For et par dager siden hadde vi en fin samtale i sofaen. Du forklarte meg at jeg hadde vært med på å forme den personen du er i dag. Meningene du har og synet ditt på diverse ting i livet. Dette var noe jeg egentlig aldri hadde tenkt helt over – at jeg hadde den påvirkningskraften på deg. Jeg trodde jeg bare var veldig heldig som hadde fått en gutteversjon av meg selv som bror. Men det var skikkelig fint av deg å si det. Og modent. Du er bare femten år, og det er mye du skal forandre deg og finne ut av de neste årene. Men du er allerede kommet så langt. Så mye lengre enn det jeg var på 15 år. Når jeg tenker gjennom hele livet mitt var jeg kanskje dummest da jeg var 15, haha. Dumme valg går helt fint det. De bygger karakter. Vær glad for dem. De beste personene jeg kjenner er de som har gått på smell etter smell, levd et skikkelig uperfekt liv, og kommet seg ut av det med en lærdom, innsikt, forståelse og kunnskap som aldri hadde oppstått uten dumme valg.

I sofasamtalen sa jeg at du kunne komme til meg med alt. Det var du glad for å høre sa du. Et genuint, ydmykt smil. Det kler du. Jeg tror ofte gutter har vanskelig for å si hva de føler. Men det er forfriskende å se, og jeg blir stolt når du gjør det innimellom. Usedvanlig sjeldent for en tenåringsgutt. Det viser rein styrke, modenhet og selvsikkerhet. Og det vil jeg alltid at du skal ha. Du er rolig. Sånn som meg. Du sier ikke så altfor mye. Untatt når vi får køddekick og latteranfall når vi pusser tennene. Eller har en seriøs samtale om hjernekjemi, eller dumme voksne når ingen andre er hjemme. Det er de beste type menneskene, vet du det? De som ikke snakker piss hele tiden, men som snakker når det faktisk er nødvendig – eller jævlig morsomt. Jeg elsker de interne kommentarene våre under middagsbordet som ingen unntatt oss forstår bæret av. Det skal ikke mer til enn et ord og et blikk. Det vanskeligste i hele verden er å holde tilbake latteren i de øyeblikkene når det bobler over av oksytosin <3 ;))

De siste årene har du ikke bare fått meg til å le, men du har vært en perfekt lagkamerat. Vi vet så langt langt inni sjelen at vi er på samme side. Og det er så godt å ha en sånn person i livet sitt. Jeg backer deg og du backer meg. Selv når vi vet vi er drittunger, haha. Jeg føler av og til at det er oss mot verden liksom. Til og med oss mot mamma og pappa. Jeg tror søskenforholdet vårt er basert på en dyp forståelse, respekt og tillit. Jeg ville ikke byttet det ut mot noe annet. Så gratulerer så mye med 15-årsdagen, lillebror. Store lillebror på 1.90 med hodet på rette stedet og alltid en spenstig frisyre på vift. 

Jeg vet 15 ikke er en veldig stor dag, men jeg bruker den som unnskyldning for å skrive dette innlegget til deg. For damn det er undervurdert å bare si rett ut hva man føler. Og dette er det jeg føler. Stolthet og takknemlighet.

Hilsen din Leandrius the dangerous, ultimate creater and destroyer of space and time, controller of existence, distorter of reality and traveller of higher dimensions. Håper du aldri slutter å kalle meg det. Du er best.