Hvis dere noen gang har landet på Flesland i Bergen, så har dere kanskje sett de utallige øyene man glir over når flyet endelig begynner å nærmere seg bakkenivå med noen hundre meter. Mange, mange små biter av land som stikker opp av det mørkeblå oseanet. Det er ingen andre steder jeg har landet som ser slik ut eller som kan sammenliknes med det landskapet. Jeg får aldri en mer nostalgisk “hjemmefølelse” enn av det synet. Jeg landet på den aller siste sommerdagen i 2017 og kunne allerede se at trærne var begynt å ta en mer rustgrønn farge. I overgangen til oransje og brun. Jeg er spent på hvordan høsten og vinteren blir i år. Jeg har alltid sett ganske svart-hvitt på årstidene. Sommeren er det eneste og det beste som fins mens resten er grått og regn og helvete. Jeg har alltid vært værsyk og hatt tendenser til vinterdepresjon. Men jeg har blitt bedre med årene, og jeg håper at denne mørketiden blir litt lysere enn de forrige. Eller at jeg bare klarer å sette mer pris på mørket. Det er jo faktisk noen som liker det. Alt ligger vel i hodet.

Speaking of hodet; sterk hodepine, magesmerter og andre fysiske plager gjorde at jeg måtte dra rett til legen da jeg kom meg av flyet i går. En av mine to verste mareritt har gått i oppfyllelse. Matforgiftning. (den andre er å bli brent av en liten, gjennomsiktig giftig brennmanet) Jeg skrev på instastory i går at jeg måtte ta en liten pause fra bloggen til jeg ble frisk. Men formen går liksom i bølger. I det ene øyeblikket føles det som om jeg nesten er frisk, og i det andre kunne jeg like gjerne hatt en hissig svulst på hjernen og en annen på magesekken. Legen sa det mest sansynlig gikk over på en uke. Så det gleder vi oss til for å si det slik :)) Jeg benytter nå disse minuttene av velbehag til å blogge litt cause I’m an addict apparently.

Har alltid tenkt hvor utrolig koselig det må være å eie en av disse øyene. Barndomsdrømmen min er å ha en slik øy for meg selv med sånn 10 kjæledyr løpende rundt på den. Det er seriøst min utopi, mitt paradis, haha. Tenker det HVER gang jeg kjører forbi en pitteliten øy eller holme.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Dette er første gang jeg ikke har pakket ut kofferten i sekundet jeg kom inn døren, og jeg prøver å ikke la det gjøre meg riv ruskende gal at rommet mitt ser ut som et stereotypisk tenåringsrom med tomme brus- og chipsflasker. Jeg verken liker eller konsumerer noen av delene til vanlig men det er hvis bra for veske- og salttap ved matforgiftning. Så da blir det French Fries og Fanta limón. What have i become

Hva tenker dere om den første høstdagen? Selvom jeg med ti minutters mellomrom føler meg døden nær, er jeg generelt fremtidsoptimistisk og gleder meg til å bli frisk slik at jeg kan rydde og vaske rommet så grundig at jeg kan sleike på gulvet. Så er jeg nødt til å hente noen pakker i posten og levere tilbake Sapiens til biblioteket. Jeg fikk dessverre ikke gjort noen av tingene jeg ba dere gjette hva var i det forrige innlegget. De som har vært matforgiftet skjønner sikkert hvorfor. Man blir ikke bare sengeneliggende, man blir i ett med sengen. Og doen.

Å ha planer og noe å glede seg til, har jeg funnet er det aller viktigste når jeg skal komme meg gjennom de tre kommende årstidene som egentlig er en eneste lang høst. Ikke at denne sommeren har vært noe bedre. Visste dere at det kommer det til å å falle 30% mer regn enn det som har vært standard i Bergen før? Det vil si at de 2000mm med regn i året kommer til å bli 3000mm i fremtiden. Aah klimaforandringer… Det er like mye som i fjor, som var på 5. plass over de årene med mest regn siden de begynte målingene. I år har det regnet enda mer! Det har ikke vært så mye regn disse tre sommermånedene siden begynnelsen av 60-tallet.