Beklager fraværet mitt. Jeg har ikke klart å blogge ordentlig enda før jeg i det hele tatt har nevnt det, og vist at jeg bryr meg. De to siste dagene har vært mildt sagt vært veldig tøffe. Uten tvil de vanskeligste på lenge. Vet ikke hvordan jeg kan skrive det på greiest mulig måte en gang, men det har vært veldig masse tårer på meg og min lillebror da vi, og store deler av vennekretsen vår mistet en venn i en ulykke på mandag. Det hadde føltes så feil og rart å blogge vanlig med den surrealistiske skyggen hengende over oss her i nærområdet. Livet går merkelig nok videre likevel. Jeg gjør mitt beste for å komme ut av den sinte, irritable og håpløse tankegangen som har styrt meg den siste tiden, la de såre og opphovnede øynene hvile, og heller gjøre det jeg kan for å spre varme til de rundt meg. Man får liksom et litt nytt syn på livet når slike ting som ikke skal skje, skjer. Og det føles så skremmende å snakke om det, for det er på en måte litt tabu? Men jeg måtte uansett adressere det, og gi de aller varmeste tanker og medfølelse til de som jeg vet har det uendelig mye vanskeligere enn meg i denne situasjonen, uansett hvor lite det betyr. Vær så snill. Pass så inderlig godt på vennene deres at dere er irriterende.

I morgen kommer et normalt blogginnlegg. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå