Kanskje det er best å være den som faller

På toppen av verden. Surrealistisk. Eventyrlig. Men alle gode ting må komme til en slutt, er det ikke det de sier? Det er jo sånn. At når en er i en slik svevende lykkerus, da er det alltid en liten del av deg som er bekymret for når det hele skal ta slutt. Jo høyere oppe man flyr, jo lengre og hardere blir fallet. Livredd for det garanterte fallet. Fritt fall fra rosa skyer til mørke groper. I den patetiske, deilige, berusede tilstanden, er det likevel et hjørne av sinnet som gruer seg til det hele knekker sammen. For det gjør jo alltid det. Det gjorde det. Fordi man, etter lang, lang tid, turde igjen. Sånn ordentlig. Ikke fasaden, ikke noe spill, maktkamp. Men ærlig. Åpen. Kjærlig. Sårbar... Vi burde visst bedre. Men det var meg denne gangen. Meg som for første gang siden første gangen, falt, og ikke dyttet. Og nå må jeg klatre ut av gropen. Opp, tilbake på jorden igjen. Ikke til skyene, men til jorden. Jeg kommer nok til å skli et par ganger på veien. Og halte litt når jeg kommer opp, før smerten så blir til gamle sår som vil forbli uansett om rosa skyer på ny skulle duse dem ut igjen en gang. 

Kanskje det egentlig er best å være den som faller? At å falle faktisk er bedre enn å dytte. Det blir et sår av begge deler, og den mest langvarige smerten er kanskje den som er ditt eget forsvarsmekanisme. Ditt motvillige dytt, som til slutt ender opp med å såre deg selv. Vi som har opplevd begge deler, skjønner.

Jeg hater å si det. For jeg vet det ikke kommer til å bli siste gang jeg sier det - men beklager fraværet mitt de siste dagene. Det er så mye jeg vil fortelle dere som jeg ikke kan. Men er det en ting man lærer etterhvert som man lever, er det at menneskers handlinger alltid har en begrunnelse. En som gjerne sitter så dypt og personlig at andre ikke forstår. Nå skal jeg ta meg en lang dusj. Så sees vi snart.

14 kommentarer

Victoria Larsen

01.02.2017 kl.17:11

Noe å tenke over..! Jeg ønsker deg en fin onsdag :-)

Leandra Valencia

01.02.2017 kl.21:04

Victoria Larsen: ha en fin onsdag selv <3

Anonym

01.02.2017 kl.18:15

Harde tider du opplever utifra det jeg leser Lea, vil bare si noe til deg, selv om jeg vet det ikke skal høre realistisk ut men det skal gå over, jeg sverger det skal gå over. Fokuser på skole, fokuser på DEG selv, gjør deg selv glad. Legg tankene vekk og ta deg en episode av favoritt serien din med litt kos ved siden av. Vil du gråte? gråt, gråt lea, gråt, men husk å smile igjen. Blir så inspirert av slike innlegg, du har talent!

Leandra Valencia

01.02.2017 kl.21:04

Anonym: d varmer meg <3

Sabina

01.02.2017 kl.20:39

Du skriver så uendelig bra. Måtte din smerte lette med tiden. Tenker på deg. Hjerteklem <3

Leandra Valencia

01.02.2017 kl.21:04

Sabina: tusen hjertelig takk <3

Oda

01.02.2017 kl.21:29

Du skriver så mye fint! Har lest bloggen din lenge, og blir alltid like imponert over de reflekterte innleggene dine. Bor i Bergen nå, hadde vært koselig å møte deg over en kaffi eller en øl en dag. Du er et godt menneske, håper alt ordner seg for deg<3 klem

Guro

01.02.2017 kl.22:34

Dette var utrolig deilig å lese, for nå beskrev du hvordan jeg har følt det den siste tiden på en vanvittig bra måte. Jeg havner i kategorien person som dytter, men da jeg dyttet, kaster jeg meg selv over kanten i samme slengen. Det tok lang tid før jeg skjønte at det å dytte denne personen bort fra meg, ikke gjorde meg noe godt. Og da ble jo fallhøyden enda større, og all lykken jeg hadde følt, raste bort, for nå hadde jeg jo bare meg selv å skylde på. Noe som gjorde at jeg angret enda mer etterpå. Det går oppover med meg, men det er fremdeles tider hvor jeg føler meg helt tom innvendig, men som sagt, det kommer seg. Håper det går bra med deg, Leandra. Ingen fortjener å ha det så kjipt.

Anonym

02.02.2017 kl.00:01

Fyfaen, så utrolig bra skrevet!

02.02.2017 kl.12:44

Ja, det er ikke lett, men du er heldig som har opplevd kjærlighet før i det hele tatt ;) Ikke alle 18-åringer som har det.

elisabeth røste

02.02.2017 kl.21:15

åfy den traff.

Marte

07.02.2017 kl.21:05

Du får virkelig sagt det! Så enig med deg. Du inspirerer!❤️

Karen

12.02.2017 kl.02:08

Dette innlegget stakk dypt! Du skriver så utrolig bra og det er beundringsverdig at du får frem hvordan livet ikke alltid er en lett dans på roser. Det er en bølgedal. Det er en dans, en runddans der man kanskje ikke alltid henger helt med i svingene, men som man etter hvert mestrer bedre og bedre. Plutselig dukker det opp trinn man ikke kan, mens det andre ganger dukker opp sekvenser man har vært borti tidligere og som man husker. De erfaringene du gjør deg, kommer du til å ha bruk for senere, uansett hvor vanskelig det er akkurat her og nå. Jeg ønsker deg alt godt, for du er et virkelig reflektert menneske som jeg ser opp til. Det skal ordne seg. Det er en klisjé, men det er også ord som rommer mye. I dette tilfelle rommer de også en varm klem og gode tanker til deg. Stå på! <3 Håper du får en fin søndag!

Leandra Valencia

12.02.2017 kl.09:49

Karen: wow du skriver utrolig nydelig selv! Takk for at du tok deg tid til å si dette til meg. Veldig veldig snilt, og gode poeng... Takk

Skriv en ny kommentar



Hei! Jeg er Leandra, en 18-år gammel jente med lidenskap for blogging. Her får du se mitt liv og alt jeg engasjerer meg i. Og det er mye! Du kan lese om ting som mote, samfunn, skjønnhet, fotografi og masse annet. Håper du liker deg her!

Lea-Valencia@hotmail.com












hits