Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg gikk fjelltur hinn dagen. Strålte av lykke. Strakk meg, danset og frydet meg over livet generelt, og hvor digg det er. Mest på fjelltoppen, men også på opp- og nedturen. Uten å tulle – jeg vimset frem og tilbake som en unge og smilte. Følte meg barnslig og dum, men hva så. En miks av psykedelisk og magisk. Er vel ikke så stor forskjell på de to egentlig. En annen gang gikk jeg fra bilen til huset mitt i regnvær, og var alene. Så oste jeg av tristhet og ensomhet og meningsløshet plutselig. En djevelsk flyt av nedstemt og urolig strømmet gjennom årene mine. Fullstendig motsatt enn av på fjelltoppen. Hvordan kan så bittesmå forskjeller i gjøremål i hverdagen bestemme sinnstemningen din, og med så stor kontrast? Det er så lite som skal til at det er vanskelig å bli klok på. Jeg leste en gang at “trying to control your emotions is like trying to flatten out water.” Jeg prøver alltid å kontrollere det, men jeg tror jeg bare skal la det flyte, jeg. Mellom alle følelser og tanker fra A til Å. Fra de mørkeste til de lyseste – de er alle menneskelige følelser. En mental bergodalbane absolutt alle går gjennom. Tanken på at alle har det sånn, gjør det på en egoistisk måte bedre. Vi burde omfavne de kjipe stundene og akseptere at det er slik det er akkurat nå. Og at det er helt greit. Så fint at alt er midlertidig egentlig. Og så fint at alt egentlig er mye mindre viktig enn det vi innbiller oss. Det er tullete å dykke for dypt inn i seriøsiteten av noe tror jeg.