En ting jeg hater (og elsker) med meg selv

Jeg har funnet noe jeg hater med meg selv. Jeg er et skikkelig halvveis-menneske. Jeg har lest så mange sitater om mennesker som alltid er skikkelig "all or nothing" på alle områder i livet. Men jeg derimot - kan lett begynne på en bok uten å fullføre den. Jeg kan fint starte prosjekter uten å fullføre. Dette er noe jeg jobber skikkelig med, når det kommer til meg selv - å bli mye mer fokosert på èn ting av gangen. Ettersom jeg påtar meg en haug med ting jeg sjonglerer mellom i hverdagen, er det lett for at bloggen kan bli et av de prosjektene jeg ikke gir 100% i, noe som bare gjør meg til et halvveis lykkelig menneske tror jeg. Kan jeg ikke bare gå all in i noe for en gangs skyld? Kunne jeg ikke bare hatt den ene tingen jeg brydde meg om mer enn noe annet, istedenfor tusen ting som river hjernen min frem og tilbake og hit og dit? Men jeg tror egentlig det er derfor jeg liker å blogge også, for det finnes jo ingen grenser for hva jeg kan skrive om. Men samtidig, hadde bloggen min vært bedre hvis jeg bare hadde hatt ett tema jeg hadde vært superflink i? Eller er det bedre at jeg varierer det, men at det finnes bloggere som er tusen ganger flinkere enn meg innenfor de forskjellige temaene jeg svipper innom?

Det kan bli sett på som en forbannelse og en velsignelse å være på denne måten antar jeg, men den siste tiden har jeg rett og slett følt meg dårlig i alt jeg gjør. Jeg engasjerer meg i alt for mye, og vil være flink i alt jeg interesserer meg for. Men så blir det bare sånn, igjen, halvveis. Jeg er sånn litt flinkere enn gjennomsnittet i filosofi, økonomi, skriving, miljø, politikk, astronomi, fotografi osv. Men møter jeg en person som er spesialisert innenfor ett av de områdene, og bare ett av de, så er de så uendelig mye mer dyktig enn meg at jeg gir nesten helt opp håpet. Slike mennesker møter man jo innenfor alle områder. Mennsker spesialiserer seg. Men ikke jeg. Så da ender det opp med at jeg føler meg shit elendig superdum på alle de områdene jeg er så glad i til slutt - fordi jeg ikke bare har èn ting å bruke tiden min på, men hundre. Åh, det gjør faktisk litt vondt det. Jeg kan se en dokumentar om sopp en dag, og lese 60 sider i en bok om markedsføring den neste, og tenke at det er nok. Det er jo ikke det. Her brukte jeg et eksempel fra virkeligheten forresten.


Bukse HER
Sko HER
Jakke fra Romwe
Belte fra Romwe
Chocker fra Ale-Hop
T-skjorte fra Comfort

Jeg skriver ikke dette innlegget for å klage, men heller reflektere. Det er min egen feil at jeg er sånn. Jeg kan jo endre det med nok vilje og lyst. Jeg håper likevel at noen av dere kan relatere? Det er en ting jeg er nysgjerrig på nemlig - Er du en slik person som er "all or nothing", eller halvveis? Er du målrettet og har en spesifik hobby? Noe du er skikkelig, skikkelig flink til? Eller er du like vimsete, nysgjerrig og rastløs som meg?

Kanskje jeg bare trenger disse ungdomsårene til å eksperimentere og utforske de mange områdene livet har og by på, og at interessespekteret mitt vil smalne etterhvert. Jeg håper på en måte det, slik at jeg vet hva jeg vil. Men samtidig vil jeg ikke miste denne sultne, forvirrede delen av meg som elsker allmennkunnskap, kan delta litt i alle diskusjoner og lyser opp når det arrangeres quiz, haha. Det er liksom det jeg er kjent for. Det er liksom Leandra.

Girl's night in

Processed with VSCO with f3 preset

Processed with VSCO with b2 preset

Processed with VSCO with f1 preset

Processed with VSCO with f1 preset

Processed with VSCO with f1 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f1 preset

Processed with VSCO with f1 preset

Processed with VSCO with b2 preset

Processed with VSCO with f3 preset

Processed with VSCO with b2 preset

Processed with VSCO with f1 preset

Her ser dere litt bilder fra gårsdagens festligheter. Jeg glemte så klart fullstendig at jeg eide et kamera før vi var noen jenter nede på rommet og bestemte oss for å ha fotoshoot. Noen ganger er det seriøst noe av det gøyeste man kan gjøre en jentekveld. Så barnslig og jentete er vi faktisk, men det blir alltid så mye latter og tulling imellom, og i bildene, så det er faktisk bare en del av morroa. Da vi var kommet så langt at vi begynte å bruke kameraet, var maten allerede ruinert av grådige hender og rumlende mager. Neida, vi var classy ;) Uansett, derfor er det ingen bilder av verken osten, kjeksen, vinen, melonene eller olivenene her, men de som følger meg på snapchat (leandra86) og VSCO (leandravalencia) kan se litt flere mobilbilder, inkludert matbilder for dere som liker slikt. Diskret promotering av meg selv?

For øyeblikket har jeg 100% søndagsfølelse og ligger og ruster opp i sengen. Jeg undres om jeg skal se på Bloggerne, biografifilmen om Jonnhy Cash som jeg ikke visste eksisterte før i går eller lese ferdig Sult av Knut Hamsun som har opptatt mengder av min fritid de siste par dagene. Kvelden er allerede avsatt til film med noen venner. Også må jeg jo bare uttrykke hvor vidunderlig det er med fri og vinterferie i morgen. Samtidig som jeg føler en større trang til å finne på noe fornuftig?? Jees Louise, vi får prøve. Ha en deilig søndag, pusekatter.

Svevetur over Bergen

Ja, hva sier man når man har tatt solsystemets lengste bloggpause da? Neida så gale er det ikke, men ulikt meg likevel. Trenger man å si noe egentlig? Er det vits å komme med unskydlninger? Kan man ikke bare innse at noen perioder er dårligere enn andre? Hjernen min sier ja, men hjertet sier nei.... blogg, Leandra. Du elsker det jo. Men det har seg faktisk slik, at de siste ukene har vært fullstendig uten motivasjon eller inspirasjon til å skrive, dele, trene, gidde, orke, leve. Jo, det har vært oppturer, energi, latter og gode stunder også, men det har likevel vært en lat periode. Og når man har komt inn i en sirkel, er det lett å bli avhengig av den. Lære seg å like den, se skjønnheten i den, uansett om den er god eller ond. Farlig det der. Ingen av dem er sunn å bli avhengig av, for plutselig spinner du inn i den andre. C'est la vie.

Så hva har jeg gjort de siste ukene da? Jo, dagene har begynt å falle inn i et nesten tragisk mønster jeg tror bare sommeren kan fikse. Det er feil. Det er kun jeg som kan fikse den. Så destruktivt det kan være å være et vanemenneske. Det kreves et sterkt sinn å endre livets og hverdagens mønster. Men ja - jeg går på skolen, går hjem, leser, sover, våkner og finner på noe med venner på kvelden (for å ikke fulllstendig forvitre) Nå er det vinterferie. Jeg har ingen store planer, men et par små, sosiale. Jeg fant for eksempel ut i går at jeg ville feire 19-årsdagen min. Ja, stemmer, jeg ble 19 på søndag. For en bedriten alder? Så i kveld inviterer jeg et par venner på ost, kjeks, druer, oliven og vin. For en slik kveld høres villt fristende ut. Så da starter jeg vinterferien min med en liten bursdagsfeiring (som egentlig bare er en unskyldning for å samle venner og kose meg *kremt* og drikke vin)

Så deilig det var å skrive til dere igjen. Jeg våknet midt på natten av en drøm om at jeg hadde bakt kake til klassen, og fikk en trang til å skrive ned et par setninger som fløt rundt i sinnet. plutselig kom blogglysten tilbake altså. Rart det der. Tror det har bygget seg opp de siste dagene. Shit nå må jeg blogge, men hva skriver man etter å  ha vært vekke så lenge egentlig? Jo, det fant jeg ut av da jeg våknet 04.44 natt til lørdag. 

Og vet dere hva? Tidligere i dag var jeg på helikoptertur. Mamma sin kompis er nemlig helikopterpilot. Å fly over Bergen på en solfylt vinterdag var slett ikke verst. Faktisk var det ganske fortryllende, for å si det mildt. De mørkegrønne bartrærne og de mørkelilla skyggene over de nakne løvtrærne. Wow. Jeg tror jeg er forelsket i høyder. 








Her ser dere Askøy og Askøybroen, for de som er kjent i Bergen. Hvor vakkert?

Uken som gikk // Uke 6

UKENS TANKE // Ukens tanke ble rett og slett så lang at den fikk et eget innlegg. Den finner dere i innlegget under. Jeg setter enormt pris på alle tilbakemeldingene deres der så langt. Utrolig interessant å lese kommentarene deres, og det er mange gode poeng jeg selv skulle ønske jeg hadde fått med i innlegget! Elsker at jeg har så mange kloke lesere jeg kan utvikle meg og vokse med.

UKENS OPPTUR // Definitivt middagsbesøket hos meg på fredag. Det inneholdt alt jeg trenger i livet - god musikk, god vin og gode venner. Her er en aldri så liten bildecollage av meg og Petter 1 og Petter 2.


UKENS NEDTUR // Må vel bare si jobb lørdagsnatt. Alltid noen som skal krangle, lyge, prøve å snike seg inn, trakkassere, knipe meg i kinnet, komme bak kassen til meg, stirre, prøve seg og/eller skrike mens jeg febrilsk prøver å samle sammen mattekunnskapene mine til å regne hvor mye penger folk skal ha tilbake i cash, samtidig som folk ber om 17 stempler på en arm bare på gøy og er for full til å huske koden på kortet sitt og lager kø. Mens dette pågår begynner føttene mine å utvikle frostskader da jeg for lengst har mistet følelsen i dem. 

UKENS MAT // Jeg har gått hele livet mitt og trodd jeg hatet oliven, men jeg ble overtalt til å smake på en grønn oliven på lørdag, og ble littt sjokkert over hvor digg det var? Så siden lørdag har jeg knasket oliven og drukket rødvin. For en combo.
Processed with VSCO with f3 preset

UKENS SERIE // Jeg har begynt å se på Californiacation igjen. Jeg så på det for typ 2 år siden, men jeg har en kompis som snakker så mye om det, så da bestemte jeg meg for å ta det opp igjen. Sinnsykt chill, bevegende og estetisk serie egentlig. 

UKENS SANG // Vincent av Don McLean. Jeg oppdaget den for bare et par dager siden, og nå klarer jeg ikke å slutte å høre på den. Den handler om maleren Vincent Van Gogh, og selvom jeg ikke har noe spesielt godt forhold til han, eller ekspresjonisme for den slags skyld, syns jeg teksten beskriver den stakkars, sinnsyke maleren på en måte som rett og slett grep meg og satt meg i en bittersøt sinnstemning som gjorde at jeg fikk lyst til å bli venn med Vincent, haha. Utrolig vakker og trist sang. Hør den.

UKENS THROWBACK // På denne tiden for ganske nøyaktig 5 år siden, i 14-årsdagen min sammen med Solfrid. Jeg klarer å se at jeg har forandret meg litt utseendemessig, men det som er rarest å tenke på er hvor annerledes jeg var som person på denne tiden bilde ble tatt. Useriøs, bekymringsløs, uskyldig, søt og nerd. Nå er jeg seriøs, tankefull, syndig men fortsatt litt søt og nerd hihi.

Forståelse uten å trenge å forstå

UKENS TANKE.... Det første jeg kommer på som jeg har tenkt mye på denne uken, er en RLE-time hvor jeg var ekstremt uenig i læreren, da hun hadde det jeg oppfattet som et veldig lite objektivt syn på nazister - som hun omtalte som sadistisk, og kunne ikke fatte å begripe nazistenes handlinger mot jøder, kommunister, funksjonshemmede, homofile osv. At det var komplett ondskapsfult og ondsinnet.

Vi var en del elever heldigvis, inkludert meg selv som mente at alle dem som begikk forferdelige handlinger mot andre under WW2, rett og slett var et resultat av sine omgivelser, akkurat som oss. At alle har en grunn for å være og gjøre akkurat det de er og det de gjør. Du og jeg, under lik oppvekst og lik miljøpåvirkning hadde gjort ca. akkuat det samme som en SS-soldat eller nazilege, en mobber, en voldtekstmann, en soldat, en drapsmann eller andre som man ser på som "dårlige mennesker" i dag. Tøft for noen å høre, men menneskehjernen er slik som den er på grunn av hver minste lille påvirkning utenifra, helt fra man er et foster til dette millisekund. Du og jeg ble oppvokst og inndoktrinert til å tenke at å utføre eksperimenter på jødiske barn er fullstendig absurd, akkurat som 30-tallets tyskere ble oppvokst og inndoktrinert til å tenke at det var helt greit. Uforståelig for noen, men det er igjen fordi vi selv er "hjernevasket" til å tenke at det er sykt. Ikke at det nødvendigvis er negativ hjernevasking. I bunn og grunn er vi alle hjernevasket av omgivelsene vi har vokst opp under, om dere skjønner? Alle opp gjennom historien har vært det - formet av tiden de levde i. Les om fenomenet, tidsånd.

Læreren vår mente at vi ikke kunne skylde på hjernevasking eller inndoktrinering når det gjaldt nazister. Jeg er uenig, for det er jo en enorm del av grunnen til at de var i stand til å gjøre det de gjorde. Selvfølgelig er det ikke greit når mennesker begår umenneskelige handlinger mot andre. Det er bare veldig trist (og sant) at noen faktisk blir formet på den måten at de blir i stand til å gjøre slikt. Og ikke misforstå meg, det er klart motreaksjoner er nødvendig selvom. F.eks Nürnbergprosessen - et nødvendig og viktig grep etter en så mørk periode i historien. Det er sånn vi utvikler oss som menneskerase. Men for å gjøre det, må man først og fremst forstå folk, ikke hate dem. AKA vi må prøve å forstå mennesker vi i utgangspunktet forstår minst.

Okei.... Jeg skulle egentlig skrive et "uken som gikk"- innlegg som skulle bli postet i morgen, og jeg pleier å begynne innleggene med "ukens tanke".  Jeg trodde ikke jeg hadde noe "ukens tanke" denne uken egentlig, men når jeg først begynner å skrive, oppstår det alltid flere ord enn jeg forventer. Derfor fikk dette komme i eget innlegg. Resten av "uken som gikk", blir postet i morgen. Nå vil jeg gjerne høre deres tanker rundt dette litt vanskelige temaet. Ha en fin søndagskveld.

Processed with VSCO with f1 preset

Om du ikke forstår grunnen til menneskers handlinger, så må du bare forstå at det finnes en grunn. Det gjør livet 1000 ganger lettere, og det eneste som kommer til å være frustrerende for deg - er hvordan andre mennesker hater og irriterer seg over andre mennesker, når du genuint forstår at det finnes en grunn for alles væremåte - en grunn som du ikke nødvendigvis vet om. Alt vil bli lettere og alt vil bare prelle av deg når dette faktum blir en del av deg. Et stort skritt mot fred, spør du meg - Forståelse uten å trenge å forstå.

En etterlengtet klipp og kur

 // Sponset behandling

Før og etter


Nå på torsdag var jeg innom Bjuti hårstudio for å friske opp sveisen - noe som var meget nødvendig. Jeg tror ikke jeg har klippet meg siden i fjor sommer, og mitt sensetive hår som blir slitt og skadet bare noen ser på det, trenger en stuss litt oftere enn som så. Bare se så vondt håret mitt har det på før-bildet. Såå mange splittede tupper, og skikkelig tørt. Det Stine, min fantastiske frisør gjorde på meg, var å få bort alle de slitte tuppene med frisørsaksen sin, og i tillegg ta en Redken HeatCure.

Redken Heatcure er en kur som forsterker hårstråene både på innsiden og utsiden via en formula som består av bivoks som smeltes inn i håret med en spesialdesignet glattejern ved 140 grader. Den varer opptil 10 dager og det finnes også hjemmebehandling for denne kuren som kan brukes både med og uten salongkur først. Denne finner dere så klart hos Bjuti Hårstudio. Hjemmesiden deres finner dere HER. Jeg har gått hos dem i rundt 2 år nå, og kunne ikke blitt mer fornøyd med en frisør. Forlater salongen like smilende og trippende hver gang.




Verdens fineste og mest behagelige hverdagskjole HER (sponset)



Nå er håret mitt så bløtt og mykt å ta i at jeg ikke klarer å la være å gli fingrene gjennom. Veldig fornøyd, og jeg tror håret mitt takker meg.

Femstjerners middag

I går benyttet jeg det faktum at jeg har huset for meg selv enda en uke, til å arrangere en femstjerners middag hos meg med et par venner. En middag hvor Matias fikk være vår personlige kokk, og alle hadde med seg rødvin, godt humør og god musikksmak. Jeg stelte rett og slett i stand min type fest. Gud, nå er vi blitt så gammel at vi inviterer til middagsbesøk med rødvin istedenfor Vikingfjord og chips. Jeg har tenkt en stund at jeg har litt blandede følelser ovenfor dette voksenopplegget, men akkurat på det sosiale området er det helt fantastisk. Morsomt å se tilbake på ville ungdomsdager, men det gjør meg enda lykkeligere å kose meg med nære venner, gode samtaler og mye latter i en sofakrok. Tenker ofte at russetiden skulle vært for tre år siden, for jeg er seriøst ikke halvparten så giret som majoriteten? Menmen, kan jo bli noen morsomme opplevelser ut av det og I guess. Gleder meg egentlig mest til å svarteliste og plage yngre.

Halv tre i natt endte vi opp med å danse sving. Caroline lærte oss noen steg, og vipps, snurret vi rundt på gulvet til 50-tallsmusikk og soundtracket til Pulp Fiction. Det var da jeg fikk høre at jeg også hadde klart å stelle i stand andres type fest, noe som gjorde meg evig takknemlig for selskapet jeg omringer meg selv med disse dager.


Her vi nyter vår eksepsjonelt ekstraordinære musikksmak sammen








Her er alle dritsøt untatt Petter i bakgrunnen som alltid skal ødelegge bildene, haha. Dette er lite i forhold til det han pleier å finne på.


Min uendelig nydelige Caroline





Et litt mer uforståelig, men likevel greit fenomen, er at det er midt i kaldeste februar og jeg har brun og sunn hud? Jeg lever på karbohydrater og drit mens pappa er borte, så det gir egentlig ikke mening. Men på bildene har jeg ikke noe sminke på, rett og slett fordi jeg ofte føler meg finere uten for tiden. 20-30min med sol i uken og bio-oil gjør faktisk susen. Har fått sansen for en naturlig og avslappet look generelt.







Så det var vår fredagskveld! I dag blir det andre boller, for å si det mildt. Fordi pappa er vekke, er jeg nødt å steppe inn for han på jobben og stå i luken på Downstairs i kveld. Ta inngangspenger og stemple festglad ungdom. Noe mer humørdrepende kan jeg faktisk ikke forestille meg på en lørdagskveld. Skikkelig py. Jeg har jo egentlig sluttet, men stepper inn av og til når det trengs. Litt ekstra penger da, så det får vel gå. Jeg kan nesten garantere dere at dere får en finere kveld enn meg, så kos dere masse og ta vare på hverandre, så snakkes vi i morgen, skatter <3

10 elskbare sanger

 

Summer in the City // The Lovin' Spoonful

Morning Has Broken // Cat Stevens

Baby, I Love Your Way // Peter Frampton

Cocodile Rock // Elton John

I Heard It Through the Grapevine // Marvin Gaye

I'm A Fool - The Peunut Butter Compy

Living Doll // Cliff Richard

More Than Words // Extreme

Kiss me Honey Honey (Kiss Me) // Shirley Bassey

Lookin' out My Back Door / Creedence Clearwater Revival


Bukse HER (sponset)

Glossybox februar 2017 // The Marble Box



Se så fin månedens glossybox er! Den står for øyeblikket som pynt på sminkebordet mitt, og tar seg meget bra ut. Innholdet var også spennende, og jeg er allerede gang med å bruke produktene. Jeg ble veldig glad i cleanser-kosten! Huden min er vanligvis knusktørr, spesielt om vinteren. Så det er veldig deilig å rense med den, få bort litt døde hudceller før jeg smører ansiktet inn med en god olje. Den ble uten tvil min favoritt denne gangen. Her kan dere se hvordan februars julegave fra Glossybox ser ut. Om dere er interessert i samme abbonement som jeg har, finner dere nettsiden deres her. Der finner dere også informasjon om hvert av produktene i dette innlegget.





Kaktus










T-skjorte her (sponset)

Uken som gikk // Uke 5

UKENS TANKE // "Tiden leger alle sår" og om det egentlig stemmer? Vi hadde fagdag i historie og filosofi på onsdag, og var på et museum for å lære om dehumanisering, krig og menneskerettigheter. Jeg er ganske overbevist om at det utsagnet ikke stemmer. Bare tenk, alt du noensinne har opplevd, hvert sekund av livet ditt, hvert menneske du har møtt, og alle inntrykk fra du var et foster har formet deg til den du er i dag. Det sier jo seg selv at om en har traumatiske opplevelser eller andre påkjenninger som mennesker ikke skal oppleve, så former det deg og sitter ved deg resten av livet. Ja, man kan lære seg å leve med å ha mistet en mor eller far eller søster eller kjæreste, men såret vil alltid være der. Og noen klarer jo faktisk til slutt ikke å leve med byrden hengende over seg lengre, og velger å ende livet sitt eller dø gammel og ulykkelig. Det spørs også veldig hvordan du håndterer situasjoner i ettertid tror jeg. Om du holder følelser inni deg eller snakker om det, men noen situasjoner kan også være håpølse. Tid leger ikke alle sår spør du meg. Sår former deg til den du er, på godt og vondt. Gud for en negativ "ukens tanke," men av og til er det sånn ting man må tenke over.

UKENS OPPTUR // Jeg vil nå heller si tiårets opptur - å se Mikhael Paskalev synge og spille live, og møte og snakke med han. Ikke i min villeste fantasti - eller jo det har skjedd i min villeste fantasti... Men nå har det skjedd i virkeligheten og. Wow. Dette kan jeg leve på lenge.
Processed with VSCO with f1 preset

UKENS NEDTUR // dette

UKENS MAT // Subway sin cookie. Har dere smakt den? Crispy i kantene og bløt i midten? Jeg setter pris på godt bakverk, og den koster 10kr og er perfekt. Spesielt til kaffeen. Da koser jeg meg, dere. Bare prøv den.

UKENS INNKJØP // Det må være den nye buksen min fra Mango. Var tilfeldigvis innom butikken, og fant den på salg til 169kr. Da jeg prøvde den på, var det liksom ikke tvil. Den satt så perfekt på at den kunne vært skreddersydd til meg. 

UKENS SERIE // Jeg har endelig hevet meg rundt og startet på sesong 7 av Modern Family. Flaut hvor mange episoder jeg har sett bare denne helgen. Jeg syns bare det blir bedre og bedre, jeg.

UKENS SANG // "Don't Cry" av Guns N' Roses føler jeg har sunget direkte til meg i det siste. Jeg har også kommet inn i atter en John Mayer-periode og relaterer til "Dreaming with a Broken Heart", "I'm Gonna Find Another You" og "You're No One 'Til Someone Lets You Down" merkelig nok... Også har jeg naturligvis hørt mye på Mikhael Paskalev. Han løfter meg opp og får meg gjennom dagen altså. Men okei, gud så dårlig jeg er til å velge ut èn sang. Wow. Får prøve igjen neste uke.

UKENS THROWBACK // Våren 2015. En kald, forvirrende tid med blinde, ugjennomtenkte og egoistiske valg, og fortryllende, innholdsrike, fremmede, spennende, minneverdige og eventyrlige opplevelser. En periode jeg aldri kommer til å glemme.

You say I wear to much black, but all I hear is I look great

Processed with VSCO with f1 preset



Processed with VSCO with f1 preset


Bukse HER

Hei, og god søndagsmorgen til dere! Dette er et par bilder fra et lite jentevors hos meg i går. Søsteren min feiret bursdagen sin, og da vi alle var kledd i svart og klar, hadde vi, som jenter har, en aldri så liten shoot før vi dro. Kvelden var veldig fin og det var så klart deilig å se søster og fetter og gamle veninner av Rebecca, søsteren min som jeg husker var på besøk da hun bodde hjemme og jeg var liten. I tillegg var det koselig å preike med klassekameratene hennes, som alle tar realfag. Jeg er jo egentlig vant til å være rundt mennesker som liker filosoferende snakkefag, men jeg har jo faktisk en brennende kjærlighet for naturfag og astronomi også, så vi hadde visst en del mer til felles enn jeg forventet. Veldig gøy å få utløp for tanker om ting jeg ikke får snakket om så ofte, ya feel?

Det ble ikke en så altfor sen kveld i går, for i dag var jeg nemlig oppe tidlig for å kjøre pappa til flyplassen. Han blir borte i 14 dager, noe som vil si at jeg har hus og bil for meg selv i to uker. Klager ikke for å si det mildt. Dette blir helt fantastisk. Skal øve meg på å være voksen nå tenker jeg, hihi. Ønsk meg lykke til. Snart bærer det avsted til trening med Veroinca etterfulgt av en liten spa-søndag med Birgitte. Håper dere har en deilig dag. Vi snakkes til uken!

Jeg er forelsket igjen

Så vanvittig drømmende jeg følte meg i går, der jeg stod alene på første rad på Mikhael Paskalev-konserten. Klarte ikke å la være å smile som en tulling da den vakre skapningen kom på scenen og sjarmerte oss med sin hese, deilige stemme og forførende blikk. Han var virkelig en glede å oppleve live, etter jeg har crushet og fangirlet på han i fem år. Og ikke nok med det - vi fikk øyenkontakt i hvertfall 15 ganger, haha - Hvor han lo, fanget blikket mitt. Smilte, fanget blikket mitt og sang teksten til sangene i munnen på meg, mens han holdt blikket mitt. Den jævelen altså, jeg ble jo fader meg forelsket igjen, haha.

Jeg høres sikkert super dorky ut for 99% av dere, og jeg burde kanskje play it cool, men hey dette er min blogg og mine ærlige følelser, så her kommer bilder :)

Processed with VSCO with f1 preset

Processed with VSCO with b2 preset

Jeg ble sittende igjen litt etter konserten og se hun ene baksangeren hans stod og solgte og signerte t-skjorter. Vet ikke helt hvorfor jeg ble sittende. Vurderte litt om jeg skulle kjøpe meg en t-skjorte antar jeg. Nesten alle som var på konserten var gått, og jeg og et par andre stod forran bordet og ventet på å få kjøpe t-skjorte til slutt. Og ut av ingenting kommer skjønnheten selv, med sitt lystige, smilende, sjarmerende vesen. Tror jeg skalv herfra til Mars da han bokstaveligtalt stod rett ovenfor meg, tok hånden min for å hilse og spurte hva jeg het. Holdte på å dette om egentlig. Så etter jeg fortalte han hva jeg het, hvor lenge jeg har likt, og hvor mye jeg liker musikken hans, løp jeg ut, stod utenfor og forbannet meg selv for å ikke spørre om bilde. Så etter fem minutter løp jeg inn igjen og ble møtt av et "Hei, Leandra." Hahah, jeg må faen meg gi meg, jeg føler jeg skriver fanfiction her, men dette skjedde faktisk. Jeg spurte om bilde, og det var null problem. Så løp jeg ut igjen og lot adrenalinet og endorfinene og serotoninet og what not bære meg hjem.



Processed with VSCO with f1 preset

Processed with VSCO with f1 preset

Alt i alt en magisk kveld. Mer perfekt enn jeg forestilte meg. Dette trengte jeg.

Antrekk // Boyish

Tusen takk for fine og søte kommentarer på forrige innlegg. Ble varm av å lese dem. Virkelig. 

Nå er det langhelg!!! Og denne helgen har jeg en del planer å frem til. I morgenkveld skal jeg på en konsert jeg har gledet meg til så altfor mye de siste månedene. Er få som vet hvem artisten er, men jeg har elsket han siden han slapp sin første singel i 2012. Jeg har delt favorittsangen min av han, Susie på bloggen et par ganger. Han heter i hvertfall Mikhael Paskalev og han skal ha konsert her i Bergen på Garage i morgen. Jeg har seriøst hatt en legit drøm hvor jeg var på konsert med han for flere år siden, så dreams do come true, people, hahah. Jeg skal dra alene, og det blir helt fantastisk. Det er egentlig 20-års aldersgrense, men onkelen min jobber der og fikset meg inn, så jeg kunne faktisk ikke vært heldigere. Og på lørdag skal storesøsteren min feire bursdag, og det blir stort fest hvor jeg kan ta med meg noen veninner. Så da skal Marthe, Thea og jeg mingle litt med 20+ studenter lørdagskveld. Tror ikke akkurat det blir feil :)

Dette er meg i dag. Hvis dere syns jeg ser ut som en guttunge, er det nok en kombinasjon av buksene,(som er ny og jeg elsker) capsen og at jeg ikke har hudsminke. Men jeg har en god hudperiode atm, så jeg vil la den puste litt slik at den blir enda finere, ya feel?










Topp // Monki
Bukse // Mango
Caps // H&M
Sko // HER (lignende)

Kanskje det er best å være den som faller

På toppen av verden. Surrealistisk. Eventyrlig. Men alle gode ting må komme til en slutt, er det ikke det de sier? Det er jo sånn. At når en er i en slik svevende lykkerus, da er det alltid en liten del av deg som er bekymret for når det hele skal ta slutt. Jo høyere oppe man flyr, jo lengre og hardere blir fallet. Livredd for det garanterte fallet. Fritt fall fra rosa skyer til mørke groper. I den patetiske, deilige, berusede tilstanden, er det likevel et hjørne av sinnet som gruer seg til det hele knekker sammen. For det gjør jo alltid det. Det gjorde det. Fordi man, etter lang, lang tid, turde igjen. Sånn ordentlig. Ikke fasaden, ikke noe spill, maktkamp. Men ærlig. Åpen. Kjærlig. Sårbar... Vi burde visst bedre. Men det var meg denne gangen. Meg som for første gang siden første gangen, falt, og ikke dyttet. Og nå må jeg klatre ut av gropen. Opp, tilbake på jorden igjen. Ikke til skyene, men til jorden. Jeg kommer nok til å skli et par ganger på veien. Og halte litt når jeg kommer opp, før smerten så blir til gamle sår som vil forbli uansett om rosa skyer på ny skulle duse dem ut igjen en gang. 

Kanskje det egentlig er best å være den som faller? At å falle faktisk er bedre enn å dytte. Det blir et sår av begge deler, og den mest langvarige smerten er kanskje den som er ditt eget forsvarsmekanisme. Ditt motvillige dytt, som til slutt ender opp med å såre deg selv. Vi som har opplevd begge deler, skjønner.

Jeg hater å si det. For jeg vet det ikke kommer til å bli siste gang jeg sier det - men beklager fraværet mitt de siste dagene. Det er så mye jeg vil fortelle dere som jeg ikke kan. Men er det en ting man lærer etterhvert som man lever, er det at menneskers handlinger alltid har en begrunnelse. En som gjerne sitter så dypt og personlig at andre ikke forstår. Nå skal jeg ta meg en lang dusj. Så sees vi snart.

Les mer i arkivet » April 2017 » Mars 2017 » Februar 2017


Hei! Jeg er Leandra, en 18-år gammel jente med lidenskap for blogging. Her får du se mitt liv og alt jeg engasjerer meg i. Og det er mye! Du kan lese om ting som mote, samfunn, skjønnhet, fotografi og masse annet. Håper du liker deg her!

Lea-Valencia@hotmail.com












hits