hits

INSANE IS THE NEW SANE

adlinks

Det er forvirrende når tankene mine om ting blir så annerledes enn alle andre sine at jeg selv begynner å tvile på meg selv og tro jeg er gal. Det er akkurat som om samfunnets stemme av sosiale aksepterte normer sitter i hodet mitt og setter meg på plass når jeg tenker for langt. Det begrenser meg. Viten om andres forventninger til meg, setter meg i en boks. Jeg vil jo si de tingene jeg vil si. Gjøre de tingene jeg vil gjøre. Men en eller annen usynlig skygge som har lagt seg over menneskeheten dytter alt som er utenfor boksen, inn igjen. «Du vil vel ikke at folk skal syntes du er rar? At folk avblåser alle dine meninger og tenker du tar feil. Eller havne på mentalsykehus?» - nei, jeg vil jo ikke det, svarer jeg skyggen. Det er så komfortabelt å være som alle andre, så jeg begynner jeg å tenke at jeg sikkert tar feil selv. Av ingen annen logisk grunn enn at alle andre syntes det.

"Sanity is a cozy lie."
- Susan Sontag

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

I min idealverden er det så mye diversitet i menneskene rundt meg at hver person er en ny, fjern planet hvor man puster vann og drikker luft. Hvor det regner gress og man går på vann. Jeg vil ikke høre de samme tonefallene i en setning som er fete å si, se de samme ansiktsuttrykkene eller snakke om noe lignende jeg snakket om med forrige person. Overrask meg, vær ærlig istedenfor hyggelig. Ingen tror på overhyggelige mennesker uansett. Vær positivt innstilt til den rareste kortfilmen du har sett i ditt liv, eller til en respons fra et menneske som var alt annet enn forventet. Jeg vil ikke se rynking på nesen eller sjokkerte øyner med linjer av avsky rundt munnen. Ingenting gjør meg tristere og ingenting bygger høyere murer i mitt prøvende sinn enn en slik reaksjon. Jeg vil se entusiasme, nysgjerrighet, aksept og ditt aller beste forsøk på forståelse for alt som er nytt, annerledes og unormalt. Hadde det vært slik, skal jeg love deg at øynene mine hadde lyst opp og du hadde sett det beste av meg. Men jeg holder munn og koser meg med prøvende analyser i mitt stille sinn. Overser kommentarer rundt meg som "det var rart," for det er tydeligvis tryggest, mest akseptert og mest behagelig å si om noe annerledes. Ingenting mer.

"In a mad world, only the mad are sane."
- Akira Kurosawa

Image and video hosting by TinyPic

Det finnes et uendelig antall andre måter som kunne vært "normalen" for slik man oppførte seg og levde livene sine her på dette ubetydelige, uendelige lille sandkornet, svevende i evigheten som vi på norsk har kalt Jorden. At dette tilfeldige utfallet av hvordan ting er, er det rette, eller en selvfølgelighet, er merkelig å tro. Vi er begrenset. Vi ser mindre enn en bitteliten prosentdel av det som faktisk er rundt oss, vitenskapelig sett. Vi ser synlig lys. Vi ser ikke elektrisitet eller stråling. Vi vet om det. Men det er søren ikke lenge siden vi ikke visste om det. Mesteparten av tiden mennesker har vært på jorden, var ikke det en virkelighet. Hva mer er det vi ikke vet om nå? Er denne verden, og alt vi vet i 2018, alt som er? Jeg lurer på hvem som ærlig hadde svart ja på det spørsmålet. Vi har såvidt begynt tror jeg. Og den dagen menneskeheten dør ut, da har vi også såvidt begynt. For kanskje er skalaen evig, og hodet vårt sprenger før vi har forstått 1% av det hele. Kanskje vi dyppet tåen i havet. Kanskje vi bare trodde havet var der. Kanskje vi bare diktet opp konseptet "havet." Nå vandrer jeg av tema her. Men det setter vel ting i litt perspektiv. I ett perspektiv av evig perspektiv jeg er sikker på andre mennesker har inni hjernen et sted, men som ikke alltid kommer ut.

"Our society tends to regard as a sickness any mode of thought or behavior that is inconvenient for the system and this is plausible because when an individual doesn't fit into the system it causes pain to the individual as well as problems for the system. Thus the manipulation of an individual to adjust him to the system is seen as a cure for a sickness and therefore as good."
- Theodore J. Kaczynski


Image and video hosting by TinyPic

Jeg skulle ønske det var akseptert at mennesker levde i forskjellige virkeligheter. For virkelighetsoppfatninger er noe det finnes mye av. Det forandrer seg fra 2018 til 1247 til 34000 f.kr. Det forandrer seg fra Norge til Jordan til Nepal til Peru. Men vi kopierer virkelighetssynet til de rundt oss... og er vi da virkelig helt frie? Kanskje i teorien. Men ikke praksis.

"One person's craziness is another person's reality."
- Tim Burton

Image and video hosting by TinyPicOransje hettegenser her 
Lue her

Så fanget vi er. Av fullstendig gjennomsiktige, oversette vegger. Friheten ligger rett der borte jo. Et steinkast unna. Men vi velger å være her. Gjøre og si alle disse tingene vi gjør og sier hver dag - som må se fullstendig absurd ut for en som ikke har besøkt jorden før. Eller for en som bare kommer på besøk fra fortiden. Eller fremtiden. Men hey, dette livet du ser rundt deg er visst fasiten på menneskeliv i dag.

Maybe insane is the new sane.
 



Noen som har tenkt i samme baner? Jeg vil isåfall høre deres tanker om dette.

20 kommentarer

Kristine Larsen

15.01.2018 kl.10:59

Så utrolig fine bilder, og en veldig fin tekst <3 Setter tankene litt i gang

Leandra Valencia

15.01.2018 kl.12:38

Kristine Larsen: glad du likte deg <3

Tonje

15.01.2018 kl.11:44

Dette var et fint innlegg å starte dagen med. Har ikke bevisst tenkt ordentlig på det før.

Leandra Valencia

15.01.2018 kl.12:39

Tonje: glad du syns! <3

Anonym

15.01.2018 kl.12:41

Vær den du er, sjelden man ser noen på din alder som er så reflektert, undrende, og gjennomtenkt. En ren fornøyelse å følge med på :)

Ikke bekymre deg for hva andre måtte mene, samfunnet er fullt av bedrevitere som støtt skal fortelle andre hva som er normalt, og hva som skal være akseptert.

Finn din egen vei, og følg den så lenge du er komfortabel med deg selv og det du gjør (og tenker).

Leandra Valencia

15.01.2018 kl.15:09

Anonym: Dette var en veldig fin og beroligende kommentar. Tusen takk <3

Ellen

15.01.2018 kl.13:48

Det beste jeg har lest på sinnsykt lenge! Synes det er så utrolig godt å få inntrykk som dette - du inspirerer meg!

Leandra Valencia

15.01.2018 kl.15:10

Ellen: Tusen takk! Det er veldig gøy å høre :D

Emilie Solbakken

15.01.2018 kl.15:48

Wow du treffer meg så sykt med dette! Utrolig bra skrevet! Tenker så sjukt mye på dette selv, noen ganger føler jeg meg så alene om å tenke på ulike temaer, at jeg som du nevner føler meg gal sammenlignet med andre. Men jeg tror det handler mye om at folk bare ikke stiller nok spørsmål til hvorfor ting er som de er, de bare gjør det de rundt dem gjør, på autopilot. Og det med at vi mennesker så alt for ofte tror vi vet alt. Hvordan kan noen i det hele tatt si det? For eksempel, hva om vi ikke hadde hatt øyne, da kunne vi ikke sett farger, ikke sant? Da hadde ikke farger vært noe som hadde eksistert. Hva om vi går glipp av en del av virkeligheten fordi vi ikke har de rette sansene? Nei dette innlegget fikk meg til å ville prøve å ikke legge like mye lokk på tankene mine, og dele mer av det jeg faktisk tenker uten å være redd. Det er så irriterende at så mange folk er så lukket for nye tanker og idéer at de alltid må rynke på nesa hvis de hører noe nytt. TAKK for dette innlegget, det var så godt å lese! Fortsett å do your thing, fine deg <3

Leandra Valencia

15.01.2018 kl.15:51

Emilie Solbakken: Tusen takk for superfin kommentar! Jeg visste det var flere som tenkte slik, og det var godt å få bekreftet av deg. Jeg er veldig glad du fikk noe ut av innlegget <3

xx

15.01.2018 kl.16:37

Yasss girl! Takk som skriver og gjerne del mer. I dagens samfunn er vi nok mer ufrie enn noen gang noe som er utrolig trist å tenke på! I dag lærte jeg om at det finnes huler i Granada som folk flytter til for å bare leve og være og slippe å tenke på alt det dette systemet får deg til å tenke på liksom. Fikk svært lyst til å gjøre det, eller bare prøve 1 år eller noe. Tror det hadde vært en utrolig lærerik opplevelse.

Leandra Valencia

15.01.2018 kl.17:16

xx: Absolutt noe jeg kunne tenkte meg å gjøre også. Høres nesten ut som en drøm, noe som er morsomt, siden det i utgangspunktet er så enkelt

Iris Taklo

16.01.2018 kl.01:09

Åååh ja! Jeg tenker og tenker og tenker hver eneste dag, samtidig som jeg prøver å være "normal", trist nok. Jeg skrev et innlegg for rundt en uke siden, som jeg ikke har turt å poste siden folk kanskje tror det har klikka for meg. Men så leste jeg innlegget ditt nå, og jeg tenkte "vet du hva! Jeg skal være like tøff og bare dele det jeg tenker". Så nå har jeg publisert det! Takk :-D

Anita

16.01.2018 kl.08:38

Hei fine du! Ah så godt å lese dette!! Jeg tenker ofte på det, og føler at alle andre er normale, i motsetning til meg. Det var fint å lese dette innlegget, da du er så flink til å sette ord på det jeg ikke klarer haha. Tusen takk, det fikk meg til å ville være mer åpen om hva jeg tenker! <3 Fortsett å skrive slike innlegg, jeg elsker dem. Jeg har utviklet meg mye som person i året som var, og noe av det er takket være bloggen din.

Leandra Valencia

16.01.2018 kl.09:41

Anita: det er virkelig smigrende for meg å høre. Virkelig <3 tusen takk!

Ada Drevdal Bjøranger

16.01.2018 kl.15:17

Jeg ELSKER dette innlegget. Copy-pastet flere av utsagnene dine til quote-notatet mitt haha, for å huske det.

Jeg tenker litt sånn at den eneste grunnen til at vi ikke er "frie" i praksis er fordi vi ikke lar oss selv være det. De menneskene som har makt, de systemene vi følger, reglene, det er jo sånn fordi vi lar det være sånn.Vi føyer oss, og vi godtar. Og det er en enkel, og for mange god, måte å leve i et velfungerende samfunn, men jeg mener at ethvert enkeltmenneske har frihet, og da også ansvar, i forhold til egne meninger og handlinger. Det er klart vi blir utsatt for påvirkning, noen vil kalle det hjernevasking, fra alle mulige hold, men det er vell en del av det å ikke være alene. Vi har vokst opp i et samfunn med en fasit på rett og galt, men det betyr ikke at dersom vi lar oss selv åpne opp, stille spørsmålstegn, og ende opp med å mene noe annet, at vi ikke kan følge det. Det er jo fordi mennesker har gjort nettop det, fulgt andre regler enn dem samfunnet de levde i gjorde, at samfunnene våre har utviklet seg. Vi kan bruke rasisme eller slavehandel som et relativt enkelt eksempel. Noen mennesker mente at det majoriteten mente var rett, var galt, og fant seg ikke i det. Og den muligheten har vi fortsatt. Alle har den. Muligheten til å stå opp for egne meninger. Konsekvensene kan være fatale, men man har alltid et valg. Men dette mener jo bare jeg, fordi livet mitt, en rekke med tilfeldige (eller kanskje ikke tilfeldige, hva vet jeg) hendelser har ført meg dit jeg er og gjort meg til den jeg er. Og det er vell kanskje akkurat den delen som gjør at vi i bunn og grunn ikke er fri. Ikke vet jeg. Haha for et surr! Bare mine første tanker. Du satt hjernen min i gir nå.

Leandra Valencia

16.01.2018 kl.19:06

Ada Drevdal Bjøranger: du har ekstremt lik tankegang som meg selv merker jeg! Kunne ikke vært mer enig i den kommentaren, haha. Tusen takk, veldig bra å lese

...

16.01.2018 kl.20:01

Du vet det er Unabomberen du har sitert i teksten din? Ted Kaczynski? Var han som sendte bomber i posten til folk som støttet moderne teknologi, og som resulterte i flere drap og mange skader på 90-tallet.

Ikke noe kritikk bare lurte på om du visste det, tenkte kanskje du hadde noen refleksjoner rundt utsagnet og hvem det kom fra liksom, men så ikke ut som det var tema for teksten.

Leandra Valencia

16.01.2018 kl.22:57

...: Shit, så interessant! Det visste jeg ikke nei, skal søke det opp nå

TN

17.01.2018 kl.21:31

Så nydelig det er når du skriver om sånne temaer som dette! Du klarer virkelig å sette ord på tankene mine. Jeg tenker ofte på det samme, spesielt om menneskers tankegang og følelsesliv. Det er ingen som egentlig tenker og føler nøyaktig likt. Alt er nyanser av noe som ligner på hverandre. Mine følelser kan ligne på dine, men jeg vil aldri kunne vite akkurat hvordan det er å føle på det du føler. Jeg vil alltid reagere på og oppfatte ting på en annen måte enn alle andre gjør. Samme med at ingen mennesker ser samme virkelighet. Vi prøver som du sier hele tiden å tilpasse oss det noen har bestemt er riktig levemåte og tankegang, men virkelighetene våre vil aldri være helt like. Jeg roter meg nok litt bort nå haha, men dette er virkelig et tema jeg engasjerer meg i! Så utrolig bra skrevet, Leandra!

Leandra Valencia

17.01.2018 kl.21:33

TN: tusen hjertelig takk! Utrolig gøy å lese at andre også engasjerer og interesserer seg i sånt

Skriv en ny kommentar



Hei! Jeg er Leandra, en 18-år gammel jente med lidenskap for blogging. Her får du se mitt liv og alt jeg engasjerer meg i. Og det er mye! Du kan lese om ting som mote, samfunn, skjønnhet, fotografi og masse annet. Håper du liker deg her!

Lea-Valencia@hotmail.com