En tåre renner idet jeg skriver dette

Annonselenker




Topp HER
Bukse HER
Birkenstock HER
Veske fra Paco Maritnez

Solfrid sendte meg en melding og spurte om jeg ble med på en liten kveldstur med hunden hennes. Jeg sklei ned i Birkenstockene mine og endte opp med en kveldstur i den vakreste solnedgangen. Jeg har alltid bodd i Åsane. Født og oppvokst her, i tre forskjellige hus. Vi gikk bort til det stedet hvor vi begge ble født og tilbrakte de første årene av livene våre. Nabolaget og området vi ble sendt avsted på sykkelturer i, vannet hvor vi matet endene og butikkene og busstoppene som nå er nye butikker og mer moderne busstopp. Vi begynte å mimre og snakke om de vakreste sommerene i våre liv. Jeg har alltid tenkt på sommeren 2014 som den beste sommeren. Men 2011 var også nydelig. Alt er så annerledes hver sommer. Det er ett år mellom hver gang. Det skjer så mye på et år. Du kan ha mistet en venn, fått en ny venn. Menneskene rundt deg har så mye å si at de former livet og minnene dine. Nå var det egentlig ganske nostalgisk og bittersøtt å vandre langs Liavannet. 13 år siden jeg flyttet derfra.

Jeg har vært så emosjonell i det siste. For et par dager siden ringte jeg Malin, (og jeg ringer aldri mennesker fordi jeg hater å snakke i tlf) men det var dagen før hun skulle flytte til Trondheim med kjæresten, og plutselig ble pratingen min om til tårer og hulking en liten stund. Tror det har bygget seg litt opp inni meg. Gått rundt med klump i halsen. Jeg har vokst opp med den jenten, og nå skal vi bo i to forskjellige byer. Nå er vi kommet i den perioden liksom... Den etter videregående og alle går sine egne veier. Mennesker jeg er glad i og elsker å tilbringe tid med, er plutselig ikke tilgjengelig lengre. De drar vekk. Det føles vondt. For første gang i livet, som 19-åring, skjønner jeg hva de mener med "don't grow up, it's a trap." Og igjen, jeg er 19 - det har såvidt begynt. Fortiden føles så fjern. Som om den ikke er der lenger. Alle må komme hjem. Være hos meg. Ikke forsvinne. Men det er ikke sånn det fungerer. Man må innse at det aldri kommer til å bli det samme.

Jeg ser nå at avslutningen min på dette innlegget ble altfor depressiv. Så for å runde det av på en litt mer munter tone, skal det sies at jeg samtidig er veldig fremtidsoptimistisk. Jeg er spent og gleder meg til alle planenene mine, og jeg har det veldig godt. Det håper jeg dere også har.

10 kommentarer

Aylar Von Kuklinski

10.08.2017 kl.11:29

Ja, livet kan utvilsomt gi enhver sjel et og annet strekkmerke fra tid til annen, og det blir man gjerne som kjent litt sår av etter en stund. Har opplevd lignende et par ganger jeg også. Hadde særlig ei jeg trivdes veldig godt med som bodde på samme sted som meg for en del år siden. Etter at jeg først begynte å føle at jeg virkelig hadde fått nokså så god kontakt med henne så kunne jeg ikke se for meg et Oppdal (stedet jeg er oppvokst på og fremdeles bor en dag i dag) uten henne. Men nå er det altså 6-7 år siden hun flyttet herifra, og, vel jeg overlevde visst det også, og det skulle ganske tidlig vise seg å faktisk gå veldig bra.

Og særlig nå som jeg har blitt tøffere når det kommer til å kaste meg på en og annen reise i ny og ne så gjør det ikke SÅ mye lengre at så og si alle jeg har lyst til å tilbringe tid med bor et stykke unna.

Ah, forresten - Åsane har jeg faktisk vært innom et par ganger når jeg har vært på tur til Voss og Bergen. Dvs, Åsane storsenter samt det området hvor alle bussene gjerne går til. Åsane terminal eller noe sånt. Tror jeg har tilbrunget ca. 7-8 timer i Åsane sammenlagt foreløpig i løpet av livet. Finnes blant annet en video på Youtube som jeg har delvis filmet der ^^

Leandra Valencia

10.08.2017 kl.16:40

Aylar Von Kuklinski: Ja, det er skikkelig vondt men vi må vel sikkert alle gjennom det fra tid til annen. Så kult at du har vært i Åsane. Ikke så fint i selve sentrum, men det har sine perler her og der :)

Malin Våde

10.08.2017 kl.11:34

Ååå, du din lille dritt. Du vet hvordan mine følelser har vært i det siste angående alt med flyttingen osv, og nå som jeg endelig har tatt meg sammen, så skriver du dette og jeg bare kjenner hele magen vrenges og øynene fylles. Savner deg som mest, men jeg gleder meg uendelig til vi ses igjen og jeg ser frem til alle de gangene du kommer på besøk <3 På samme måte som jeg gleder meg til å komme hjem å møte hele gjengen igjen. Jeg er verdens heldigste som har fått de vennene jeg har fått den siste tiden + deg som jeg har gjennom så mye, og nettopp fordi dere er så bra vet jeg dette kommer til å gå så bra. Vi kommer oss gjennom det og plutselig er 5 år over. Det kommer til å skje så mye i livene våre frem til da, at vi kommer til å glemme omstendighetene som gjør vondt. Livet kommer til å smile og føles enkelt om ikke lenge, så snart rutiner blir satt i gang. Elsker deg mest, bestevenn. <3

Leandra Valencia

10.08.2017 kl.16:39

Malin Våde: Hahah, jaa det blir så herlig å besøke dere! Jeg er verdens heldigste som har deg også, og gleder meg til fremtiden <3 Du har så rett. Blir spennende for dere i Trondheim og oss her i Bergen. Elsker deg mer enn mest <33

Sabina

10.08.2017 kl.15:10

Ååå, du setter så godt ord på det. Hvor mye som endres på tolv måneder, og hvordan hver sommer har sin historie. Har lest bloggen din siden 2012 - fem år?! Fem sommere. Og når jeg blar gjennom arkivet, leser de gamle innleggene dine, husker jeg så godt parallellene til mitt eget liv. Jeg synes det er vakkert. Ønsker deg alt godt for tiden framover <3

Leandra Valencia

10.08.2017 kl.16:37

Sabina: Ååå for en fin kommentar <3

Julie

11.08.2017 kl.09:17

Åå kjenner meg så igjen i det du skriver! Bare at det er jeg som har flyttet bort fra alle bestevenninnene mine til jeg plass jeg aldri har vært før og jeg ikke kjenner noen.. Men jeg tenker at alt tar sin tid og man tilpasser seg nye livssituasjoner. Men jeg er livredd og savner hjem veldig, men går nok fint!

Henriette Thorkildsen

11.08.2017 kl.11:49

<3 Det er så trist, men til slutt blir dere veldig vant. Plutselig står hun der igjen og alt føles som det alltid gjorde! Been there, done that <3 Det ordner seg for snille jenter! :-)

Leandra Valencia

12.08.2017 kl.13:01

Henriette Thorkildsen: Jaa du har nok rett <3

HS

13.08.2017 kl.10:01

Du er nydelig og inspirerende !!

Hvilken størrelse har du buksen i? Og er den så kort i anklene som de viser på nettsiden?

Leandra Valencia

13.08.2017 kl.12:26

HS: åå tusen takk! Buksen min er i M :) ja, den er kort i anklene

Skriv en ny kommentar



Hei! Jeg er Leandra, en 18-år gammel jente med lidenskap for blogging. Her får du se mitt liv og alt jeg engasjerer meg i. Og det er mye! Du kan lese om ting som mote, samfunn, skjønnhet, fotografi og masse annet. Håper du liker deg her!

Lea-Valencia@hotmail.com












hits