Mennesker snakker om så sykt mye unødvendig, uinteressant og overfladisk at noen ganger vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg eller hvor jeg skal få ut tankene mine. Så kommer jeg på at jeg har en blogg, hehe. Men er det noen andre som har dette problemet? Folk kan snakke om ting de har snakket om en haug med ganger før, en bagatell i hverdagen, med så stort engasjement at det virker som at de er helt oppslukt i sånne ting jeg ikke helt klarer å bry meg noe særlig om. Jeg klarer ikke å ha en genuin reaksjon til det folk sier av og til, fordi jeg rett og slett kjeder meg. Jeg ville aldri snakket om det de snakker om selv, eller i hvert fall fått dårlig samvittighet ovenfor personen jeg snakket til fordi det jeg sier er piss. Jeg skulle ønske at jeg ikke var sånn, for noen ganger når folk skikkelig maser om sitt, så kobler jeg ut. Jeg står og stirrer på dem, nikker og sier “mhm,” men inni hodet mitt er jeg i en sinnsykt mye mer underholdende verden. Likevel er temaet så simpelt at jeg vet godt hva de preiket om selvom jeg kobler ut noen minutter. Eller så står jeg egentlig og hører jeg på en litt mer interessant samtale de ved siden av har. Akkurat som om jeg er på konstant, ubevisst jakt etter stimuli for hjernen, istedenfor opium for hjernen jeg mener denne kulturen er infisert av.
Noen ganger føler jeg meg flink da, og klarer å liksom bry meg – leve meg inn i samtale og svare på det folk sier. Eller ta en original vri på et ellers kjedelig tema. Og det er helt greit, men det er litt anstrengende med mindre det virkelig interesserer meg. En venninne av meg beskrev meg på en ganske passende måte her om dagen syns jeg. Hun sa at jeg er ganske rolig, tilbaketrukken og ikke særlig engasjert sånn generelt sett eller i møte med nye mennesker. Men om det blir tatt opp et tema jeg interesserer meg for, er det som å tenne en på et lys. Jeg blomstrer, gløder og hengir meg 100% til øyeblikket. Alt jeg er kommer frem. Jeg elsker slikt, men jeg må innse at ikke alle mennesker liker det. Noen liker å tulle eller sulle mesteparten av tiden, kanskje fordi de er redd for å vise ekte følelser fordi det er sårbart, eller fordi de rett og slett syns det er mer behagelig å leve på den måten. Det tilfredsstiller deres sosiale behov best antar jeg. Jeg tenker at alle burde leve på den måten de syns er mest behagelig, og det er fint, men noen ganger savner jeg dybde tror jeg.
Noen ganger starter jeg intellektuelle, filosoferende eller komplekse samtaler med mennesker fordi jeg har lyst og tror det kan bli bra. Men da er det som om det motsatte skjer. Mange tuner ut, og blir sånn “mhm, ja, mhm” også bytter de tema til hvor mye de hater jobben sin, hvilke ny sminke de gleder seg ihjel til å kjøpe eller ett eller annet. Kommer ikke på noe men det er masse smått, haha. Noen ganger må man liksom. Vi lever i en verden hvor slike overfladiske ting er over alt. Og jeg syns klær og skjønnhet osv er gøy, og det syns tydeligvis veldig mange i dag, men for meg kan det liksom ikke sammenlignes med alt det andre.
Jeg vil liksom snakke om alt fra det minste som eksisterer som kvarker i atomer og hvor de kommer fra, til det største som eksisterer som fire dimensjoner eller universelle problemer det finnes uendelige tanker om men ingen endelige svar på. Jeg vil rives med i en samtale om tabubelakte temaer om sex, narkotika og bakgrunnen for psykiske lidelser eller onde handlinger. Hvordan og hvorfor noen kan hate en bok mens andre elsker den. Fra mitt ståsted lurer jeg på hvorfor ikke flere mennesker bryr seg om slike ting. Ting som får deg til å føle ærefrykt, ydmykhet, fascinasjon og mystikk. Jeg tror noen kanskje syns det er slitsomt, men jeg mener det er slitsomt på samme måte som trening. På en god måte. Bra for helsen, og du sitter igjen med en god følelse og masse energi og motivasjon til livet liksom. Kanskje jeg bare må slappe mer av og slukke lyset.
Hva tenker dere?
Ikke slukk lyset!
Innlegget ditt^!!!!!!!!
Fantastisk
Helt enig. Sier ikke bare dette for å si det, men det du beskriver i innlegget er spot on! Noen ganger klarer jeg ikke svare moren min når hun spør meg trivielle spørsmål som “hva jeg har gjort i dag” eller “hvem jeg jobber med”. Noen ganger vet jeg ikke hva jeg skal svare engang fordi jeg rett og slett ikke har tenkt igjennom de hverdagslige tingene jeg har gjort eller gjort en vurdering av kollegene mine.. Føler man i dette samfunnet konstant må vurdere sin egen situasjon, sånn som du sier med at folk klager over jobben eller forteller om den ene ubetydelige hendelsen etter den andre. Altså at folk ser tilbake på hva som har skjedd og vurderer om det var bra eller dårlig og henger seg opp i det, for så å dele “vurderingen” sin med andre. Sier ikke at ingenting betyr noe og at man aldri skal evaluere fortiden, men er helt enig i at samtaler om overfladiske greier er ekstremt kjedelig etterhvert… Haha. Rotete kommentar, men ville jo egentlig bare si at du ikke er den eneste. Er så mye mer interessant og fengende å utveksle ideer, ha filosofiske samtaler; rett og slett ha samtaler hvor det blir stilt spørsmål til ting. Kunne sikkert skrevet bøker om hvordan samfunnet i dag er så ufattelig passivt.. (blir langt dette her). Lurer noen ganger på hvor “dagens” Leonardo da vinci, Nicolas Tesla, Mozart og alle disse andre store oppfinnerne/skaperne er. Men så tenker jeg at det før var mye større rom for undring og kreativitet da man måtte underholde seg selv. Nå for tiden med mobiler og datamaskiner blir folk konstant utsatt for underholdning og også fasitsvar på alt (om man googler), noe som kanskje fører til en litt passiv væremåte, og da er det kanskje ikke så interessant lenger å utforske eller stille spørsmål til ting.. Lol, ble lang og rotete kommentar, men blir revet med av det du skriver, hehe. Ellers: veldig fin buske 🙂
Jeg er helt sikker på at om vi hadde møttes, så hadde vi blitt gode venner. Hvorfor andre synes det er enklere å tulle og sulle, og ikke engasjere seg dypere, tror jeg er av mangel på selvrefleksjon. En selvreaksjon som går litt hus forbi i et evigvarende ønske om å eie den nye buksen, eller ha sånne røde lepper som hun på bussen. Du kommer med så mange bra punkt i alle innleggene dine! Som at klær og skjønnhet skal være gøy, ikke noe man skal føle seg presset til å bry seg om. Derfor leser jeg bloggen din. Du bryr det om klær og skjønnhet på en helt annerledes måte enn resten av bloggerene. Jeg reflekterer når jeg leser innleggene dine, nye tanker blir oppdaget. Jeg håper du fortsetter å blogge for alltid, at du bruker stemmen din til å nå ut til andre for alltid.
Jeg kjenner meg virkelig igjen i mye av det du skriver her. Jeg tar meg selv ofte i å lytte til andres samtaler istedenfor å være hundre prosent tilstede i min egen, og jeg kjenner en enorm glede de få gangene jeg kommer over de litt “dypere” samtalepartnerne. Av og til kan det være godt å bare snakke om og le av overfladiske og teite ting, men det er absolutt de dype samtalene som gjør at livet fylles med nysgjerrighet, undring, fascinasjon og glede.
Takk for innlegget!
Anonym: takk for forståelse, kunne ikke vært mer enig
Silje: du er et herlig menneske som kan få andre til å føle seg bra på en måte litt utenom d vanlige, setter pris på d du skrev med hele hjertet mitt
M: TAKK. Ågud så tilfredsstillende å lese. Du satt bra ord på det og ga en meget logisk forklaring
Jeg kjente meg veldig igjen i det du skriver. Selv kommer jeg fra et hjem der vi ELSKER å sitte og snakke om slike temaer som du nevner over; vi diskuterer gjerne samfunnsproblemer, universet, grunner til at noen blir onde, fysikkens lover eller konspirasjonsteorier. Jeg elsker å sitte og snakke om slikt lenge, men jeg hater egentlig smalltalk. For smalltalk skal alltid være så lett og overfladisk, men det blir så uinteressant mange ganger for min del. Så jeg gjør ofte slik som du; soner litt ut og følger ikke helt med.
Syns det er gøy at du skrev dette innlegget, for jeg kjenner meg så igjen! Noen ganger blir jeg nesten sliten av alle sånne samtaler jeg må “komme meg gjennom” hver dag, haha. Kanskje å ta i litt, men det er de dypere samtalene som virkelig gir meg noe og som gjør at jeg blir engasjert og klokere.
Hvor er buksen din fra? 🙂
Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i det du sier! Det å kunne ha samtaler med mennesker som ligger dypere enn bare overflaten, samtaler som går av seg selv og hvor man ikke trenger å finne på små klisjeer eller småsnakk for å fylle stillhetene som kan dukke opp, og som ikke etterlater deg med en “hjernedød” følelse, for å si det på den måten. Slike samtaler føler jeg dukker opp så sjeldent nå til dags at når jeg først finner en, er det nesten magiskt. Av og til tror jeg rett og slett at jeg drømmer eller kanskje har tråkket inn i en annen dimensjon.
Takk for innlegget! Ikke slukk lyset! <3
Helt enig. Føler ikke folk er samfunnsbevisste og smarte nok til å føre slike samtaler
Skulle ønske jeg kunne sette ord på ting på samme måte som deg
Jeg tror det er nødvendig og viktig å snakke om andre ting enn bare det “filosofiske, intellektuelle og komplekse”. Selvfølgelig, alt med måte, men jeg tenker det er viktig for å kunne koble litt av. Ellers må jeg bare kommentere at det du liker å snakke om, ikke nødvendigvis er bedre, eller gjør deg til en smartere person, enn det andre foretrekker å snakke om.
helt ærlig høres du ganske arrogant ut som drømmer deg bort fordi andre snakker om noe du ikke er intresert i. Og de har ikke dårlig selvinnsikt, om det er viktig for de, hvem er andre til å dømme det liksom. Ble bare litt skuffet av å lese slikt fra deg for du virker som en veldig moden jente ellers.
Sykt bra innlegg!! Føler meg så igjen i det du skriver. Klarer ikke snakke med folk som hele tiden babler om sminke, klær og har du sett hva den har gjort og ditten og datten. Fashion er jo interessant, men det er ikke alt. Dype samtaler om alt fra folks synspunkter, religion, hvordan vi egt er på denne jorda er visst bare noen som har i tankene desverre:(
Følern!!!! Jeg føler jeg lever i to forskjellige verdener noen ganger og jeg klarer bare ikke å føle noe connection med slike mennesker. Jeg gleder meg til å komme hjem liksom og mister livsgnisten! Har hifi 2 nå med sykt bra lærer som virkelig får deg til å tenke så føler jeg får en viss stimuli der, men ellers er det svært få som har noe interesse for å snakke om det! (Thank god for internettet og blogger som din) Vi må bli flinkere på dele kunnskapen vår med hverandre, sette spørsmål ved ting og dele hjerner, for det er så utrolig givende og lærerikt!!
Føler akkurat det samme! Alle vennene mine snakker om så unyttige ting everyday liksom, det kan irritere meg i blant, men det er vell bare sånn de er. Syns det er så fint å høre at jeg ikke er den eneste! Takk.
Anonym: mhm, det er en dårlig egenskap jeg må legge fra meg. har ikke sagt at de har dårlig selvinnsikt, så vet ikke hvor det kom fra. beklager å høre at du er skuffet, og takk for feedback.
Anonym: Ja, det er klart alminnelige ting også må snakkes om, etter min mening blir det bare for mye flatt. Men det er bare meg, sier jo selv jeg skulle ønske jeg ikke var så veldig sånn. Jeg har heller ikke skrevet eller ment at det jeg liker å snakke om gjør meg til en smartere eller bedre person som du sier? Vi bryr oss alle om forskjellige ting, og dette er purely mitt synspunkt som naturligvis er annerledes fra mange andres.
Maria: Jaa, du satt veldig bra ord på det!
Emilie: Den er fra Bershka
Solveig: Veldig enig, takk for fin kommentar. Jeg likte den
Tiril: Jaaa, veldig godt sagt. så utrolig herlig a du har det faget med en god lærer, syns aldri de timene var kjedelig!
Mfa: Jaa, det er vel kanskje det som er lettest. Alle liker vel å snakke om forskjellige ting. Men det går mye igjen hva som blir snakket mest om, og da blir jeg, og mange andre litt lei kan man vel si
du er virkelig den vakreste sjelen jeg noen gang har kommet over leandra! du gir meg så mye kunnskap og du setter i gang så enormt mange tanker i innleggene dine. Aldri slutt å snakk så åpent!
anonym: ååå blir rørt av å få en slik kommentar på et innlegg hvor jeg forteller om kvaliteter ved meg som ikke akkurat er perfekt haha, tusen takk. Fantastisk å få tankene satt i gang <3
Bare jaaaa!!!!!!!
Skal/har du meldt deg på paradise?
Spot on. Det er ikke ofte jeg gjenkjenner meg i noe så godt, som jeg gjorde med dette innlegget. Takk for at du klarte å legge ord på det!
Gud, som dette innlegget treffer meg! Jeg kan virkelig relatere til det du sier om at du detter ut av samtaler, fordi det er de samme kjedelige samtalene, med samme type situasjon. Det er liksom ingen dybde i enkelte mennesker! Jeg lengter etter en person jeg virkelig kan snakke med, og ha en interessant og engasjerende samtale med om vår eksistens, og de virkelige store spørsmålene, i stedenfor det vanlige tullet som de fleste rundt meg prater om. Jeg føler meg alene i mine tanker, fordi ingen rundt meg engasjerer seg når jeg tar opp temaer som virkelig har mening. Jeg må bare få sagt at det gjør meg så utrolig godt hver gang du deler dine tanker om slikt som dette. Jeg føler det varmer sjelen min. Tusen takk!
Susanne: dette gjør meg utrolig glad og varmer virkelig min sjel også. Takk selv!
sverger, du er min long lost tvilling
N: fantastisk å høre
GUD så tilfredsstillende dette var å høre! Vite at det finnes andre som enn selv, selv om det ikke føles som de er der i de grusomme, trege situasjonene der man er nødt til å smile og nikke og late som man har tenkt langt og lenge på hvorfor de to man ikke helt husker navnet på egt slo opp. H E R R E G U D. Folk snakker om så mye bullshit, som ikke gagner noen, det er bare distraksjon. “Underholdning”. Jeg føler meg nesten dum, når jeg tar initiativet i en samtale og prøver å prate om politikk, miljø, sex, ting som får enn til å føle noe, fordi så mange er så utrolig lite engasjert, og viser at de bare rett og slett ikke bryr seg, eller ikke gidder å bry seg, fordi det er lettere å forholde seg til sånne små distraherende og hjernedrepende temaer. Nå tente du noe i meg ass, men sånn er det gjerne når noen klarer å sette ord på det du føler. Både fordi d er godt i seg sjæl, å forstå hva som frustrer enn, men ogsåfordi det er så deilig å vite at noen andre har det på noenlunde samme måten et sted.
Dette ble rotete, men takk for innlegget, og ja, jeg kan kjenne meg igjen haha.
Veldig enig med deg! Dette er noe jeg faktisk har tenk mye på i det siste, og jeg har funnet ut at det ikke nødvendigvis er jeg som er problemet, men at jeg ofte omringer meg med personer som er veldig ulike meg. Det gjør det hvertfall ekstra godt når man finner de personene man klikker med. Takk for et veldig fint innlegg!!
adadb: syns ikke d var rotete, skjønner godt hva du mener og du satt bra ord på d selv! Veldig deilig å lese for meg ??
Joh: tusen takk for tilbakemelding! Så glad for å høre
Wow, der tok du ordene rett ut av munnen på meg. Har tenkt mye på det selv i det siste – når noen snakker til meg om et eller annet, så tar jeg meg selv ofte i å ikke følge med. Så tenker jeg, er jeg virkelig så selvsentrert at jeg ikke klarer å interessere meg i det andre forteller meg? Kjenner meg godt igjen i den “nå er jeg flink som følger med”, haha. Og for å toppe det hele, så startet jeg faktisk en samtale med kjæresten om atomer og verdens opprinnelse her om dagen under middagen, rett og slett fordi det er noe jeg kan snakke om og virkelig lure på.
Så fint innlegg! Du må prøve å lese Uroens bok av Fernando Pessoa – det er nesten som å ha en sånn samtale, bare at det er med en som har masse fine og originale tanker som man kanskje aldri har tenkt selv.
det var så fantastisk å lese dette innlegget. normalt sett pleier jeg ikke å kommentere på innlegg, og jeg leser ikke blogger så ofte generelt. men akkurat DU føler jeg har vekket noe i meg, jeg kjenner meg selv igjen så sinnsykt mye. du er så intelligent og smart, du tenker så komplekst og utenfor boksen. fader, så fantastisk det er at det finnes mennesker som deg. jeg har aldri hørt om deg før nå, og fant deg via youtube. den første videoen jeg så var vel “ting som irriterer meg”, og jeg skjønte med engang at du er en person jeg kommer til å følge med på videre kun fordi du svarte så sofistikert på spørsmålene. du er en ung person, men samtidig så føler jeg at sjelen din er urgammel, at alle andre på din alder ikke kan måle seg med deg fordi at de aldri kommer til å nå ditt nivå. så altfor mange mangler den type kunnskap og forståelse som du oser av, og jeg kjenner jeg bare blir jævlig glad for at du eksisterer.
m: Dette er kanskje en av de fineste tingene noen har sagt om meg. Jeg har ikke ord. Det er altfor mye og jeg er så smigret at det nesten er ubehagelig, haha, men fysøren for en god følelse du ga meg også. Vakkert av deg å få meg til å føle meg sånn. Vennene dine er heldig.
Jeg er på mange måter enig i det du skriver og jeg foretrekker, som deg, å ha dype, meningsfulle og stimulerende samtaler som virkelig får meg til å tenke. Jeg synes også det er bra at du tar det opp på bloggen for det er en ærlig mening og mange, som meg, kan kjenne seg igjen i. Likevel må jeg spørre: Føler du deg ikke litt arrogant når du indirekte sier at andre mennesker er kjedelig og ikker verdt din tid å snakke med? Du fremstiller liksom deg selv som bedrevitende og mer interessant enn resten av befolkningen og føler det gir et bilde av deg som veldig selvgod. Jeg liker meningene dine og bloggen sin generelt, og føler meg på ingen måte truffet av det du skriver. Vil derfor understreke at jeg ikke mener dett som “hat/frekk kritikk”(?), men kommenterer dette mest fordi jeg er nysgjerrig.
Sophie: var ikke ment på den måten i d hele tatt men skjønner at d kan oppfattes sånn. Har rett og slett bare med interesser å gjøre, og hva jeg finner interessant og ikke, slik som alle andre har ting de er mer og mindre interessert i. Om dette er bedre eller verre enn noe annet får være individuelle meninger 🙂
wow. tusen takk Leandra for en sykt fin tekst som jeg virkelig trengte i dag. du fikk frem akkurat det jeg har tenkt mye på i det siste. hehe, ikke så god på dette med å skrive kommentar men fikk bare et stort behov for å takke deg for fine tanker og fin tekst. fy søren. har følgt deg i flere år og jeg må bare få sagt det, du blir bare mer spennende. Du virker rett og slett som en sykt bra person med mange interessante tanker. igjen, tusen hjertelig takk.
Thea: Enda mer tusen takk tilbake. Du aner ikke hva slike ord gjør for sjelen, eller jo det gjør du nok, men ja tusen takk selv <3
sååå sant!! syns dype temaer du nevner som narkotika, psykiske lidelser, sex, hvorfor mennesker gjør som de gjør, krig, religion, drømmer og mål +++++ er såå interessant å snakke om. men jeg er helt enig med deg, føler store deler av samfunnet kun holder seg til det helt overfladiske og legger mye vekt på totalt unødvendige ting, og det er lett at selv de minste hverdagsbagateller får waay to much fokus. jeg føler dessverre jeg blir påvirket, og tar meg selv av og til i å snakke slikt selv. men så tenker jeg meg om, og finner ut at det er ikke fordi det er en sånn person jeg er, det er fordi det er det folk godtar. i hvertfall mange på min alder, og på min skole (18). selvfølgelig finnes det unntak, men du skjønner – flertallet. derfor ble jeg lysende glad for å lese dette. har såå lyst å finne noen sånne mennesker jeg kan dele interessante tanker sammen med i virkeligheten. for ofte hvis jeg begynner å ta opp de litt dypere temaene blir det enten bare ledd bort, nesten litt ironisk med en kommentar “uu dypt ;P”, eller som du sier, folk interesserer seg ikke for det. da blir det til at jeg omtrent føler meg som den dumme, men forstår jo at det ikke er sånn. haha oki rotete, vet ikke om du får noe ut av denne kommentarene, men takk i hvertfall.