Jeg er en utopist

I dag gråt jeg. Jeg våknet, fikk meldingen, slo på nyhetskanalen. Og jeg gråt. Jeg gråt for Paris. For de de døde. For familiene deres. For terroristene på 15-18 år. For mennesker. For hvordan menneskeheten har blitt. For hvordan mennesker er og alltid har vært. Det blir jo bare værre og værre? Jeg gråt for kaos. Jeg vil ha harmoni. 

Jeg hadde en samtale med pappa for noen uker siden hvor jeg var så desperat, hjelpesløs, men samtidig optimistisk og forklarte pappa hvordan vi skulle fikse alle verdensproblemer. Jeg hadde, og har innerst inne fortsatt planer om hvordan jeg skal redde verden. Som en liten unge. Men han fortalte meg hvorfor det ikke går. Jeg er en utopist. Gråtkvalt avsluttet jeg med at jeg bare måtte utslette hele menneskeheten. Da jeg gikk ut døren og for å treffe to veninner, bare knakk jeg sammen. Både fordi planene mine om fred var knust, og på grunn av noe pappa fortalte meg rett før jeg gikk ut døren, noe som var så inderlig trist men samtidig lettende - Det hjelper ikke at du går rundt og bærer alles sorger og tenker på hvor syk verden er. Da blir du bare enda en trist person, og det gjør ikke situasjonen noe bedre. Omring deg selv med positive mennesker du kan stole på, og gjør det beste ut av det livet du har. Sett pris på det.

Sett så jævlig pris på det, dere. Det er vanskelig. Men dere vet aldri når livet blir snudd fullstendig på hodet. Jeg vet at Paris er langt borte og det er vanskelig å forestille seg hvordan stemningen er der, og hvordan det føles å være så nært en slik tragedie. Men dette kunne skjedd i deres nabolag. Med deres familie. Husk Utøya. Nei, jeg vil ikke tenke på det. Jeg vil ikke se flere nyhetssendinger. Jeg vet hva som har skjedd, og jeg trenger ikke å se nyhetsrepportere gjenta det igjen og igjen. Jeg vil at alt skal være over. Pappa fortalte meg under middagen i dag at en ideell verden finnes ikke. Men jo, den gjør det, og det er tre forskjellige versjoner av den. Den første er en verden uten mennesker. De andre er en verden hvor vi enten er jævlig mye smartere eller jævlig mye dummere enn det vi er nå. Denne mellomtingen funker ikke, og vi er altfor lett påvirkelige. Vi klarer ikke å gå inn i oss selv og føle hva som er rett og galt. Mennesker kan tenke abstrakt, vi kan planlegge og gjøre valg, og dermed lager vi oss små uvirkelige virkeligheter vi lever i. Vi tenker lite selv. Vi blir påvirket av alt rundt oss fra barndommen av -  noe som enten kan gjøre oss til lykkelig, egoistiske, psykopater, kriminelle, intelligente eller terrorister. Vi er så komplekse vi mennesker. Forutsigbare men samtidig ikke. Det er skummelt. 

I dag er jeg dårlig. Så jeg skal være hjemme. Caroline skal sove hos meg og vi skal høre på fin musikk og lage kake til broren min som blir 13 år i morgen. Jeg ønsker dere en fin kveld. Ta vare på hverandre.

14 kommentarer

Isabella

15.11.2015 kl.00:30

Wow! Så utrolig bra skrevet<33

Kunne ikke vært mer enig!

Nora

15.11.2015 kl.00:42

Dette var nok til å gråte enda litt mer. Du er veldig flink å skrive, Leandra!

15.11.2015 kl.08:26

Kjempe bra skrevet!

15.11.2015 kl.12:33

Veldig bra skrevet.

Men vi må ikke glemme at dette er hverdags i Syria. Og at ISIS angrep hovedstaden i Libanon samme dag, 41 drepte og over 200 ble skadet. Jeg er utrolig lei meg for det som skjedde i Paris, men samtidig må vi tenke på disse andre landene også. Media har kun skrevet om det som skjedde i Paris på fredag, men ikke om at akkurat det samme skjedde i Libanon samme dag. Det sier noe om hvor vesternisert verden har blitt. Jeg gråter for Paris, men også for Syria og Libanon som nesten har blitt glemt oppi dette. Det er derfor jeg ikke endrer profilbildet mitt på Facebook.. hvor har det syriske flagget vært hele tiden? Hva med Libanon som opplevde akkurat det samme? Jeg tenker på alle sammen, uansett land.

Marthe Dagsland

15.11.2015 kl.15:33

hei og god søndag! Jeg ville bare stikke innom bloggen din og ønske deg en super fin slutt på helgen og god start på ny uke i morgen :)

solveig

15.11.2015 kl.16:33

bra skrevet,

men det gjør meg trist at det er nå folk gråter. når et land i den første verden går i stykker, da er vi triste, da bryr sosiale medie seg, da ser vi det på nyhetene flere dager på rad, da bryr folk seg. midtøsten opplever dette hver dag. det er ikke et alternativ på facebook for å putte det libanesiske flagget over profilbildet sitt, lys blir ikke tent for Syria, ingen sørger. i Norge er det bare snakk om flyktningene skal få bo her eller ikke, det handler ikke om vi redder liv. de er en byrde for nordmenn. krig i tredje-verdens land er ikke en prioritet, det faller under justin bieber's nye album, under skal vi danse vinnere, under "spis dette, gå ned i vekt". de som omkom var bare en flekk. ingen navn, ikke noe ansikt, ikke eksisterende.

Leandra Valencia

15.11.2015 kl.22:07

solveig: Det er jo akkurat det du skriver som gjør meg trist? Jeg skriver ikke bare om Paris som du sikkert ser, men hele verden generelt.

Leandra Valencia

15.11.2015 kl.22:09

Anonym: Takk. Men jeg skjønner ikke hvorfor du sier at jeg ikke må glemme at dette er hverdags i Syria? I innlegget mitt går det frem at jeg er lei meg for hele verden, og at Paris var en påminner til hvor jævlig det er her.

Leandra Valencia

15.11.2015 kl.22:09

Nora: Tusen takk for det

Leandra Valencia

15.11.2015 kl.22:09

Isabella: Tusen takk! Det setter jeg pris på

Evelina Scerba

16.11.2015 kl.15:03

Utrolig flott men samtidig trist inlegg Leandra! Det er som du sier, utrolig viktig å ta vare på hverandre. Godt å se at det er så mange reflekterte unge mennesker nå til dags, så vi får håpe at vi kan bidra til å være endringen som vi ønsker å se!

Jeg lurte på om du kunne gjøre meg en tjeneste? Jeg har nylig meldt meg på Brun og Blid sin modell konkurranse, og prøver nå å få nok stemmer til å gå videre til semifinalen. Det er lettere sagt enn gjort, da de som ligger foran meg i konkurransen har mange tusen følgere på Instagram :( Men som navnet på bloggen min sier, er jeg en drømmer og jeg gir ikke opp! Jeg hadde derfor satt utrolig stor pris på din hjelp og stemme :) http://www.brunogblidmodell.no/nominasjon/42648/43159/

Jeg håper at ved å legge igjen en kommentar her vil jeg få oppmerskomheten til deg og dine lesere, noe jeg virkelig trenger nå! Jeg syns det er utrolig viktig å stå på for sine drømmer, og vil gjerne inspirere andre, både unge og gamle til å gjøre det samme - uansett om man vil bli snekker, modell, blogger eller president! Del gjerne også eller gi meg en shoutout her på bloggen om du syns jeg er en god kandidat.... Det hadde betydd enormt mye for meg <3

Leandra Valencia

16.11.2015 kl.15:23

Evelina Scerba: Tusen takk!

Åååå så nydelig du var. Skal legge igjen en stemme. Masse lykke til!

Evelina Scerba

16.11.2015 kl.15:25

Tusen tusen takk <3 Så koselig!!

22.11.2015 kl.11:15

Kjempe bra skrevet!

Har bare et spørsmål; hva syntes du om alle flyktningene som kommer til Norge? For eller imot?

Skriv en ny kommentar



Hei! Jeg er Leandra, en 18-år gammel jente med lidenskap for blogging. Her får du se mitt liv og alt jeg engasjerer meg i. Og det er mye! Du kan lese om ting som mote, samfunn, skjønnhet, fotografi og masse annet. Håper du liker deg her!

Lea-Valencia@hotmail.com












hits