annonselenke
Kommentar fra en leser: Tror du på sjelen, livet etter døden, tankenes kraft? Kan du skrive litt om dette? 🙂
Jeg tror at mye av hva som er “ekte” er subjektivt. Vi kan alle være enig om at fysiske ting ting som stoler og mennesker er ekte fordi vi kan oppfatte dem med sansene våre. Men jeg tror også at sansene våre er så begrenset, at det finnes ting som er ekte forbi hva vi kan se og føle. Jeg føler vel på en måte at jeg har en sjel. Men hva det betyr for meg kan være noe helt annerledes enn hva det betyr for en annen. Det er det som er så spennende med det metafysiske. Det vil alltid være mystisk for oss. Vi har separert vitenskap fra oversanselige ting med et litt for hardt skille syns jeg, og det er dumt. For det begrenser oss og åpensinnetheten vår. Jeg føler sjelen er et begrep på en abstrakt og dyp del av at menneske. At sjelen kanskje henger sammen med alt annet i eksistensen, og ikke er en øy for seg selv i hvert menneske. Jeg liker alltid å forestille meg jorden fra verdensrommet. Det er en liten steinplanet. Hvor komplekst livet er her for hvert enkelt menneske er kun subjektive følelser hos oss. Er subjektive følelser ekte? Hva hvis alle forsvant? Hva visst alt levende hadde forsvunnet? Hva med subjektive følelser da? Det går ikke an å ta og kjenne på dem, men vi vet de er ekte. Samme med bevissthet. Å være klar over, og reflektere over egen eksistens. Vår evne til å tenke så komplekst gjør at vi skaper en haug med abstrakte konsepter som ikke er fysisk ekte. Pengesystemer for eksempel. Det fungerer bare fordi vi tror på det og har tillit til det. Det er ikke ekte i utgangspunktet. Men likevel er det ekte i hodene våre, og vi innretter levemåtene våre etter det. Eller ta landegrenser. De er ekte fordi mange mennesker er enige om at de er ekte. Men hvis bare én person syns noe er ekte… så er det ikke det? Eller? Alt vi tror på er jo ekte for oss.
“Livet etter døden” har jeg alltid hatt spennende tanker om syns jeg. En del av meg sier at døden bare er det samme som å sove. Bare for alltid. At bevisstheten din bare forsvinner. Men hvorfor er ikke det like sannsynlig at bevisstheten din blir født på ny i en oter eller en bjørk? Helt siden jeg var liten har det falt meg naturlig å ha et hinduistisk syn på døden av en eller annen grunn. I hvert fall et lignende et. Jeg var sikker på at bevisstheten vår alltid eksisterte, bare i form av et nytt organisme når vår nåværende kropp døde. For tenk på det sånn, og bear with me here; Det “ingentinget” som vi kom fra – altså før vi ble født – det ble til noe. Det ble til liv. Og når vi dør, og går tilbake til “ingentinget,” hvorfor skal ikke det “ingentinget” etter døden igjen bli til noe. Altså et nytt liv. Ingenting har blitt til noe før. Hvorfor ikke igjen? Fortell meg det. Det ser ut til at det er en naturlov som sier at ting kan oppstå ut av ingenting. Universet gjorde det. Bevisstheten din gjorde det. Kjernefysikken sier at det er sånn det er. Så hvorfor skal ikke ingentinget (død) igjen bli til noe (liv)? Slik ser i hvert fall jeg på det. Det kan være det er ønsketenkning, men det virker også logisk for meg.
Jeg er utrolig interessert i å høre hva dere tenker om livet etter døden. Fortell gjerne i kommentarfeltet.
T-skjorte her
Når det kommer til tankenes kraft, vil jeg først og fremst anbefale alle å lese The Secret eller om the law of attraction generelt. Jeg leste den boken når jeg var tolv og kan trygt si at den forandret meg og måten jeg tenker på for alltid. Glad jeg leste den så ung, fordi den er blitt en naturlig del av tankegangen min, og livet blir lekende lett når du innser hvor ufattelig, ufattelig mye kraft tankene dine har på livet ditt. Virkeligheten, livet og alt du er og opplever noensinne filtreres gjennom holdningene dine og hvordan du tenker. Jeg har veldig stor tiltro til at man kan styre livet sitt i en enooormt større grad enn det folk vanligvis tror. Og jeg tror at ting som skjer i livet mitt er mye mye mye mindre tilfeldig enn de virker som. En utrolig stor del av det som skjer med oss, er vår egen feil. Og du kan argumentere så mye du vil med sykdommer og uhell, dårlige egenskaper og dumme hendelser, men jo mer du vet om tankenes kraft, jo mer innser du at du kan styre livet ditt i mye større grad enn det du har gjort. Det er nesten komisk. Jeg er for eksempel kjempedårlig i matte og teknologi. Men det er ikke fordi jeg tilfeldigvis er sånn. Det er fordi jeg sier til meg selv at jeg er det. Og da er jeg stuck i en latterlig negativ loop hvor jeg konstant sier feil klokkeslett, kommer frem til helt absurde svar i hoderegning og ikke klarer å slå på en tv uansett hvor hardt jeg prøver. Jeg har laget en sperre for meg selv. Jeg kunne enkelt over en periode fikset det, men de egenskapene er faktisk ikke så viktig for meg at jeg orker, haha. Men dere skjønner tegningen.
Takk for fint spørsmål ♥ Dette er sånne temaer hvor hvert avsnitt egentlig kunne blitt en bok, fordi det finnes så mange flere sider å se det fra eller spørsmål å stille og svar å formulere. Men her er tankene at the top of my head da jeg fikk spørsmålet i hvert fall.
Angående ekte: Der tror jeg man kan skape sin egen sannhet, men at ting virker ekte/sant fordi “alle” mener det er ekte/sant. Men alle har hver sin sannhet. Det er en grunn til at ei jente er bitch for en person, og verdens søteste for en annen person. De to menneskene som føler at hun er bitch eller søt har hver sin sannhet, men det betyr ikke at det er ekte/sant likevel. Ting som dette har både hjulpet meg og gjort meg gal til tider. Om jeg oppfatter en annen person som helt idiot, prøver jeg å spørre meg selv “men er det egentlig sant?”, og så begynner hele den greia med å sette seg inn i en annens sko, få dårlig samvittighet fordi det mennesket oppfører seg sånn og sånn av en grunn, og at noen andre sikkert oppfatter meg som en idiot også. Det er bare livet, med mange sannheter for begrensa hoder. Det er så syyyyyykt mye mer enn hva noen hjerner på jorden klarer å tenke.
Livet etter døden interesserer meg mer enn noe annet, tror jeg. Jeg elsker drømmer og alt det rare i livet, ting som ikke helt kan forklares. Hva hvis drømmene våre også er ekte liv, i en annen dimensjon? Hva hvis når vi dør fra livet på jorden, så kommer livet etter døden til å føles som det eneste ekte, mens livet vi har hatt på jorden føles som en drøm? For når vi drømmer i dette livet her, så tror vi jo at drømmen er ekte mens vi er i drømmen. Og når vi våkner så bare “åh shit, det var bare en drøm”. Tenk om vi føler det samme om livet når vi dør (våkner fra livet)? Egentlig tror jeg at sjelen bor i en kropp på jorden (eller andre planeter) for å teste ut sansene i fysisk liv. Tenk så spennende for en som “bare” kan føle! Men så tar menneskets “jeg” over på jorden, og ting kan føles litt for negativt. Jeg tror at sjelen kommer til seg selv igjen når vi dør, og at oppdraget er fullført, og at sjelen vil tilbake til fysisk form så fort som mulig for å teste mer 😀 Kanskje.
Jeg har også alltid hatt et ganske likt syn på døden, som det du skriver om. At en del av meg tenker at det bare er en uendelig søvn hvor en ikke våkner, men en annen del av meg tror at min bevissthet og sjel blir født på nytt, som et tre, eller en blomst, eller en hest. Siden jeg begynte å lære om hinduismen på skolen, så har jeg alltid følt at deres syn på død og liv har vært mest logisk for meg. Jeg finner også deres syn på en verdenssjel, som er en del av alt, er mer logisk for meg selv, enn tanken på en Gud slik de har i kristendom og islam og andre religioner, som bestemmer over alt.
Elsker at du svarer på slike spørsmål, og at du skriver tekster som får leseren til å tenke<33 fortsett sliiik<3
Syntes det du skriver er så spennende å lese! Jeg tenker at når vi dør så vil organene våre slutte å fungere, blodet pumpes ikke, nervene reagerer ikke og hjernen vil «kortslutte». Jeg tror ikke det er noe mer enn det som skjer. Vi hverken sover, drømmer, blir gjenfødt eller kommer til himmelen. Din eksistens er nå over. Du er ikke noe større i universet enn du tror. Du er bare en lite brikke i det hele som ikke har noen annen betydning enn preg du setter igjen i historien din.
Susanne: tusen takk for svar! Setter veldig pris på det!!!
Mathilde: så bra! Tusen takk <3 en liten del av meg sier at dette også kan være sant
Iris Taklo: utrolig spennende tanker du har. Likte denne kommentaren, og det var en veldig interessant teori!
På et vis er det forståelig at majoriteten av verdens befolkning er religiøse, det er vel en stor trygghet i dagliglivet. For min del liker jeg ikke å låse meg til noe, og vil se på meg selv som agnostiker. Det skal sies at jeg tror psyken vår i hovedsak styres av hjernebiologiske faktorer. Mennesker mangler i midlertid evnen til å forstå seg på evigheten, alt har liksom en begynnelse og en slutt (for oss). Eksistensen er nok ikke sånn. Hvis universet (og mulige multivers) er uendelig, hvor skal da vår energi forsvinne? Kanskje alt har en sammenheng. At vi er her bestandig i en eller annen form som menneskehjernen ikke sanser. Mye mellom himmel og jord som vi ikke forstår, eller noen gang kommer til å forstå.
Jøss så bra innlegg! Fikk meg til å tenke skikkelig, haha!
Jeg tror og mener at personer som har gått bort, som ikke klarer å «akseptere» at de er døde, går igjen i hus og bygninger som de har en tilknytning til. Ved en anledning der disse spirituelle åndene faktisk klarer å gå videre, blir jo de borte, ikke sant? Det som jeg tenker er at det er først da man skaper et nytt liv. Ja, slik som du sier, at man kanskje blir født som et nytt dyr eller organisme. Om man ikke gjør det, så lurer jeg på om man våkner opp til et nytt liv på en ny verden, der livet vi da hadde før vi døde er blitt visket bort fra tanke og sinn. At vi rett og slett begynner på nytt.
wow, for hver gang jeg leser dine dype innlegg om slike temaer går jeg bare langt inn en annen verden og stiller meg selv spm om alt. Det er faktisk beroligende. Jeg spacer på en måte vekk fra tid og sted og får en tid med meg selv i det jeg leser. Jeg bare glemmer alt og kan på en måte ta en pause fra virkeligheten hvis det ga mening hahah. Tusentakk for at du deler dette med oss. Du aner ikke hvor mye det faktisk kan bety for en enkelt tilfeldig person. Og med dine tanker og spm om dette er du ikke alene om. Disse tankene kommer spesielt på kvelden, når jeg skal legge meg og hvorfor er det slik? Alt av tanker bare flyr rundt spm som ikke har noe fasit svar osv. Gjør du også det?
hei, jeg er 14 år og har lest bloggen din ganske lenge (sånn 2 år?¿), og jeg ville bare si at du har påvirket meg og min tankegang så sykt mye med alle innleggene dine (på en positiv måte haha). Du skriver så bra og får meg til å tenke på ting jeg nesten ikke har “turt” å tenke og reflektere over før. Dette innlegget var så bra, og du vekket mange tanker i meg!<3
Jeg har tenkt så sjukt mye over det du tar oppi første avsnitt, med hva som er ekte, sannhet. Og alt jeg klarer å komme frem til er Sokrates svar om at “alt jeg vet er at jeg ingenting vet”. For meg er ikke vitenskap noe mer ekte enn religion da, for eksempel, for alt handler om at noen har en teori man har klart å begrunne på en måte som virker naturlig og overbevisende ovenfor gruppen som tror på det, og regner det som sin sannhet. Selvfølgelig er det naturlig å tenke at verden er bygd opp av atomer og at det finnes et univers og at jorda er en planet og at ting fungerer sånn og sånn, og at verktøyene vi har brukt for å finne ut av alle disse fysiske sannhetene viser oss en felles sannhet om en felles fysisk verden, men vi VET jo egentlig ikke. Mennesker har trodd at man har visst ting før, ta et så obvious eksempel som at man var sikre på at jorda var en terning før. Teoriene man hadde bak det tidligere synet på kloden var jo overbevisende for menneskene som tenkte at det var sånn det var. Og egentlig tenker jeg at vi er ganske dumme som går i fella på nytt, og bare bestemmer oss for at det vi “vet” nå er sant og ekte, for om 200 år har vi kanskje ny teknologi som viser oss noe helt annet og en klode med mennesker som tenker tilbake på oss idioter som levde for 200 år siden i en verden vi ikke visste noen ting om. For er det en ting man skal lære fra historien er det vell kanskje det tenker jeg, at mennesker har en tendens til å være så fast bestemte og sikre på at man vet ting, som man senere har vist enighet om at er feil. Om man i det hele tatt skal lære fra historien da, for den er ikke noe mer sann eller ekte enn noe annet her i verden. Det er bare meg som tror på noe noen har fortalt meg. Skjønneru? haha, dette er så sinnssjukt frustrerende men også fascinerende å tenke på, og det blir jo helt umulig å leve hvis man konstant skal gå rundt og tenke at man ikke vet noe, men å være klar over det skaper en slags ydmykhet og respekt for hele verden og menneskene i den føler jeg, som flere hadde hatt godt av.
adadb: Alle setningene i denne kommentaren var mat for sjelen min. Elsket den.
Wow! Så utrolig hyggelig at du tok deg tid til å svare så bra! Utrolig interessant det du skriver og elsker å lese kommentarene også!
Jeg stilte spørsmålet fordi jeg akkurat hadde hatt hifi 2 hvor vi satt lenge og diskuterte dette. Det er utrolig interessant å se hvordan alle har forskjellige meninger og tro. Noen tror kun på det som kan bevises av vitenskapen og forkaster alt annet, mens andre tror mer på det overnaturlige.
Personlig tror jeg ånden hvor kommer i en ny kropp med lærdom fra sitt tidligere liv i håp om å klare å løse gåten i det nye livet og komme ut av det menneskelige. Så, ja jeg tror på sjelen og tror det er essensen av oss som vi ikke kan beskrive eller ta på. Det at vi er. Det at vi lever.
Samtidig synes jeg det er skummelt å si at man tror på noe 100%. Med en gang man sier at det skaper det en begrensning i tankene og du blir ikke like “openminded”. Skal du ikke lenger være åpen for nye ideer fordi du har funnet din tro? Jeg liker å leke med ideer og teorier i hodet, men lærer nye ting hele tiden og er fortsatt så ung så er åpen for alt!
Det er så utrolig lite hvor hjerne faktisk klarer å forstå, og vi bruker bare brøkdeler av den hjernekapasiteten vi har. Derfor er det kanskje umulig for oss å forstå alt, man blir jo helt gæren av å tenke på det. Men, hva hadde skjedd hvis vi hadde klart å ta i bruk mer av hjernekapasiteten vår?
Jeg synes all menneskeskapt tro er utrolig interessant. For eksempel pengesystemet og religon. Jeg digger Harari. Religion er skapt av mennesker, brukt av oss mennesker og har kun betydning for oss. Naturen og dens gang har ingenting med vår tro å gjøre, men det må jo ligge noe bak hvordan en blomst spirer og visner. Jeg tror vi kan lære utrolig mye av naturen og omgivelsene våre. What makes a flower blossom liksom hahaha. Det må jo være en eller annen universiell kraft? Det er derfor jeg tror på tankenes kraft og vår kobling til universet. Jeg tror vi er mye større enn oss selv. Jeg liker dette: Religion er troen på andres erfaring, spirutualitet er troen på din egen. Jeg føler hvert fall det er mer logisk å tro på egne erfaringer gjennom livet og heller se på disse gamle skriftene og ta de tingene fra dem som du liker og det som resonnerer med deg.
Aaah, tro er så utrolig hårsårt for mange, meg inkludert. Det er ikke alltid jeg har lyst til å tilstå at jeg
tror på alle disse “spirituelle tingene”….
Hilsen en som har lyst til å starte en blogg hvor jeg skriver om alle disse tingene og mer til!!
Ha en fin dag videre<3
<3: ååå så gøy at du som stilte spørsmålet kom inn og leste og la igjen en såå fin og interessant kommentar! Forstår deg veldig godt og det var herlig å lese. Start den bloggen kjære deg <3 hvorfor ikke? Det er kjempe deilig.
Åhh elsker å lese disse reflekterende og dype innleggene dine. Føler egentlig at det er ekstremt viktig at vi mennesker tenker over slike dype spørsmål. For min del ble jeg en helt ny person etter at jeg begynte å tenke mer over tankene, det abstrakte, livet etter døden osv. Det var liksom da jeg innså hvor ekstremt heldig jeg er som faktisk har fått et liv på denne jorda, og hvorfor skal jeg da kaste det bort på å være usikker på meg selv, bry meg om hva alle andre syns, og rett og slett være ulykkelig? Jeg innså rett og slett hvor heldig jeg er, og har blitt en så mye lykkeligere person etter at jeg rett og slett begynte å reflektere mer.
Du inspirerer meg <3
Anonym: åååå for en fantastisk kommentar, tusen takk!!!
Hei Leandra! Jeg leste ikke dette innlegget før nå, men må si jeg er veldig enig. Spesielt i det om tankens kraft. Min mor hadde skikkelig tro på det – hun hadde en enorm viljestyrke og et sinnsykt pågangsmot. Hun fikk kreft når jeg gikk i femte klasse (går 3 VGS nå), og døde da jeg gikk i 10ende. Tilstanden hennes gikk selvfølgelig opp og ned. Hun ble friskmeldt to ganger men kreften kom tilbake. Gjennom hele perioden hadde hun tro på at det skulle gå bra, og hun presset seg selv til å leve normalt selv under de verste cellegiftkurene. Hun jobbet, trente håndballag og styrte med forskjellige ting hjemme. Aldri én dag hørte jeg henne klage, ennå jeg vet hun hadde mye vondt. Men til poenget – mot slutten av tiden hennes lå hun på sykehuset. En av legene som fulgte henne gjennom årene sa at hun antakeligvis hadde fått 2-3 år ekstra å leve KUN på grunn av hennes sterke psyke og nettopp det med tankens kraft. Dette er jo selvfølgelig ikke bevist, men legen mente dette i og med at sykdommen var såppass alvorlig. Hun ville ifølge han dødd mye tidligere hvis hun hadde gitt opp håpet og psyket seg ned. Tenk det da. 3 år er verdifull tid som jeg er evig takknemlig over. Jeg har i hvertfall stor tro på dette og tenkte kanskje det kunne være et interessant innspill for deg. <3
Thea: det var et utrolig vakkert innspill absolutt. tusen takk for at du delte det kjære deg <3
Hei! Hva heter boken du leste om law of attraction? er så mange forskjellige 🙂
Frida: The secret 🙂