Problemet med dagens generasjon

Øfte føles det som om jeg er den eneste, i hvertfall én av få, som ser viktigheten av relasjoner til andre mennesker. At jeg er den eneste som omfavner og klamrer meg til dype samtaler. En dyp, gjensidig forståelse og kjærlighet mellom to mennesker. Ansikt til ansikt. Jeg blir helt i fra meg når jeg snakker med mennesker som tar frem mobilen og begynner å skrive en melding mens jeg prater til dem. Og jeg får nærmest sjokk, og begynner å stamme litt, når det motsatte skjer - når jeg ser at vedkommende faktisk følger med, og er interessert i det jeg har å si. For det er så få som gjør det i dag. En som bruker tid og tankekraft på å analysere det jeg sier, sette seg inn i det, og kommentere det - istedenfor å hoppe over til en historie om seg selv og rette fokuset på seg selv istedenfor. Jeg får en vidunderlig dyp, hel og deilig følelse når jeg prater med et menneske som er på samme bølgelengde. Når vi stenger ute den fysiske verden, og alt som eksisterer er vår samtale.

Det finnes så mange som har tankene rettet mot seg selv og sitt. Som knapt klarer å holde fokuset på noe som helst i mer enn 10 sekunder før hjernen hopper videre til neste tanke. Til neste app på mobilen. Til neste kortvarige, tilfredsstillende følelse som kan underholde hjernen. Overfladiske venneforhold. Overfladisk eksistens. Tankeløst. Hjernedødt. Stadig på jakt etter midlertidig underholdning. Det er en avhengighet mer utberedt, og mer synlig enn noen annen avhengighet som finnes. Shopping, alkohol, mat osv. Nei, vi er avhengig av iPhonen vår. Vi velger å sitte på den i et middagsbesøk istedenfor å faktisk skape et nærere bånd med et annet menneske. Istedenfor å høre på det mamma har å fortelle om dagen sin. Istedenfor å legge en hånd på skulderen til en venn og spørre hvordan det går med dem. Hva drømmene deres er. Hva de elsker. Hva de er lidenskapelige om. Vi vet jo at vi som mennesker egentlig trenger hverandre veldig sårt, gjør vi ikke? At vi er avhengig av hverandre, og at vi sammen, med våre tanker, meninger og erfaringer som florerer gjemt bak ungdomsfasaden, kan blomstre sammen. Vi vet at det er en nødvendighet, og har enorme helsefordeler å ha gode og nære mennesker i kretsen sin. Å samhandle med hverandre, støtte hverandre, berøre hverandre med et kjærtegn. Det er vitenskapelig bevist at det gjør underverker for menneskelig helse, denne ordentlige kontakten med andre. Og at mangel på dette er nettopp ødeleggende for helsen. Glemmer vi det, eller vet vi det ikke? Eller bryr vi oss kanskje ikke? Er vi så hjernevasket og manipulert av den moderne verden at vi glemmer menneskelige elimentære behov som tilhørighet og kjærlighet?

Svaret er ja. Derfor har tilstander som depresjon, ensomhet, og andre psykiske lidelser og sjelelige nevroser aldri vært høyere enn de er per dags dato. Så jeg ønsker å gi en liten påminnelse til dere. Ikke vær offer for dette. Du klarer å bryte ut, om du vil. Det er vanskelig, for vi er programmert og viklet inn i kulturen på en måte som ikke gagner oss, men som gagner de med makten, som tjener på avhengigheten vår av kortvarig undeholdning. Vi ble født inn i denne verden. Hvor alt umenneskelig dill dall som teknologi, reklame, skyskrapere, økonomi og helvete blir kastet i tryne på oss. Lagt som tunge jernblokker på skuldrene våre. Det er i grunn ikke rart vi flykter til mobilskjermen og tviholder på dem. Flykter fra den virkelige, overveldende verden. Men det hjelper ikke. Det gjør det verre. Det gjør oss som mennesker verre. Pust dypt. Ta inn den overveldene verden. Ta inn det som er verdt å ta inn. Ta mennesker inn. 


En av mange gode fra 1984 av George Orwell.

Er det en ting jeg vil ta videre med meg dette året, så er det å bli flinkere til nettop det - og det høres dumt og lett ut - men helt alvorlig å bare legge fra meg mobilen sinnsykt mye oftere. Leve i den virkelig verden. Fokusere på tankene mine, verden rundt meg, og menneskene rundt meg. Bruke lang tid på prosjekter fordi jeg vil få nytelsen av å bli stolt over et arbeid jeg har gjort. Ikke nytelsen av en TV-serie i 45minutter. Det handler mye om å bryte ut av hvordan samfunnet og verden er lagt opp til at du skal leve. Men en ting er sikkert, og det er at vi trenger og har ekstremt godt av å være med hverandre, vi mennesker. Å være sårbare, undrende, idéskapende, triste, lykkelige og kjærlige sammen med hverandre. For vi har alle muligheten, med nok selvinnsikt, viljestyrke og lyst, til å legge mobilen i bort, sitte oss ned og ta en kaffe med en man er glad i. Lytte. Å virkelig leve oss inn i, og forstå hva denne unike, trengende personen har på hjertet. Ta vare på, og hold godt rundt de menneskene som klarer dette. Som klarer å lande litt istedenfor å sveve. Som ikke har latt teknologi og egoisme dratt dem for langt bort fra vår menneskelige, kjærlige natur. Slike forhold er verdt mer enn all verdens rikdom.

37 kommentarer

j

02.01.2017 kl.15:09

Er helt enig i det du sier. Skulle virkelig ønske det var så lett som at alle bare la bort mobilen sin på en og samme tid, og begynte å fokusere på det som foregår i den virkelige verden. Ikke den overfladiske verden som egentlig ikke eksisterer - også kjent som internett. Det er å lett å bruke mobilen som erstatning mot ensomheten. Det ville vært så mye enklere om man kunne snakket med personen i virkeligheten. Teksting mellom to personer handler i dag om å være den minst desperate, den som bryr seg minst, man bruker lang tid på å svare med vilje, noe som bare fører til konflikter og misforståelser. Hadde man snakket med personen i virkeligheten i stedet, ville det vært helt annerledes. Hvor mye tid vi bruker på mobilen daglig, sammenlignet med hvor lite det faktisk gir oss er helt flaut.

Leandra Valencia

03.01.2017 kl.12:13

j: "Det er å lett å bruke mobilen som erstatning mot ensomheten" nettop! Takk for fin tilbakemleding, det var godt å lese.

Victoria Larsen

02.01.2017 kl.15:48

Så utrolig enig! Jeg håper du får en fin Mandag :-)

Leandra Valencia

03.01.2017 kl.12:12

Victoria Larsen: tusen takk! Ha en fin dag selv :)

02.01.2017 kl.16:25

Dette innlegget traff meg. Jeg er fullstendig klar over at jeg er avhengig av mobilen, men på en eller annen måte ignorerer jeg det likevel. Derfor er mitt nyttårsforsett å være mindre på mobilen. Og det skal jeg klare

Leandra Valencia

03.01.2017 kl.12:11

Anonym: håper vi begge klarer det <3

Tiril

02.01.2017 kl.16:43

Kjenner meg så igjen i det du skriver og er helt enig! Skal dele innlegget med vennene mine med en gang <3 keep up the good work

Leandra Valencia

03.01.2017 kl.12:11

Tiril: Ååå veldig snilt <3 takk!

02.01.2017 kl.16:49

fyyyyfader jeg lesker denne bloggen, tankene og meningene dine! herregud for et fint menneske du er.

Leandra Valencia

03.01.2017 kl.12:11

Anonym: tusen tusen takk <3 herregud kjenner jeg blir varm inni meg av å lese sånt. veldig fint av deg

02.01.2017 kl.16:55

denne traff! Du har utrolig rett og er et av de bedre innleggene jeg har lest.

Leandra Valencia

03.01.2017 kl.12:11

Anonym: Det gjør meg glad. Tusen takk!

AM

02.01.2017 kl.17:31

TAKK for at du på en solid og klargjørende måte har klart å ordlegge nettopp de tankene som har surret rundt i hodet mitt i lange tider. Dette er opp i mot noe av det bedre jeg har lest. DU er dyktig!

Leandra Valencia

03.01.2017 kl.12:11

AM: Det setter jeg veldig pris på å lese. Tusen hjertelig <3

02.01.2017 kl.17:52

For et utrolig bra innlegg! Du setter ord på viktige ting som de aller fleste ikke klarer å sette ord på.

Leandra Valencia

03.01.2017 kl.12:10

Anonym: Så fint å høre, virkelig!

S

02.01.2017 kl.18:25

Wow, dette trengte jeg virkelig. Jeg vet at jeg bruker alt for mye tid på mobilen, og jeg vil bli flinkere til å legge den bort. Så dette innlegget hjalp veldig!<3

Sara Berget

02.01.2017 kl.21:08

Dette innlegget var et av de bedre jeg har lest! Det er så utrolig viktig å tenke på det du nevner. Vi blir helt oppslukt i en verden som er en helt annen enn den vi lever i. Flott skrevet :-)

Leandra Valencia

03.01.2017 kl.12:10

Sara Berget: Åå så gøy å lese. Tusen takk for tilbakemeldingen <3

Camilla

02.01.2017 kl.21:46

For er tankevekkende innlegg! Jeg kommer til å tenke på dette i flere dager. Elsker å lese slike innlegg du pleier å skrive. Du er så flink, og skriver så ekte. Som om at du skriver rett fra hjerte, og virkelig mener dette. Fortsett slik<33

Leandra Valencia

03.01.2017 kl.12:07

Camilla: Det setter jeg veldig pris på, camilla <3 det føles veldig som om jeg skriver rett fra hjertet ja, tusen takk, og veldig koselig at du setter pris på det

M

02.01.2017 kl.21:55

Helt rett. Vi gjemmer oss i kulturen å viser nesten ikke hvem vi egentlig er... vi har bygt opp naturen på en feil måte! jeg har slitt en del med deprasjon fordi jeg tenkte mye alene og trodde jeg var den eneste med disse tankene. Jeg ble forvirra av alt jeg tenkte på, å fikk angt, mange ganger! Men til slutt Nor jeg ble gangske så lei, fann jeg ut at det som gjør d bedre er å snakke med folk og dele tankene mine, vil si det hjalp en del. Å selfølgelig å legge bort mobil som jeg er alt for opphengt i. Veldig bra innleg

Leandra Valencia

03.01.2017 kl.12:07

M: Enig enig.. skikkelig leit å høre også. Det har nok sin naturlige forklaring ja. Veldig kjipt... Men tusen takk for fin tilbakemelding

:)

03.01.2017 kl.00:31

Så utrolig enig i alt du skriver! Du er virkelig dyktig til å skrive! Det med hvordan en person velger å heller vinkle samtalen inn på seg selv istedenfor å faktisk høre på det du har å si er så utrolig sant, og du beskrev det på en måte som virkelig fikk meg til å sitte å tenke på akkurat dette.

Er så glad for at det finnes bloggere som deg. Du tar opp så mange forskjellige viktige temaer og tanker, samtidig som du også har artige og ikke fullt så seriøse innlegg. En veldig god blanding!

Leandra Valencia

03.01.2017 kl.12:06

:): Tusen takk! Jaa, veldig glad jeg kunne sett ord på litt tanker. Alltid deilig å lese sine egne tanker. Glad du liker mixen min :)

Ingeborg

03.01.2017 kl.12:00

Virkelig en av de beste innleggene jeg har lest. Tusen takk!

Leandra Valencia

03.01.2017 kl.12:05

Ingeborg: Tusen takk selv! Glad du likte det :)

Tonje

03.01.2017 kl.17:42

Jeg blir så utrolig glad av å lese dette! Det er nesten skremmende hvor avhengige vi er blitt av mobilen vår. Hjernen vår blir fylt opp med informasjon om andre mennesker, hvor de er, hva de gjøre, spiser osv. Hjernekapasiteten blir full, og plassen vi trenger til skole blir brukt opp på denne informasjonen vi får om andre. Vi må komme oss ut å møte folk. Beste innlegget jeg noen gang har lest! <3

Frida

03.01.2017 kl.23:42

Du er så flink å uttrykke deg selv og skrive bra! Kjenner at vi tenker på mange av de samme tankene, men herregud så flink du er å skrive, du bør skrive en bok eller noe. Du er ett utrolig flott menneske Leandra fortsett med det!!<3<3

Leandra Valencia

03.01.2017 kl.23:59

Frida: Tusen takk snille og fine deg <3 Utrolig fin kommentar!

Veronica

04.01.2017 kl.10:51

Veldig fint innlegg! Har hatt den samme tanken ofte i det siste, og tok endelig en avgjørelse om å laste ned en app som blokkerer ut alle andre forstyrrende apper over en bestemt tidsperiode. Så uansett om jeg vil få tilgang til instagram eller snapchat så gjør jeg ikke det, og det har føltes veldig bra. Vil likevel påpeke at mobilbruk også kan være en fin ting. Synes det er koselig å snappe mamma når jeg ikke ser henne i løpet av uka, for eksempel :)

04.01.2017 kl.15:20

Du er utrolig flink å skrive og beskrive dette sånn at jeg nærmere får gåsehud. Dette motiverte meg, og jeg er så enig! Du er kjempedyktig, keep up the good work<3

Leandra Valencia

04.01.2017 kl.16:21

Anonym: Det gjør meg utrolig glad å lese dette, tusen tusen takk!

Susanne Sørli

04.01.2017 kl.20:50

Det du skriver her treffer meg rett i hjerteroten. Jeg er en person som elsker dype samtaler, og det suger virkelig at det er så få som setter pris på slike samtaler, og i det hele tatt deltar og gidder å starte slike samtaler! Majoriteten av folkene jeg kjenner gjør akkurat det du sier. De "hører" hva jeg sier også begynner de å snakke om seg selv. Det er utrolig hvordan folk kan drite så mye i noe du føler en slik lidenskap til. Får lyst til å spy bare tanken på det.

Btw, elsker hvordan du deler slike tanker med oss! Du er en person jeg virkelig ser opp til! Elsker at du engasjerer deg i så ufattelig mye,og hvor variert det er!

Leandra Valencia

04.01.2017 kl.22:54

Susanne Sørli: ja det er ufattelig trist med slike mennesker. Setter veldig pris på tilbakemeldingen <3 tusen tusen takk

Helena

05.01.2017 kl.22:41

Du er nok et at de klokeste menneskene på vår alder. Får en enorm respekt for deg, uten å egentlig kjenne deg.

Leandra Valencia

06.01.2017 kl.00:14

Helena: så ufattelig fint sagt. Tusen takk, får respekt for deg også.

Skriv en ny kommentar



Hei! Jeg er Leandra, en 18-år gammel jente med lidenskap for blogging. Her får du se mitt liv og alt jeg engasjerer meg i. Og det er mye! Du kan lese om ting som mote, samfunn, skjønnhet, fotografi og masse annet. Håper du liker deg her!

Lea-Valencia@hotmail.com












hits