Sjansen er én til evig

/ Affiliate link

Processed with VSCO with f1 preset

Hvordan går det an? Å bli gitt den mest komplekse formen for organisme vi vet om, å ha en kropp som fungerer så sofistikert og uforståelig. Hver prosess, hver celledeling, hver oppbygging av organer. Menneskehjernen - et univers vi ikke forstår, men likevel er det liksom deg. For en rekke av tilfeldigheter som har funnet sted siden tidenes morgen, som gjør at akkurat du er du, og at du befinner det akkurat hvor du er nå. At du har på deg akkurat det du har på deg nå. At du er akkurat sånn som du er. Sjansen for det er jo én til evig.

Processed with VSCO with f1 preset

Også har vi bygget denne jorden. Som i seg selv var så mangfoldig og divers og kompleks og perfekt. Alt i balanse, alt i samsvar med hverandre. Så kom vi og la et teppe over alt det naturlige. Et stålteppe med maskiner, avfall, ekos, boss, datamaskiner, kofferter, skyskrapere, fabrikker, blokker, sement, heisekraner, trapper, kontorer, administratørjobber, varebiler. Jeg har lyst å skrive æsj. Men hvorfor? Fordi det er noe menneskeskapt? Fordi mennesker vil være effektiv og tjene penger? Ja, jeg vil alltid hate det, selvom jeg tar en del i det, og jeg vil alltid lengte tilbake til naturen som nå er mer fjern og uforståelig for allmennheten enn en smarttelefon. 

Og utenfor oss et univers, et evigvarende hav av tilfeldigheter og svevende og svirrende klumper av masse som sirkulerer rundt andre klumper av masse bestående av atomer og partikler som en dag for så lang tid siden at vi aldri kan forestille oss, bare oppsto ut av ingenting. Å oppstå ut av ingenting. Hvem bestemte at det skulle gå an da? Hvorfor måtte det skje? Hvorfor kunne det ikke bare være ingenting? Og da hadde ikke ingenting vært ingenting en gang. For ingen hadde lagd et språk hvor ingenting hadde fått navnet sitt. 

Og at alt dette, viten om dette, finnes inni hodet vårt fordi vi er mennesker. Men likevel, klarer bare hjernen å tenke på èn ting om gangen. Utføre èn bevisst oppgave. Du kan ikke lese denne setningen og samtidig snakke med en venn, eller tenke på en samtale du hadde i går. Alt i ditt hodet nå, men likevel, har du bare øyne og tanke for akkurat denne setningen. Til vanlig går vi rundt og okkuperer hjernen vår med ett eller annet annet hverdagslig. Kanskje jeg skal ringe mamma, lese til historieprøven, spise. Vi prøver ikke å finne ut av hva eller hvordan eller hvorfor vi er her, og er akkurat som vi er. Vi står ikke og måper over hvor uendelig fantastisk og mirakuløst eksistensen er, for det hadde gjort oss gal. Men av og til må man ta et skritt tilbake, å prøve å ta inn så mye som mulig. Og bare bli uendelig ydmyk og fascinert, og bøye oss i ærefrykt over at alt dette som i det hele tatt skjer. Mer kan man ikke gjøre uten å bli gal.

Processed with VSCO with f1 preset
Kimono HER

12 kommentarer

Ingrid

25.03.2017 kl.15:13

Du er så utrolig flink å sette ord på ting, jeg begynner alltid å tenke over slike store spørsmål av å lese bloggen din. Men jeg har et spørsmål til deg, hva tenker du om "the law of attraction"? Har du prøv det?

Leandra Valencia

25.03.2017 kl.18:08

Ingrid: Tusen takk!! Tenkte å svare på dette i et innlegg.

25.03.2017 kl.15:58

Wow! Poetisk!

Leandra Valencia

25.03.2017 kl.18:08

Anonym: <3

Celine Skarstein

25.03.2017 kl.16:27

Hver gang jeg tenker på det, så stopper det opp til slutt og jeg klarer ikke tenke mer. Jeg tror mennesker er skapt slik at vi ikke skal forstå alt, fordi jeg tror at hvis vi hadde forstått det hadde det gått helt galt

Leandra Valencia

25.03.2017 kl.18:08

Celine Skarstein: Ja, har tenkte det samme

Line

25.03.2017 kl.16:53

Jeg dør litt innvendig av hvor uoppnåelig god du er til å reflektere, og ikke minst hvor flink du er til å sette ord på ting. Elsker innlegg som dette! Også lurer jeg på noe - hva tenker du om bioteknologi?

Guro

25.03.2017 kl.18:06

Words, igjen.

Leandra Valencia

25.03.2017 kl.18:07

Guro: <3

25.03.2017 kl.22:43

Hvis du ikke har sett black mirror på netflix, så må du bare virkelig gjøre det!!! Skikkelig oppvåkning for meg hvertfall, den serien er bare helt sjuk

Hanna

26.03.2017 kl.13:22

Det du skriver gir en behagelig følelse, fordi man får lyst til å utforske alt det fascinerende verden har å by på, og det er fint å se at man ikke er alene om tanker som dette. Samtidig som det er litt ubehagelig, fordi denne komplekse verden kan bli litt overveldende til tider, så jeg må minne meg selv på at kaoset ikke skal temmes men omfavnes.

Utover alle følelsene lurte jeg på noe mer praktisk angående skriving: jeg har også mitt andre år med historie & filosofi og vi skriver en del essays hvor læreren krever at vi ikke bare tenker men også bruker teorier og tenkere til å begrunne for å unngå for mye synsing. Hvis dere også gjør det, hvordan balanserer du det og hvordan fungerer det sammenlignet med de filosofiske blogginnleggene du skriver?

Ida-Marie

30.03.2017 kl.22:08

Elsket dette innlegget, elsker at du bare setter leseren i tankene dine og gjør at alt utenom dette innlegget ikke eksisterer. Elsker bloggen din, du er rå!

Skriv en ny kommentar



Hei! Jeg er Leandra, en 18-år gammel jente med lidenskap for blogging. Her får du se mitt liv og alt jeg engasjerer meg i. Og det er mye! Du kan lese om ting som mote, samfunn, skjønnhet, fotografi og masse annet. Håper du liker deg her!

Lea-Valencia@hotmail.com












hits