I dag gråt jeg. Jeg våknet, fikk meldingen, slo på nyhetskanalen. Og jeg gråt. Jeg gråt for Paris. For de de døde. For familiene deres. For terroristene på 15-18 år. For mennesker. For hvordan menneskeheten har blitt. For hvordan mennesker er og alltid har vært. Det blir jo bare værre og værre? Jeg gråt for kaos. Jeg vil ha harmoni. 

Jeg hadde en samtale med pappa for noen uker siden hvor jeg var så desperat, hjelpesløs, men samtidig optimistisk og forklarte pappa hvordan vi skulle fikse alle verdensproblemer. Jeg hadde, og har innerst inne fortsatt planer om hvordan jeg skal redde verden. Som en liten unge. Men han fortalte meg hvorfor det ikke går. Jeg er en utopist. Gråtkvalt avsluttet jeg med at jeg bare måtte utslette hele menneskeheten. Da jeg gikk ut døren og for å treffe to veninner, bare knakk jeg sammen. Både fordi planene mine om fred var knust, og på grunn av noe pappa fortalte meg rett før jeg gikk ut døren, noe som var så inderlig trist men samtidig lettende – Det hjelper ikke at du går rundt og bærer alles sorger og tenker på hvor syk verden er. Da blir du bare enda en trist person, og det gjør ikke situasjonen noe bedre. Omring deg selv med positive mennesker du kan stole på, og gjør det beste ut av det livet du har. Sett pris på det.

Sett så jævlig pris på det, dere. Det er vanskelig. Men dere vet aldri når livet blir snudd fullstendig på hodet. Jeg vet at Paris er langt borte og det er vanskelig å forestille seg hvordan stemningen er der, og hvordan det føles å være så nært en slik tragedie. Men dette kunne skjedd i deres nabolag. Med deres familie. Husk Utøya. Nei, jeg vil ikke tenke på det. Jeg vil ikke se flere nyhetssendinger. Jeg vet hva som har skjedd, og jeg trenger ikke å se nyhetsrepportere gjenta det igjen og igjen. Jeg vil at alt skal være over. Pappa fortalte meg under middagen i dag at en ideell verden finnes ikke. Men jo, den gjør det, og det er tre forskjellige versjoner av den. Den første er en verden uten mennesker. De andre er en verden hvor vi enten er jævlig mye smartere eller jævlig mye dummere enn det vi er nå. Denne mellomtingen funker ikke, og vi er altfor lett påvirkelige. Vi klarer ikke å gå inn i oss selv og føle hva som er rett og galt. Mennesker kan tenke abstrakt, vi kan planlegge og gjøre valg, og dermed lager vi oss små uvirkelige virkeligheter vi lever i. Vi tenker lite selv. Vi blir påvirket av alt rundt oss fra barndommen av –  noe som enten kan gjøre oss til lykkelig, egoistiske, psykopater, kriminelle, intelligente eller terrorister. Vi er så komplekse vi mennesker. Forutsigbare men samtidig ikke. Det er skummelt. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

I dag er jeg dårlig. Så jeg skal være hjemme. Caroline skal sove hos meg og vi skal høre på fin musikk og lage kake til broren min som blir 13 år i morgen. Jeg ønsker dere en fin kveld. Ta vare på hverandre.