(skrevet i gårkveld)

Klokken er elleve om kvelden, og jeg burde være sliten etter å ha fartet rundt hele dagen. Men dette naturlige adrenalinrushet som sirkulerer i årene mine har ikke tenkt å roe ned med det første. Så jeg må bruke det til å få utløp for tankene mine her. Selvom innlegget sikkert blir altfor rotete, lover jeg en bra slutt. For for en dag. Kvinnedagen av alle dager. De sier du lærer noe nytt hver dag. Og i dag har jeg lært en jævlig viktig ting; Viktigheten av å spørre. Å aldri være redd for å spørre. Fy søren så mye man kan få igjen for noe så lite som et spørsmål. 

For å ta det i kronologisk rekkefølge: Jeg var på åpen dag på Noroff, den nye skolen jeg skal begynne på til høsten. Veldig spennende! Etter å ha hørt en lang monolog fra en av lærerne, kommer det naturlige spørsmålet: “noen spørsmål?” Jeg spurte om det jeg lurte på og fikk beskjed om at det var veldig bra jeg spurte om akkurat det. Det gikk fra redd for å føle seg dum, til smålig tilfreds med meg selv.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Senere dro Espen og jeg til byn. Jeg må innrømme jeg ble en smule forskrekket og litt redd for ungdommene med kommunistflagg som veivet på Torgalmenningen i 8.mars toget , men Espen var ikke flau for å spørre dem om det han lurte på. Og det endte jo opp med å lære oss noe nytt. Fra fremmedfrykt til forståelse. I hvert fall litt. Politiet stod også på Torgalmenningen. Jeg har egentlig hatt et spørsmål til dem i flere måneder. Espen dro med meg bort til politimannen og fikk søren meg oppklart i det også. (Senere spurte vi også om vi kunne klappe og få navnet på rasen til en av de fineste hundene vi har sett haha)

Også til det siste eksempelet… For bare et par dager siden fant jeg ut at min store favoritt, og kjæreste bergenske artist, i de siste fem årene, John Olav Nilsen og Nordsjøen skulle spille på Apollon. På en eller annen måte klarte vi blant et stappfullt lokale å havne aller fremst, (dere kan faktisk se meg på bilde han la ut på instagram) kanskje to meter i fra sangeren som fremdeles gir meg sommerfugler i magen. Vi satt lenge etter konserten var ferdig og håpte han skulle vise seg så vi kunne ta et bilde med han. På en eller annen måte kom vi i snakk med de som var med å arrangere opplegget, og Espen spurte om det var mulig å få tatt et bilde med selveste. På et par minutter ble jeg den eneste på hele konserten som fikk komme backstage og ta bilde med ungdomsdrømmen min. Fangirlen i meg hopper fortsatt, hahah, så igjen… viktigheten av å bare spørre. Om noe man vil, om noe man lurer på. Det skader aldri. Og gjør langt mye mer godt enn vondt. Det fikk jeg inn med gullskje i går.

♥