Livet er meningsløst

Annonselenke

Merker jeg blir litt oppgitt når folk sier at verden er jævlig sted. Med tanke på fattigdom, sykdom og nød og alt mulig negativt. Så blir jeg heller ikke helt fornøyd når mennesker sier at verden er det vakreste som fins. Jeg har øyeblikk i livet hvor jeg kan grine eller få lyst å rive meg i håret over provoserende aspekter med mennesker eller ville endre og omkonstruere alt jeg syns er feil. Men noen ganger finner jeg også absolutt sjelefred og klarer ikke annet enn å nyte og være fylt av en ubeskrivelig glede av å bare være til. Er så rart det der med mennesker. Hvordan vi oppfatter verden. Det jeg prøver å si er vel at vi ikke ser verden slik den er. Vi ser verden slik vi er. Tankene våre om hvordan verden er er bygget opp gjennom et helt liv, basert på sanseinntrykk og opplevelser. Alt har blandet seg i en spesiell, unik blanding i ditt hode og farger din virkelighet med en farge vi ikke klarer å se for oss, for vi er ikke klar over at den er der. Vi bare er her og tenker at det vi tenker er rett. Hva ellers skal være rett? 

Det jeg prøver å si er at verden, egentlig er både negativ og positiv. Den er fantastisk og jævlig. Fin og stygg. Og sinnsykt mye av begge deler. Men samtidig er den ingen av disse menneskeskapte ordene som prøver å kartlegge eksistensen med heller. For disse ordene er subjektive. Og denne lille steinplaneten midt i alt og ingenting, er objektivt sett meningsløst selvom vi noen ganger liker å lage en gudommelig mening inni hodene våre. Alt er inni hodet. Gud også. Beklager. Hvis du river egoet og følelsene bort fra dette organismet blant trillioner av organismer vi kaller menneskekroppen. Gud, sansene våre er så begrenset. Synet vårt er perfekt tilpasset slik vi trenger, men samtidig har vi drittsyn i forhold til andre skapninger. Og syn? Hvor utenkelig liten del av virkeligheten er vel ikke det? I tillegg bruker vi en mikroskopisk del av hjernen. Vi mener i har fri vilje. Men så kommer underbevisstheten og fucker med fri vilje. Jeg har ubevisste egenskaper pga noe som aktiverte noen gener da jeg var 2 eller 13, 5, eller et foster. Og denne aktiveringen av gener med egenskaper har skjedd så mange ganger at å ha kontroll på hvordan jeg er som person, er som å prøve å flate ut bølger i en sjø. Nå handler dette innlegget plutselig om noe annet enn om jorden er bra eller dårlig, haha, så tilbake til det… Hva eer de ordene som prøver å beskrive det livet vi opplever? Ord er overvurdert, og samtidig undervurdert. Gud, jeg vet ikke. Verden er ikke svart eller hvit, men en blanding. Grå. Klisjé å si, og vi har hørt det før. Men er det en ting jeg har innsett er det at jeg elsker klisjéer, for de er som oftest rett. Og jeg elsker menneskeheten, samtidig som jeg hater den. Men siden jeg bare er her en liten stund, og syns det føles bra å elske jorden, så ser jeg på det som det beste å gjøre. 

Meningene mine i dette blogginnlegget er ikke så selvstendige som de virker. Ikke dine heller. Våre oppfatninger og vårt virkelighetsyn er basert på andres tanker igjen. Jeg liker å tro at mange av tankene er mine egne, men det er så mange faktorer som har spilt inn for å plassere akkurat de tankene i hodet mitt in the first place. Om min bevissthet hadde blitt født i et menneske for 500 år siden, eller om 500 år, hadde jeg mest sansynlig hatt en totalt annerledes filosofi og en tilnærming til slike temaer som dette. Fordi jeg er summen av min kultur, mine omgivelser. Det er rart å tenke på det. Jeg er et barn av min tid. Samtidig elsker jeg motkulturer og motbevegelser. Fordi de utfodrer de allmenn aksepterte oppfatningene, og jeg syns utviklingen går for sakte.

Jeg både hater og elsker disse innleggene. Hater dem fordi de er rotete og jeg aldri klarer å forklare meg bra nok. Og elsker dem fordi jeg får en smule utløp for tankene mine. I hvert fall de tankene som kan deles, eller beskrives med ord i det hele tatt.

Å tenke at livet er meningsløst, befrir meg og gjør meg avslappet, det motiverer meg til å bare have a good time og gjøre det beste ut av det.

Topp HER

9 kommentarer
    1. Spennende tanker, helt enig med deg 🙂 Verden er ikke svart-hvitt. Men sjekk fakta, bruker ikke en mikroskopisk del av hjernen. Hilsen medisinstudent

    2. Herregud så dype og fine formuleringer, jeg elsker dine innerste tanker og syn på alt mulig.
      Du medisinstudent, ikke ta alt så bokstavelig. Tror du virkelig ikke Leandra vet at vi ikke bruker en mikroskopisk del av hjernen? Skjerping. La oss dele tanker og erfaringer som de aller fleste fantastiske og fine følgere hun har, og ikke være så opptatt av å finne en mikroskopisk “feil” for å heve oss selv ved å prøve å trakke på andre😉 Lykke til med medisinutdannelsen ❤️

    3. Alt det du sier er så fascinerende og jeg føler meg så i igjen! Hvilken str har du i den boksa og genseren ? Utrolig fine begge to! Ikke bare er du god til å sette ord på ting og tanker, men også mote ! ❤️

    4. Hellu! Var akkurat slike tanker jeg hadde, og derfor jeg begynte å studere filosofi i fjor, og jeg trodde at jeg skulle få litt svar på saker og ting, slik som slike ting du skriver om. Tvert om, har bare enda flere spørsmål enn når jeg startet, og elsker slike tanker som du har mer enn noen sinne.
      Gøy å faktisk lese en blogg som faktisk ikke er strukturert-hjernerams:)

    5. Disse tanke-innleggene dine treffer meg ofte midt i blinken. Du skriver nøyaktig om ting jeg selv tenker på og mener. Dette med at alt vi tenker er kun et resultat at fortiden. Og “verden” er bare hvordan vi definerer den i tankene våre. For den står jo der like godt uten oss til å definere den
      Interessant tema

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg