Nå har jeg bodd på Danmarksplass akkurat en uke, og bitene i leiligheten faller sakte men sikkert på plass. Jeg estimerte å være helt ferdig her på onsdag, men det er tydelig at jeg aldri har flyttet ut på egenhånd før, hehe. Ting tar tid. Til dere som ikke har flyttet ut før, vær forberedt på komplikasjoner og at ikke alt fungerer som det skal. Her har både kjøleskap og ovn kortsluttet for eksempel. Mye venting før alt er på plass. Og når man gleder seg til noe, begynner utolmodigheten å krible i kroppen. Men det har vel gått relativt kjapt også. Etter bare en uke er jo alt det essensielle på plass. Jeg syns fremdeles leiligheten mangler litt bilder rundt om kring og fremdeles ser en smule flat og upersonlig ut. Men som sagt, jeg trives skikkelig med viben og feelen og looken i mangel på bedre norske ord. Men her er noen heltotale bilder av leiligheten da, slik den ser ut nå. En liten rough cut.

Så her hører jeg hjemme nå! Så spontant og plutselig at det ikke kjennes ut som jeg har flyttet ordentlig hjemmefra engang. Når jeg er på besøk hos pappa føles det som om jeg burde få en slags nostalgi og tristhet. Spesielt når jeg går inn på det tomme, gamle rommet mitt. Men så kommer det ikke noe genuin nostalgi eller sårhet egentlig. Helt flatt og vanlig. Som om det egentlig ikke har gått opp for meg at jeg har flyttet enda. Eller så er jeg et følelsesløst monster, who knows. Uansett, det er massemasse kaos i livet (hodet) mitt for tiden som jeg febrilsk prøver å få kontroll på og samtidig som jeg prøver å lære meg å gi slipp på kontroll?? Livet er en drakamp. Jeg kjemper videre dere, vi preikes på!