“ἓν οἶδα ὅτι οὐδὲν οἶδα” – Socrates
“Alt jeg vet er at jeg ingenting vet.” Alt vi vet, er vi opplært av andre. Av andre vesener som vet akkurat så mye som et menneske vet. Mer enn et menneske kan vite, kan vi ikke vite. Jeg lærer om hvordan livet er. Hva er et samfunn. Hva er en skole. Et hjem. Et vennskap. Alt hva dette innebærer. Det kunne vært noe komplett annerledes om historien hadde utspilt seg annerledes. Om biologien hadde utspilt seg annerledes. Om en genmanipulasjon for 12.086 år siden hadde utspilt seg annerledes. Da hadde alle disse tingene i dag vært ganske så annerledes selv. På en måte vi ikke klarer å forestille oss. Men den ble slik den er nå. Og vi går rundt. Og vet ting om ditt og datt. Vi vet om atomer. Om solsystemet. Anatomi. Matte. Ja, vi vet. Men jo mer vi vet om noe, jo mer innser vi hvor lite vi vet. “The more you know, the more you realize you dont know” er også en annen versjon av sitatet. For det finnes vel flere sider ved sak, enn det sansene våre og forståelsen vår kan oppfatte? Det finnes dyr som kan sanse ting ikke vi kan. Mennesker lever i en firedimensjonal verden. Er ikke det så komplekst det kan bli? – men samtidig, kan det ikke være så utrolig simpelt og primitivt sammenlignet med det større? Det utenfor oss og utenfor alt. Det vi ikke vet, og det vi er blind ovenfor. Skjønner dere hva jeg mener? Det er ekstremt abstrakt og forbi det vi kjenner til av vitenskap, noe som gjør det vanskelig å sette ord på. Men forstår dere litt hvor jeg er likevel? Kanskje ikke. Jeg forstår ikke fullstendig selv.
La oss si at et mennesket hadde forstått noe 100%. Noe jeg vil se på som umulig fordi denne ene tingen ikke kan forståes som en ting alene, men alltid står i sammenheng med noe annet igjen, og slik fortsetter det. Men hypotetisk sett om vi hadde forstått alt av noe, hadde vi fortsatt satt igjen med hvorfor det var sånn.
Er ikke i bunn og grunn menneske bare en del av et større skaperverk? Som en celle i en kropp eller et blad. Vi trenger ikke å vite mer enn det vi gjør for å være det vi ble skapt til. Noen ganger når jeg hører en liten del av noe, og senere finner ut enda mer om det, innser jeg hvor feil min oppfatning var av den tingen jeg visste lite om var. Så hvis vi alle går rundt og tror vi vet litt om mye, noe vi gjør, vet vi egentlig noe som helst sikkert?
…men er det ikke litt rart at mennesker er i stand til å fundere og stille så store spørsmål, men ikke til å svare på dem. Vi er på en måte programmert til å bite oss selv i halen; vi graver konstant etter vanskelige spørsmål som vi deretter bruker masse energi til å irritere oss over, selvom sannheten er at vi rett og slett, som mennesker, aldri kommer til å være i stand til å svare på dem.
Hedda: Jaa, det er helt fantastisk
Bra skrevet! Litt apropos, kanskje du finner dette psykologiske fenomenet interessant:
https://en.wikipedia.org/wiki/Dunning%E2%80%93Kruger_effect
PS: De bildene her er bare FOR heite <3
Nydelig innlegg!
Altså, av absolutt alt som finnes på internett, må dette være noe av det mest sexy jeg noen sinne har sett. Sokrates-tatovering og underboob? Jeg dør.
Stig: Hahaha takk! Gøy du likte den