hits

DET SKUMLESTE SPILLET JEG HAR SPILT

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Genser her

​N er jeg i en snn emosjonell periode igjen. Er noe bare det minste rrende eller trist, begynner trene trille. Jeg s Dunkirk igjen. Den scenen nr han unge, blonde gutten p sivilbten svarer "ja" nr han de har reddet spr om det gr bra med han gutten det egentlig ikke gr bra med, h. Fucket setning, men de som har sett den vet. Resten av filmen er jo trevt og nydelig. Tror jeg har flelser for Christopher Nolan. Han vet gjre hver eneste scene et flelsesladet kunstverk med alle virkemidler innen kinematografi.

Jeg tror egentlig er jeg mye svakere enn det jeg kanskje gir uttrykk for innimellom. Jeg er s sensitiv for inntrykk og informasjon at jeg kan f fysisk vondt i kroppen av sette meg i en annens situasjon, eller en av mine tidligere situasjoner, i s mye som et sekund. S da m jeg raskt sentrere meg selv igjen. Opp med den skuddsikre muren fr det gjr enda vondere. Faen jeg m lre meg takle snt bedre. Jeg forlater nemlig Norge veldig snart for en stund. Jeg fr hre at jeg er tff som tr og gjre det jeg skal. Og ja kanskje, men jeg er jo livredd ogs, visste dere det? Jeg var i besk hos mamma i gr med noen venninner av henne, og hun ene gjorde oss bevisst p noe jeg syns er s klokt og sant at det m deles her. Vi snakket om hvordan noen mennesker som har vrt gjennom veldig mye forferdelig, kan takle det s bra og vre s sterke personer. At de ikke blir delagt eller mentalt knekt etter noe ekstremt vondt. Men et tilsynelatende lykkelig og friskt menneske kan virkelig bedra deg. Det finnes flere forskjellige mter takle smerte p, ikke sant? Noen utagerer, mens andre reagerer p innsiden. Hvor ingen kan se smerten. Selvskading, spiseforstyrrelser og selvmordstanker er som oftest de strste hemmelighetene. Ingen vet hvilket komplekst rabalder som styrer p lengst bak i hodet p andre. Hvilket ulidelig ubehag det forrsaker bak smilet. Det som de m takle, kan vre gjemt urovekkende dypt og inngrodd i hjernebarken, og s har de blitt verdensmestere i skjule det. I putte p et automatisk skuespill som ikke den mest talentfulle menneskekjenneren kunne sett gjennom. S bra at de nesten tror p det selv. Man har da kanskje ikke alltid rett nr man sier at andre er sterke, nr de oppfrer seg likegyldig og sinnsfriskt etter noe som har satt dype spor. For er det egentlig sterkest holde det inni seg eller slippe det ut? Jeg skulle vel p en mte nske jeg var en av de som klarte slippe alle mine demoner ut. Jeg ser med store beundrende yne p andre som klarer det. De er sterke de. Men vre en snn person gr i mot min natur som jeg har bygget og bygget p altfor lenge. Min ubevisste hndteringsmte. bli flinkere til vre rlig med meg selv og andre er kanskje det skumleste spillet jeg har spilt.

2 kommentarer

Vilde

13.03.2018 kl.06:02

Jeg var som deg nr jeg var yngre. Jeg laget meg et "fort" og det skulle vre s sikkert at ingen kunne trenge inn, og alle mine krefter gikk med p holde dette fortet s lukket og ugjennomtrengelig som mulig. N er fortet klappet helt sammen, vollgraven er trket ut og det viste seg jo at det var ganske lreit ha folk i stuen ogs. Haha, mulig det er tidspunktet, men jeg fler det var en killer metafor.

Uansett, for meg har det bli eldre hjulpet, og dele livet med en person jeg vet jeg kan stole helt og fullt p, og som alltid ser meg og skjnner meg. Og bare kaste seg litt uti det, ogs nr det har fltes jvlig.

Leandra Valencia

13.03.2018 kl.08:27

Vilde: Tusen takk <3

Skriv en ny kommentar



Hei! Jeg er Leandra, en 20-r gammel jente med lidenskap for blogging. Her fr du mte deler av mitt liv liv og alt jeg engasjerer meg i. Og det er mye! Du kan lese om ting som mote, skjnnhet, mat, livsstil, filosofi og mange andre tanker. Hper du liker deg her!

Lea-Valencia@hotmail.com