Som en litt etablert blogger har man ofte muligheten til å sjekke ut mange spennende ting gjennom samarbeid med andre selskaper, og man oppdager ofte mye gøy på diverse nettsider. En av de tingene som har vært vanligst, i hvert fall for meg, er samarbeid som inneholder sponsede klær eller skjønnhetsprodukter. Det har vel på en måte vært mye av betalingen min som blogger. Veldig herlig, det skal jeg ikke legge skjul på i det hele tatt! Det føles jo i tillegg veldig godt å få noe tilbake når man legger mye arbeid i noe, selvom man syns arbeidet sitt er gøy. At det blir verdsatt og satt pris på er en fantastisk følelse. Det er lett for å si at jeg, eller andre bloggere er heldige som “får” ting, men det er jo ikke helt sånn det funker. At man bare “får” ting… Er vel vanskelig å forestille seg hva som ligger bak en blogg når en ikke har prøvd det seriøst over lengre tid selv kan jeg tenke meg. Jeg hadde i hvert fall tenkt det. Men nå har jeg blogget i 8 år om en måned. Og det føles jo nesten ikke som en jobb, men samtidig gjør det jo det litt? Ikke at det er negativt at det føles som en jobb. Ikke i det hele tatt – jeg syns det er utrolig gøy at jeg kan jobbe litt med noe jeg liker. Naturligvis. Det har jo blitt et lite arbeid jeg gjør imot betaling innimellom. Og det sies jo at om man jobber med noe man liker, trenger man aldri å jobbe igjen. Det er litt sånn det føles med bloggen.

I forhold til hvor mange timer jeg jobber med denne bloggen, er jo egentlig betalingen, for en blogger på mitt nivå, ikke noe særlig å skryte av. Men jeg syns det går helt fint selvom. Syns det føles litt luksus med pakker i posten og en tusenlapp her og en tusenlapp der i hverdagen. Jeg krever ikke så mye for å være lykkelig så lenge jeg er økonomisk trygg og kan skjemme meg selv og andre bort litt innimellom.  Det er jo ingen selvfølge sammenlignet med mange andre situasjoner. Så ja, jeg er vel veldig heldig sånn sett. Men mye vil ha mer, og som Steve Jobs sa “Don’t settle”, så jeg sier til meg selv ofte at jeg ikke må bli for komfortabel. For det kan føles litt sånn innimellom. At jeg har det så komfortabelt levestandardmessig at det ikke er noe som pusher meg til å virkelig strekke meg etter noe større. Og det syns jeg er litt synd. En del av meg tar til takke med det jeg har, mens en del av sier at jeg alltid må prøve og jobbe hardere. Jeg vil jo selvfølgelig la den siste tanken vinne. Men komfort hemmer vel det insentivet.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg syns det er veldig gøy at betalingen kommer i form av noe annet enn penger innimellom. Det gjør arbeidet i bloggen litt mer innholdsrikt og variert, om dere skjønner? Jeg syns en jobb skal være variert og ikke ensformig – som vi så fint lærte i historie og filosofi på skolen, kan ensformig arbeid føre til fremmedgjøring, meningsløshet, eksistensiell angst og eventuelt andre mentale plager som depresjoner. Variert arbeid er viktig, og jeg kjenner bloggen gjør meg godt på det området. Når jeg går perioder uten å blogge, føler jeg veldig på den uroen. Selvom blogging også kan komme med en rekke ulemper. Press til å se bra ut, skrive bedre og ta finere bilder. Jeg ser andre som er flinkere, finere og mer suksessfulle enn meg selv hele tiden. Det tærer å ikke føle seg tilstrekkelig. Litt press er alltid sunt for yteevnen, men man må klare å snappe ut av det av og til tror jeg. Livet er et meningsløst spill, som jeg pleier å si. Og man skal gjøre det en selv syns er gøy, og strekke seg etter ting som får en til å føle seg bra. Men det er viktig å huske at det også får deg til å føle deg bra å også slappe av litt innimellom, og minne seg selv på – at livet ikke er så seriøst som det er lagt opp til og ser ut som. Så her er jeg altså, og spiller dette spillet. Making my way. Leker gjennom livet så lenge jeg er her. Gir ut det jeg makter og tar imot det jeg får. Det er vel sånn det fungerer tenker jeg. 

En ting jeg også føler på som blogger er liksom litt skam faktisk. Littegranne. Jeg føler at en blogger gjerne assosieres med narsissisme og overfladiske ting. Det finner man selvsagt også, men en blogg kan egentlig være hva som helst. Man kan skrive om hva som helst i hele verden. Så når jeg forteller folk at jeg er en blogger, så sitter jeg alltid med en liten fornærmelse om at de ikke har den mest positive holdningen til det “yrket” om man kan kalle det det. En ikke så god følelse, men det er jo bare i mitt eget sinn. Og jeg må lære meg å brush it off og bare si det med et smil. For jeg er jo egentlig stolt over bloggen min! Det er vel mange som ikke ser på det som en viktig jobb. Men noe av det viktigste her i livet er vel å føle at man har et fulfilling liv (fant ikke et bra norsk ord for det) Og hvis noen får positive følelser av å klikke seg innpå her – noe jeg har skapt, så er jeg faktisk ganske tilfreds.

Dette innlegget ble veldig rotete, og jeg vet ikke helt hvor jeg ville med det. Men det er deilig å tømme tankene sine, og forhåpentligvis har noen av dere kanskje fått et lite innblikk i hvordan det er å være en blogger. Eller, det blir vel litt feil å si. Hvordan det er å være en blogger for meg, blir vel mer rett. Dette er mine subjektive meninger og følelser rundt blogging. Men jeg tror andre bloggere kan kjenne seg igjen i mye av det. Det tror jeg nok. Hva er deres tanker om blogging og bloggere?