jeg lå ganske bra an i september, men da var jo det faktisk sol og 20 grader.... Så det teller ikke. Men nåå, nå mens regnet pisker sidelengs inn fra tunge, lavtliggende skyer, så skal jeg klare å være lykkelig. Jeg leste faktisk en veldig lang artikkel om den vitenskapelige forklaringen bak værsyke, og det hjelper veldig å forstå seg selv litt også tenker jeg. Så ja, jeg har merket tendenser til væresyke, og humøret mitt har blitt truffet av øyeblikk av helvette når jeg for eksempel kaver meg inn i en bil samtidig som jeg lukker paraplyen og vannet spruter inn i bilen og til alle kanter og jeg har lyst til å gi opp. MEN, jeg har også opplevd øyeblikk av ren bliss når jeg sitter inne med telys, en god bok, te eller noen venner. Shit, nå ble dette innlegget langt. Og dette var egentlig bare de tankene jeg hadde akkurat nå. Denne høsten og vinteren har potensiale til å bli bedre enn de tidligere. For generelt sett så har jeg hatt et rimelig høyt lykkenivå denne sensommeren og starten på høsten. Jeg har seriøst elsket å eksistere. Jeg ber til høyere makter, AKA min egen psyke, om at det skal fortsette.

Topp HER 

 

Hvor finner man inspirasjon?

Jeg tror noen ting i livet, som er for eksempel kult, stygt, rart eller fint kan være til mer hjelp enn vi tror. Jeg tror det er opp til hver enkeltperson hva man henter ut fra opplevelser. Det kan være alt fra et vakkert maleri, til en vond periode man har vært gjennom, til et menneske man møter eller en film man ser. En nær-døden opplevelse, noe man angrer på eller noe man liker ved seg selv. Man kan liksom gå videre med livet sitt uten å tenke noe særlig over det. Men med mange ting kan man faktisk hente ut utrolig mye lærdom av. Jeg elsker å gjøre det. Og gjør det med så mange ting som over hode mulig. Man kan seriøst hente noe fra alt om man bare vil. Lage en liten lek i hode hvor pittesmå ting som skjer, symboliserer noe viktig man skal huske på for videre personutvikling. Å være litt bevisst på omgivelser, hva de gjør med deg, og hva de kan gjøre for deg hvis du bare lar dem. Vet ikke om det ga mening til noen av dere, men det er noe jeg har tenkt over i det siste jeg ikke har tenkt så altfor mye på tidligere. Så når folk spør meg hvor jeg får inspirasjonen til noen av de filosofiske innleggene mine fra, vet jeg aldri hva jeg skal svare. For det er så utrolig mange rare steder som det blir vanskelig å se sammenhengen i med mindre du er i mitt hode. Man må liksom lage sine egne koblinger. Jeg kan bli inspirert i alt fra skrivemåten i en Knut Hamsun bok, til en youtubevideo om psykoanalyse, eller en babysnegl som beveger seg fra et gresstrå til et annet i hagen min. En gang innbilte jeg meg at sistnevnte lærte meg meningen med livet. Jeg kunne forklart hvorfor, men jeg vil ikke bli buret inne enda, haha. Noe med tidsbegrep og meningsløshet.

Processed with VSCO with f2 preset

Jeg håper dere skjønner hva jeg mener da. Inspirasjon du finner er helt særegen for deg. Noen ganger kommer det naturlig, og jeg klarer ikke helt å forklare hvorfor akkurat den ene tingen skulle gi meg så mye. Noen ganger kan man søke litt selv også. Åpne og utvide sinnet og være mottakelige for små eller store ting, som man kan bruke som man vil i sitt eget hode. Verden er en lekeplass, og hjernen er barnet som utforsker den. Det er bare å sparke ut de voksne som prøver å stoppe deg fra å leke, utforske og lære. Hvor her de voksne symboliserer begrensninger du setter for deg selv, og en A4- lammet tankegang. Ha en annerledes søndag. Ha det gøy.

Les mer i arkivet » Februar 2018 » Januar 2018 » Desember 2017


Hei! Jeg er Leandra, en 20-år gammel jente med lidenskap for blogging. Her får du møte deler av mitt liv liv og alt jeg engasjerer meg i. Og det er mye! Du kan lese om ting som mote, skjønnhet, mat, livsstil, filosofi og mange andre tanker. Håper du liker deg her!

Lea-Valencia@hotmail.com