hits

TANKEN OM HVORFOR JEG TENKER EN TANKE

Reklame | Junkyard

Jeg kunne ikke komme meg hjem fort nok

Jeg sitter svett og heseblesende med nettsiden til blogg.no foran ansiktet. Den hastige turen hjem fra jobb og trening i dag, overveldet meg med setninger jeg intenst ville formulere her. Jeg har sikkert glemt halvparten og fr nok ikke skrevet ned nyaktig det jeg tenkte da jeg gikk ute for noen minutter siden, men jeg ble truffet av et sterkt kall til blogge, som lyn fra klar himmel. Jeg har lyst til forst psyken min og hva som drev meg til dette begjret. Det kan vre flere ting. For det frste har de siste dagene vrt ganske bra, og selvom jeg har hatt svake, overveldende negative flelser i noen yeblikk, er jeg likevel fornyd i retrospekt. Oppstemt. S kanskje det er derfor jeg sitter her og plutselig skriver. Fordi jeg er glad, motivert, har energi, og vil f den ut kreativt.

Oppmerksomhet og bekreftelse

I kjipe perioder, er det ubegripelig fascinerende og nesten skummelt hvor lite energi du har i forhold til i gode perioder. Jeg har lyst visualisere disse abstrakte idene om negativt og positiv tankesett til dere, men s avansert og sofistikert er ikke denne virkeligheten, at et menneske kan gjre det for et annet menneske. En annen drivkraft til skrivelysten min n er kanskje ogs et mer underliggende nske jeg tror vi alle har litt i oss. Nemlig dele de fine aspektene ved livene vre. Det er vel det de fleste av oss gjr her p sosiale medier. Ja, jeg kan filosofere om r, ikke-idylliserte tanker, skrive mrkt og vise de kjipe sidene ogs. Men det er jo ogs noe jeg nsker vise frem for skape det inntrykket jeg vil dere skal ha av meg, ikke sant? Eller f oppmerksomhet. Eller bekreftelse. Men ogs dele og skape fellesskap og fellesforstelse. Menneskelige behov vi ikke burde skjemme oss for innrmme at vi alle har. Internett er formet for fylle det. P godt og vondt.

kontrollere naturen sin

Akkurat n var det positivitet og engasjement som drev meg til ville dele noe med internett. Jeg er glad og jeg vil vise det - en flelse mange er drevet av, uten direkte innrmme det til seg selv med klare tanker og setninger i hodet. Bare bla gjennom explore p instagram. Vi er kontrollert av underliggende lyster og behov i biologien vr, som frer oss til gjre ditt og datt. Det er et slit prve kontrollere det, eller holde seg selv i nakkeskinnet, hvis du i det hele tatt orker prver da. Noen mennesker (spesielt godt voksne, men mange unge og) ser ut til g p ukritisk autopilot, og helt rlig virker det jvlig deilig, unnskyld sprkbruket. Tenk ha faste, bestemte meninger om alt. Jeg ser ting fra altfor mange perspektiv til fortelle noen at noe er svart eller hvitt. S mine vage, usikre, men likevel gjennomspekulerte meninger gir meg kanskje utad en svakere personlighet, men samtidig mer dybde. Det kjipe er hvor selvkritisk man blir, og hvor vanskelig det blir diskutere med andre, hvis man ikke engang er overbevist om sin egen mening, men er automatisk pen for at andre har rett i en liten krok av sinnet. Forvirrende. Jeg syns det motsatte "bestemte" livet virker mer behagelig. Men n er det ikke en hemmelighet at jeg er smlig fan av oppske ubehagelige situasjoner fordi jeg tror de kan gjre meg godt somehow.

Jeg er veldig for ikke bry meg om hvordan andre lever livet sitt s lenge de ikke gjr skade mot andre. Noen bryr seg om livene til andre i et negativt lys, og innser ikke at problemet ligger ved dem selv en gang... Men igjen, de er none of my business. Jeg har mer enn nok med fokusere p gjre meg selv til et bedre menneske. Noen ganger klarer jeg det. Andre ganger ikke. Ofte suger jeg. Jeg tenker p mter jeg absolutt ikke vil tenke p, men s gjr jeg det selvom. Jeg tror nok det tar mange r lre kunsten og stoppe seg selv i tenke selvdestruktive tanker. Jeg kan vre flink til det av og til, men hvis klokken er fire om natten og jeg blir uoppmerksom, er det rett tilbake til driten. En evig drakamp mellom natur og mindfulness.


Et paradox

S m man begynne forst hvorfor, og lokalisere hvor flelsene kommer fra... Som oftest plager jeg meg selv om meg selv. Men om jeg noensinne irriterer meg over andre, ender jeg opp med irritere meg aller mest over meg selv igjen til slutt. Fordi jeg er blitt s klinkende klar over at det er holdningen min, eller bare det faktum at jeg bryr meg, som er problemet. Ikke noen andre eller noe annet. Det krever litt innse at alle er en refleksjon av sine egne tanker og at negativiteten i sitt eget hodet er selvforskyldt. Man liker ha noen skylde p. Det er lett, men det er en vane jeg tror alle har godt av trene bort. Det er p en mte et paradox ogs - En del av meg er veldig freudiansk og mener vi er formet av omgivelsene vre, at fri vilje er mye fjernere enn vi tror, og at vi har mye mindre kontroll over tankene og livene vre enn vi tenker - og det syns jeg genuint. MEN samtidig kjemper jeg hele tiden mot min egen natur og prver ta skjebnen i mine egne hender.  forme meg selv slik jeg vil bli. Men hva er den bakenforliggende grunnen til at jeg gjr det da? Det m jo vre noe som har gjort meg snn igjen, skjnner dere hva jeg mener? Det er ikke til bli klok p as. De jvla tankene mine elsker feste seg til tanken om hvorfor jeg tenker en tanke. Og hvorfor jeg tenker den tanken igjen. Og hvor den kommer fra, og den... Og snn fortsetter det. Om jeg finner ut av det en dag, vet jeg ikke, men da har jeg millionvis av andre tanker jakte ned ogs. Vet ikke om det er meningen at man skal fle man har funnet ut av seg selv uansett. For igjen er hver persons virkelighet en subjektiv opplevelse, noe som gjr sannheten din til en illusjon. Hva som ikke er en illusjon aner jeg ikke. 

Levisbuksen min finner dere her

Common knowledge isn't common practice

Anyway, det er vel kanskje ikke bare et behov for dele og vise dere livet mitt her i dag. Det var ogs litt terapeutisk. Jeg glemmer hvor fint det er blogge helt til jeg gjr det igjen. Merkelig med det. Vi vet s godt hva som er godt for oss selv. Men "common knowledge er ikke alltid common practise" hrte jeg noen si. Relaterbart, eller hva? Vi har ikke nok motivasjon til alltid gjre det vi vet er best for oss selv, fordi vi aldri vil klare ordentlig forestille oss den belnnende flelsen av nr man faktisk gjr det. Eksempel: Jeg satt inne med noen flelser her om dagen som hadde bygget seg opp en stund. Til slutt rant trene ustoppelig p et nok s ubeleilig tidspunkt, og det tok likevel all min kraft og viljestyrke og sette ord p tankene mine. trre si dem uten implodere av ubehag. Men jeg sverger afterglow-effekten belnner deg surrealistisk svevende. S det er helt teit at jeg ikke gjorde det tidligere. Det er jo penbart at jeg ville fle meg bedre etterp. Men sant, common knowledge, ikke common practise. Om du er en person som er naturlig innesluttet, snn som meg, merker du en enorm forskjell i sinn og energiniv etter du tmmer hodet til noen. La oksytocinen flyte, folkens. Les deg opp p mter utlse det hormonet p, og jeg sverger til skaperen det er life changing. 

N fikk jeg ikke engang skrevet hva det positive eller negative i livet mitt var en gang. Jeg rotet meg bort i idenes verden, noe som er ganske typisk meg egentlig. Jaja, dette innlegget er iallfall nesten like rotete som hodet mitt. Gud hvorfor kunne jeg ikke bare holde meg til ett tema? Det fr bli en annen gang. N m jeg spise og hoppe i dusjen. Au revoir.

9 kommentarer

Anette

14.06.2018 kl.16:52

Kunne du skrevet et innlegg om dine tanker og meninger rundt psykiske plager og problemer? Som depresjon, angst, selvmordstanker osv

14.06.2018 kl.19:36

Blir s glad nr du legger ur innlegg, Leandra!! Innleggene dine gir meg ro i sjela!!

Leandra Valencia

15.06.2018 kl.12:05

Anonym: Smiler nr jeg leser dette <3

Solveig

14.06.2018 kl.22:41

du skriver s fint. aldri slutt dele tankene dine <3

Leandra Valencia

15.06.2018 kl.12:05

Solveig: Tusen hjertelig! Glad dette rotet ble satt pris p :D

anonym

14.06.2018 kl.23:21

Den toppen var utrolig st, hvor er den fra?

Stig Matisert

15.06.2018 kl.10:59

Det er godt lese at du lever opp til Sokrates-tatoveringen din. I mine yne viser du ikke tegn til en svakere personlighet i det hele tatt, snarere tvert i mot. Det er storsinnet av deg vre pen for andre meninger enn dine egne. Keep it up, og ha en fortsatt fortreffelig sommer :)

Leandra Valencia

15.06.2018 kl.12:06

Stig Matisert: Hahah, ja jeg gjr vel det. Tusen takk for fine varmende ord som alltid! Jeg hper sommeren din strler <3

17.06.2018 kl.18:54

Sikkert rart sprsml, men hvordan unngr du bli mrk i armhulen ved barbering, med tanke p at du har mrkt hr.

Skriv en ny kommentar



Hei! Jeg er Leandra, en 20-r gammel jente med lidenskap for blogging. Her fr du mte deler av mitt liv liv og alt jeg engasjerer meg i. Og det er mye! Du kan lese om ting som mote, skjnnhet, mat, livsstil, filosofi og mange andre tanker. Hper du liker deg her!

Lea-Valencia@hotmail.com