Tror rosa er den nye fargen min… Fargen for denne perioden eller lille fasen i livet. Jeg vet ikke, jeg har aldri hatt interesse av å bære rosa på min kropp tidligere. Unngått det. Det er jo den fargen man gjerne forbinder med søt og jentete. Det har ikke vært helt meg. Men herregud, jeg merker jeg har blitt en mye mer kjærlig og åpen, og kanskje litt mer det mange tenker på som “stereotypisk jente” i det siste. Mye mer følsom. Det er litt deilig. Å bare lesse ut “Du, jeg er drittglad i deg. Si at du er glad i meg og”. Haha, jeg sier det så ofte i det siste, at jeg er glad i folk. Hva jeg føler for mine kjæreste. Kjenner jeg på den følelsen ovenfor noen, er jeg kjapp på avtrekkeren og bare kaster det ut i verden. Jeg sa til mamma at vi oftere må si at vi elsker hverandre. En stund etter møter jeg både henne og mormor på senteret ved en tilfeldighet, og lille, gode mormor sier ut av det blå at hun elsker meg. For da har mamma gitt meldingen videre. Vi vet jo at vi elsker hverandre. Vi er familie. Men i noen peridoer – i hverdagen, glemmer vi kanskje litt for ofte å si det egentlig. Kan man vise det nok?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Også når jeg sitter i sofaen med venner… Jeg driter i det nå, jeg bare stryker dem gjennom håret. (det har jeg egentlig alltid gjort, jeg elsker å ta i hår) Susser dem på pannen. Susser dem på kinnet. Legger meg på skulderen deres. Kniper dem i hendene. Man får jo alltid en deilig respons på slike ting. Nærkontakt er jo så sunt for mental helse, jeg får ikke sagt det nok. Og vi har blitt så bevisst på det i vennegjengen at det har blitt vår interne greie. Har du fått dine 11 berøringer i dag? Nei oki her kommer en grisegod klem. Jeg sier at jeg digger de små tingene de gjør eller elsker nærværet deres. Jeg snakker litt mer enn før. Lesser av alt det positive jeg tenker istedenfor å holde det inni meg. Skulle ønske jeg kunne fortelle dere grunnen. 

Det er så mange ganger jeg tar meg selv i å tenke for eksempel, “faen der så lårene dine bra ut.” eller “shit der var latteren din forbanna herlig.” eller “Det føles så sykt godt at du er hjemme fra ferie og at vi har friår sammen.” Også sier jeg det ikke høyt? Hallo hvorfor? Men nå har jeg har begynt å si i fra, og jeg lover det er skamdigg, hihi. Jeg tenker mindre. Men samtidig mer. Holder mindre tilbake. Gir mer. Og min nye interesse for rosa, ha det på meg, faktisk føle meg søt og kjærlig og jentete, haha. Det er merkelig. Men rosa kler mitt nye jeg for tiden. Jeg har bare ubevisst plukket det ut i det siste, og jeg føler det kan ha en liten fargepsykologisk sammenheng med min nye generelle mood. Så jeg bestilte meg to rosa plagg fra NA-KD her om dagen. Den ene er den vakre kjolen dere så på instagram for noen dager siden. Den andre er denne fine, fine genseren her. 

Link til genseren finner dere HER, og dere får fremdeles 20% rabatt på bestillingen deres NA-KD.com om dere bruker rabattkoden “Leandra20“. Null tull når jeg sier at de muligens er favoritt-nettbutikken min for øyeblikket, hehe, ikke si det til de andre. Men kvaliteten og de unike plaggene… Åh, elsk.

Håper onsdagen deres stråler. Jeg er veldig, veldig glad i dere på en slags medmenneskelig, næstekjærlighets-type måte. Dere som leser dette innlegget liksom. Eller bloggen min generelt. Det er sykt deilig at noen leser tankene mine. Takk for nydelige og reflekterte kommentarer i det siste også! Noen blir jeg så stolt og imponert over at jeg leser høyt til venner, så diskuterer vi dem, haha, det er sykt koselig, så keep em’ coming.