Tankestrøm

Dagene er så mørke og regnfulle for tiden. Det er vanskelig å finne livsgnist på denne tiden av året. Januar og de kommende månedene er faktisk de værste på kalenderen. Været er så ufattelig deprimerende, at det er ikke rart nordmenn omtales som et kaldt folkeslag. Vi må jo pakke oss inn, krøke oss sammen og kjempe i mot vær og vind bare for å komme oss fra busstoppet og hjem 2/3 av året. Jeg syns det er skikkelig anstrengende og stressende å være innpakket i et tonn med klær og likevel fryse tryne av meg, jeg. Vinter har den effekten på folk. Av og til forbanner jeg de uvitende nomadene som vandret bort fra ekvator for titusener av år siden. Det var en grunn til at livet oppstod i Afrika og Midtøsten liksom. Bli der! Hersens nyskjerrige menneskerase som absolutt måtte bosette seg her i nord. Klimaet i den tempererte sonen er jo i utgangspunktet ikke levelig eller tilpasset et menneske. Da er det jo naturligvis usunt for oss å være her. D-vitamin-mangel, blek hud, influensa, sure mennesker. Eneste grunnen til at vi overlever er jo teknologi. Elektrisitet og andre oppfinnelser som tukler med naturen og naturlovene for å beskytte oss mot kulden og gi oss lys til å se. Er det egentlig så naturlig for oss å leve her? Jeg tror egentlig ikke det altså.

Det eneste som gir meg varme og liv disse dager er vennene mine. Dere vet det innlegget jeg skrev for en liten stund siden, "problemet med dagens generasjon", som dere kan finne her. Vel ja, jeg har et par venner som bare virkelig har skjønt det. Jeg har en liten sirkel med ordentlig nære venner som er ganske lik meg på mange måter, og disse fungerer som ekte solstråler i løpet av dagen min. Jeg vet med hundre prosent sikkerhet at jeg neppe hadde vært et lykkelig menneske uten dem. De er grunnen til at når jeg kjører hjem på den mørkeste og kaldeste kvelden, så er jeg full av endorfiner, glede og ikke minst takknemlighet, mens deilig musikk spilles og jeg smiler og tenker på morsomme hendelser og minner fra de siste dagene. Jeg bare tenker at det kunne jo faktisk ha vært motsatt... Jeg kunne ha kjørt i stummende mørket, med harde dråper mot ruten og ensomme, ulykkelige tårer som presset seg ut av øynene mine. Så ja, takknemmlighet er vel nøkkelordet. Jeg er skikkelig glad i vennene mine. 



Kanskje flytter jeg bort fra Norge en dag. Jeg bare vet at jeg hadde vært enda mer meg selv i et land hvor solen skinte året rundt. Så lenge jeg har bloggen min og elsker meg selv. Da burde jeg klare meg et annet sted også. 

Det kan vrenge seg i magen min av å tenke på forandring. Fremtiden. Den ikke-så-langt-unna-dagen når jeg slutter på videregående. Jeg vet allerede nå at jeg kommer til å begynne å gråte. Samtidig - det blir en helt ufattelig rar og forhåpentligvis deilig følelse å være fri. Å stå på egne ben og forme resten av livet mitt akkurat slik jeg ønsker. Men foreløpig, vil jeg fokusere mer på her og nå. Slik man gjorde da man var barn. Husker dere hvor sakte tiden gikk når man var liten? Om man skulle på ferie om en måned, var det ikke vits å glede seg engang, fordi det var så hinsides lenge til. Nå går et halvt år unna så fort at jeg føler jeg stumper og famler gjennom månedene. Huff. Deep breaths, Leandra. Deep breaths.

7 kommentarer

Victoria Larsen

12.01.2017 kl.16:17

<3

Kaja Isdahl

12.01.2017 kl.16:46

<3 <3 takk!!

Maia

12.01.2017 kl.20:55

For et utrolig fint innlegg :) Veldig viktig å sette pris på det man har, og ja vinteren er tung. Da er det godt å ha blogger som denne!

13.01.2017 kl.16:10

Synes Daniel Wellington har utrolig dårlig kundeservice! Sendt mail for over en uke siden og ikke fått svar. Synd at bloggere fronter en nettside som er dårlig på å hjelpe kundene når det trengs. I mitt tilfelle har jeg allerede kjøpt klokke der, men vil gjerne bytte den.

Lea

14.01.2017 kl.11:48

Du skriver så fine innlegg på bloggen! Jeg lurte på om du kunne fortelle litt om valgfagene du har på VGS? Fra 2. og 3. klassen, hvordan du liker dem og hvordan de er? Er selv litt usikker på hva jeg skal velge, så hadde vært gøy å lese hva du synes om de valgene og fagene du tok.

SANNE EGELI

15.01.2017 kl.03:30

hei. jeg elsker bloggen din og har lest den i mange år.

jeg lurte bare på om du tjener penger på bloggen?

e

15.01.2017 kl.15:46

Hei Leandra!

Det er utrolig rart å lese bloggen din, vi er så like på utrolig mange måter. Du er heldig som har de vennene du har, mennesker som deler tanker, spekulasjoner og spørsmål med deg. Gjensidig utvikling. Det har ikke jeg, og det jeg gleder meg mest til med å bli ferdig på vgs er å møte nye mennesker. Min type mennesker.

Om du liker å lese skjønnlitterært vil jeg annbefale deg "Naiv. Super" av Erlend Loe. Ut i fra hva du skriver i innleggene dine, spesielt dette, tror jeg du kommer til å elske den.

Ellers er jeg bare nyskjerrig på om du skal til høsten? Exphil/Exfac? Reise? Studier?

Klem

Skriv en ny kommentar



Hei! Jeg er Leandra, en 18-år gammel jente med lidenskap for blogging. Her får du se mitt liv og alt jeg engasjerer meg i. Og det er mye! Du kan lese om ting som mote, samfunn, skjønnhet, fotografi og masse annet. Håper du liker deg her!

Lea-Valencia@hotmail.com












hits